Trenger sårt tips vedrørende oppdragelse av en 7 år gammel jente

[AnonymBruker]

Hei.

Har ei jente på 7 år som siste året har testet så utrolig mange grenser. Vi startet opp med et "omvendt" belønningssystem som hjalp i begynnelsen, men nå virker det som om hun ikke bryr seg. Jenta starter med x-antall ukepenger i en pott, men hver gang hun sier noe slemt til en i familien, ikke hører, slår meg mor o.l., så går det 1 krone av den potten (er ikke snakk om en pott på mange titalls kroner). Hver søndag får hun da ukepenger som tilsvarer potten. Dette har hjulpet tidligere, men nå så bryr 7 åringen seg ikke om denne, og hater dette systemet.

Hver dag er det bare mas og jag. Hun står opp kl 7 hver morgen, og bruker f.eks 30 minutter på å kle på seg. Hun er så treg og far som leverer blir frustrert da han må rekke jobb. Det blir da bare krangel om morgen. Far truer med (og gjennomfører det) å ta bort 1 krone fra potten, da en av hennes "oppgaver" er å kle på seg selv om morgen.

Hun har også kommet i en dårlig syklus når det gjelder søvn. Til vanlig blir hun lagt sånn 19:30 og har vanligvis sovnet raskt. Nå blir sengetiden rundt kl 2030 og hun vil ikke sove..Hun sier hun ikke er trøtt, og vil leke...Færre timer søvn = trøtt om morgen/ettermiddag = bare sutring.

Hun er også ei som sutrer mye (surver når hun skal si noe), spesielt mot meg eller far. Dette er og spesielt etter SFO/skoletid eller andre tider hun er trøtt/sliten.  ALDRI mot noen andre (besteforeldre o.l.). Og jeg kjenner jeg er så LEI. Har nå ikke begynt å gi respons når hun sutrer....

Hun ble nylig storesøster også, og syntes det er kjempe stas med ei lillesøster. Hun er mye flink, (og det roser vi henne for), med lillesøster og vi passer på å bruke kun tid på storesøster hver kveld slik at hun også får alene tiden. Jeg bruker også 1 dag i uken hvor vi har mor/datter tid. Jeg trodde dette skulle gå fint, men hun er i en periode nå der hun spiller mye på følelser, og kan f.eks si (når hun er sur på meg); du liker bare lillesøster, du bryr deg ikke om meg o.l.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....! Jeg ønsker hjelp med å få bort sutringen, alternative til belønningssystem (min datter hater dette og vil kutte dette ut, selv om far og jeg sier at vi ikke kutter det ut før hun slutter med f.eks å si stygge ord, som kun skjer innimellom) og hva jeg skal gjøre ifh til sjalusi til lillesøster.

ALLE gode råd tas i mot med stor takk!

Anonymkode: 0c6a8...83e

[AnonymBruker]

Har du rett å slett prøvd å sette deg ned å prate med henne? Prøvd å finne ut hvorfor hun er lei seg. 

Anonymkode: 08e22...eea

[Grylet]

Når dere har så tydelig fått bekreftet at pisk ikke virker. Hva er da årsaken til at dere ikke slutter med dette umiddelbart?

For at negativ forsterkning skal ha en funksjon, må en ha en kognitiv modning, samt bevissthet hva som skaper de negative reaksjonene. En sjuåring er ikke i stand til det. 

Hennes negative utvikling har dere selv skapt gjennom å fokusere på negativ adferd, det er ikke noe hun selv er ansvarlig for.

Hvis det plager dere at hun bruker stygge ord, ja da får dere ignorere dem til hun forstår at det ikke har noen virkning. 

Endret 4. august 2017 av Grylet
skrivefeil

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Grylet skrev:

Når dere har så tydelig fått bekreftet at pisk ikke virker. Hva er da årsaken til at dere ikke slutter med dette umiddelbart?

For at negativ forsterkning skal ha en funksjon, må en ha en kognitiv modning, samt bevissthet hva som skaper de negative reaksjonene. En sjuåring er ikke i stand til det. 

 

Ts her.

Ja, er enig, jeg sa til min mann at kanskje vi bare skal kutte ut hele belønningssystemet, og heller ta en dialog med henne, men min mann mener vi ikke kan slutte med systemet før hun skjønner hvordan hun skal oppføre seg...Da sa jeg til han; hvorfor fortsette med noe som tydeligvis ikke fungerer? 

