Hvordan søke om omsorgsbolig? Evt krav?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 22 som er varig ufør siden han var 18. Lettere utviklingshemmet, mental alder ca 14.

Han klarer seg selv, mat, hygiene, hobby osv.

Han bor hos meg på "gutterommet" sitt og jeg føler for at han skal kunne klare seg i en omsorgsbolig. Han er enebarn og far er ute av bildet.

Hvilke krav må oppfylles for å få en slik bolig? Hvordan går jeg frem? Hvem kontakter jeg? Akkurat denne biten klarer han nok ikke gjøre noe med, tenker da på søknadsskjemaer, telefoner etc. Derfor må jeg hjelpe med denne biten.

Jeg blir nok halshugd av brukere her inne nå som ønsker sønnen min ut, men han må faktisk en dag bo alene. Jeg lever ikke evig og enn så lenge kan jeg hjelpe han hvis han skulle flytte i omsorgsbolig.

Anonymkode: ff8f5...b59

[AnonymBruker]

Dette tar du med kommunen

Anonymkode: 7b183...780

[TinaChristina]

Du tar kontakt med kommunen eller psykiatri/helse der du bor.

[atropos]

Jeg regner med at slike omsorgsboliger er forvaltet av kommunen, så da går du på kommunens nettside og ser hva du finner der. Evnt kan du sende en Mail til kommunen. Det er sunt for sønnen din å skulle bo alene. Hvis han har mental alder på 14, kan han jo også få tilrettelagt jobb og støttekontakt. Det får man gjennom nav tror jeg. 

[Belima]

Les her så får du opplysningene du trenger:

https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunen/kommunal-bolig-boliger-med-serlige-tilpasninger#Hvordan-søke-om-omsorgsbolig/-kommunal-bolig

[AnonymBruker]

Dette må du ta med kommunen. Et godt sted å starte er guttens fastlege  Du må dessverre forberede deg på at slike boliger kan være veldig vanskelig å få.. Spesielt når han er så selvstendig som han er, selv om han ikke klarer seg selv. Du må være forberedt på å måtte beskrive hvor lite selvstendig sønnen din er, og hvor vanskelig det er for deg å ha han hjemme - noe som kan være veldig leit for en mor å måtte gjøre. Det er selvfølgelig ikke riktig, og systemet er helt forferdelig, men sånn er det. 

Jeg jobber i en bolig for rus og psykiatri, og her flytter det inn folk som vi kunne hjulpet mye bedre hadde de bare kommet noen år tidligere, men det får de ikke fordi de er ''for frisk''. Noen kommuner ser ikke på fremtidig livskvalitet eller behandling, men utelukkende dags datos selvstendighet. 

Omsorgsbolig kan være et flott, nydelig tilbud, og du bør kontakte guttens fastlege. Jeg bare prøver å forberede deg på at det ikke er noe man bare får... Det kommer som en smell på mange pårørende, at det er så vanskelig og kronglete system  

Anonymkode: 7b35c...e32

[AnonymBruker]

Fastlegen kan hjelpe deg videre. Gjør deg selv mindre ressurssterk enn du er, og han MYE mindre selvstendig enn han er. 

Anonymkode: 98b83...6b8

[AnonymBruker]

Jeg regner med at dette ikke løser seg så enkelt, men må jo bare begynne. Tenker fastlegen er første skritt. Han har jo hatt den legen i mange år.

Anonymkode: ff8f5...b59

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle du blir halshugd her inne? Du tar jo ansvar for barnet ditt og vil hjelpe han videre i livet sitt. Det er nå engang slik at vi foreldre som regel dør fra barna våre og slik skal det være. Da er det jo greit å ha ordna forhold for eventuelle barn som trenger det og du har jo allerede hatt han hjemme i 22 år, Det er jo storartet og nå skal du hjelpe han videre til neste stadiet i livet hans.

Mer fornuftig å gjøre det på denne måten der dere kan ha en glidende overgang en hva disse foreldrene som sitter hjemme med "barn" på nesten 60 år som nesten mister forstanden når foreldrene plutselig blir borte (dør). 

Du har gjort jobben din, nå er det på tide og la andre og trø litt til.

