Strekker ikke til...

[Mettepip]

Kan noen fortelle meg hvordan de får til å være god mor, husmor, hustru, karrierekvinne, organisator, venn, trimentusiast, økonom, pakkesel og....you name it.

Jeg fatter det ikke. Jeg føler meg utilstrekkelig på de fleste områder. Er mor til 3 på 1, 4 og 6,5 år. Jobber 80% og har en mann som jobber 100%..minst. Huset flyter, kroppen forfaller og jobben og barna seiler sin egen sjø...vel ikke så gale da, men det føles sånn innimellom. Sex?? Altfor sjelden !

Hvordan får andre hverdagen til å gå i hop. Jeg prøver å være strukturert, men... Er det bare meg, eller?

[glaciera]

Jeg tror svaret er lavere forventninger.

Hva er det verste som kan skje når huset ikke er rent og ryddig til enhver tid?

Hvor mye energi bruker du på å bekymre deg for jobben når du IKKE er der, og hva godt kommer ut av det?

Kommer oppveksten til barna igjen?

Vi må stå imot presset på at vi skal klare "alt", og heller prioritere veldig strengt. Ikke etter hva vi kunne hatt lyst til, for det er jo så mye, men etter hva som virkelig er viktig. For min del er det viktig å være hjemme når barnet mitt er våkent og snakke med henne, det er viktig å lage og spise god og sunn mat sammen, og det er viktig å ha et godt og kjærlig (og seksuelt...) forhold med mannen min. Først ser jeg til de tingene, så kan jeg tenke på alt det andre etterpå. det hører med til historien at mannen min og jeg er helt enige om disse tingene, og samarbeider om å få til dette sammen!

[glaciera]

Glemte å si, sjekke denne siden:

www.simpleliving.net

[Gjest Embla s]

Enig med Glaceria! Det handler om prioritering. Selvsagt ønsker vi oss et nyvasket, prikkfritt hjem, hjemmebakte kaker i fryseren og selvlaget syltetøy... Men i den hektiske småbarnsforeldre-arbeidstager-husmor-hustru- tilsværelsen er det faktisk ikke mulig å "lykkes" på samtlige områder (uten å slite seg fordervet..).

Har ofte tenkt på dette; de aller fleste som er i jobb med barn har det jo slik, og det er bare du selv som kan sette grenser og senke kravene. Jeg syns faktisk ikke man skal behøve ha dårlig samvittighet om man koser seg mens huset ser "bombet" ut - det betyr ikke at man er slapp eller ikke bryr seg, men betyr at man har innsett at man faktisk skal ha et liv selv og (ikke bare leve gjennom "mamma" "arbeidstager" "kjærlig hustru" og "effektiv husmor" - kategorier).

Også ser jeg rødt når eldre generasjoner (og andre) påpeker hvor slappe dagens unge er jamfør husstell, hage, lage mat fra bunnen hver dag (helst slakte kjøttet selv..) etc. for det er en vesentlig forskjell: i "gamledager" var en person hjemme og jobbet med tingene på hjemmebane hele dagen.

Jeg tror ikke du som gammel vil se tilbake og angre på at du ikke hadde et mer perfekt hjem som småbarnsmor. jeg tror heller man vil kunne angre at man satte karriere, perfekt hjem&kaker i fryseren foran kos&hygge!!!

[Gjest Mamma'n]

Nei du er absolutt ikke alene!!!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Vi må vel bli flinkere til å senke kravene... Trøsten min er at om huset er rotete betyr det at jeg har aktive og friske barn som kan utfolde seg, og skittentøyet likeså...

