Å feire egen bursdag (selskap/fest)

[AnonymBruker]

Liker du det eller prøver du å unngå dette/passiv?

Hva er eventuelt grunnen til at du liker/ikke liker det.

For min del liker jeg ikke å feire egen bursdag, det hele startet egentlig når jeg skulle feire 18 årsdagen min(er 27 nå), jeg så den gang på det som den største dagen i mitt liv og hadde store forhåpninger om at mange ville komme (familiebursdag). I mitt hode så jeg på det som en større dag en min konfirmasjon . Men jeg ble ekstremt skuffet når det bare var besteforeldre og min tante som orket å komme. (Hadde for høye forventninger). Etter den dagen har jeg bare unngått å ha noen feiring, er ganske barnslig av meg men vil ikke bli skuffet igjen ^^. I 2015 feiret min bror 30 års dag og inviterte ca 40 både venner og familie (søskenbarn) til bursdagsvors med tanker om bytur etter. Det var kun en som kom... Han er godt likt, og er hyggelig og morsom kar så jeg ble ganske forundret jeg også over antallet som kom. Vi hadde det skøy selv om vi bare var 3, men bor min hadde kjøpt inn drikke og mat for flere tusen kroner som ikke vi fikk noe bruk for. Han sa etter dette at det var siste gangen han prøvde arrangere noe slikt. 

Anonymkode: 882db...664

[doremifa]

Forbigår fødselsdagen min i stillhet hvis ikke andre husker det og forventer å bli innbudt. Tror det vanligste er å feire voksenbursdager kun med nærmeste familie eller partner bortsett i fra 50 , 60- 79- årsdager  osv , men mange velger å reise vekk på dagen for å unngå det også. Det har nok noe med tidsklemma de fleste er i, og at det koster mye tid og penger å arrangere store selskaper. Kanskje er noen redd forventningen om at det skal gjengjeldes hvis tar imot den type invitasjoner, jeg vet ikke.

[lillsunshine]

På 3.8.2017 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Liker du det eller prøver du å unngå dette/passiv?

Hva er eventuelt grunnen til at du liker/ikke liker det.

For min del liker jeg ikke å feire egen bursdag, det hele startet egentlig når jeg skulle feire 18 årsdagen min(er 27 nå), jeg så den gang på det som den største dagen i mitt liv og hadde store forhåpninger om at mange ville komme (familiebursdag). I mitt hode så jeg på det som en større dag en min konfirmasjon . Men jeg ble ekstremt skuffet når det bare var besteforeldre og min tante som orket å komme. (Hadde for høye forventninger). Etter den dagen har jeg bare unngått å ha noen feiring, er ganske barnslig av meg men vil ikke bli skuffet igjen ^^. I 2015 feiret min bror 30 års dag og inviterte ca 40 både venner og familie (søskenbarn) til bursdagsvors med tanker om bytur etter. Det var kun en som kom... Han er godt likt, og er hyggelig og morsom kar så jeg ble ganske forundret jeg også over antallet som kom. Vi hadde det skøy selv om vi bare var 3, men bor min hadde kjøpt inn drikke og mat for flere tusen kroner som ikke vi fikk noe bruk for. Han sa etter dette at det var siste gangen han prøvde arrangere noe slikt. 

Anonymkode: 882db...664

Når han har invitert 40 stykker, og det bare kom 1, og han var godt likt, så sier det meg litt om at det er planleggingen det er noe galt med. Hvor lenge i forveien ble invitasjonene sendt ut? De burde sendes ut langt i forveien, også bør man prøve å finne et tidspunkt som er gunstig for alle. I tillegg så bør man jo kreve at man får svar en tid i forveien på hvem som kommer når man inviterer såpass mange og skal lage til mat. Gav ikke folk beskjed om de kom eller ikke? Siden det var mye familie og venner bodde sikkert mange spredt omkring i landet, og da lurer jeg på om det var arrangert en overnattingsordning f.eks. Det blir jo dyrt om samtlige må booke seg inn på hotell. 

Dersom man vil lage en seriøs feiring og forventer at folk skal komme så må man også arrangere deretter. Jeg har opplevd at mange har blitt litt sure fordi de har oppdaget at folk ikke kommer i bursdager også har invitasjonene kommet sent.

Jeg pleier å feire bursdag med nærmeste familie og venner sånn uten å gjøre for mye av det. I år feirer jeg med nærmeste familie, vi er samlet for helgen. I fjor inviterte jeg noen nære venninner på besøk med kaker, god mat og brettspill. Koselig feiring. 

På 30-årsdagen min tror jeg derimot jeg skal prøve å arrangere noe litt større. Kanskje jeg slår meg sammen med en venninne for å feire. 
 

[AnonymBruker]

Unngår det. Sist var for ca 10 år siden og det endte med at noen venninder kuppet hele festen med krangling og ødela for oss andre som bare ville ha en rolig middag med et glass vin.

Anonymkode: 1b196...374

[Solivagant]

Likte det ikke før, men jeg har begynt å like det nå. Det første året jeg og kjæresten var sammen ble jeg nærmest tvingt til å feire bursdagen min. Har fått meg bedre venner de siste årene som jeg vet hvor jeg har, og som alltid stiller opp. I tillegg til en flott kjæreste. En av grunnene til at jeg ikke likte feiringene før var frykten for at ingen skulle dukke opp og slikt, men nå som jeg vet at det ikke kommer til å bli tilfelle ble det plutselig gøy å feire bursdagen min. 

[Virrevirrevapp]

Jeg feirer alltid bursdagen min, ofte flere ganger, pleier å skille feiring med familie og venner. Lager masse mat og ber folk. Bursdager er veldig gøy! ♥ 🎇 🎂 🎈