Hva kan vi ellers gjøre når hun f.eks er treg på morgen? Sutrer når hun er sliten?

Anonymkode: 0c6a8...83e

[AnonymBruker]

Da jeg var på hennes alder, hadde jeg en kalender hengende over senga. For hver dag jeg oppførte meg bra nok og la meg når jeg skulle, fikk jeg et klistermerke som jeg fikk sette på den dagen som var. Etter at jeg hadde fått et visst antall klistermerker fikk jeg en gameboy, tror det var snakk om en måned, og det fungerte fint. Om jeg ikke oppførte meg så fikk jeg ikke klistermerke på kvelden og da gikk det lenger tid før jeg fikk den gameboyen. 

Anonymkode: 404b8...73c

[Marionette]

Det @Grylet sier!

Du bør forsøke å kartlegge hva som opprettholder atferden hennes. Er det deres reaksjoner på hennes atferd som gjør at hun opprettholder den? Hva med å ignorere uønsket atferd? Poenget er at hennes uønskede atferd ikke må gi henne den forsterkeren som opprettholder den. 

Ignorer når hun ikke oppfører seg. Ignorer når hun ikke vil legge seg. La henne være alene på rommet uten videre underholdning fra dere. Det er hun som blir trøtt.  

Les litt om atferdsanalyse. Veldig spennende  

Jeg ville benytter positiv forsterkning i mye høyere grad. Kombinert med ignorering av uønsket atferd. 

Dessuten må dere være tydelige på hva dere forventer. "Å oppføre seg pent og hjelpe til hele dagen" er svært lite konkret og således umulig å forholde seg til. Det er lettere med "ikke si faen", ta ut av oppvaskmaskinen før middag". 

Dere kan bruke positiv belønning på "påkledd før klokka 07:40" eller "kle på deg i løpet av 10 minutter". Dere kan kjøpe timestokk som viser tid man teller ned.

Lykke til! 

Endret 4. august 2017 av Marionette

[AnonymBruker]

Les "De utrolige årene", og undersøk om det er et lavterskeltilbud med foreldreveiledning der du bor. Hør med helsesøster på skolen

Anonymkode: 4a3d6...b54

[Liven_]

Dere har en belønningssystem for ting som er helt vanlige og er en selvfølge for barn på hennes alder (for å kle på seg) tror jenta er litt bortskjemt. Ifm sen legging: kjøp veldig mørke gardiner og sørg for skikkelig aktivitet på ettermiddagen (litt lengre tur f esk sånn at hun blir sliten og fort sovner).  

Er hun treg ellers og? Da er det kun det å stå opp tidligere som kan funke. 

Hvis hun er bare lite motivert - prøv å være strengere. Ser hun kanskje på TV mens hun kler på seg? Da skal tv-en av:-) La faren bare gå en dag uten å vente på hun, se hvordsn hun reagerer, kanskje hun innser at far skal ikke vente evighet og det er opp til hun å kle på deg fort slik at hun rekker å gå med far. 

[Grylet]

Enig med #6 og #7 over. 

Og,- snakk med henne. Sett av tid og snakk. Jeg er helt sikker på at hun synes at det er vondt å være i en slik negativ spiral. 

Snakk med henne om hva som gjør henne lei seg og hva som gjør henne glad. Hør på henne. Ikke korriger hennes følelser og opplevelser.

Ikke vær to mot én, det setter henne i en enda vanskeligere situasjon. Ikke bruk begreper som du og oss. Snakk om vi, altså dere tre som ett fellesskap. 

Bli enige med henne om hva dere sammen synes at det viktig. Hvordan dere vil ha det sammen. 

På forhånd, dere to voksne, velg noen få ting dere synes at det viktigst å endre av adferden. Prioriter. Dere endrer ikke alt på én dag. 

Etabler positiv forsterkning på de to eller tre tingene dere ønsker å fokusere på. Gi det tid, og ikke gi opp. Legg listen lavt og gi hyppige belønninger i begynnelsen. Hold motivasjonen oppe.

Og, lær dere til å ignorere det som dere ikke skal fokusere på. 

