Kravstore foreldre. Hvordan forholde seg til de? Lærer

[AnonymBruker]

Er relativt nyutdannet og har jo vært i kontakt med kravstore foreldre. På min jobb er det en kultur hvor foreldre virkelig blir hørt! Det er greit å sende lange Mail eller meldinger, ha lange telefonsamtaler med lærer, ringe sent, innkalle til møter. Og mer. 

De kan kreve at jeg legger ut kopi av leksa på fronter om ungen har glemt boka på skolen, for eksempel.

Har opplevd nok av foreldre som skal diskutere på at ungen har oppført seg dårlig på skolen. Det blir ofte fokus på hva JEG gjorde, og ikke hva vi kan gjøre for å jobbe med dette. 

Når disse foreldrene ringer har jeg bare lyst til å si noe sånt som: "Dette er ikke noe å diskutere, jeg ønsket bare å gi beskjed, og jeg forventer at dere tar en prat om dette hjemme med Per. Jeg kontakter dere igjen om xxxx uker hvor vi kan prate om hvordan det går" (om de nekter for at Per har gjort noe galt)

"Vennligst send en Mail så svarer jeg under arbeidstiden min i morgen" (om de ringer på kvelden)

Jeg føler jeg alltid må bøye meg for hva de sier, og ikke være uenig. Jeg føler jeg må unnskylde meg, og jeg føler at noen foreldre tror jeg juger. 

Ledelsen mener vi må gjøre mye for å skape gode relasjoner til foreldre, men jeg legger merke til at noen lærere nærmest blir plaget av enkelte foreldre. Jeg er ikke den som blir plaget mest, men jeg har jo sett de som har havnet i fellen. 

Men ett sted går grensen syns jeg??

Jeg ønsker å starte dette skoleåret litt nytt. Er lei kravstore og slitsomme foreldre. 

Men er redd det blir verre om jeg er "hard" mot disse type foreldre.

Hva tenker dere andre lærere og foreldre? 

Anonymkode: 74682...d41

[stan]

Hvorfor gjør du ikke bare som du foreslår? 

Både foreldre og barn trenger lærere som setter grenser. De fleste opplever det betryggende. 

Det er ikke gode relasjoner som du beskriver det. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, stan skrev:

Hvorfor gjør du ikke bare som du foreslår? 

Både foreldre og barn trenger lærere som setter grenser. De fleste opplever det betryggende. 

Det er ikke gode relasjoner som du beskriver det. 

Fordi noen lærere har tatt lignende opp med ledelsen. Altså de føler de blir plaget, og ønsker å be foreldre holde kjeft i blant (på en ordentlig måte selvfølgelig), men de får kun beskjed om at de må høre på hva foreldrene har å si, bruke tid på foreldre osv. 

Når jeg har ønsket råd om lignende fra kolleger har jeg lagt merke til at kulturen der jeg jobber er sånn. Og de sier det er en del av jobben, sånn er det bare. 

Jeg tenkte jo i starten at jamen da er det bare sånn! Men etter å ha snakket med en venninne som jobber som lærer på en helt annet skole, har jeg skjønt at det absolutt ikke er vanlig over alt. Der hun jobber er det greit å skjerme seg fra foreldre liksom. 

Anonymkode: 74682...d41

[Gjest Herr Heftig]

Du har kanskje sett denne tegningen før. Det er dessverre sånn det er blitt. 

 

Endret 6. august 2017 av Herr Heftig

[stan]

Lærere skal bruke tid på på foreldre, men ikke enhver tid. 

Det høres ut som det har utviklet seg en kultur som kanskje ikke er sunn i lengden?

Jeg ville tatt en prat med tillitsvalgte og verneombud. Dette er ting de kan ta opp. Det er ikke noe problem å ha et samarbeid med foreldrene som er litt bedre strukturert. Det gjør at kvaliteten blir bedre også. 

"Problemet"  med lærere er at de ofrer alt for elevene, gjerne på bekostning av av seg selv og kolleger. 

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, du er svak. Ikke vær det! Lærerne i klassen til mitt barn får respekt. Ei annen lærer for noen år siden var svak, sa ingenting om det ble diskusjon på foreldremøter osv.

Prøv å skaff deg respekt. Snakk fast og kort med foreldrene. 

