Jeg holder på med en som ikke viser mye følelser

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en fyr nå. Jeg liker han veldig godt og fått følelser for han. Men jeg føler aldri helt at jeg kan stole på at han liker meg, siden ( som han har sagt selv) så er han ikke så flink til å vise følelser. Han kan klemme meg, men han er ikke så veldig på det å kysse ... og han sier selv at han ikke pleier å si "elsker deg" og sånt. Men han sa at hvis f.eks jeg hadde skrevet det på melding så kunne han svare med å si det tilbake. Men han er liksom ikke sånn. Og jeg føler at jeg har et behov for å vite og kunne føle meg trygg på at han liker meg, og ikke måtte gå på å lure på om han liker meg eller om han vil fortsette og holde på og etterhvert gå inn i et forhold. ( han har sagt selv at vi kan gå inn i et forhold) men jeg føler at jeg kan ikke ha det sånn her. Det kan få flere dager før jeg hører fra han. Og det er aldri noen sånn typisk koselige meldinger som mange skriver når de liker en person. Og det er aldri noe sånt "savner deg" osv. Men jeg liker han utrolig godt og har som sagt fått følelser for han. Syntes dere dette er en "deal breaker"? Jeg vil jo fortsatt møte han og bli sammen etterhvert. Men jeg føler jeg trenger litt mer bekreftelse enn et jeg får. Men man kan jo ikke forandre en person heller. Noen innspill? Er det jeg som er helt dum eller tenker helt feil, eller hva? Vil gjerne høre fra noen andres synspunkt 😊

- jente 21 

Anonymkode: 64650...787

[AnonymBruker]

Da er dere kanskje ikke kompatible som par/kjærester. 

Du kan gi det litt mer tid, forklare han at du trenger mer bekreftelse. 

Og også få han til å forklare deg hvorfor han eventuelt ikke er så flink å vise følelser. 

Hvis bare en av dere klarer å se ting fra den andres synspunkt og forstå den andre, skjønne personligheten, da er forholdet dødfødt. 

Jeg håper dere finner ut av det.

Anonymkode: 1ece2...a08

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da er dere kanskje ikke kompatible som par/kjærester. 

Du kan gi det litt mer tid, forklare han at du trenger mer bekreftelse. 

Og også få han til å forklare deg hvorfor han eventuelt ikke er så flink å vise følelser. 

Hvis bare en av dere klarer å se ting fra den andres synspunkt og forstå den andre, skjønne personligheten, da er forholdet dødfødt. 

Jeg håper dere finner ut av det.

Anonymkode: 1ece2...a08

Men kan jeg eventuelt spørre han (når/hvis vi blir sammen) om han kan/ vil si "elsker deg" og vise mer følelser ? Eller er det dumt å spørre om? Jeg vil jo ikke at han skal føle seg presset eller noe til å si og gjøre sånt. Men samtidig, hvis man er sammen, så er det jo normalt og si og gjøre sånne ting 

-TS

Anonymkode: 64650...787

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kan jeg eventuelt spørre han (når/hvis vi blir sammen) om han kan/ vil si "elsker deg" og vise mer følelser ? Eller er det dumt å spørre om? Jeg vil jo ikke at han skal føle seg presset eller noe til å si og gjøre sånt. Men samtidig, hvis man er sammen, så er det jo normalt og si og gjøre sånne ting 

-TS

Anonymkode: 64650...787

Haha, minner meg om en fyr som var sånn:

Dame: "Jeg er så glad i deg, glad for å ha truffet deg og at jeg har deg i livet mitt. Du betyr så mye for meg bla bla bla.."

Han: "Takk det samme".

Dame: Jeg savner deg sånn.

Han: OK. Det samme.

Dame: Jeg elsker deg.

Han: "Takk det samme"

Ja, han fyren her finnes. Han er sammen med en venninne av meg.

Anonymkode: 2f993...bf2

[AnonymBruker]

Det er som regel jeg som tar kontakt først, nesten hver gang. Og de gangene som han gjør det, så går det flere dager i mellom. Det føles litt ut som at han "gjør meg en tjeneste" ved å svare på meldinger, ringe meg når jeg spør om han kan ringe, eller når han kommer å besøker meg. Det skal jo ikke være sånn. Men vet ikke om det er jeg som er rar og bare føler det sånn. Men jeg vil ikke føle det sånn eller ha det sånn. For jeg har jo som sagt følelser for han. 

