Uinteressert samboer..... hva faen skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Samboer min og jeg skal bli foreldre i vinter. Jeg gleder meg ikke.. det var uplanlagt og kom som ett sjokk for oss begge i uke 12-13. 

Jeg ville jo egentlig adoptere bort (vil det enda), men han er ikke for det, nevnt det kun to ganger til han for uansett hva jeg snakker om er det bare sånn "ja, åja, mhm" og jeg blir så sliten av det.. tilogmed når det gjelder klær til ungen.. vi måå jo handle snart om vi ikke skal få alt på en gang i vinter, men han bryr seg ikke.. det er bare mumling fra han hele tiden.. 

Jeg føler jo at det blir ett ekstra lass for meg når jeg ikke ønsker ungen også må jeg stresse alene med å finne ut av hva den trenger??? Det eneste han klarer å snakke om er at jeg ikke kan ta så mange paracet, ibux, ikke bære tungt osv for at ungen ikke skal bli skadet.. noe jeg egt gir f.. i. (Holder meg unna ibux da). 

Altså jeg orker ikke å dra det jævla lasset alene (jeg er også bare 19 år), hvordan kan jeg få det inn i hode hans da?!? 

Ett eksempel fra i dag.. jeg så det ble lagt ut en lekegrind til hbo 50 kr, så sa jeg det til han og det var jo ikke noe respons... så gjentok jeg det durt når han kom inn igjen og la på, SKAL JEG BY PÅ DET? Så sa han ja... om jeg skal få noe svar ut av han må jeg gjenta minst 2 ganger... åh hjelp... frister å la han bli alene pappa isteden så kan vel han dra det lasset alene.. eller ikke gjøre noe og bli en lat kjæreste som ikke viser interesse i det heletatt slik som han. 

Anonymkode: 2f3bd...3e7

[AnonymBruker]

Dere høres rimelig umodne ut begge to. Hvis du syns det er stress å handle noen baby ting vent til ungen kommer. 

Anonymkode: 910a3...072

[AnonymBruker]

Du er vel ikke i en posisjon der du kan klage på at han ikke gjør det han bør... vent til barnet kommer, kanskje følelsene dine da forandrer seg litt. Du kunne også tatt abort,selvom du var så langt på vei når du fikk vite det. En nemd ville bestemt. 

Kjøpe klær og ting til barnet trenger dere ikke å være 2 om....

Anonymkode: ad84b...9cf

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere høres rimelig umodne ut begge to. Hvis du syns det er stress å handle noen baby ting vent til ungen kommer. 

Anonymkode: 910a3...072

Altså vi må ha bilstol, seng og alt som er... det som er stress er å finne ut av hvor mye klær av hver vi må ha, hvor mye i ull osv.. det blir faktisk mye å lete frem når en petson må gjøre alt. TS

Anonymkode: 2f3bd...3e7

[QQbaby]

Hadde jeg vært deg hadde jeg gitt alt foreldreansvaret til faren, og dumpet han på dagen.

kom deg vekk fra både han og barnet. Hvis ikke vil du bare klandre deg selv i ettertid.

[Gjest mimoe]

Det er ganske vanlig for en førstegangsfar å ikke ha helt samme interesse.

Håper interessen stiger litt hos dere begge to når babyen kommer 🙂

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er vel ikke i en posisjon der du kan klage på at han ikke gjør det han bør... vent til barnet kommer, kanskje følelsene dine da forandrer seg litt. Du kunne også tatt abort,selvom du var så langt på vei når du fikk vite det. En nemd ville bestemt. 

Kjøpe klær og ting til barnet trenger dere ikke å være 2 om....

Anonymkode: ad84b...9cf

Jo det gjør vi faktisk... jeg har andre ting å ordne også og vi har ny leilighet, jeg må finne frem ting vi trenger der også... alt på en og det går så på psyken... 

Hvorfor skal du komme med abort i innlegget mitt? Jeg visste ikke at jeg kunne søke før jeg var 18 uker på vei og det er egt bare sykt å ta abort så sent i svangerskap.. 

Anonymkode: 2f3bd...3e7

[AnonymBruker]

Dere høres ikke ut som dere bør bli foreldre, noen av dere. Stakkars barn.

Anonymkode: 1db9e...9f3

[AnonymBruker]

Det kommer nok til å ordne seg. Han er nok overveldet han også, uten å uttrykke det. 

Prøv å snakke rolig med han om at dere må være to om dette og be han om å engasjere seg. Det hadde vært flott om han kunne vist litt ansvar, vist at han kan skaffe ting som barnet trenger. 

Håper virkelig dere finner ut av dette sammen. 

Anonymkode: 22509...038

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet og flytt på mødrehjem. Dere kan dere lære å bli gode foreldre begge to. 