Anonymkode: 9a654...045

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle du blir halshugd her inne? Du tar jo ansvar for barnet ditt og vil hjelpe han videre i livet sitt. Det er nå engang slik at vi foreldre som regel dør fra barna våre og slik skal det være. Da er det jo greit å ha ordna forhold for eventuelle barn som trenger det og du har jo allerede hatt han hjemme i 22 år, Det er jo storartet og nå skal du hjelpe han videre til neste stadiet i livet hans.

Mer fornuftig å gjøre det på denne måten der dere kan ha en glidende overgang en hva disse foreldrene som sitter hjemme med "barn" på nesten 60 år som nesten mister forstanden når foreldrene plutselig blir borte (dør). 

Du har gjort jobben din, nå er det på tide og la andre og trø litt til.

Anonymkode: 9a654...045

Tusen takk. Jeg var redd noen mente jeg kanskje kaster han ut fordi jeg ikke gadd mer osv. Jeg vil bare at han skal klare seg nogenlunde selv. 😊

Anonymkode: ff8f5...b59

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 22 som er varig ufør siden han var 18. Lettere utviklingshemmet, mental alder ca 14.

Han klarer seg selv, mat, hygiene, hobby osv.

Han bor hos meg på "gutterommet" sitt og jeg føler for at han skal kunne klare seg i en omsorgsbolig. Han er enebarn og far er ute av bildet.

Hvilke krav må oppfylles for å få en slik bolig? Hvordan går jeg frem? Hvem kontakter jeg? Akkurat denne biten klarer han nok ikke gjøre noe med, tenker da på søknadsskjemaer, telefoner etc. Derfor må jeg hjelpe med denne biten.

Jeg blir nok halshugd av brukere her inne nå som ønsker sønnen min ut, men han må faktisk en dag bo alene. Jeg lever ikke evig og enn så lenge kan jeg hjelpe han hvis han skulle flytte i omsorgsbolig.

Anonymkode: ff8f5...b59

Det enkleste er å forklare situasjonen for fastlegen og be om hjelp med prosedyrer der. Prosedyrene kan variere litt i landets over 300 ulike kommuner. 

Jeg tviler på om han får omsorgsbolig, han hører vel mer til under PU-bolig? (Bolig for utviklingshemmede.) I de større kommunene ligger søknadsskjemaer og prosedyrer under "omsorg" på kommunens nettsider. 

Har dere økonomi til det, så vil det og være mulig å skaffe egen bolig entene ved finasiering på egenhånd eller under kommunale lån og tilskudd, for så å få personlig assistenter som hjelpere, men dette fungerer han kanskje for dårlig til? 

Anonymkode: 689c9...6ee

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk. Jeg var redd noen mente jeg kanskje kaster han ut fordi jeg ikke gadd mer osv. Jeg vil bare at han skal klare seg nogenlunde selv. 😊

Anonymkode: ff8f5...b59

Det er jo det som er målet til alle foreldre, at barna skal bli voksne selvstendige individer som fungerer i det daglige enten de er lettere utviklingshemmet eller ikke. Ønsker deg uansett lykke til med prosessen, ingenting er enkelt å få her i Norge når man trenger det. Har en venn som har en i familien som ikke er helt slik som han skal være og det tok de10år for å få det opplegget de har til han nå. Men det er det beste de kunne ha gjort og gutten stråler.

Anonymkode: 9a654...045

[BeautyBox]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk. Jeg var redd noen mente jeg kanskje kaster han ut fordi jeg ikke gadd mer osv. Jeg vil bare at han skal klare seg nogenlunde selv. 😊

Anonymkode: ff8f5...b59

Folk kan få seg til å skrive de teiteste ting her inne. Det er poppis å sende ut negativitet, og de fleste gjør det, ofte under anonym sånn at ingen skal kunne backtracke negativiteten deres.

Så godt at du var forberedt på det, men det ser ut til at du har fått gode svar her. Og du gjør absolutt det riktige, det beste for sønnen din sin fremtid må jo være å bli mest mulig selvstendig  lykke til! 