Det er så lett for andre å bare si at man skal kutte ut sånne personer. Men det er ikke så lett når man liker en person så godt. Det er ikke noe godt å føle at det blir en "tjeneste" og bare gå rundt å vente hele dagen på at han svarer på en melding og lure på om han ringer eller ikke. Men jeg vil liksom fortsatt møte han og , jeg vet ikke. Det er ikke noe gøy å gå rundt å føle det sånn og bekymre meg for alt dette hele tiden, men siden jeg liker han sååå godt og har så sterke følelser for han, så gjør jeg det uansett. Jeg bare venter og gleder meg til han svarer igjen og ringer meg, og vi eventuelt møtes, sånn at jeg kan få snakket ordentlig med han om dette .... igjen. 

Jeg må barr få alt dette ut. Og det er godt å høre noen tilbakemeldinger og høre hvordan andre ser på dette. Siden i sånne situasjoner så kan man bli veldig dumme og/ eller veldig blinde for ting. Eller at følelsene tar så over at man syntes ting er værre enn de kanskje egentlig er. 

-TS

Anonymkode: 64650...787

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å forandre seg. Om noe, vil han heller bli dårligere på slikt etterhvert som årene går. Finn deg heller en mann du er kompatibel med. Du fortjener bedre. Etter litt tid uten ham vil du få opp øynene og se hvilken dust han virkelig er. 

Anonymkode: 8a1c1...3d0

[Prelunia]

Han jeg er med er heller ikke god på å uttrykke følelser, og esier svært sjeldent at han er glad i meg. Dette plaget meg veldig i starten og jeg følte at han umulig kunne bry seg om meg. Men jeg fant etter hvert ut at han viste at han var glad i meg på andre måter enn ord. Han kan plutselig ha kjøpt sjokoladen , som jeg nevte kjapt var min ynglingssjokolade, og det er egentlig ganske ofte at han husker sånne småting som jeg sier i forbifarten. Han gjør tjenester for meg, fikser ting som er ødelagt, lager middag til meg osv. Så det kan jo hende det er det som er tilfelle også? At han viser kjærlighet gjennom noe annet enn ord? Er jo ike alle som er komfortable med det.

Tidligere var han også ikke så veldig glad i å holde hender, ligge inntil hverandre osv. Men også dette har han blitt mye "flinkere" til nå som vi har vært med hverandre en stund. Men det var etter at jeg sa at jeg ønsket at han tok litt mer på meg , uteom da vi hadde sex. Han hadde ikke tenkt over det en gang som et problem, før jeg sa noe. Nå bare tar jeg iniativ til å holde han i handa, tar tak i han og gir han en klem osv. Og etter at jeg begynte med det har han faktisk også begynt å ta mer iniativ.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Prelunia skrev:

Han jeg er med er heller ikke god på å uttrykke følelser, og esier svært sjeldent at han er glad i meg. Dette plaget meg veldig i starten og jeg følte at han umulig kunne bry seg om meg. Men jeg fant etter hvert ut at han viste at han var glad i meg på andre måter enn ord. Han kan plutselig ha kjøpt sjokoladen , som jeg nevte kjapt var min ynglingssjokolade, og det er egentlig ganske ofte at han husker sånne småting som jeg sier i forbifarten. Han gjør tjenester for meg, fikser ting som er ødelagt, lager middag til meg osv. Så det kan jo hende det er det som er tilfelle også? At han viser kjærlighet gjennom noe annet enn ord? Er jo ike alle som er komfortable med det.

Tidligere var han også ikke så veldig glad i å holde hender, ligge inntil hverandre osv. Men også dette har han blitt mye "flinkere" til nå som vi har vært med hverandre en stund. Men det var etter at jeg sa at jeg ønsket at han tok litt mer på meg , uteom da vi hadde sex. Han hadde ikke tenkt over det en gang som et problem, før jeg sa noe. Nå bare tar jeg iniativ til å holde han i handa, tar tak i han og gir han en klem osv. Og etter at jeg begynte med det har han faktisk også begynt å ta mer iniativ.

