Belønning for god oppførsel?

[AnonymBruker]

Har en seks år gammel jente som til tider et nesten umulig å ha i hus. Hun er så ekstremt dramaqueen og det går ut over hele familien. En helt vanlig samtale kan plutselig utløse hylskrik og sinne om man plutselig har nevnt noe som i hennes ører er bittelitt feil. 

F.eks snakker vi for tiden om å pusse opp rommet hennes. Pappaen nevnte at vi f.eks kan male senga hennes lilla eller noe sånt, dette utløste et skrikeanfall før hun ti minutter senere kunne fortelle at hun hadde jo tenkt at den skulle være rosa.

Hun misforstår ting vi sier og reagerer med sinne og må rase fra seg og roe seg ned før vi faktisk får forklart henne og hun finner ut at det var jo ikke noe ille allikevel. Hun svarer sint og surt på helt dagligdagse spørsmål og trass er ofte første tanken.

Et eksempel til var når vi var på kjøretur og jeg måtte noe fryktelig tisse, noe jeg fortalte. Da vi var kommet inn på do fant jo hun ut at hun måtte veldig tisse og fikk gå først. Hun ble sittende og da jeg spurte om det ikke kom noe var svaret: jeg skulle bare prøve. Dette selv om hun visste at noen andre måtte veldig. Når lillesøster venter i dokø så blir det plutselig veldig nøye å tørke alle kroker og kroker.

Dette skaper ofte så dårlig stemning og jeg er skikkelig lei. Men hvordan få dette bort? Jeg har lurt på om klistremerkebelønning kan funke. Men hva belønner man egentlig når det er generell god oppførsel man vil belønne? En hel dag om gangen tenker jeg er urealistisk. Forslag?

Anonymkode: 386d8...290

[Liven_]

Heller gi konsekvenser for dårlig oppførsel enn belønn god oppførsel  imho

[Veslefrikk]

Akkurat nå, Liven_ skrev:

Heller gi konsekvenser for dårlig oppførsel enn belønn god oppførsel  imho

Jeg er helt uenig! God oppførsel skal og må belønnes. Dårlig oppførsel skal overses, så langt det lar seg gjøre. (Ikke hvis det går på helsa løs for småsøsken f.eks. Da må man jo gripe inn. )

[AnonymBruker]

Bør man overse frekke kommentarer også? 

Anonymkode: 96d0b...18c

[atropos]

Akkurat den episoden med dotur har jeg også vært ute for. Jeg ga beskjed om at ungen måtte pent vente, for nå var det min tur først. (Bestemte meg for at vi kunne tåle en tissebukse hvis det ikke gikk) Det gikk fint det... 

mitt tips til deg er å være konsekvent. Vi har også et barn med sterke meninger og en god posjon stahet, og det som passer best for oss er faste grenser, gode rutiner og forutsigbare konsekvenser. (Hvis han slår seg vrang i butikken, går vi ut. Hvis han hyler og skriker når vi skal velge is, blir det ikke is...) jeg føler meg streng noen ganger, men i det lange løp ser jeg at det hjelper. 

Vi har ikke valgt å ha belønningssystemer, for jeg er imot at man skal belønne normal oppførsel. Men har vi hatt en spesielt hyggelig dag, snakker vi om det, og vi gjør jevnlig ting han har lyst til, feks dra i svømmehallen... Han er 4.

[atropos]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bør man overse frekke kommentarer også? 

Anonymkode: 96d0b...18c

Nei. Jeg synes at man skal tiltale barn når de snakker ugreit og oppfører seg dårlig. Man overser en toåring som oppfører seg dårlig, men en seksåring må få beskjed om at den oppførselen de har ikke er akseptabel. Hvis ingen forteller barna hva som er normen, vil de ikke finne ut det av seg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg har også ei lita jente (7 år) som har mye sinne i seg, en voldsom rettferdighetssans (og blir trigget av selv den aller minste ting som hun mener er urettferdig for henne). Vi har hatt så mange sanksjoner (avlyser en planlagt kinotur, ikke kjøpe lørdagsgodt, ta bort ipaden en uke, etc) når hun slår seg vrang av småtteri. For eksempel: lillebror gikk og hentet posten en dag når når HUN egentlig hadde tenkt å hente posten, men ikke sagt noe til oss om det. Da hater hun lillebror og oss som er så urettferdige, for HUN ville jo hente posten. Det er ikke så greit.....

Når det gjelder sanksjoner, hjelper det mest å bruke (fjerning av) materielle goder. Ord og alvorsprat trenger ikke gjennom når hun er vrang.

Når det gjelder belønninger, er kos og ord bedre enn materielle goder, i min erfaring.

 

Anonymkode: 79858...325

[Susan Sto Helit]

Du etterlyser hva du skal belønne, så jeg tenkte at jeg kunne forsøke å komme med forslag.

Det er jo gjerne slik at barn repeterer oppførsel som gir dem oppmerksomhet. (Uavhengig av om den er positiv eller negativ.)
Jeg er derfor enig med deg i at dere nå må fokusere mer på hva dere ønsker barnet skal gjøre, og gi oppmerksomhet til det. Og mindre på hva det ikke skal gjøre.