Men det skal også sies at tidsklemma absolutt gjør seg gjeldende, og overskuddet kan det mangle på ganske ofte... Har kuttet ut det meste (nesten alt) som ikke er nødvendig av fritidsaktiviteter når det gjelder meg selv og ungene (eldstemann er snart fem, så det er ikke så farlig, ihvertfall ikke ennå...) Prøver å finne det positive i enhver situasjon, selv om det røyner på til tider... :o

Nå er det ungene det gjelder! Derfor er min fremtidsvisjon at når ungene er store skal jeg pusse opp og ha det stilig rundt meg med møbler uten bitemerker og dørkarmer uten hakk, rotet skal vike for ting jeg liker å se på og verdsetter. Jeg vil også sette av tid til meg selv der jeg får gjøre det jeg vil når jeg vil, ha god tid på badet til egenpleie slik at jeg kan være fin og fjong... Kort sagt være fornøyd med meg selv og føle at jeg får god tid til meg og mannen min.

Enn så lenge er det ren og skjær overlevelsesstrategi; søvn mat og tak over hodet!

[Gjest Liven]

Enig med de andre-du må senke kravene.

Jeg er sikker på at du er en god mor, at huset ser bra ut, at jobben blir gjort og at mannen er førnøyd (bortsett fra ang for sjelden sex :oops: ) Det er kravene du setter til deg selv du må jobbe med, døgnet har bare 24 timer for deg også...

Når barna dine er stor får du plenti av tid til alt du ikke rekker nå!

Tror ellers at de fleste småbarnsmødre kjenner seg igjen i det du beskriver. Husk: det er en tid for alt!

Ps: jeg er forressten sikker på at du er en kjempegod venn også!

[Mettepip]

Tusen takk!! Jeg tar poenget...føler bare jeg får gjort et minimum, så kravene kan ikke bli stort lavere. Kanskje jeg bare er utrolig ineffektiv? Eller kanskje dette er et tegn på at jeg ikke helt har gangsyn på meg selv...Nei nå roter jeg, god natt!!

Igjen tusen takk! Føler meg mye bedre. Godt å høre at noen har tro på meg. En god venn er alt verdt!!!

[Twigi]

Det kan være lurt å sette grenser, og som flere sier: skru ned forventningene.

Det er også mulig å slå flere fluer i en smekk: Søndagstur med venner = sosialt samvær, trim, familiehygge, m.m.

Man kan gjøre ulike kjedelige jobber sammen med venner også, det er hyggeligere og kjennes ikke så tidssløsende som å skulle sette av en hel kveld.

Be til sosiale lag hvor alle har med litt mat selv, og tenn noen stearinlys så ingen ser støvet :oops:

Vi har det beste forholdet til våre gamle naboer, etter at vi oppdaget at de heller ikke hadde sett stuegulvet sitt på tre dager Vi kunne gå ut og inn hos hverandre uten å kave med å stressrydde fordi det kom folk - det hjelper bra på stresset. Nå har vi store unger, vaskehjelp og nyter å ha det strøkent når vi besøker hverandre: Men alt til sin tid!

PS: Et lite tips fra en som er ferdig med småbarnsperioden: Sett grenser for ungene, ikke la dem få lov til alt og forvente alt mulig. De kan lære å vente, og lære at ikke alt er mulig å gjøre nå.

Ikke la deg rive med i stresset om at man MÅ gjøre så himla mye fancy sammen med ungene. Etter en lang og opplevelsesrik (og dyr og stressende) sommer, viste det seg at min 7-åring huske en fantastisk ting fra hele sommeren: Han hadde fått være med bestefar og spikre i en trestubbe!

Barneselskap: HVorfor må man pynte kake i fire timer, når ungene egentlig bare vil plukke av non-stopene likevel? De siste årene med barneselskap bakte jeg formkake og tømte to poser non-stop og seimenn på fatet. Etterpå spiste vi voksne formkake

Lykke til!

[Kri]

Heisann. :-)

Da jeg plutselig befant meg i din situasjon gjorde jeg følgende:

tok ulønnet perm

sa opp barnehageplass og sfo, sparte 4700

meldte meg som dagmamma, tjente 9000

søkte plass i park for de i parkalder, inkl mitt barn, det er ganske lett å få og er billig 950 pr plass

En vanlig dag gikk slik slik:

Sto opp kl 07.00.