Ikke vær frekk og antyd barnet har gjort noe galt, bare snakk om situasjonen. F.eks; "Olivia ertet Sandra om hvordan genseren hennes så ut idag, og Sandra sine foreldre ville at jeg skulle ta det opp med dere. Her på skolen tolerer vi ikke mobbing, så dette må vi få gjort noe med med engang før det eskalerer." Da sier du det på en slik måte så det ikke høres ut som at barnet er problemet. Ingen foreldre vil høre noe vondt om barnet sitt. 

Hva ekstra-tjenester angår, som å legge ut lekser fordi barna har glemt, kan du si; "Denne klassen har et system, har du problemer med dette systemet, kan du ta det opp på neste foreldremøte, så kan vi diskutere eventuelle forandringer. Inntil det, om barnet har glemt noe,kan disse leksene gjøres neste dag." 

Du må jobbe med deg selv. Du kan bestemme, bare jobb med ordleggelse osv. 

Anonymkode: e1b11...a6a

[AnonymBruker]

Alle mennesker liker regler og struktur. Her er det viktig å sette et standpunkt med en gang og vise til hvilke tidspunkt foreldre kan ta kontakt per telefon eller Mail, og når de kan forvente å få svar. 

De venner seg til det selv om det sikkert blir surmuling i starten. Jeg tror det er det beste for alle. 

Anonymkode: c9c80...b32

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, du er svak. Ikke vær det! Lærerne i klassen til mitt barn får respekt. Ei annen lærer for noen år siden var svak, sa ingenting om det ble diskusjon på foreldremøter osv.

Prøv å skaff deg respekt. Snakk fast og kort med foreldrene. 

Ikke vær frekk og antyd barnet har gjort noe galt, bare snakk om situasjonen. F.eks; "Olivia ertet Sandra om hvordan genseren hennes så ut idag, og Sandra sine foreldre ville at jeg skulle ta det opp med dere. Her på skolen tolerer vi ikke mobbing, så dette må vi få gjort noe med med engang før det eskalerer." Da sier du det på en slik måte så det ikke høres ut som at barnet er problemet. Ingen foreldre vil høre noe vondt om barnet sitt. 

Hva ekstra-tjenester angår, som å legge ut lekser fordi barna har glemt, kan du si; "Denne klassen har et system, har du problemer med dette systemet, kan du ta det opp på neste foreldremøte, så kan vi diskutere eventuelle forandringer. Inntil det, om barnet har glemt noe,kan disse leksene gjøres neste dag." 

Du må jobbe med deg selv. Du kan bestemme, bare jobb med ordleggelse osv. 

Anonymkode: e1b11...a6a

Jeg er som sagt ny, så jeg har enda ting å lære. Setter pris på om du ordlegger deg litt annerledes enn å kalle meg "svak". Det er mye jeg ikke har skrevet her som ville gjort hele saken litt enklere for dere å forstå og se fra min side. Men da må jeg sitte her og skrive i evigheter og det gidder jeg ikke. 

Har forsøkt å være kort, konkret og saklig i beskjeder mot foreldre. Jeg sier aldri at "ungen din har gjort noe galt" eller peker finger på noen. Jeg forteller hva som har skjedd, og at jeg håper de hjemme tar en prat om det e.l. Når det blir verste drama tilbake, og kolleger jeg spør om råd sier at "sånn er det bare", og jeg ikke må finne på å være streng eller bestemt, men smile og nikke og "høre på hva de har å si", så orker jeg bare ikke mer, og beklager og føyer meg. 

Men jeg kan jo teste det ut til høsten, være litt strengere.  og bare drite litt i hva kollegene sier.

Anonymkode: 74682...d41

[Måbarefåsiat...]

Vi har et barn, og er foreldre som krever mye av skolen og lærere. Dette vet vi. Barnet vårt har ekstra utfordringer og det er krevende for alle. 

Jeg pleier å få mail fra lærer når det er noe, og det svarer jeg på. Jeg sender mail til henne når det er noe, og forventer svar. Men når hun svarer, bestemmer hun selvsagt selv.

Telefonnummeret hennes er tilgjengelig for alle, men jeg sender sms, så kan hun svare når hun vil. Som regel ringer hun tilbake direkte. En av de andre lærerne har også åpent telefonnummer og det står på planen at det kan brukes før kl 16.

