Skulle på romantisk tur, endte med å irritere meg dønn.

[Prisme]

Jeg traff en fyr i sommer gjennom en felles venn. Vi fant tonen, og jeg bodde en ukes tid hos han. Vi bestemte oss spontant for å dra på en "romantisk" tur til utlandet. Men allerede første dagen merket jeg at jeg begynte å irritere meg over hans væremåte. Som f.eks hver gang vi skulle spise så forsvant han ned i tallerkenen med all sitt fokus og slukte maten som om han skulle rekke et tog. Dette var akkopagnert med noen rare rykninger av øyebrynene. Jeg forsøkte å forklare at jeg  syntes det er hyggelig st vi er tilstede sammen under måltidet, og pratet og nøt maten. Svaret jeg fikk var : "hvordan gjør man det? Da må jeg konsentrere meg om flere ting på en gang da?" Han stilte meg også lite spørsmål. Jeg kastet ball, men fikk den som regel ikke tilbake. For å sette igang en samtale stiller jeg gjerne spørsmål om personen jeg er med. Han likte godt å snakke om seg selv, stilte få, om ingen spørsmål tilbake, noe som gjorde at det kunne bli mange stille pauser. Kjedelig ble det også. Han gikk også i de samme klærne i 4 dager, enda han var gjennomvåt av svette. På kvelden når vi skulle ut å spise gikk han i den samme shortsen og tskjorta som var gjennomsvett på dagen. Da jeg kommenterte det ble han sur og såret, og sa at det var unødvendig å legge seg opp i klærne han gikk i. Jeg følte meg nesten litt slem for å ha sagt det, og sa "mulig jeg er super forfengelig, men personlig så liker jeg å ha med meg flere skift hvertfall". Det ble dårlig stemning. Jeg merket at gnisten døde fra min side, men at han var mer "på". Dette ble vanskelig, og for å holde han litt på avstand ble jeg en ufin utgave av meg selv. Jeg følte meg slem og avvisende og merket at han ble såret. Han tjener også  godt, 3 ganger så mye som meg. Allikevel  kommenterte han mye " dette var dyrt, det koster det og det, osv". Vi begynte å krangle om hvem som skulle betale for en taxi til flyplassen. På hele flyturen hjem sa vi ikke ett ord til hverandre. Tror jeg skal bli litt bedre kjent med en person neste gang, før jeg drar på tur. 

[Ruccula]

Er nok lurt

Men på den annen side,  nå fikk du fort avkreftet at denne fyren ikke var aktuell.  Det hadde sikkert tatt mye lenger tid om dere bare var hjemme

[Prisme]

1 minutt siden, Ruccula skrev:

Er nok lurt

Men på den annen side,  nå fikk du fort avkreftet at denne fyren ikke var aktuell.  Det hadde sikkert tatt mye lenger tid om dere bare var hjemme

Det har du rett i 🙂 Å dra på tur får visst frem mye av personligheten. Alt blir mer tydelig da. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Prisme skrev:

Jeg traff en fyr i sommer gjennom en felles venn. Vi fant tonen, og jeg bodde en ukes tid hos han. Vi bestemte oss spontant for å dra på en "romantisk" tur til utlandet. Men allerede første dagen merket jeg at jeg begynte å irritere meg over hans væremåte. Som f.eks hver gang vi skulle spise så forsvant han ned i tallerkenen med all sitt fokus og slukte maten som om han skulle rekke et tog. Dette var akkopagnert med noen rare rykninger av øyebrynene. Jeg forsøkte å forklare at jeg  syntes det er hyggelig st vi er tilstede sammen under måltidet, og pratet og nøt maten. Svaret jeg fikk var : "hvordan gjør man det? Da må jeg konsentrere meg om flere ting på en gang da?" Han stilte meg også lite spørsmål. Jeg kastet ball, men fikk den som regel ikke tilbake. For å sette igang en samtale stiller jeg gjerne spørsmål om personen jeg er med. Han likte godt å snakke om seg selv, stilte få, om ingen spørsmål tilbake, noe som gjorde at det kunne bli mange stille pauser. Kjedelig ble det også. Han gikk også i de samme klærne i 4 dager, enda han var gjennomvåt av svette. På kvelden når vi skulle ut å spise gikk han i den samme shortsen og tskjorta som var gjennomsvett på dagen. Da jeg kommenterte det ble han sur og såret, og sa at det var unødvendig å legge seg opp i klærne han gikk i. Jeg følte meg nesten litt slem for å ha sagt det, og sa "mulig jeg er super forfengelig, men personlig så liker jeg å ha med meg flere skift hvertfall". Det ble dårlig stemning. Jeg merket at gnisten døde fra min side, men at han var mer "på". Dette ble vanskelig, og for å holde han litt på avstand ble jeg en ufin utgave av meg selv. Jeg følte meg slem og avvisende og merket at han ble såret. Han tjener også  godt, 3 ganger så mye som meg. Allikevel  kommenterte han mye " dette var dyrt, det koster det og det, osv". Vi begynte å krangle om hvem som skulle betale for en taxi til flyplassen. På hele flyturen hjem sa vi ikke ett ord til hverandre. Tror jeg skal bli litt bedre kjent med en person neste gang, før jeg drar på tur. 

