Jeg har funnet ut at min kropp har et behov for å si ifra!

[AnonymBruker]

Og gjør jeg det ikke, blir jeg syk. Nå snakker jeg ikke om småtteri, men:

Når onkel Idiot slår hunden sin, eller hakker på stesønnen sin, har jeg et behov for å si ifra.

Når Sure Svigermor er ekkel og slem mot meg, har jeg et behov for å si ifra.

Når Spenna Gærne Svigerfar starter med konspirasjonsteoriene sine og all sinnsykdommen sin, har jeg et behov for å si ifra.

Når Grønnmugne Grandtante overser meg og ikke hilser fordi hennes søster, min Sure Svigermor, har løyet om meg og fortalt de villeste, stygge historiene, så har jeg et behov for å si ifra. 

Når foreldrene mine er frekke mot meg, har jeg et behov for å si ifra. 

Når Megge-Mor i barnehagen er meggete og ekkel, baksnakker og mobber, har jeg et behov for å si ifra. 

Når min storesøster er slem og nedlatende mot meg, har jeg et behov for å si ifra.

 

Min strategi hittil har vært noe jeg fortsatt står for og mener er en "god løsning for de aller fleste", men som overhodet ikke fungerer for meg, fordi jeg blir syk av det, nemlig dette:

Jeg har hevet meg over slikt, ignorert det, eller jattet med - alt etter hvordan situasjonen har vært. Jeg har tenkt at de ikke er verdt mine ord, de er ikke verdt min oppmerksomhet og min energi - selv om jeg blir såret. Jeg er uenig med dem, jeg føler de overkjører meg - men jeg hever meg over det og tier fordi jeg heller ikke ønsker å synke til deres nivå.

Noen ganger blir jeg litt såret, andre ganger blir jeg dypt såret, men jeg har alltid "bevart husfreden", fordi jeg ikke har orket intriger, og i forhold til svigerfamilien har både jeg og mannen vært redde for at det skal sladres videre eller lyves om oss. Men nå har jeg kommet til et punkt der jeg faktisk ikke finner meg i noe sånt mer! Og jeg driter i hva de lyver om og sier til andre. 

Det er så befriende å komme dit. Jeg driter til og med i om noen vil synes jeg er ei sur hurpe eller hva de måtte tenke. Det blåser jeg i - jeg finner meg ikke i det mer, og kroppen min har nå sagt ifra så tydelig at jeg har sett et mønster mellom hver gang jeg blir syk og hva jeg har opplevd i forkant. Og jeg finner meg ikke i å få dårlig helse bare for å bevare husfreden, fra nå av skal jeg stå opp for meg selv og svare folk akkurat slik jeg vil (dog uten å overdrive). Jeg skal ikke være slem, urettferdig, unødvendig spydig, baksnakkende, utspekulert eller fæl. 

Jeg skal bare svare.

Når Onkel Idiot slår hunden sin, skal jeg true ham med mattilsynet og politiet. 

Når Sure Svigermor er ekkel og slem mot meg, skal jeg si at hun kan glemme å se meg noe mer, og at jeg håper at hun skaffer seg selvinnsikt slik at hun forstår hvordan HUN har ødelagt familien.

Når Spenna Gærne Svigerfar starter med konspirasjonsteoriene sine, skal jeg svare at jeg er uenig, og at det ikke er noe hyggelig at han lyver om at jødene lyver om 2VK.

Når Grønnmugne Grandtante overser meg og ikke hilser, fordi hennes søster, min Sure Svigermor, har løyet om meg og fortalt de villeste, stygge historiene, så skal jeg gå bort til henne, smile mitt peneste smil og si høyt og tydelig: "Hei, så hyggelig å se deg "

Når foreldrene mine er frekke mot meg, skal jeg svare dem tilbake og samtidig spørre hvorfor de misliker meg så sterkt - og hva har jeg gjort dem? 

