Hvordan like foreldrerollen?/luftepost

[AnonymBruker]

Jeg sitter og lurer på hvor jeg i det hele tatt skal begynne. Helt siden jeg ble mamma(som tenåring) for 8 år siden, har jeg hatt et vanskelig forhold til det å være mamma. Noen ganger synes jeg ting går på skinner, at jeg står opp tidlig, pakker fine matpakker og har alt på stell. Jeg er en racer på planlegging og lever i en travel hverdag hvor jeg kjører til fotballtrening og drar på foreldremøter(som det er MANGE av), lager sunne middager og får ryddet alt før jeg legger meg. Jeg er forresten alene med barna nå, en viktig detalj. Far er helgepappa når han selv finner ut at han gidder det(noe som er et helt annet kapittel jeg ikke orker å diskutere akkurat nå). 

Andre ganger føler jeg meg sånn som nå. Jeg lengter til skolestart igjen, men samtidig gruer jeg meg på grunn av hverdagsstresset og arbeidsmengden jeg har liggende på skuldrene. Hele denne siste uken av sommerferien har vi vært så late, med unntak av de gangene jeg har sendt dem ut for å leke, eller hvor vi har dratt til fjellet eller steder for å leke og lignende. Nå sliter jeg med å finne ut om jeg bare er for hard mot meg selv eller om jeg faktisk er en lusen mamma. Det som har gitt meg så dårlig samvittighet denne uken er hvordan jeg ikke har stått opp samtidig med barna(to barn på 6 og 8), men latt dem se tv og spise frokost i et par timer mens jeg sover utpå. Jeg klarer rett og slett ikke tanken på å stå opp. Jeg gruer meg til å våkne for å starte dagen fordi jeg har de samme kjedelige tingene å gjøre. Du skjønner, jeg er litt rar på det området. Jeg kan våkne og være superenergisk og positiv til å få så mye gjort på en dag, men hvis jeg ikke har denne energien blir jeg bare trist av å gjøre tingene jeg må gjøre(husarbeid, regninger, "kontorarbeid", lese bøker for barna, være pedagogisk, rydde, gjøre ærend osv). Når jeg skriver det nå så høres det så rart ut, men jeg føler at jeg ikke gidder å stå opp supertidlig for da blir det noen ekstra timer av dagen hvor jeg må være trist. Kanskje det har med å gjøre at jeg er en sånn person som blir i dårlig humør av rot, og jeg føler meg som en god mamma når huset er ryddig og jeg er er i godt humør og har mye energi til å være pedagogisk og en "nurturer". Nå ser jeg bare mengden med oppvask i dag også, klærne som må vaskes i dag også, LEGOen som ligger strødd utover gulvet fordi lillebror kastet dem utover i sinne osv. Mens jeg skriver har jeg satt barna til å rydde opp LEGOen etter seg, for jeg mener at lekene burde de rydde opp selv. Likevel føler jeg at jeg alltid har så mye å gjøre, så lite tid til meg selv og egne prosjekter, og jeg savner en partner til å hjelpe meg og ta vare på meg. Jeg har dårlig samvittighet for at det tar oss så lang tid å komme oss ut av huset fordi jeg ikke ryddet huset i går kveld. Jeg føler at jeg nå bare ligger her som en bedriten mamma, på dataen min, mens barna tar vare på seg selv og rotet flyter over. Vi har ikke økonomi til å gjøre ting på den enkle måten, som å bestille middagskasser, dra på kino ofte eller dra på kafe for å være sosial. Noen ganger, ja, men ikke så ofte som jeg føler andre voksne kan ta seg råd til. 

Jeg har så mye mer mental energi når jeg har folk sammen med meg. Da føler jeg meg som supermamma, i motsetning til når jeg er alene og har kort lunte og føler meg irritabel. Men jeg har et veldig lite nettverk, og siden jeg ble en ung mamma har jeg ikke så mange på min alder med barn. Jeg har en mamma jeg kan besøke, men det er ikke så veldig barnevennlig der. Min far er en god forelder og jeg kan besøke ham med barna, men jeg snakker ikke med ham så ofte, da han var helgepappa for meg. 

 

På et vis lurer jeg på om jeg har en mild depresjon snikende inn på meg. Jeg føler at jeg har vært litt opp og ned siden jeg ble mamma, men at jeg generelt sliter med å like mammarollen når jeg har så mange andre ting å tenke på. Jeg skulle ønske jeg hadde råd til vaskehjelp, eller hadde noen andre til å hjelpe meg med å ta barna for meg et par timer, eller at jeg kunne ta dem med på bytur uten å tenke på det økonomiske. Samtidig tenker jeg på hvordan en partner ville ha gitt meg mental energi til å være den beste mammaen jeg kan være, pedagogisk og elskende og nyte lørdagsmaten framfor tv'en med dem. 