[Marionette]

Det bør oppnevnes verge for gutten. Du må ta kontakt med kommunen/ bydelens boligkontor for å søke om kommunal bolig. Du spesifiserer i søknaden at det søkes bolig med bemanning. Det kan ta lang tid før det er ledig bolig i kommunen/ bydelen, men din sønn har krav på den bistanden han er i behov av. Alternativt kan dere få hjelp i hjemmet eller saken hans kan legges på anbud. 

[AnonymBruker]

Har han gått på videregående? I så fall er det underlig at ikke det kommunale systemet "plukket opp" dette da han fikk diagnosen. Hva med ansvarsgruppe og Individuell Plan? Har dere fått tildelt en koordinator?

Anonymkode: 1df59...e4e

[AnonymBruker]

Vær obs på at om egen bolig kjøpes så kan ensomheten bli stor. Har sett det på nært hold.

Jeg støtter deg i at han trenger egen bolig. For din del at du skal få liv til å bære få være mamma og for hans del at han får et eget liv og på egne bein selv med støtte.

Anonymkode: b65a5...3d3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har han gått på videregående? I så fall er det underlig at ikke det kommunale systemet "plukket opp" dette da han fikk diagnosen. Hva med ansvarsgruppe og Individuell Plan? Har dere fått tildelt en koordinator?

Anonymkode: 1df59...e4e

Ja, han har gått 3 år på VGs. Tilrettelagt i spesialklasse alle årene, barneskole, ungdomsskole var også tilrettelagt. Ble mye sang/data/gåturer/ generellt lite fag osv disse årene Han syns vgs var kjedelig alle årene, men samtidig så hadde han ikke fungert i normalklasse heller. Der hadde han hengt etter i pensum fra første time. Diagnosen fikk han allerede rundt 1 års alderen, så den har jeg vært klar over.

Jeg kan ikke huske om han har noen koordinator, men det skal jeg finne ut av.

Anonymkode: ff8f5...b59

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han har gått 3 år på VGs. Tilrettelagt i spesialklasse alle årene, barneskole, ungdomsskole var også tilrettelagt. Ble mye sang/data/gåturer/ generellt lite fag osv disse årene Han syns vgs var kjedelig alle årene, men samtidig så hadde han ikke fungert i normalklasse heller. Der hadde han hengt etter i pensum fra første time. Diagnosen fikk han allerede rundt 1 års alderen, så den har jeg vært klar over.

Jeg kan ikke huske om han har noen koordinator, men det skal jeg finne ut av.

Anonymkode: ff8f5...b59

Lett PU-diagnose ved 1-års alder? Uvanlig at slik diagnose settes så tidlig. 

Meget spesielt om han har hatt spesialundervisning og IOP i "alle år" og bolig/arbeid ikke har vært et tema på ansvarsgruppemøter! For det har vel vært avholdt slike møter?! Om ikke, har kommunen gjort en dårlig jobb. Og du som foresatt har vært dårlig informert om rettigheter. 

Anonymkode: 1df59...e4e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han har gått 3 år på VGs. Tilrettelagt i spesialklasse alle årene, barneskole, ungdomsskole var også tilrettelagt. Ble mye sang/data/gåturer/ generellt lite fag osv disse årene Han syns vgs var kjedelig alle årene, men samtidig så hadde han ikke fungert i normalklasse heller. Der hadde han hengt etter i pensum fra første time. Diagnosen fikk han allerede rundt 1 års alderen, så den har jeg vært klar over.

Jeg kan ikke huske om han har noen koordinator, men det skal jeg finne ut av.

Anonymkode: ff8f5...b59

Eh... Kan du ikke huske om han har noen koordinator? Spesielt...!

Anonymkode: 5befc...632

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh... Kan du ikke huske om han har noen koordinator? Spesielt...!

Anonymkode: 5befc...632

Enig. Sønnen har hatt hatt PU- diagnose i 21 år. Da vil jeg anta at kommunen på et eller annet tidspunkt har vært involvert, utover grunnskoleopplæring?

Hva med sykehuset/helseforetaket som satte diagnosen? Har det ikke vært oppfølging derfra opp gjennom årene? 

Anonymkode: 1df59...e4e