Endret 4. august 2017 av Grylet

[Gjest Coolaid]

Det første jeg tenker er at dere må la henne være i fred. Og da mener jeg ikke at hun ikke skal forholde seg til vanlig folkeskikk og oppføre seg skikkelig - det er en syvåring i stand til. "Pick your fight" om du skjønner. Hun forteller også tydelig at hun har problemer med å ha fått en baby i huset. Når det gjelder leggetiden så er du der. Barn i alderen 7-9 år: trenger 10-10,5 timers søvn, og legges kl. 20 - sånn omtrent. 

Jeg tenker at jenten din får mye negativ oppmerksomhet, ikke fordi dere er dårlige foreldre, tvert imot dere virker ganske oppegående, men fordi situasjonen er ganske betent og dere begynner å bli slitne, samt dere har en baby i huset. 

Her er hva jeg tenker: 

- Ros barnet når hun gjør noe "rett" eller ikke gjør noe galt. Ros klem kos og ha fokus på det som ikke er negativt.

- Unngå negativ oppmerksomhet - "pick your fight" - korriger dårlig oppførsel men velg de viktige tingene.

- Unngå skjermtid en times tid før leggetid

- Far må mer på banen?

- Tilrettelegg for muligheten for gode samtaler - snakk sammen.

- La barnet oppleve konsekvenser av egne handlinger. 

- Forbered barnet før de vanskelige situasjonene er der. Eksempelvis kan dette være at hun legger frem klær og pakker skolesekk om kvelden og dere snakker sammen om hva hun skal gjøre når hun står opp. La hun ha en klokke å følge med på slik at hun kan administrerer sin egen tid. Vær i forkant slik at hun vet hva hun skal gjøre.

- Fremhev at hun er en stor og flink jente og storesøster.

 

[Myrthel]

Jeg hadde kuttet ut pengesystemet, for penger betyr ingenting for jenta. Hun forstår helt sikkert ikke verdien av å sitte igjen med 5 eller 7 kr. Da blir systemet meningsløst. 

Jeg ville heller fjernet ting hun liker, vært superstreng en periode. Snakk med henne på forhånd. Si rett ut at dere ikke godtar oppførselen hennes (kom ned eksempler, men ikke altfor mange). 

Vil hun ikke kle på seg, så forklar at fra nå av - kjører pappa når han må dra. Er hun ikke klar, får hun komme seg på skolen selv. Forklar at hun da må fortelle lærer selv (evt. rektor) hvorfor hun ikke kom til skolestart. Ikke vik en tomme, men vær knallhard. Ikke noe kos, ikke noe alenetid før hun oppfører seg. Fortsett å gi positive tilbakemeldinger når hun er god mot babyen, og ellers når hun er grei. 

Stopper dere ikke dette nå, kan dere risikere en frekk og ufordragelig tenåring - som gjør akkurat hva hun vil. 

 

[Veslefrikk]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Ja, er enig, jeg sa til min mann at kanskje vi bare skal kutte ut hele belønningssystemet, og heller ta en dialog med henne, men min mann mener vi ikke kan slutte med systemet før hun skjønner hvordan hun skal oppføre seg...Da sa jeg til han; hvorfor fortsette med noe som tydeligvis ikke fungerer? 

Hva kan vi ellers gjøre når hun f.eks er treg på morgen? Sutrer når hun er sliten?

Anonymkode: 0c6a8...83e

Dere har jo ikke et belønningssystem. Dere har jo et straffesystem! 

Som beredskaps- og fosterforeldre (har fire egne barn også), så er vi borte i mange forskjellige barn. Men felles for de alle er at vi har grenser i hverdagen, disse snakker vi om. Negativ oppførsel forsøker vi å overse, da de som oftest bare er der for å skape en reaksjon og muligens en konflikt, som igjen har lett for å utarte seg. Mens positiv oppførsel blir belønnet og verdsatt. Ikke nødvendigvis med gaver og penger, men med positive tilbakemeldinger og samvær, bollebakst, ridetur osv. og annerkjennelse. 

Slutt å straffe jenta deres og begynn å se henne som den flotte jenta hun helt sikkert er. 

[Gjest Coolaid]

Som flere og jeg nevner. La henne få oppleve konsekvenser av egne valg og oppførsel. Det er for eksempel ikke farlig at hun kommer for sent til skolen, må gå selv, eller oppleve ubehag og motstand fordi hun har tatt noen dårlige valg. Men som jeg nevnte i sted, være i forkant, snakk sammen slik at hun vet hva som skal skje og hva som forventes av henne. En hjerne til en syv åring er ikke slik som en voksen hjerne- hun trenger veiledning.