Jeg synes du må sette visse grenser. Det må være helt greit at foreldre ber om hjelp hvis ungen har glemt bøker på skolen. Det må også være greit å ikke ta telefonen en søndag formiddag. 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle mennesker liker regler og struktur. Her er det viktig å sette et standpunkt med en gang og vise til hvilke tidspunkt foreldre kan ta kontakt per telefon eller Mail, og når de kan forvente å få svar. 

De venner seg til det selv om det sikkert blir surmuling i starten. Jeg tror det er det beste for alle. 

Anonymkode: c9c80...b32

Jo jeg kan jo teste. Redd for at det blir vanskelig i samarbeid med noen kolleger da de tydeligvis har hatt denne kulturen i mange år. Kolleger har jo satt opp mobilnr mitt på ukebrev eller gitt til foreldre uten å spørre meg. Jeg tenkte som sagt at jaja, sånn er det visst bare. Men kjenner jo at jeg ikke trives så godt med det. 

Skal samarbeide mye i en klasse med en lærer som er sånn som mener at det er greit å være tilgjengelig for foreldre 24/7, være psykolog og familierådgiver liksom. Hun vet alt om visse familier tilhørende den klassen liksom. Blir ikke så lett om jeg og hun skal ha forskjellig syn på dette. Spesielt når ledelsen støtter sånne som henne, og slår ned på de som spør etter hjelp fordi de føler de blir plaget. 

Anonymkode: 74682...d41

[Sirah]

Sånn kan du jo ikke ha det TS. Her må du være klar på at din arbeidstid er mellom xx og xx og det skal være ekstremt viktig for at det skal taes utenfor. Får du henvendelser så svarer du i arbeidstiden. Om ikke så får du begynne å skrive timer og kreve overtidsbetalt 🙄

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Sirah skrev:

Sånn kan du jo ikke ha det TS. Her må du være klar på at din arbeidstid er mellom xx og xx og det skal være ekstremt viktig for at det skal taes utenfor. Får du henvendelser så svarer du i arbeidstiden. Om ikke så får du begynne å skrive timer og kreve overtidsbetalt 🙄

Det kan hende jeg bare må gjøre det, selv om det ikke blir tatt så godt imot av andre. (I starten bare, forhåpentligvis) Har jo snakket med andre lærere om dette, de har luftet sine frustrasjoner om det, men klarer ikke/tør ikke gjøre noe med det. Lærere som har jobbet i 30 år liksom. Og da blir jeg jo litt.. skremt på en måte. Men etter å ha tenkt en del over saken nå i sommer så ser jeg jo på det litt annerledes. 

Det kan jo muligens være noe å ta opp på team til høsten.

Takk for svar, folkens. Virker bare som at kulturen på min jobb er blitt sånn, og at jeg er blitt dratt inn i det.

Anonymkode: 74682...d41

[Sirah]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende jeg bare må gjøre det, selv om det ikke blir tatt så godt imot av andre. (I starten bare, forhåpentligvis) Har jo snakket med andre lærere om dette, de har luftet sine frustrasjoner om det, men klarer ikke/tør ikke gjøre noe med det. Lærere som har jobbet i 30 år liksom. Og da blir jeg jo litt.. skremt på en måte. Men etter å ha tenkt en del over saken nå i sommer så ser jeg jo på det litt annerledes. 

Det kan jo muligens være noe å ta opp på team til høsten.

Takk for svar, folkens. Virker bare som at kulturen på min jobb er blitt sånn, og at jeg er blitt dratt inn i det.

Anonymkode: 74682...d41

Jeg skjønner godt at du syntes det er ekkelt å gå mot "kulturen", men du kommer jo til å slite deg fullstendig ut om du skal stå på pinne for kravstore foreldre 24/7. Det er ikke verdens undergang at "Per" har glemt leseboka på skolen. Det er ikke katastrofe om "Lise" sølte maling på den nye genseren i et uoppmerksomt øyeblikk, eller at "Nils" fikk et skrubbsår på kneet fordi han falt mens barna spilte fotball i friminuttet. Iallefall ikke så krise at det ikke kan vente til arbeidstid dagen etter. At "Kine" og "Merete" kranglet om hvem som skulle ha den røde fargeblyanten kan også vente. Her kan foreldrene sende en mail og så kan man heller ta det opp med barna at man skal dele og passe på at det ikke eskalerer. 