Nå vet jeg at ingen ting er permanent, og at det ikke vil være sånn for alltid. Snart er jeg ikke lenger student, og jeg lever i et avstandsforhold som er veldig seriøst(men som av ulike årsaker ikke kan bli samboerskap før om en lang stund). Jeg tror jeg bare trengte å lufte ut litt, etter som hver morgen har vært så tung for meg denne uken. Jeg føler jeg blir litt smågal av å ikke treffe andre voksne og av å være inne i huset over lang tid, sånn som det har vært denne uken. Derfor mister jeg litt energi og jeg mister oversikten over livet, hvis det gir mening.

 

Jeg antar at spørsmålet mitt er hvordan dere holder ut i foreldrerollen, aleneforelder eller ikke? Jeg elsker å ta med barna på kino, jeg liker å gå tur med dem(helst med andre voksne også for min egen del), jeg liker å ta dem med ut for en is, gå på stranden, leke i hagen, på lekeplassen, føler jeg er flink til å spille med eldstemann og engasjere meg i det han liker, prøver å legge til rette for bordaktiviteter med dem og liker å ta dem med til familien min hvor jeg kan slappe av og snakke mens de leker. Nå kan jeg forresten nevne at minstemann kan være litt vanskelig å ha med å gjøre noen ganger, og at det gjør hverdagen min noe vanskeligere. Likevel lurer jeg på hvordan dere kommer dere gjennom vanskelige dager, balanserer livet og nyter tiden med barna? Jeg synes, for å være ærlig, at det å sitte på gulvet og bygge LEGO er gørrkjedelig. Det samme gjelder å leke andre leker og rollespill. Vel, for å gi et konkret spørsmål, hvordan ser dagene deres ut, i ferien eller i hverdagen?

Anonymkode: 56220...b5e

[AnonymBruker]

Du må ikke være så streng med deg selv. Alle småbarnsforeldre (ja til og med de som er to om all jobben) har hybelkaniner, støv og rot hjemme. Du er ingen dårlig mor av at du ikke har ett glitrende hus. Det er en god ting å være ryddig og holde orden, og en god ting at du liker å være sammen med barna dine. Men du må ikke ha dårlig samvittighet for det ene når du gjør det andre.

Når du er sammen med barna så kos deg, da får huset vente. Når du gjør husarbeid så får gøy med barna vente.

Anonymkode: fbfb0...bc7

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsgravid, og har allerede fra vi startet prøvingen for snart et år siden bekymret meg for at jeg tenker nøyaktig det samme om småbarnstiden som du gjør, ts

Jeg synes det er drita kjedelig å leke med småunger, sånne "late som"-leker, meningsløse spill (dyrelotto anyone?), lese hjernedøde bøker (geigekillingen som kunne telle til ti... altså... herreGUD). 

Så jeg håper på råd her... 

Det jeg planlegger (er jo alltid så lett å planlegge på forhånd før de harde realitene slår inn) er å gjøre ungene så selvstendige som mulige. Da jeg var liten smurte jeg alltid matpakken min selv, og vi ungene spiste hverdagsfrokosten aleine mens foreldrene var på badet og gjorde seg klare. Uten at vi tok skade på våre sjeler av det. Gikk/syklet til trening, osv. Så da ble det mindre hverdagsstress for mine foreldre enn for de foreldrene som skulle lage kunstferdige matpakker til ungene hver dag og sitte og se på hver gang de trente.. 

Anonymkode: a8f5a...b46

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er førstegangsgravid, og har allerede fra vi startet prøvingen for snart et år siden bekymret meg for at jeg tenker nøyaktig det samme om småbarnstiden som du gjør, ts

Jeg synes det er drita kjedelig å leke med småunger, sånne "late som"-leker, meningsløse spill (dyrelotto anyone?), lese hjernedøde bøker (geigekillingen som kunne telle til ti... altså... herreGUD). 

Så jeg håper på råd her... 

Det jeg planlegger (er jo alltid så lett å planlegge på forhånd før de harde realitene slår inn) er å gjøre ungene så selvstendige som mulige. Da jeg var liten smurte jeg alltid matpakken min selv, og vi ungene spiste hverdagsfrokosten aleine mens foreldrene var på badet og gjorde seg klare. Uten at vi tok skade på våre sjeler av det. Gikk/syklet til trening, osv. Så da ble det mindre hverdagsstress for mine foreldre enn for de foreldrene som skulle lage kunstferdige matpakker til ungene hver dag og sitte og se på hver gang de trente.. 

Anonymkode: a8f5a...b46

Høres ut som du kanskje bør skaffe deg en gullfisk istedet.