Ja, det er nettopp derfor man ikke "bor" hos en ukjent fyr i en uke, og også derfor man ikke resier på ferie sammen etter så kort tid. Min kjæreste har jeg bare datet i 6 månender, og jeg føler nesten fortsatt at jeg ikke kjenner ham godt nok. 

Anonymkode: 9ff88...d1b

[Prisme]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er nettopp derfor man ikke "bor" hos en ukjent fyr i en uke, og også derfor man ikke resier på ferie sammen etter så kort tid. Min kjæreste har jeg bare datet i 6 månender, og jeg føler nesten fortsatt at jeg ikke kjenner ham godt nok. 

Anonymkode: 9ff88...d1b

Vi hadde en del felles, og ting føltes bra i starten. Men ja, har lært til en evt. neste gang. 🙂 På den annen side, skrevet lenger opp her, så lærer man en person godt å kjenne på en tur, og kan finne ut av ting litt fortere. 

[AnonymBruker]

Det å reise på ferie sammen, er en veldig fin måte å finne ut, hvordan den andre er, og hvor bra man passer sammen. Jeg har reist på ferie med flere jeg har datet, og han det gikk best med. Var jeg sammen med i over 2 år. Og de det gikk dårligst med, ble det slutt med, da vi kom hjem.

Anonymkode: 7a3b4...00e

[Duftavsommerregn]

7 timer siden, Prisme skrev:

Jeg traff en fyr i sommer gjennom en felles venn. Vi fant tonen, og jeg bodde en ukes tid hos han. Vi bestemte oss spontant for å dra på en "romantisk" tur til utlandet. Men allerede første dagen merket jeg at jeg begynte å irritere meg over hans væremåte. Som f.eks hver gang vi skulle spise så forsvant han ned i tallerkenen med all sitt fokus og slukte maten som om han skulle rekke et tog. Dette var akkopagnert med noen rare rykninger av øyebrynene. Jeg forsøkte å forklare at jeg  syntes det er hyggelig st vi er tilstede sammen under måltidet, og pratet og nøt maten. Svaret jeg fikk var : "hvordan gjør man det? Da må jeg konsentrere meg om flere ting på en gang da?" Han stilte meg også lite spørsmål. Jeg kastet ball, men fikk den som regel ikke tilbake. For å sette igang en samtale stiller jeg gjerne spørsmål om personen jeg er med. Han likte godt å snakke om seg selv, stilte få, om ingen spørsmål tilbake, noe som gjorde at det kunne bli mange stille pauser. Kjedelig ble det også. Han gikk også i de samme klærne i 4 dager, enda han var gjennomvåt av svette. På kvelden når vi skulle ut å spise gikk han i den samme shortsen og tskjorta som var gjennomsvett på dagen. Da jeg kommenterte det ble han sur og såret, og sa at det var unødvendig å legge seg opp i klærne han gikk i. Jeg følte meg nesten litt slem for å ha sagt det, og sa "mulig jeg er super forfengelig, men personlig så liker jeg å ha med meg flere skift hvertfall". Det ble dårlig stemning. Jeg merket at gnisten døde fra min side, men at han var mer "på". Dette ble vanskelig, og for å holde han litt på avstand ble jeg en ufin utgave av meg selv. Jeg følte meg slem og avvisende og merket at han ble såret. Han tjener også  godt, 3 ganger så mye som meg. Allikevel  kommenterte han mye " dette var dyrt, det koster det og det, osv". Vi begynte å krangle om hvem som skulle betale for en taxi til flyplassen. På hele flyturen hjem sa vi ikke ett ord til hverandre. Tror jeg skal bli litt bedre kjent med en person neste gang, før jeg drar på tur. 