Når Megge-Mor i barnehagen er meggete og ekkel, skal jeg smile og være den hyggeligste personen hun kommer til å møte i løpet av hele dagen. (Tidligere har jeg ignorert henne og fokusert på levering)

Når min storesøster er slem og nedlatende mot meg, skal jeg ta henne på fersken og spørre henne hvorfor hun oppfører seg på den måten - og hva har jeg gjort henne? 

 

Jeg kan ikke noe bedre, vet ikke om noe bedre, men jeg må forsøke dette for å bli friskere. Styrke meg selv. Jeg skal ikke pirke på folk, mistro folk, eller være uhyggelig og nebbete  - men jeg mener at jeg har rett til å stå opp for meg selv. Noe annet gjør meg syk, og kroppen min sier tydelig ifra om at jeg har latt noen overkjøre meg. Ikke mer! Nei. Nå er det slutt.

Hvem gjetter du er verst mot meg, av de jeg har nevnt? Det er én person som stikker seg ut, som jeg har et voldsomt behov for å si ifra til og ta et oppgjør med. Som sagt, noen er kanskje uenige i det jeg skal gjøre, men det er den eneste løsningen jeg ser! 

Kanskje noen har erfaring med å gå fra "en som bevarer husfreden", til å svare folk?

Anonymkode: 256c5...86d

[QQbaby]

Her var det mye mobbing og drittslenging. Du bruker ord som idiot, sur, gærn, megge, grønnmugne. 

Du er like ille selv! Skam deg!

[AnonymBruker]

21 minutter siden, QQbaby skrev:

Her var det mye mobbing og drittslenging. Du bruker ord som idiot, sur, gærn, megge, grønnmugne. 

Du er like ille selv! Skam deg!

Føler du deg truffet?

Anonymkode: e0dc5...b74

[Sillyline]

Slår han hunden sin og hakker på stesønnen sin, frykter jeg at enda verre ting skjer bak lukkede dører. Reager fort!

[AnonymBruker]

23 minutter siden, QQbaby skrev:

Her var det mye mobbing og drittslenging. Du bruker ord som idiot, sur, gærn, megge, grønnmugne. 

Du er like ille selv! Skam deg!

Hva har jeg gjort mot disse personene som gjør meg like ille, hm? Kan ikke du fortelle meg det?

Da svigermor ringte rundt og løy om at jeg tvinger mannen min til å vaske huset og passe barn, mens jeg ligger på sofaen eller drar på jentetur, hva gjorde jeg mot henne da, som var så ille? 

Da søsteren min spyttet på meg og lurte meg til å spise hennes ferdig tygde mat, hva gjorde jeg mot henne som var like ille? 

Da svigerfar la an på meg og ville ha meg til å sitte på fanget hans, hehehh deilige ungjenta, hva gjorde jeg mot ham som var like ille?

Da svigermor tvang barna sine til å godta mobbing, både fra skolebarn og familiemedlemmer, hva gjorde jeg da, som var like ille? Eller hva med den gangen de slo barna sine? Den gangen min far banket meg opp? 

Du aner ikke hva slags faenskap alle jeg nevner har gjort. Jeg kan love deg at jeg aldri har gjort noe like ille.

Du mener at folk som slår hunden sin ikke er idioter. Du mener at folk som lyver og kjefter på deg ikke er sure. Du mener at folk som tror at flyrøyk oppi skyene er CIA som hjernevasker deg, og som mener at fluor i vannet er "hjernevaskende" ikke er gærne. Du mener at folk som baksnakker, setter folk opp mot hverandre, skuler stygt på andre og er frekke mot alle de møter ikke er megger. Du mener at folk som lar være å hilse på deg fordi de har blitt servert løgn etter løgn ikke er mugne... Nei, jeg forstår meg ikke på deg. Du må ha en annen virkelighetsoppfatning enn de fleste andre.