Anonymkode: 29120...8f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du kanskje bør skaffe deg en gullfisk istedet.

Anonymkode: 29120...8f2

Ja, for å la ungene lage matpakken sin selv og sykle til trening er jo rein barnemishandling  Ta deg en bolle, ditt troll. 

Anonymkode: a8f5a...b46

[AnonymBruker]

Jeg tror at du først om fremst må senke kravene til deg selv. Ingen, absolutt ingen, er gode foreldre hele tiden. Vi er bare mennesker, foreldre eller ei. 

Og dårlig samvittighet er en del av det å være foreldre. Man vil så gjerne alltid være verdens beste foreldre, men så går det ikke. Man kan ikke være på topp hele tiden. 

Det jeg sier til meg selv er at det er greit å ha en dårlig dag. Det er greit at huse flyter over. Det er greit at jeg er sur, trøtt, sliten, lei. Sånn er det for alle mennesker til tider. Men barna mine har det jevnt over fint og mesteparten av min energi går med til å skape en trygg og god barndom for dem. 

Og barna syns nok bare det er kos med en daff uke  slappe av med sen frokost og litt alenetid! Tenk så store og selvstendige de vil føle seg da  

At du mister piffen av å ikke være med andre voksne skjønner jeg veldig godt. Man kan bli smårar av mindre.. men snart er hverdagen tilbake. Prøv å kos deg og slapp av denne siste uken. Bare lev, her og nå, sammen med barna dine. Ikke bry deg om det rundt, bare kos deg og prøv å nyte det. Le sammen. Vær sammen. Det er viktigere for barna enn dyre ferieaktiviteter. 

Anonymkode: fd8a0...eb0

[AnonymBruker]

Sliten alenemamma til to barn på 7 og 9 her... Det høres ut som du er 1000 ganger bedre mamma enn meg.... Jeg pleier å ligge et par timer lenger enn ungene hver eneste helg jeg, de ser på TV og tar litt frokostblanding hvis de er sultne før jeg står opp.  

Jeg elsker barna over alt på jord, men det er jammen deilig at de blir mer og mer selvstendige for hvert år som går. 

Anonymkode: 06569...2cd

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Jeg følte meg bedre straks jeg fortalte meg selv alle de tingene jeg faktisk får til. Jeg tenker at vi har alle våre sterke og svake sider, så jeg er ikke nødvendigvis en dårlig mamma fordi om barna ikke er med på båtturer og ikke har vært på lange sykkelturer i løpet av sommeren. (Det minner meg på at vi har jo sykling å øve på med minstemann, yay!) Men når man begynner å være lei av å gå oppi hverandre, lei av å finne på noe hver dag og lei av bråk og urolige barn, blir det mye kjefting og irritasjon fra meg - noe jeg ikke synes er særlig greit. Denne uken har jeg nemlig våknet om morgenen til to stk kranglete barn som absolutt skal sitte på hverandre og hyle og brøle 

Ideelt sett skulle jeg ha lest for dem hver kveld, og vi drar på biblioteket hver lørdag. Og sånne leker som jeg vet er bra for utviklingen deres er jeg helt for. Men jeg tvinger meg selv til å gjøre det for å si det sånn, det er ikke så veldig lystbasert fra min side(det vil si, ikke alltid). Trivelig å se/godt å vite at de liker det da. Men i de "dårlige periodene" leser jeg såvidt og barna finner på leker selv. Det er nok en svingende pendel ser jeg for meg.  

Jeg også er veldig for å ha barna til å bli veldig selvstendige. Spesielt mtp at jeg er alene med dem, og at jeg vil ha ansvarlige og skikkelige barn. Der kunne jeg godt ha tatt imot noen tips til hva de kan gjøre selv. 

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliten alenemamma til to barn på 7 og 9 her... Det høres ut som du er 1000 ganger bedre mamma enn meg.... Jeg pleier å ligge et par timer lenger enn ungene hver eneste helg jeg, de ser på TV og tar litt frokostblanding hvis de er sultne før jeg står opp.  

Jeg elsker barna over alt på jord, men det er jammen deilig at de blir mer og mer selvstendige for hvert år som går. 

Anonymkode: 06569...2cd

Takk for at du deler med meg, for jeg er likens! Jeg føler jeg sover utpå ganske ofte mens barna ser TV og lager seg noe snacks før vi tar en sen frokost. Jeg tror bare jeg har litt komplekser for at jeg ikke ville bli som min egen mamma, og jeg husker at hun gjorde det samme. Men når jeg tenker meg om var jeg og søstra mi veldig glade i den stunden før mamma våknet 

 

Takk for alle svar, nok en gang. Det er mye trøst å finne fra gode mennesker her inne :-) 

 

Hilsen TS

Anonymkode: 56220...b5e