Det minner ganske mye om sånn han er/ eller sier han er ihvertfall. Men hvis det er dette som er tilfelle med han, så håper jeg det forandrer seg. Det er veldig slitsomt å ha det sånn. Jeg er veldig stresset og bekymret over alt dette, og han virker bare veldig chill og dont care liksom. Men han bryr seg kanskje, bare at han som sagt ikke viser det så veldig. Men jeg trenger jo at han viser meg det mer. Og når vi møtes så sjeldent og i tillegg snakkes sjeldent på melding eller telefon. Det er ikke noe gøy å føle at jeg må mase og mase for at han skal ringe meg.... eller skrive flere meldinger og vente hele dagen før han svarer. Jeg bare trenger bekreftelse. På en eller annen måte. Håper jeg kan få det snart og slippe å være like redd hver gang han drar herfra for om han liker meg og om han fortsatt vil bli sammen etterhvert osv. Uansett hvor opptatt man er i hverdagen eller helga, så finner man alltid tid til å ringe eller tekste med den man liker/ holder på med eller er sammen med. Og hvorfor må jeg mase på han om dere liksom? Hvis han virkelig liker meg så burde han jo savne meg og ha lyst til å sende meg en melding eller ringe med meg og snakke med meg. 

-TS

Anonymkode: 64650...787

[Prelunia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det minner ganske mye om sånn han er/ eller sier han er ihvertfall. Men hvis det er dette som er tilfelle med han, så håper jeg det forandrer seg. Det er veldig slitsomt å ha det sånn. Jeg er veldig stresset og bekymret over alt dette, og han virker bare veldig chill og dont care liksom. Men han bryr seg kanskje, bare at han som sagt ikke viser det så veldig. Men jeg trenger jo at han viser meg det mer. Og når vi møtes så sjeldent og i tillegg snakkes sjeldent på melding eller telefon. Det er ikke noe gøy å føle at jeg må mase og mase for at han skal ringe meg.... eller skrive flere meldinger og vente hele dagen før han svarer. Jeg bare trenger bekreftelse. På en eller annen måte. Håper jeg kan få det snart og slippe å være like redd hver gang han drar herfra for om han liker meg og om han fortsatt vil bli sammen etterhvert osv. Uansett hvor opptatt man er i hverdagen eller helga, så finner man alltid tid til å ringe eller tekste med den man liker/ holder på med eller er sammen med. Og hvorfor må jeg mase på han om dere liksom? Hvis han virkelig liker meg så burde han jo savne meg og ha lyst til å sende meg en melding eller ringe med meg og snakke med meg. 

-TS

Anonymkode: 64650...787

Ja, husker jeg også tenkte veldig sånn i starten da jeg holdt på med han jeg er sammen med. Det er veldig lett at man blir den som alltid tar kontakt først og sånn når mannen er sånn. Likevel er det jo viktig at han også tar iniativ. Ha is i magen og vent til han kontakter deg først noen ganger også. Dersom han aldri tar kontakt, er han jo ikke interessert, men dersom han gjør det er det jo et godt tegn. 

Jeg gjorde det med han jeg var sammen med. Lot være og ta kontakt først, og sendte ingenting. Da fikk jeg ALLTID en melding eller noe hvor det stod " så stille du er?", " er det noe galt?" ol. Jeg tror det er fordi han var så vant til at jeg tok kontakt at han til slutt ikke følte at han trengte det, eller rakk å tenke på det før jeg allerede hadde gjort det.

Vi skriver egentlig ikke så mange meldinger til hverandre nå heller, men det er greit for meg. Jeg har lært meg å leve med det, og det er jo faktisk ikke det viktigste, synes jeg. Det viktigste er jo at vi har det bra sammen når vi er sammen. Egentlig synes jeg det er litt deilig også. Jeg kan være på fest alene en kveld, være med venninner generelt finne på mange ting uten at det blir forventa at jeg MÅ sende han melding , eller svare med en gang.

Greia er jo at du må finne ut om det er noe du kan leve med. For han kommer ikke til å endre seg drastisk. Det har ikke min gjort heller, er heller bare det at jeg forstår han bedre og hvordan han uttrykker følelser. Og at jeg har funnet ut at det er noe jeg kan leve med. Dersom du kommer til å være usikker hele tiden, og bli "klengete" fungerer det jo ikke for deg å være med han.. Og du kommer til å bli sliten til slutt.