Anonymkode: 256c5...86d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Silje Lien skrev:

Slår han hunden sin og hakker på stesønnen sin, frykter jeg at enda verre ting skjer bak lukkede dører. Reager fort!

Jeg vet ganske nøyaktig hva som skjer, og jeg kommer til å ta ham på det!

Anonymkode: 256c5...86d

[louisandsteve]

syns det var bra skrevet jeg!

[QQbaby]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler du deg truffet?

Anonymkode: e0dc5...b74

Nei.

[AnonymBruker]

1 time siden, QQbaby skrev:

Nei.

Ikke jeg heller

Anonymkode: e0dc5...b74

[Gjest Coolaid]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og gjør jeg det ikke, blir jeg syk. Nå snakker jeg ikke om småtteri, men:

Når onkel Idiot slår hunden sin, eller hakker på stesønnen sin, har jeg et behov for å si ifra.

Når Sure Svigermor er ekkel og slem mot meg, har jeg et behov for å si ifra.

Når Spenna Gærne Svigerfar starter med konspirasjonsteoriene sine og all sinnsykdommen sin, har jeg et behov for å si ifra.

Når Grønnmugne Grandtante overser meg og ikke hilser fordi hennes søster, min Sure Svigermor, har løyet om meg og fortalt de villeste, stygge historiene, så har jeg et behov for å si ifra. 

Når foreldrene mine er frekke mot meg, har jeg et behov for å si ifra. 

Når Megge-Mor i barnehagen er meggete og ekkel, baksnakker og mobber, har jeg et behov for å si ifra. 

Når min storesøster er slem og nedlatende mot meg, har jeg et behov for å si ifra.

 

Min strategi hittil har vært noe jeg fortsatt står for og mener er en "god løsning for de aller fleste", men som overhodet ikke fungerer for meg, fordi jeg blir syk av det, nemlig dette:

Jeg har hevet meg over slikt, ignorert det, eller jattet med - alt etter hvordan situasjonen har vært. Jeg har tenkt at de ikke er verdt mine ord, de er ikke verdt min oppmerksomhet og min energi - selv om jeg blir såret. Jeg er uenig med dem, jeg føler de overkjører meg - men jeg hever meg over det og tier fordi jeg heller ikke ønsker å synke til deres nivå.

Noen ganger blir jeg litt såret, andre ganger blir jeg dypt såret, men jeg har alltid "bevart husfreden", fordi jeg ikke har orket intriger, og i forhold til svigerfamilien har både jeg og mannen vært redde for at det skal sladres videre eller lyves om oss. Men nå har jeg kommet til et punkt der jeg faktisk ikke finner meg i noe sånt mer! Og jeg driter i hva de lyver om og sier til andre. 

Det er så befriende å komme dit. Jeg driter til og med i om noen vil synes jeg er ei sur hurpe eller hva de måtte tenke. Det blåser jeg i - jeg finner meg ikke i det mer, og kroppen min har nå sagt ifra så tydelig at jeg har sett et mønster mellom hver gang jeg blir syk og hva jeg har opplevd i forkant. Og jeg finner meg ikke i å få dårlig helse bare for å bevare husfreden, fra nå av skal jeg stå opp for meg selv og svare folk akkurat slik jeg vil (dog uten å overdrive). Jeg skal ikke være slem, urettferdig, unødvendig spydig, baksnakkende, utspekulert eller fæl. 

Jeg skal bare svare.

Når Onkel Idiot slår hunden sin, skal jeg true ham med mattilsynet og politiet. 

Når Sure Svigermor er ekkel og slem mot meg, skal jeg si at hun kan glemme å se meg noe mer, og at jeg håper at hun skaffer seg selvinnsikt slik at hun forstår hvordan HUN har ødelagt familien.

Når Spenna Gærne Svigerfar starter med konspirasjonsteoriene sine, skal jeg svare at jeg er uenig, og at det ikke er noe hyggelig at han lyver om at jødene lyver om 2VK.