[Gjest Coolaid]

5 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Dere har jo ikke et belønningssystem. Dere har jo et straffesystem! 

Som beredskaps- og fosterforeldre (har fire egne barn også), så er vi borte i mange forskjellige barn. Men felles for de alle er at vi har grenser i hverdagen, disse snakker vi om. Negativ oppførsel forsøker vi å overse, da de som oftest bare er der for å skape en reaksjon og muligens en konflikt, som igjen har lett for å utarte seg. Mens positiv oppførsel blir belønnet og verdsatt. Ikke nødvendigvis med gaver og penger, men med positive tilbakemeldinger og samvær, bollebakst, ridetur osv. og annerkjennelse. 

Slutt å straffe jenta deres og begynn å se henne som den flotte jenta hun helt sikkert er. 

Dette. 

[AnonymBruker]

Som Veslefrikk sier - dere har ikke belønningssystem, men straffesystem. 

Hvis dere skal fortsette med noe system så må dere ty til belønning. At hun får ting når hun gjør noe bra, i stedet for at dere tar fra henne noe når hun ikke gjør som dere vil.

Om morgenen kan hun stå opp tidligere, så hun får kledd på seg. Hun er muligens avhengig av rutiner? Er klærne lagt fram kvelden før slik at hun vet hva hun skal ha på seg så hun ikke går og leter etter klærne? 

Datteren min har alltid vært slik med klær hun også. Hun bruker lang tid på morgenen og om kvelden når hun skal legge seg og hun blir sur og mister fokus om hun blir mast på. Derfor har vi lagt fram klær så hun vet hva hun skal ha på seg, og hun begynner å kle på seg omtrent på samme tid hver morgen. Og da er hun klar til når hun skal være klar. 

Ellers syns jeg dere høres ut som en fin familie. Syns det høres ut som dere gjør mye bra ift storesøster for å hindre at hun skal føle seg utenfor og bli sjalu på lillesøster. 

Anonymkode: 232d6...c48

[Blikkboks]

Du har fått mange gode råd her! 

Men eg vil minne deg på ein ting, ho har blitt storesøster! 7 år som midtpunkt, gullunge, det kjæraste i verda, for så å måtte dele plassen! Det er klart det er ei omveltning, ja nærast ei krise for eit barn! Ja, det er sjølvsagt også veldig stas å bli storesøster, men eg tenkjer at dei også må få lov til å vere litt slitne og sjalu i ein slik situasjon. 

Som dei andre seier: slutt å straffe dårleg oppførsel, belønn heller god. Gje tydelege beskjedar og følg opp. Vis henne at ho framleis er viktig, og godta at det for henne ikkje kjem til å kjennest som "nok" i ei periode. 

Flott at ho er veloppdragen med andre! Det er berre med dei ein stolar aller mest på at ein kan vere seg sjølv. Sutring er pyton, eg veit. Eg pleier å seie til mine at dei må sutre på romma sine (utan at det er spesielt vellykka😉)... Eg forstår at det er slitsomt med baby og plutselig sutrete 7-åring, men prøv å fokusere på det positive jenta gjer. Og hjelp henne å sette ord på det ho føler. 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde dette skulle gå fint, men hun er i en periode nå der hun spiller mye på følelser, og kan f.eks si (når hun er sur på meg); du liker bare lillesøster, du bryr deg ikke om meg o.l.

Beklager, jeg har ikke mange gode råd, men jeg har en sønn som sier dette til meg til tross for at jeg sier jeg er glad i han, eller at jeg elsker han, HVER dag. Når han sier du er ikke glad i meg, så sier jeg at mamma elsker deg. Alle mammaer elsker barna sine. 

Jenta di er nok helt normal.

Men jeg lurer, at siden hun er så treg om morgenen, kan det være noe på skolen som gjør at hun ikke gleder seg til å dra dit?

Anonymkode: e85ff...5d5

[tussi680]

Jeg har vært mamma til en 7 åring ja, og når hun oppførte seg slik tverr fikk barnet ikke lov til å gjøre det hun ønsket, og når det er om morgenen gir du klar beskjed om at du får ikke lov til de eller den tingen før jeg ser at du oppfører deg ordentlig gjennom hele dagen etter skole og arbeidstid for din del. Ingen smisking var lov, for det ser en med en gang.