Jeg har ikke jobbet som lærer, men har jobbet mye med barn så kjenner til denne typen foreldre. Jeg måtte tilslutt være VELDIG tydelig på at dette var ting som SKULLE bli tatt i min arbeidstid. At "William" var lei seg for at "Andreas" kom først i køen på torsdag må foreldrene til "William" bare lære seg å leve med 🙄 Innimellom skjedde det så klart "ekstraordinære" ting og da ble jeg aldri sur for at jeg fikk en telefon på kvelden. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en kombinasjon av at kulturen på skolen din er slik, men også at skolen genrelt utvikler seg i denne retningen. 

 Du må sette grenser for når arbeidstida di er. Det er helt greit og du kan også  fortelle at du foretrekker mail/sms som kommunikasjonsform. 

Npr det gjelder irettesettelse av elever og foreldre som ikke ser det du ser, er det verre. Her må du være smart, slik at eleven ikke kan spille dere ut mot hverandre. Oppstår situasjoner er det alltid best å kommunisere med foreldre og elev samtidig. Det høres kanskje voldsomt tidkrevende ut, men har du slike samtaler noen ganger så vil tilliten til det du sier stemmer øke. Noen elever er eksperter på å hvordan de kan får sympati hjemme, de vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på.

Ellers er det jo riktig som ledelsen på skole sier, det er bra for læringsmiljøet dersom man er lydhør for foreldres tilbakemeldinger, så det å bli for autoritær og med "jeg vet best" holdning vil du ikke lykkes. Du trenger å ha foreldrene på "din side", særlig når det gjelder elever som kan være utfordrende. 

Anonymkode: 96644...adf

[AnonymBruker]

Sitat

De kan kreve at jeg legger ut kopi av leksa på fronter om ungen har glemt boka på skolen, for eksempel.

Har opplevd nok av foreldre som skal diskutere på at ungen har oppført seg dårlig på skolen. Det blir ofte fokus på hva JEG gjorde, og ikke hva vi kan gjøre for å jobbe med dette. 

Når disse foreldrene ringer har jeg bare lyst til å si noe sånt som: "Dette er ikke noe å diskutere, jeg ønsket bare å gi beskjed, og jeg forventer at dere tar en prat om dette hjemme med Per. Jeg kontakter dere igjen om xxxx uker hvor vi kan prate om hvordan det går" (om de nekter for at Per har gjort noe galt)

Hvordan kan de kreve det? Ungen får skjerpe seg da og huske bøkene, eller spørre en venn i nabolaget om å få låne boken til lekser. Om en unge glemmer boka hver dag da så har du plutselig en stor kontorjobb.

Foreldre kan ikke diskutere oppførsla da det ikke var til stede, ikke la de vri samtalen over på deg. Send ungen til rektor og ta det opp på foreldremøte neste gang det er. Du er ikke barnevakt og slave for disse foreldrene.

Evt gjør som i gamle dager, om ungen oppfører seg dårlig, send med lapp hjem som foreldre får skrive under på at de har sett. Så får du heller skrive noe som "forventer at dette blir tatt tak i hjemme" o.l, noe som ikke er et spørsmål eller åpner for diskusjon.

Tror mange foreldre i dag rett og slett ikke forstår hva som kreves av de som foreldre, og hva som er forventet av avkommet deres på skolen. Hva skjedde med foreldresamtale som eneste kontakt med læreren? Hadde blitt sur om masete foreldre hadde ringt meg dag ut og dag inn med små bagateller som for de er størst i verden fordi det er deres barn. (Mener selvfølgelig ikke barn med spesielle behov her, har på følelesen at deres foreldre ikke er på langt nær så hysteriske som andre).

Anonymkode: c7c14...ae3

[AnonymBruker]

1 time siden, Sirah skrev:

Jeg skjønner godt at du syntes det er ekkelt å gå mot "kulturen", men du kommer jo til å slite deg fullstendig ut om du skal stå på pinne for kravstore foreldre 24/7. Det er ikke verdens undergang at "Per" har glemt leseboka på skolen. Det er ikke katastrofe om "Lise" sølte maling på den nye genseren i et uoppmerksomt øyeblikk, eller at "Nils" fikk et skrubbsår på kneet fordi han falt mens barna spilte fotball i friminuttet. Iallefall ikke så krise at det ikke kan vente til arbeidstid dagen etter. At "Kine" og "Merete" kranglet om hvem som skulle ha den røde fargeblyanten kan også vente. Her kan foreldrene sende en mail og så kan man heller ta det opp med barna at man skal dele og passe på at det ikke eskalerer. 