Når Grønnmugne Grandtante overser meg og ikke hilser, fordi hennes søster, min Sure Svigermor, har løyet om meg og fortalt de villeste, stygge historiene, så skal jeg gå bort til henne, smile mitt peneste smil og si høyt og tydelig: "Hei, så hyggelig å se deg "

Når foreldrene mine er frekke mot meg, skal jeg svare dem tilbake og samtidig spørre hvorfor de misliker meg så sterkt - og hva har jeg gjort dem? 

Når Megge-Mor i barnehagen er meggete og ekkel, skal jeg smile og være den hyggeligste personen hun kommer til å møte i løpet av hele dagen. (Tidligere har jeg ignorert henne og fokusert på levering)

Når min storesøster er slem og nedlatende mot meg, skal jeg ta henne på fersken og spørre henne hvorfor hun oppfører seg på den måten - og hva har jeg gjort henne? 

 

Jeg kan ikke noe bedre, vet ikke om noe bedre, men jeg må forsøke dette for å bli friskere. Styrke meg selv. Jeg skal ikke pirke på folk, mistro folk, eller være uhyggelig og nebbete  - men jeg mener at jeg har rett til å stå opp for meg selv. Noe annet gjør meg syk, og kroppen min sier tydelig ifra om at jeg har latt noen overkjøre meg. Ikke mer! Nei. Nå er det slutt.

Hvem gjetter du er verst mot meg, av de jeg har nevnt? Det er én person som stikker seg ut, som jeg har et voldsomt behov for å si ifra til og ta et oppgjør med. Som sagt, noen er kanskje uenige i det jeg skal gjøre, men det er den eneste løsningen jeg ser! 

Kanskje noen har erfaring med å gå fra "en som bevarer husfreden", til å svare folk?

Anonymkode: 256c5...86d

Jeg tror du heller har godt av å holde avstand fra familien din. 

Det er mange måter å løse konflikter på, å gå rett i strupen på folk er ikke nødvendigvis den beste. 

Lev ditt eget liv.

 

Endret 4. august 2017 av Coolaid

[AnonymBruker]

På 4.8.2017 den 11.53, AnonymBruker skrev:

Og gjør jeg det ikke, blir jeg syk. Nå snakker jeg ikke om småtteri, men:

Når onkel Idiot slår hunden sin, eller hakker på stesønnen sin, har jeg et behov for å si ifra.

Når Sure Svigermor er ekkel og slem mot meg, har jeg et behov for å si ifra.

Når Spenna Gærne Svigerfar starter med konspirasjonsteoriene sine og all sinnsykdommen sin, har jeg et behov for å si ifra.

Når Grønnmugne Grandtante overser meg og ikke hilser fordi hennes søster, min Sure Svigermor, har løyet om meg og fortalt de villeste, stygge historiene, så har jeg et behov for å si ifra. 

Når foreldrene mine er frekke mot meg, har jeg et behov for å si ifra. 

Når Megge-Mor i barnehagen er meggete og ekkel, baksnakker og mobber, har jeg et behov for å si ifra. 

Når min storesøster er slem og nedlatende mot meg, har jeg et behov for å si ifra.

 

Min strategi hittil har vært noe jeg fortsatt står for og mener er en "god løsning for de aller fleste", men som overhodet ikke fungerer for meg, fordi jeg blir syk av det, nemlig dette:

Jeg har hevet meg over slikt, ignorert det, eller jattet med - alt etter hvordan situasjonen har vært. Jeg har tenkt at de ikke er verdt mine ord, de er ikke verdt min oppmerksomhet og min energi - selv om jeg blir såret. Jeg er uenig med dem, jeg føler de overkjører meg - men jeg hever meg over det og tier fordi jeg heller ikke ønsker å synke til deres nivå.