Et eksempel du viser til er at hun ikke lytter helt ut, eller misforstår med vilje. (Og så kjører fullstendig hyleanfall). Her må dere avklare retningslinjene for samtalen på forhånd. (Som: nå skal Mamma og Pappa foreslå noen muligheter, og så skal du bestemme om du er enig eller ikke. Det er viktig for oss at du synes rommet ditt ser fint ut, men da må vi kunne snakke rolig sammen om hva du ønsker.)
Om samtalen da går bra, uten hyleanfall, så kommenter på dette. Si "Nå synes jeg vi hadde en hyggelig samtale. Vi fikk snakket sammen på en fin måte, og du hylte ikke for noe, sånn som du har gjort før." Om du vil forsterke med en ekstra belønning, så kan du vurdere det. (Som f.eks. kanskje vi skal reise ut og kjøpe maling til senga, OG fordi du var så hyggelig å snakke med, så kan vi kjøpe en pyntepute/teppe/bilde som passer til den nye fargen, som du kan velge ut.)

Vær gjerne tydelig på konsekvensene også, FØR noe skjer. Altså: Hvis vi ikke klarer å snakke ordentlig sammen, så må vi bare avslutte samtalen, og da kommer mamma og pappa til å bruke tiden på å leke med lillesøster istedenfor. (Eller noe annet dere heller kan gjøre, som ikke gir henne oppmerksomhet.)

Edit:

En 6 åring er jo veldig opptatt av å kjempe til seg litt selvstendighet og bestemmelsesrett. Og tester litt grenser.
Det er derfor greit å anerkjenne at barnet ønsker å bestemme, og fortelle hva som er ting barnet kan bestemme, og hva dere voksne må bestemme. (En 6-åring kan ikke bestemme alt, men fargen på senga er jo gjerne uvesentlig for oss voksne.)

Endret 4. august 2017 av Susan Sto Helit
La til noe

[Liven_]

1 time siden, Veslefrikk skrev:

Jeg er helt uenig! God oppførsel skal og må belønnes. Dårlig oppførsel skal overses, så langt det lar seg gjøre. (Ikke hvis det går på helsa løs for småsøsken f.eks. Da må man jo gripe inn. )

Vi trenger ikke å være ting asså)) 

men jeg tror jeg forstår hva du mener - at dårlig oppførsel er ofte en måte å søke oppmerksomhet på - så kalt negativ oppmerksomhet -  og skal derfor ignoreres. Enig i det. 

samtidig som det er viktig men en null toleranse for 1) banning 2) slåing og frekkhet. Det tror jeg ikke må ignoreres og da er det rett på rommet sitt og komme tilbake etter at barnet har roet seg ned.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke noe om belønningssystemer generelt, og særlig ikke å belønne noe som bør være helt normal oppførsel. Men ros og anerkjennelse (som bør være veldig konkret, ikke bare si "så flink du er") er selvfølgelig veldig viktig. I tillegg går det an å bruke mer "skjult" belønning som for eksempel at barnet rekker å spille på iPaden i et kvarter fordi hun var så rask til å rydde etter seg.

Jeg synes også at konsekvenser bør være naturlige. Ikke ta bort iPaden fordi hun var frekk, det har ingen sammenheng. Er hun frekk så blir du lei deg og vil ikke leke med henne mer, for eksempel.

Anonymkode: 21cbe...de7

[Sillyline]

Dette er vanlig i 6-års alderen. Les gjerne litt om den typiske 6-åringen  Det går over etter hvert, dere må bare stå i det og unngå så mye frustrasjon som mulig. Bare forhold dere rolige og vis at dere takler følelsene hennes. Jeg tror verken at hun trenger belønning (annet enn berettiget ros når hun gjør noe bra) eller straff. Bare snakk med henne, ro henne ned, og sett gjerne ord på følelsene hennes.

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Tanken bak et belønningsystem var for å synliggjøre at det lønner seg å oppføre seg bra. Hun får mye ros når hun oppfører seg fint i situasjoner som ofte utløser dårlig oppførsel, og man ser jo at hun blir stolt av seg selv da, men jeg tror rett og slett hun ikke klarer å tenke helt klart når hun blir sint.

Når det gjelder konsekvenser i form av å fjerne materielle goder så tenker jeg kanskje at det må bli å utsette tvspilling en ekstra dag når hun får raserianfall av at vi skrur av (blir alltid enige om at etter dette nivået skrur vi av), men ellers har hun ingen duppeditter og alt som fjernes går da også utover lillesøster. Tror det blir mer aktuelt når hun blir eldre.

Den største konsekvensen hun får nå er at hun faktisk må gå vekk fra oss når hun hyler og skriker. Hyler hun ved middagsbordet må hun gå i stua, hyler hun mer må hun gå i trappa eller på rommet. Dette er ikke for å straffe henne, men for at det ikke skal gå ut over resten av familien, noe vi også forklarer for henne.

Godt mulig dette er typisk for en seksåring, men når det skaper dårlig stemning i hjemmet syns jeg ikke det er greit uansett. Føler meg skikkelig som kjeftemamma av og til, men da vi snakket om hvordan folk var forskjellige og gjør forskjellige ting i går var jentene mine enige om hva mamma gjør mest: kooooser😉 Og hva sier mamma mest? "Få en kos" og "Glad i deg"😊

Anonymkode: 386d8...290