Samboerskap og diverse praktisk

[AnonymBruker]

Samboeren og jeg har vært særboere i to år, men skal nå flytte sammen fordi vi venter barn i lag i november. Samboer eier en liten toroms leilighet, mens jeg eier hus som jeg har arvet fra mine besteforeldre. Samboer har et barn på 12 fra tidligere som bor 50% hos ham, vi har et fint forhold og barnet gleder seg til å få et lite søsken. Det er samboer som har insistert sterkest på at vi alle skal bo under samme tak og at de flytter til meg da jeg har størst plass og jeg ikke vil selge et hus som har vært i slekta siden starten av 1900-tallet. Huset skal inntil videre stå helt og fullt på meg, jeg betaler mine utgifter til mine lån alene så klart.

Men så er det da en del praktiske saker å få på plass, her vil jeg gjerne høre hva dere andre har av erfaringer.

• Felles konto for felles utgifter som strøm, eiendomsskatt, mat og lignende. Samboer ønsker ikke dette, men mener vi skal fordele så rettferdig som mulig. 
• Husregler og faste husmøter, dette er vi enige om, men ingen har noe erfaring. Noen som har noen råd?
• At de nå flytter hit innebærer avstand på ca 35-40 min kjøring en vei til barnets skole, venner og fritidsaktiviteter. Samboer mener vi skal ta like stor del i kjøring til og fra når hans 12-åring er hos oss. Han insisterer på kjøring til og fra til tross for at det er kollektivtibud, forståelig da buss bruker opptil 20-30 min mer i rushtid enn bil. I tillegg kommer fire dager per uke med fritidsaktiviteter, i tillegg være med venner. Kjøring vil innebære totalt 1 time og 15 min til sammen i bil (kjøre dit og hjem igjen), i rushtiden mer. Jeg mener dette primært er hans oppgave, min sekundært. Den første tiden med baby mener jeg dessuten at jeg skal prioritere baby med dens behov framfor kjøring, etterhvert når barnet (babyen) er større så kan jeg trå til mer. Hvordan organiserer dere kjøring ved samvær?
• Jeg mener at en 12-åring må ha noen plikter hjemme, rydding av rom og rydde bort etter seg i fellesareal mener jeg ikke er for mye forlangt. Per nå er dette nokså slapt hos far, mens hos mor er det mer kustus på dette. Er det for mye forlangt at en 12-åring rydder eget rom og rydder opp etter seg?
• Samboeravtale. Jeg mener at vi med felles barn bør ha en ordning her. Noen som har tips til ting som bør være med?

Noen som har erfaringer å dele?

Anonymkode: c5996...5ad

[AnonymBruker]

Far vil flytte for å bo med deg, når det innebærer opptil en time og et kvarters kjøring til og fra skole for tidligere barn??? Inkludert fritidsaktiviteter som dermed betyr over en time til med kjøring daglig? Er han spik spenna gæern? Hvordan kan du tillate at han gjør noe sånt mot første barnet sitt? Han kan ikke fortsette med 50/50 på barnet han allerede har når han velger å flytte bort. 

Er mildt sagt sjokkert her nå. For en far!!

Anonymkode: 7abd5...3f0

[AnonymBruker]

Vi bor ca. 40 min unna der barnemor, skole og venner bor. Utenom rushen. Far kjører til og fra skole og fritidsaktiviteter, samt planlagte aktiviteter som bursdag og overnatting. Ellers tar barna buss hvis de vil  gjøre noe i hjembygda når de egentlig er på samvær hos oss. Yngste er 12 og busser alene. Det er sjeldent eller aldri noe problem. Vi har dog bare barna annenhver helg og hver torsdag. Henter etter skole på torsdag eller fredag, og kjører til skolen mandag. Ingen her synes det er noe problem med avstand eller den ordningen vi har med kjøring og buss. 

Anonymkode: 3da87...1d9

[AnonymBruker]

Ikke la ham kjøpe seg inn i huset ditt. Det tilhører din slekt. La ham betale husleie. Han kan leie ut sin leilighet. Dog synes jeg den beste løsningen er at du leier ut huset ditt, og at dere bor nær mor og skole. 