Noen ganger blir jeg litt såret, andre ganger blir jeg dypt såret, men jeg har alltid "bevart husfreden", fordi jeg ikke har orket intriger, og i forhold til svigerfamilien har både jeg og mannen vært redde for at det skal sladres videre eller lyves om oss. Men nå har jeg kommet til et punkt der jeg faktisk ikke finner meg i noe sånt mer! Og jeg driter i hva de lyver om og sier til andre. 

Det er så befriende å komme dit. Jeg driter til og med i om noen vil synes jeg er ei sur hurpe eller hva de måtte tenke. Det blåser jeg i - jeg finner meg ikke i det mer, og kroppen min har nå sagt ifra så tydelig at jeg har sett et mønster mellom hver gang jeg blir syk og hva jeg har opplevd i forkant. Og jeg finner meg ikke i å få dårlig helse bare for å bevare husfreden, fra nå av skal jeg stå opp for meg selv og svare folk akkurat slik jeg vil (dog uten å overdrive). Jeg skal ikke være slem, urettferdig, unødvendig spydig, baksnakkende, utspekulert eller fæl. 

Jeg skal bare svare.

Når Onkel Idiot slår hunden sin, skal jeg true ham med mattilsynet og politiet. 

Når Sure Svigermor er ekkel og slem mot meg, skal jeg si at hun kan glemme å se meg noe mer, og at jeg håper at hun skaffer seg selvinnsikt slik at hun forstår hvordan HUN har ødelagt familien.

Når Spenna Gærne Svigerfar starter med konspirasjonsteoriene sine, skal jeg svare at jeg er uenig, og at det ikke er noe hyggelig at han lyver om at jødene lyver om 2VK.

Når Grønnmugne Grandtante overser meg og ikke hilser, fordi hennes søster, min Sure Svigermor, har løyet om meg og fortalt de villeste, stygge historiene, så skal jeg gå bort til henne, smile mitt peneste smil og si høyt og tydelig: "Hei, så hyggelig å se deg "

Når foreldrene mine er frekke mot meg, skal jeg svare dem tilbake og samtidig spørre hvorfor de misliker meg så sterkt - og hva har jeg gjort dem? 

Når Megge-Mor i barnehagen er meggete og ekkel, skal jeg smile og være den hyggeligste personen hun kommer til å møte i løpet av hele dagen. (Tidligere har jeg ignorert henne og fokusert på levering)

Når min storesøster er slem og nedlatende mot meg, skal jeg ta henne på fersken og spørre henne hvorfor hun oppfører seg på den måten - og hva har jeg gjort henne? 

 

Jeg kan ikke noe bedre, vet ikke om noe bedre, men jeg må forsøke dette for å bli friskere. Styrke meg selv. Jeg skal ikke pirke på folk, mistro folk, eller være uhyggelig og nebbete  - men jeg mener at jeg har rett til å stå opp for meg selv. Noe annet gjør meg syk, og kroppen min sier tydelig ifra om at jeg har latt noen overkjøre meg. Ikke mer! Nei. Nå er det slutt.

Hvem gjetter du er verst mot meg, av de jeg har nevnt? Det er én person som stikker seg ut, som jeg har et voldsomt behov for å si ifra til og ta et oppgjør med. Som sagt, noen er kanskje uenige i det jeg skal gjøre, men det er den eneste løsningen jeg ser! 

Kanskje noen har erfaring med å gå fra "en som bevarer husfreden", til å svare folk?

Anonymkode: 256c5...86d

Jeg holdt igjen ALT veldig lenge. Så nå er jeg litt som deg. Jeg sier ifra, men på en ordentlig måte - og jeg har fått...selvrespekten og ryggraden min tilbake. Ja, jeg har mistet litt husfred, men det var det verdt.

Anonymkode: 14160...e22

[AnonymBruker]

Vurdert å anmelde for vold og seksuell krenkelse? Håper du får psykologhjelp og kommer deg bort fra alle.

Anonymkode: afdc0...a78