Men har du spurt om han er interessert og hva han vil? Hvis ikke burde du kanskje starte der. Hvis han sier han er interessert tenker jeg at du enten må stole på han, og gi litt slipp på at han ikke sender så mange meldinger osv. Eller så får du gå videre hvis du ikke klarer å leve med det, ikke vent på at han skal forandre seg.

[AnonymBruker]

Fordi han ikke liker deg godt nok. Han liker deg tålelig godt, nok til å ha litt moro med deg nå mens han venter på at noe bedre dukker opp. 

Anonymkode: 8a1c1...3d0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Prelunia skrev:

Ja, husker jeg også tenkte veldig sånn i starten da jeg holdt på med han jeg er sammen med. Det er veldig lett at man blir den som alltid tar kontakt først og sånn når mannen er sånn. Likevel er det jo viktig at han også tar iniativ. Ha is i magen og vent til han kontakter deg først noen ganger også. Dersom han aldri tar kontakt, er han jo ikke interessert, men dersom han gjør det er det jo et godt tegn. 

Jeg gjorde det med han jeg var sammen med. Lot være og ta kontakt først, og sendte ingenting. Da fikk jeg ALLTID en melding eller noe hvor det stod " så stille du er?", " er det noe galt?" ol. Jeg tror det er fordi han var så vant til at jeg tok kontakt at han til slutt ikke følte at han trengte det, eller rakk å tenke på det før jeg allerede hadde gjort det.

Vi skriver egentlig ikke så mange meldinger til hverandre nå heller, men det er greit for meg. Jeg har lært meg å leve med det, og det er jo faktisk ikke det viktigste, synes jeg. Det viktigste er jo at vi har det bra sammen når vi er sammen. Egentlig synes jeg det er litt deilig også. Jeg kan være på fest alene en kveld, være med venninner generelt finne på mange ting uten at det blir forventa at jeg MÅ sende han melding , eller svare med en gang.

Greia er jo at du må finne ut om det er noe du kan leve med. For han kommer ikke til å endre seg drastisk. Det har ikke min gjort heller, er heller bare det at jeg forstår han bedre og hvordan han uttrykker følelser. Og at jeg har funnet ut at det er noe jeg kan leve med. Dersom du kommer til å være usikker hele tiden, og bli "klengete" fungerer det jo ikke for deg å være med han.. Og du kommer til å bli sliten til slutt.

Men har du spurt om han er interessert og hva han vil? Hvis ikke burde du kanskje starte der. Hvis han sier han er interessert tenker jeg at du enten må stole på han, og gi litt slipp på at han ikke sender så mange meldinger osv. Eller så får du gå videre hvis du ikke klarer å leve med det, ikke vent på at han skal forandre seg.

Vi har snakket om forhold og alt. Og han har til og med sagt at vi kan bli sammen, siden det føles ut som at vi er det uansett liksom. Men ja, han føler jo kanskje det. Men ikke jeg. Eller ikke når det blir sånn. For jeg vet jo ikke om han mener det eller ikke. Men jeg vil jo også gjerne at vi skal bli sammen, men som sagt, så må jo noe forandre seg da. For sånn som vi er nå, det er nå, det er ikke sånn kjærester oppfører seg. Sånn som det er nå, at vi møtes sjeldent OG sjeldent snakkes på telefon eller melding og sånt. Jeg kan ikke ha det sånn hvis vi skal være sammen. Vi må møtes oftere og snakkes litt mer på telefon. Eller ihvertfall en av de tinga må forandre seg. Men jeg får snakke med han om dette ..... igjen 

-TS 

Anonymkode: 64650...787

[Prelunia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi har snakket om forhold og alt. Og han har til og med sagt at vi kan bli sammen, siden det føles ut som at vi er det uansett liksom. Men ja, han føler jo kanskje det. Men ikke jeg. Eller ikke når det blir sånn. For jeg vet jo ikke om han mener det eller ikke. Men jeg vil jo også gjerne at vi skal bli sammen, men som sagt, så må jo noe forandre seg da. For sånn som vi er nå, det er nå, det er ikke sånn kjærester oppfører seg. Sånn som det er nå, at vi møtes sjeldent OG sjeldent snakkes på telefon eller melding og sånt. Jeg kan ikke ha det sånn hvis vi skal være sammen. Vi må møtes oftere og snakkes litt mer på telefon. Eller ihvertfall en av de tinga må forandre seg. Men jeg får snakke med han om dette ..... igjen 