Anonymkode: 70cda...d41

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor ca. 40 min unna der barnemor, skole og venner bor. Utenom rushen. Far kjører til og fra skole og fritidsaktiviteter, samt planlagte aktiviteter som bursdag og overnatting. Ellers tar barna buss hvis de vil  gjøre noe i hjembygda når de egentlig er på samvær hos oss. Yngste er 12 og busser alene. Det er sjeldent eller aldri noe problem. Vi har dog bare barna annenhver helg og hver torsdag. Henter etter skole på torsdag eller fredag, og kjører til skolen mandag. Ingen her synes det er noe problem med avstand eller den ordningen vi har med kjøring og buss. 

Anonymkode: 3da87...1d9

Det er en gedigen forskjell på annenhver helg og annenhver uke.

Anonymkode: 7abd5...3f0

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verde vil du ha barn og flytte sammen med denne fjotten?

Anonymkode: 36e96...4c0

[AnonymBruker]

Det der kommer ikke til å funke, kommer mest sannsynlig til å ende i brudd.

Lei ut huset ditt og bo hos han, og gjør som han ville hos deg (ikke betal lån eller leie, men delta på fellesutgifter) - da setter han seg nok på bakbeine, når situasjonen blir motsatt skal du se

Anonymkode: 3f3ae...e1a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at å finne noe felles, og nytt, nærmere hans første barn er mye bedre. En ting er at det er 1 t 15 min når det kun er til og fra skole. Men blir det ikke dobbelt opp når det er fritidsaktiviteter eller bursdager? Eller hvordan skal det løses? Når skal gutten rekke å gjøre lekser m.m. om 2 og en halv time av dagen går i bilkjøring? Og Gutten er vel ferdig på skolen før faren er ferdig på jobb? 12-åringen her er aldri ferdig på skolen senere enn kl 14. Bursdager/aktiviteter starter gjerne kl 17 eller 18. Om ikke barnet kan ta buss i alle fall hjem fra skolen kan jeg ikke forstå hvordan dette skal gå opp... Med mindre faren har en jobb som gjør at han har fri på dagtid?

Økonomisk: om dere virkelig gjennomfører dette så bør han betale husleie=halvparten av alle boutgiftene dine (lån, strøm, forsikring, kommunale utgifter) i tillegg halvparten av internett/kabel/TV. Men for hans del, om dette blir en varig løsning, så bør han få kjøpe seg inn i huset. Mat: Han bør egentlig betale mer av matbudsjettet også, da en 12-åring om et par år spiser like mye (eller i perioder mer) som en voksen mann. Og selvfølgelig må dere skrive en samboeravtale!

en 12 åring skal selvfølgelig holde orden på sitt rom og rydde sine ting i fellesarealer, sette bort det han har brukt etter måltider. Han kan også få andre oppgaver, men da bør det vurdres knyttet opp mot ukelønn.

Jeg får helt vondt i magen av at dere venter barn sammen uten å ha prøvd om det fungerer å bo sammen. Er det mulig? Les gjerne "til stemødre"-tråden her inne. Du MÅ vite hva du går til! For begge barnas skyld!

 

Anonymkode: 9b6a9...afd

[AnonymBruker]

Herregud så negative dere er. 

Alt går. 

Syns dette høres greit ut jeg. Hadde det vært 50/50 så hadde det vært en utfordring, men med annenhver helg så er jo dette ganske enkelt. 

Anonymkode: edb27...90c

[AnonymBruker]

Les denne tråden. Nå er det uansett litt for sent siden du allerede venter barn, men likevel.

Anonymkode: 9b6a9...afd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så negative dere er. 

Alt går. 

Syns dette høres greit ut jeg. Hadde det vært 50/50 så hadde det vært en utfordring, men med annenhver helg så er jo dette ganske enkelt. 

Anonymkode: edb27...90c

Les en gang til. Når faren har en sønn 50% så betyr det 50/50 løsning.

Men det er jo noe som bør vurderes og som kan bli resultatet, nemlig å endre samværet. Sliten gutt vil fort føre til et ønske om å være mer hos moren.