Jeg har ikke jobbet som lærer, men har jobbet mye med barn så kjenner til denne typen foreldre. Jeg måtte tilslutt være VELDIG tydelig på at dette var ting som SKULLE bli tatt i min arbeidstid. At "William" var lei seg for at "Andreas" kom først i køen på torsdag må foreldrene til "William" bare lære seg å leve med 🙄 Innimellom skjedde det så klart "ekstraordinære" ting og da ble jeg aldri sur for at jeg fikk en telefon på kvelden. 

Sant, mer alvorlige ting vil jo være et unntak. 

Vi har jo også de som ringer for å klage. Fks på leksemengde, tema de lærer om på skolen, Lisa ble våt på sykkelturen i går.. Hvorfor skal klassen på tur? Ola klarer ikke gå så langt osv.

Er mest kolleger som har fått slike klager. Jeg er ikke kontaktlærer og har ikke jobbet så mye, men kolleger har jo fortalt meg ting. Dette er også ting vi kan diskutere på team. Jeg har prøvd å spørre: "Men hvorfor sier du ikke bare til mor/far at det er sånn vi gjør det, og ikke noe vi kommer til å endre" e.l. (Gjelder selvsagt ikke om det er pga sykdom eller andre spesielle hensyn). Men har aldri fått noe ordentlig svar. Så ja, litt vanskelig å gå mot kulturen som du sier. Men ja, jeg får være mer bevisst dette videre.

Anonymkode: 74682...d41

[Gjest Mass]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er relativt nyutdannet og har jo vært i kontakt med kravstore foreldre. På min jobb er det en kultur hvor foreldre virkelig blir hørt! Det er greit å sende lange Mail eller meldinger, ha lange telefonsamtaler med lærer, ringe sent, innkalle til møter. Og mer. 

De kan kreve at jeg legger ut kopi av leksa på fronter om ungen har glemt boka på skolen, for eksempel.

Har opplevd nok av foreldre som skal diskutere på at ungen har oppført seg dårlig på skolen. Det blir ofte fokus på hva JEG gjorde, og ikke hva vi kan gjøre for å jobbe med dette. 

Når disse foreldrene ringer har jeg bare lyst til å si noe sånt som: "Dette er ikke noe å diskutere, jeg ønsket bare å gi beskjed, og jeg forventer at dere tar en prat om dette hjemme med Per. Jeg kontakter dere igjen om xxxx uker hvor vi kan prate om hvordan det går" (om de nekter for at Per har gjort noe galt)

"Vennligst send en Mail så svarer jeg under arbeidstiden min i morgen" (om de ringer på kvelden)

Jeg føler jeg alltid må bøye meg for hva de sier, og ikke være uenig. Jeg føler jeg må unnskylde meg, og jeg føler at noen foreldre tror jeg juger. 

Ledelsen mener vi må gjøre mye for å skape gode relasjoner til foreldre, men jeg legger merke til at noen lærere nærmest blir plaget av enkelte foreldre. Jeg er ikke den som blir plaget mest, men jeg har jo sett de som har havnet i fellen. 

Men ett sted går grensen syns jeg??

Jeg ønsker å starte dette skoleåret litt nytt. Er lei kravstore og slitsomme foreldre. 

Men er redd det blir verre om jeg er "hard" mot disse type foreldre.

Hva tenker dere andre lærere og foreldre? 

Anonymkode: 74682...d41

Du kommer til å bli utbrent og så sykemeldt om dette får fortsette slik. Det gagner hverken ledelsen, dine kolleger, elevene eller foreldrene i det hele tatt. 

Hva mener egentlig foreldre og ledelsen (!!) at barnet tjener på å ikke lære seg å ta ansvar for egen lærdom, leksene, holde orden på sakene sine ved at lærer skal stå parat i tide og utide fordi at det glemte å ta med seg et eller annet? La den svi så barnet lærer at det neste gang må huske det.

Hva mener foreldrene og ledelsen (!!) at barnet lærer av slike holdninger?

De lærer jo ikke å fokusere i det hele tatt. Ser egentlig bare for meg barn som svirrer rundt i egen boble fordi at de mangler både konkrete holdepunkter å forholde seg til og krav som krever at de må fokusere og ta ansvar. 

Ledelsen er utdannet selv og burde jo kunne mer om slik pedagogikk? 