-TS 

Anonymkode: 64650...787

Ja, si dette til han.. Akkurat på den måten. Så får du se hva han sier og ta det defra.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Prelunia skrev:

Ja, si dette til han.. Akkurat på den måten. Så får du se hva han sier og ta det defra.

Ja jeg får gjøre det. Men det "verste" er jo at jeg har så sterke følelser for han at (ihvertfall sånn jeg tenker nå)  vil nesten være sammen med han selv om han ikke forandrer seg og bare fortsetter sånn her. Jeg sitter og tenker på han og griner nesten hver kveld. Jeg tror jeg griner både pga jeg savner han, og i tillegg at det er som det er og at jeg må gå å begkymre meg og føle det sånn. Kjærligheten skal ikke være lett nei

-TS

Anonymkode: 64650...787

[Prelunia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja jeg får gjøre det. Men det "verste" er jo at jeg har så sterke følelser for han at (ihvertfall sånn jeg tenker nå)  vil nesten være sammen med han selv om han ikke forandrer seg og bare fortsetter sånn her. Jeg sitter og tenker på han og griner nesten hver kveld. Jeg tror jeg griner både pga jeg savner han, og i tillegg at det er som det er og at jeg må gå å begkymre meg og føle det sånn. Kjærligheten skal ikke være lett nei

-TS

Anonymkode: 64650...787

Hvis han gir deg mer sorg og bekymringer enn gleder er det ikke verdt det.. Men, se hva han sier. Lykke til!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Prelunia skrev:

Hvis han gir deg mer sorg og bekymringer enn gleder er det ikke verdt det.. Men, se hva han sier. Lykke til!

Takk  

-TS 

Anonymkode: 64650...787

[Hurepoix]

En velkjent hersketeknikk innen redpill-samfunnet dette: Gi kvinner kun 2/3 av de tilbakemeldingene de vil ha, så de er på knærne etter bekreftelse fra mr. chill / mørk og mystisk autist / sjarmerende psykopat / busy man with options.

Endret 5. august 2017 av Hurepoix

[AnonymBruker]

Personer som sier de ikke er flinke på å vise følelser har ikke møtt sin the one enda. Jeg var kald som en stein mot alle jeg var små forelsket i, og trodde det hadde med meg å gjøre, så kom the one inn i livet og jeg ble verdens mest romantiske pusekatt. 

Anonymkode: 5851c...01a

[Gjest ashanti]

13 timer siden, Hurepoix skrev:

En velkjent hersketeknikk innen redpill-samfunnet dette: Gi kvinner kun 2/3 av de tilbakemeldingene de vil ha, så de er på knærne etter bekreftelse fra mr. chill / mørk og mystisk autist / sjarmerende psykopat / busy man with options.

Spot on.

[Hadley]

Må bare få ta den tause typen LITT i forsvar...

Jeg er litt sånn selv. Ikke god til å uttrykke meg med ord. Jeg viser hva jeg føler med kos og kyss og handlinger, ikke ord.

Sånne folk som MÅ skrive elsker deg, glad i deg, jenta mi, savner deg, osv i HVER eneste melding får jeg fnatt av. Jeg føler meg litt kvalt. Synes det er litt ekkelt med folk som blir helt besatt av partneren og ikke greier være sin egen person lengre. Tror du må jobbe litt mer med ditt eget bekreftelsesbehov. Vær mer selvstendig. Fint med kjæreste, men det er ikke alt. Hvis han ikke ville være sammen med deg, så hadde han ikke vært det.  

Men kan jo hende dere bare ikke passer sammen da. Men vil ikke bli kalt iskald, manipulerende psykopat, bare fordi jeg ikke skriver klengende elsker deg-meldinger 40 ganger daglig!  

[Gjest paragone]

12t

Endret 20. april 2020 av paragone