Anonymkode: 9d174...75e

[Gjøksuppe]

Det er ikke så lett å ta inn over seg hva som er på gang for førstegangsfedre. Med litt turbulens i forholdet kan avstanden mellom far og mor bli enda større og skape unødvendig mye frustrasjon for alle parter. Når barnet kommer tror jeg nok han blir mer engasjert  

Det er ikke alt som haster å få kjøpt inn, prøv å snakk sammen, lag en liste over hva dete trenger sammen, snakk om fremtiden, barnet, hvordan dere tror tiden som småbarnsforeldre kommer til å endre dere som mennesker osv.

La det handle om barnets beste, ikke la barnet bli en kasteball eller et skjold for konflikten mellom mor og far.

Lykke til  

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er vel ikke i en posisjon der du kan klage på at han ikke gjør det han bør... vent til barnet kommer, kanskje følelsene dine da forandrer seg litt. Du kunne også tatt abort,selvom du var så langt på vei når du fikk vite det. En nemd ville bestemt. 

Kjøpe klær og ting til barnet trenger dere ikke å være 2 om....

Anonymkode: ad84b...9cf

Poenget var liksom at det er veldig tungt å være alene om ting når det er HAN som ønsker barnet, men bare gir faen.

Anonymkode: 69780...fd6

[Fjaselina]

Det virkar som at han ikkje har så veldig lyst til å bli pappa heilt enno. 

Det kan hende du skal vurdere adopsjon ein gong til...

Og elles har du god tid. Spar pengane til det er litt nærare termin, så blir han kanskje litt meir engasjert når det er meir synlig etc.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså vi må ha bilstol, seng og alt som er... det som er stress er å finne ut av hvor mye klær av hver vi må ha, hvor mye i ull osv.. det blir faktisk mye å lete frem når en petson må gjøre alt. TS

Anonymkode: 2f3bd...3e7

Alene mødre MÅ gjøre ALT selv. 

Anonymkode: 445a4...228

[Fjaselina]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså vi må ha bilstol, seng og alt som er... det som er stress er å finne ut av hvor mye klær av hver vi må ha, hvor mye i ull osv.. det blir faktisk mye å lete frem når en petson må gjøre alt. TS

Anonymkode: 2f3bd...3e7

Det er berre nokre få ting som er veldig viktig å ha når baby kjem. Resten kan handlast etterkvart som du ser kva som trengs. Då kan du sende far på shopping😁

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alene mødre MÅ gjøre ALT selv. 

Anonymkode: 445a4...228

Jeg er ikke alenemor engang. Om det blir noen alene er det han. 

Anonymkode: 2f3bd...3e7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Fjaselina skrev:

Det er berre nokre få ting som er veldig viktig å ha når baby kjem. Resten kan handlast etterkvart som du ser kva som trengs. Då kan du sende far på shopping😁

Ja men han kan hjelpe til å finne ut av det han også.. jeg må google rundt hver eneste dag for hva man trenger osv.. 

Anonymkode: 2f3bd...3e7

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye at du må Google hver dag Nå overdriver du.  

Han bryr seg jo om din og barnets helse når han passer på Ibux og løfting etc. Bare fordi han ikke er så engasjert i farge og pris på klær, gjør han ikke uengasjert. 

Synes også du burde prate med jordmor/helsestasjon  om tankene dine. Et uønsket barn du ikke bryr deg om er sikreste veien til fødselsdepresjon.  Barnet ble ikke bedt om å bli født, gi det det beste utgangspunktet det kan få 

Anonymkode: 61288...7dd

[estrella]

Du burde kanskje ha noen å prate med (amathea for eksempel, psykolog, helsesøster, jordmor?). Ikke nødvendigvis kun pga din samboer, men dine følelser rundt det kommende barnet. Kanskje du kan få litt veiledning, åpne opp om følelser og eventuelt komme nærmere en beslutning (uansett om det blir å beholde eller adopsjon). 

Slik situasjonen er nå fungerer iallefall ikke. Du er drittlei hans (manglende) engasjement (som sikkert blir forsterket av følelsene du har selv rundt graviditeten) og du/dere må komme frem til en bedre løsning før babyen kommer (uansett om du vil være mor eller ei). Har du familie ellers, som kan hjelpe og støtte? 

[AnonymBruker]

Min mann var så lite interessert i førstemann, at da han hentet oss på sykehuset, ble han først sur fordi han måtte ta fri fra jobb..... Da han først hentet oss, mente han at siden han først var på denne kanten av byen, så ville han se på noen biler på vei hjem..... Kjørte den omveien hjem med nyfødt baby.... Jeg følte ikke det var riktig, men siden han hadde barn fra før, trodde jeg at jeg kanskje overreagerte. Jeg var også da såpass usikker at jeg aldri protesterte på ting i forholdet vårt. Kan si det var LITT annerledes da nr. 2 kom  

Anonymkode: df841...bd1