Gikk på badet.

smurte en haug med skiver.

Det ringte på døren kl 07.30, fire dagbarn kom.

alle barna spiste frokost

barna lekte mens jeg ryddet kjøkkenet og smurte matpakker til alle

Eldstemann gikk på skolen

Jeg ryddet litt til og kledde barna

Jeg gikk til barneparken med 5 barn.

Jeg hadde fri fra 10 til 14 til å gjøre husarbeid eller gå på besøk eller slappe av eller ta solarium eller handle eller hva som helst.

Jeg hentet barna kl 14 og eldstemann kom fra skolen

Jeg gikk hjem og laget middag imens barna lekte

Når min mann kom hjem, var huset i orden, det duftet middag og jeg var i godt humør.

Vi hadde ettermiddagene sammen.

Dette gjorde jeg til min yngste begynte på skolen, da tok jeg en annen jobb som jeg kunne gjøre hjemmefra, ca 60%. Så lenge jeg ikke trengte sfo og transport var dette nok, og jeg kunne sette på en maskin med klær innimellom, og kysse mann og barn adjø før de gikk. Samtidig var det ikke helt krise dersom en av ungene ble syke.

Nå er jeg tilbake i jobb, som nestleder i en bedrift, men kombinerer ute og hjemmearbeid, så jeg har det rolig om morgenen.

Jeg har ikke angret på at jeg nedprioriterte jobb i en tøff tid. Vi led ikke økonomisk.

Det jeg prøver å fortelle, er at jeg har oppdaget at det går an å gjøre ting annerledes og snu seg litt med vinden etterhvert som årene går og tilpasse jobbingen litt etter familiens behov der og da. Du vil ha igjen for det.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Heisann. :-)

Da jeg plutselig befant meg i din situasjon gjorde jeg følgende:

tok ulønnet perm

sa opp barnehageplass og sfo, sparte 4700

meldte meg som dagmamma, tjente 9000

søkte plass i park for de i parkalder, inkl mitt barn, det er ganske lett å få og er billig 950 pr plass

En vanlig dag gikk slik slik:

Sto opp kl 07.00.

Gikk på badet.

smurte en haug med skiver.

Det ringte på døren kl 07.30, fire dagbarn kom.

alle barna spiste frokost

barna lekte mens jeg ryddet kjøkkenet og smurte matpakker til alle

Eldstemann gikk på skolen

Jeg ryddet litt til og kledde barna

Jeg gikk til barneparken med 5 barn.

Jeg hadde fri fra 10 til 14 til å gjøre husarbeid eller gå på besøk eller slappe av eller ta solarium eller handle eller hva som helst.

Jeg hentet barna kl 14 og eldstemann kom fra skolen

Jeg gikk hjem og laget middag imens barna lekte

Når min mann kom hjem, var huset i orden, det duftet middag og jeg var i godt humør.

Vi hadde ettermiddagene sammen.

Dette gjorde jeg til min yngste begynte på skolen, da tok jeg en annen jobb som jeg kunne gjøre hjemmefra, ca 60%. Så lenge jeg ikke trengte sfo og transport var dette nok, og jeg kunne sette på en maskin med klær innimellom, og kysse mann og barn adjø før de gikk. Samtidig var det ikke helt krise dersom en av ungene ble syke.

Nå er jeg tilbake i jobb, som nestleder i en bedrift, men kombinerer ute og hjemmearbeid, så jeg har det rolig om morgenen.

Jeg har ikke angret på at jeg nedprioriterte jobb i en tøff tid. Vi led ikke økonomisk.

Det jeg prøver å fortelle, er at jeg har oppdaget at det går an å gjøre ting annerledes og snu seg litt med vinden etterhvert som årene går og tilpasse jobbingen litt etter familiens behov der og da. Du vil ha igjen for det.

Lykke til

Forstod jeg deg riktig nå, søkte du plass i park for andre enn dine egne barn? Hvordan reagerte foreldrene på det i så fall? Det har jeg aldri hørt om før.....hmmm