Hun var bråsint, reagerte jo på regelen, men vi måtte holde den fast fordi, jeg tenkte at når ho blir voksen, hva da? Om hun ikke fikk det hun ønsket seg? Skulle jeg virkelig være så svak forelder at jeg fikk skyldfølelse fordi jeg ikke var flink nok til å lære henne om å overholde reglene som gjelder og går? Nei, den ville smerte mer enn det det gjør med en 7 åring, så vær standhaftig, men gi henne ros og oppmuntring når hun gjør det riktig og bedrer seg. Det har stor betydning når ho blir voksen.

[Muscae]

Som mange andre sier her har dere fokus på alt det negative hun gjør, fremfor å fokusere på det positive. Hun får ingenting om hun kler på seg fint, og det eneste hun risikerer er å miste en krone. Det er ikke særlig motiverende. Selvfølgelig burde en sjuåring klare å kle på seg fint uten å få noe for det, men dersom dere vil ha belønningssystem i en overgangsfase burde dere fokusere på det hun gjør riktig, og ikke på alt hun ikke får til. 

Sett dere ned og bli enige om ulike aktiviteter dere kan gjøre sammen med henne. Feks bake noe godt, dra i svømmehallen, på kino, sammen dra og handle noe unødvendig som hårpynt, smykke ol. og ellers andre ting hun synes er morsomt, og som dere kanskje ikke ville gjort ellers. Sett en verdi til de ulike aktivitetene, feks 10 stjerner så baker vi, 15 så drar vi på kino, 20 så drar vi i svømmehallen. Hun kan bestemme seg på forhånd at hun vil ha 10 stjerner og bake, men om hun bestemmer at hun heller vil samle 15 og gå på kino, når hun først har samlet 10, så må det være rom for det. Bli enige om hva som samler stjerner fast, feks kle på seg i løpet av fem minutter, og hva hun kan få stjerner for, feks om hun hjelper deg med lillesøster, gjør noe fint for en i familien (plukke blomster til pappa, serverer kaffe på sengen til mamma, med hjelp fra pappa, og ellers annet hun finner på, som gjør at stemningen hjemme heves umiddelbart og hun kjenner følelsen av å ha gjort en god gjerning) osv. Pass på å gi mye ros ellers, hun får ikke stjerne for å kose eller leke med lillesøster, men hun får ros når hun gjør det. Og gi konkret ros, ikke bare "du er flink" men "så fint at du kom med en gang jeg ga beskjed". 

Dere bør også ha en plan om hvordan dere skal slutte med belønningssystem, for hun kan ikke få stjerner for å kle på seg hver morgen. Legg vekt på hvordan det er positivt at hun gjør som hun gjør. "Så fint vi har det om morgenen nå når alle kan spise frokost sammen", "så gøy at du er ferdig med leksene tidlig, for da rekker vi *noe gøy*" 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men jeg lurer, at siden hun er så treg om morgenen, kan det være noe på skolen som gjør at hun ikke gleder seg til å dra dit?

Anonymkode: e85ff...5d5

Ts her.

Takk for utrolig mange gode råd! Det setter jeg pris på..Skal snakke med min mann i kveld også tar vi et familiemøte i morgen der vi slutter med "straffesystemet". Det hjelper jo ikke (!). 

Hun er kjempe oppdragen og flink hos andre. Besteforeldre og foreldre i klassen sier hun er enkel og høflig og veldig snill. Hun storkoser seg på skolen og har mange venner. Vil ofte ikke hjem, så tror ikke det er det som skyldes at hun er treg. Hun er bare litt treg generelt sett, men så er hun et barn også...!

Hun er f.eks veldig glad i å se på Ipad, og mister hun den er det "krise. Jeg lurer da på om det er noe man da kan fjerne f.eks 1 dag hvis hun er helt "umulig"? Og hvor mye skal hun få lov til å sitte med en ila dagen? Hva gjør dere? Jeg mener maks 1 time, men jeg er ofte flinkere til å følge opp enn far. Far jobber mye på ettermiddagen/helgene, og da på pc'n. Hun syntes da at det er urettferdig at far for lov til f.eks å se på pc'n i 2 timer, men hun kun kan se på Ipad i 1 time..Hun skjønner ikke helt at pappa jobber...

 

 

Anonymkode: 0c6a8...83e