Anonymkode: 9b6a9...afd

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra bygda og eneste ungdomsskolen da jeg vokste opp var 30 min med buss unna. Så fra 13 år har alle vi måttet reise for skole, håndball, svømming osv. Skjønner ikke hvorfor det skal være så stort problem som mange skal ha det til? 

Anonymkode: f0bbe...f0f

[Biloba]

Dere er ikke klare til å flytte sammen.

Hva mener han blir mer "rettferdig" av å fordele enkeltutgiftene etterhvert i stedet for orden og oversikt med innbetaling til en egen utgiftskonto? Han mener at han kommer billigere unna ved å ha mindre orden i dette.

Kjøreregimet vil ta knekken på familieliv og energi. Han tenker å utkommandere deg til 1 t 15 min kjøreturer opptil flere ganger om dagen, for at sønnen skal spare 20-30 min per vei. Med baby/småbarn som skal ammes og passes og legges og gudene vet. Her må han bare få klar beskjed om at det er uaktuelt. Fint at han vil avlaste sønnen, men han vil helst komme billigst mulig unna jobben.

Dersom far vil at sønnen skal slippe regler om orden i sitt, må far være innstilt på å gå og plukke opp og vaske etter ham selv. Det er en av de største kildende til konflikt  i stefamilier når far oppdrar særkullsbarn til latskap og skyver jobben over på stemor. Han vil komme billigst mulig unna selv...

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart.

Ser jeg kanskje skulle ha tatt med et par detaljer ekstra. Vi har vært særboere i to år, men samboere med felles bopel i tre år før det, og kjærester noen år lengre enn det. Forholdet er altså ikke nytt, og vi vet at vi fungerer fint med å bo sammen alle sammen. For nesten fire år siden arvet jeg mine besteforeldre, jeg leide ut innledningsvis, men hadde dårlige leietakere. Huset er en større villa med stor tomt, og jeg måtte ta et valg om jeg skulle selge eller satse. Valgte da i samråd med samboer å satse på huset og har satt i gang flere større istandsettingsprosjekter som måtte gjøres. Vi bestemte oss parallellt for å bo hver for oss inntil videre, og til hans barn var større. Å selge huset mitt er ikke aktuelt. 

Jeg er til dels enig med dere som uttrykker skepsis til avstand og kjøring av barn. Men jeg ser også samboers ønske om å bo 100% sammen med babyen. Bonusbarnet mitt er sosialt av seg og har allerede noen venner her hvor jeg bor. Det har også snakket om å begynne på ungdomsskole her i området neste år. Jeg ser derfor ikke på kjøringen og avstanden som den største utfordringen per se, mer dette med forventning om at jeg skal delta i kjøringa første året med baby. Jeg tenker også at buss må være et alternativ om dette skal gå rundt. De kommer flyttende hit for alvor først i oktober, så vi har noe tid å planlegge på. Barnet er positiv til flytting heldigvis.

Når det gjelder økonomi opplever jeg ikke at samboer forsøker å lure seg unna. Men han skal beholde sin egen leilighet det første året og betaler på den med sin inntekt, den skal leies ut er planen. Jeg betaler på mitt hus og mitt studielån med min inntekt. Men fellesutgifter for å bo her må vi dele, og han vil ikke ha felles konto. Vi hadde ikke det sist vi bodde sammen, men jeg vil det nå fordi det er mest praktisk. Når det gjelder matbudsjett som inkluderer 12-åringen er jeg ikke så opphengt i det at jeg skal deles nøyaktig på krona hvem som spiser for hvor mye, her får vi dele likt mener jeg.

Jeg har vært veldig tydelig for samboer om at nye rydderutiner må på plass når vi alle skal bo under samme tak igjen. Han er enig, men jeg synes nok han slurver. Sist vi bodde sammen gikk det bra, og barnet var med og ryddet, etter jeg flytta ut har det gått litt i stå. Forhåpentligvis får vi på plass gode rutiner fra starten av. 