Du fant iallefall ut en ting, dere passer ikke sammen  Men spiste dere aldri sammen før turen? Eller endret han adferd bare på tur?

Endret 5. august 2017 av Duftavsommerregn

[AnonymBruker]

Folk burde slutte med den langtekkelige datingen å heller dra på tur sammen. Mye mer effektivt

Anonymkode: f5b3a...d12

[CaraCaraMia]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk burde slutte med den langtekkelige datingen å heller dra på tur sammen. Mye mer effektivt

Anonymkode: f5b3a...d12

Ja! Sånn som i Billett til kjærligheten på NRK

[Prisme]

4 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Du fant iallefall ut en ting, dere passer ikke sammen  Men spiste dere aldri sammen før turen? Eller endret han adferd bare på tur?

Joda, han forsvant ned i tallerknen da han spiste før turen også, og jeg gjorde han oppmerksom på det. Jeg sa at "jeg føler du blir litt borte når vi spiser sammen. For meg er det en hyggelig greie å prate og være oppmerksomme på hverandre også. Jeg syntes det å nyte ett måltid sammen skal være sosialt". Tenkte at han da ville bli mer bevisst rundt dette og endre seg. Men der tok jeg feil gitt! Alltid, så fort maten kom på bordet, gikk all fokus og energi dit, og så var det å hive det ned i sluket som om det var en spisekonkurranse. Og disse rykninger han hadde med øynebrynene, som jeg dessverre også irriterte meg sånn over, at hvert måltid bare ble , ja irriterende. ( han kan jo kanskje ikke noe for det, men det irriterte meg allikevel  Noe som skal være romantisk mellom to mennesker ble bare en negativ opplevelse. Jeg ble oppi det hele ganske fascinert. Aldri opplevd lignende! 🤔 

[Prisme]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk burde slutte med den langtekkelige datingen å heller dra på tur sammen. Mye mer effektivt

Anonymkode: f5b3a...d12

Hehe ja! Faktisk et godt råd!  (snakker nå av erfaring) 

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, Prisme skrev:

Joda, han forsvant ned i tallerknen da han spiste før turen også, og jeg gjorde han oppmerksom på det. Jeg sa at "jeg føler du blir litt borte når vi spiser sammen. For meg er det en hyggelig greie å prate og være oppmerksomme på hverandre også. Jeg syntes det å nyte ett måltid sammen skal være sosialt". Tenkte at han da ville bli mer bevisst rundt dette og endre seg. Men der tok jeg feil gitt! Alltid, så fort maten kom på bordet, gikk all fokus og energi dit, og så var det å hive det ned i sluket som om det var en spisekonkurranse. Og disse rykninger han hadde med øynebrynene, som jeg dessverre også irriterte meg sånn over, at hvert måltid bare ble , ja irriterende. ( han kan jo kanskje ikke noe for det, men det irriterte meg allikevel  Noe som skal være romantisk mellom to mennesker ble bare en negativ opplevelse. Jeg ble oppi det hele ganske fascinert. Aldri opplevd lignende! 🤔 

ha ha ha, jeg er av den formening at når jeg spiser sammen med andre så er det et måltid som man deler, vi snakker om løst og fast, men aldri om kontroversielle tema der krangling kan bryte ut   Som politikk og andre litt mer ømfintlige tema dukker opp. Det bare ødelegger alt. Kan selv spise litt fort,og er bevist på dette sammen med andre. Ingenting er bedre en et måltid der helt normale samtaler løper naturlig, og man stanser opp og bare snakker sammen   Så forstår din frustrasjon der.