Man får ikke et godt samarbeid når man holder på slik som dette. Og jeg synes det er bra at du er bevisst på dette for da kan du jobbe for en endring. For det trenger den skolen. 

[Sirah]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sant, mer alvorlige ting vil jo være et unntak. 

Vi har jo også de som ringer for å klage. Fks på leksemengde, tema de lærer om på skolen, Lisa ble våt på sykkelturen i går.. Hvorfor skal klassen på tur? Ola klarer ikke gå så langt osv.

Er mest kolleger som har fått slike klager. Jeg er ikke kontaktlærer og har ikke jobbet så mye, men kolleger har jo fortalt meg ting. Dette er også ting vi kan diskutere på team. Jeg har prøvd å spørre: "Men hvorfor sier du ikke bare til mor/far at det er sånn vi gjør det, og ikke noe vi kommer til å endre" e.l. (Gjelder selvsagt ikke om det er pga sykdom eller andre spesielle hensyn). Men har aldri fått noe ordentlig svar. Så ja, litt vanskelig å gå mot kulturen som du sier. Men ja, jeg får være mer bevisst dette videre.

Anonymkode: 74682...d41

Det hørtes utrolig slitsomt ut! "Lisa" overlevde sikkert å bli litt våt og foreldrene får sende med bedre klær neste gang. "Ola" har sikkert ikke vondt av å bli litt sliten (så lenge "Ola" ikke har et fysisk problem så klart). Er det mulig lissom. Jeg fatter ikke at folk kan gjøre slikt til store problemer! Og ja, det finnes alltid unntak fra regelen og tilfeller hvor man må vise mer hensyn, tilrettelegge osv, men dette kan jo neppe gjelde 90% av barna i klassen.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sirah skrev:

Det hørtes utrolig slitsomt ut! "Lisa" overlevde sikkert å bli litt våt og foreldrene får sende med bedre klær neste gang. "Ola" har sikkert ikke vondt av å bli litt sliten (så lenge "Ola" ikke har et fysisk problem så klart). Er det mulig lissom. Jeg fatter ikke at folk kan gjøre slikt til store problemer! Og ja, det finnes alltid unntak fra regelen og tilfeller hvor man må vise mer hensyn, tilrettelegge osv, men dette kan jo neppe gjelde 90% av barna i klassen.

Ja, er noen sånne foreldre! Og det verste er jo at det ofte blir tatt hensyn til. 

Jeg hadde en elev hvor mor mente at elev skulle gjøre kun halve ukeprøven i mitt fag, hver uke. Fordi elev syns det var vanskelig. Jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt, dette gikk via kontaktlærer uansett. Dvs at det da ble lettere for elev å "få alt riktig". Jeg prøver jo å lære elevene at det viktigste er ikke å få alt riktig, men at de gjør så godt de kan. Dette er også en elev som har vist at klarer å få alt riktig på ukeprøven i blant, så jeg har ikke sett noe behov for å tilrettelegge der. 

Helt normalt at foreldre kommer med slike krav i den klassen. Og det er den jeg skal jobbe mest med i år  Sammen med kontaktlærer som gjør alt foreldrene sier hun skal gjøre. Jeg får prøve å snakke med henne om det..

Anonymkode: 74682...d41

[Sirah]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, er noen sånne foreldre! Og det verste er jo at det ofte blir tatt hensyn til. 

Jeg hadde en elev hvor mor mente at elev skulle gjøre kun halve ukeprøven i mitt fag, hver uke. Fordi elev syns det var vanskelig. Jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt, dette gikk via kontaktlærer uansett. Dvs at det da ble lettere for elev å "få alt riktig". Jeg prøver jo å lære elevene at det viktigste er ikke å få alt riktig, men at de gjør så godt de kan. Dette er også en elev som har vist at klarer å få alt riktig på ukeprøven i blant, så jeg har ikke sett noe behov for å tilrettelegge der. 

Helt normalt at foreldre kommer med slike krav i den klassen. Og det er den jeg skal jobbe mest med i år  Sammen med kontaktlærer som gjør alt foreldrene sier hun skal gjøre. Jeg får prøve å snakke med henne om det..

Anonymkode: 74682...d41

Hvordan har disse foreldrene tenkt at disse barna skal klare seg "i den virkelige verden"? 😑 Det er jo fullstendig galskap. Hadde denne eleven hatt store lærevansker så kanskje ja, men om det "bare" er fordi det er vanskelig så blir det for dumt...