Anonymkode: c5996...5ad

[AnonymBruker]

Når det gjelder dere som mener jeg burde lese den andre stemorstråden fra i går, så kan jeg bare si jeg ikke har mye å hente av inspirasjon derfra - annet enn at det er synd at det kan bli slik. Kjenner meg ikke igjen i problemstillingene. 

Anonymkode: c5996...5ad

[SiMa]

Sannsynligheten er stor for at sønnen til samboeren din vil ønske å endre samværet etter hvert. Å ha så lang reisevei er slitsomt. Selvfølgelig går det, og en 12 åring bør klare (kanskje med litt hjelp i starten) å ta buss til og fra skole og fritidsaktiviteter. Men, her har gutten faktisk flere alternativer: lange reisevei annenhver uke, bo fast hos moren og fortsette på samme skole og i samme klasse, bo fast hos dere og begynne på ny skole (noe han vel uansett må når han begynner på ungdomsskolen). Det er viktig for alle, særlig gutten, at dere er forberedt på at dette kan skje, og de som eventuelt blir "valgt bort" synes det er greit.

Hvor mye skal samboeren din ta i leie for leiligheten? Hvis det dekker lån og andre utgifter er det greit, men hvis han sitter igjen med et par tusen i overskudd hver måned bør det deles/han betale tilsvarende mer i leie til deg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som har svart.

Ser jeg kanskje skulle ha tatt med et par detaljer ekstra. Vi har vært særboere i to år, men samboere med felles bopel i tre år før det, og kjærester noen år lengre enn det. Forholdet er altså ikke nytt, og vi vet at vi fungerer fint med å bo sammen alle sammen. For nesten fire år siden arvet jeg mine besteforeldre, jeg leide ut innledningsvis, men hadde dårlige leietakere. Huset er en større villa med stor tomt, og jeg måtte ta et valg om jeg skulle selge eller satse. Valgte da i samråd med samboer å satse på huset og har satt i gang flere større istandsettingsprosjekter som måtte gjøres. Vi bestemte oss parallellt for å bo hver for oss inntil videre, og til hans barn var større. Å selge huset mitt er ikke aktuelt. 

Jeg er til dels enig med dere som uttrykker skepsis til avstand og kjøring av barn. Men jeg ser også samboers ønske om å bo 100% sammen med babyen. Bonusbarnet mitt er sosialt av seg og har allerede noen venner her hvor jeg bor. Det har også snakket om å begynne på ungdomsskole her i området neste år. Jeg ser derfor ikke på kjøringen og avstanden som den største utfordringen per se, mer dette med forventning om at jeg skal delta i kjøringa første året med baby. Jeg tenker også at buss må være et alternativ om dette skal gå rundt. De kommer flyttende hit for alvor først i oktober, så vi har noe tid å planlegge på. Barnet er positiv til flytting heldigvis.

Når det gjelder økonomi opplever jeg ikke at samboer forsøker å lure seg unna. Men han skal beholde sin egen leilighet det første året og betaler på den med sin inntekt, den skal leies ut er planen. Jeg betaler på mitt hus og mitt studielån med min inntekt. Men fellesutgifter for å bo her må vi dele, og han vil ikke ha felles konto. Vi hadde ikke det sist vi bodde sammen, men jeg vil det nå fordi det er mest praktisk. Når det gjelder matbudsjett som inkluderer 12-åringen er jeg ikke så opphengt i det at jeg skal deles nøyaktig på krona hvem som spiser for hvor mye, her får vi dele likt mener jeg.

Jeg har vært veldig tydelig for samboer om at nye rydderutiner må på plass når vi alle skal bo under samme tak igjen. Han er enig, men jeg synes nok han slurver. Sist vi bodde sammen gikk det bra, og barnet var med og ryddet, etter jeg flytta ut har det gått litt i stå. Forhåpentligvis får vi på plass gode rutiner fra starten av. 

Anonymkode: c5996...5ad

Så fars ønske om å bo med babyen fulltid trumfer 12-åringens behov? Dette burde dere da tenkt på før dere lagde barn. Hvorfor kan ikke du flytte?? Det er den naturlige løsningen. Kjøpe noe felles der 12-åringen bor fra før. 

Anonymkode: 7abd5...3f0