Tvang barnet i bilen - dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er riktig. Jeg trenger råd.

Jeg skulle levere barnet i barnehage - 3 åring nektet å sitte i bilen så måtte jeg tvinge barnet å ha på sele i mens hun hylte.

Hun gråt mye da hun var så sliten. Jeg har trøstet henne, ga henne kos og tullet med henne men ingenting hjalp.

Hadde dårlig tid om morgenen siden jeg måtte rekke et tog, så måtte jeg bare tvinge barnet i bilen da det hjalp ikke å forklare barnet på god måte.... Hun bare ignorerte meg så måtte jeg ta et valg...

 

Hva hadde dere gjort?

 

 

Anonymkode: a1e98...fa1

[AnonymBruker]

Du gjorde det helt riktig. 

Anonymkode: ec58c...632

[AnonymBruker]

Hadde gjort det samme. Du hadde ikke akkurat noe valg.

Anonymkode: dcb42...671

[AnonymBruker]

Noen ganger må du skjære igjennom og bestemme, selv om det du vil er noe annet enn det barnet vil. Så lenge du ikke var hardhendt og ropte eller kjeftet, så går nok dette helt fint 

Anonymkode: 7daab...ff7

[Million]

To-tre år gamle barn er i den alderen da de ikke vil gjøre noe fornuftig plutselig, og er det nødvendige gjøremål, som å pusse tenner eller sette seg i bilen, så må de tvinges. Så enkelt er det. Man lar ikke en smårolling bestemme dagsordenen og gjøremål. Det vil bli hyling, det vil bli protester, men det får man bare overse. Ikke noe dulling og kosing etterpå, det blir som å belønne skrikingen og den dårlige oppførselen.

Snakk normalt, vær vanlig, men ikke sett i gang en stor trøste- og dulle-prosess etter trassingen. Når barnet roer seg av seg selv, kan man ev. ta en rolig samtale og forklare hvorfor man gjorde som man gjorde, og at det er bare ting her i livet man MÅ gjøre hver dag - uansett om man har lyst eller ikke.

Sønnen min fikk det noen ganger for seg som tre-åring at han IKKE ville pusse tenner, og nektet blankt. Tannpuss er noe som ikke kan velges bort i min bok, uansett trassing, så da ble det tvang da. Han hylte og skreik og bar seg, men han ble lagt på gulvet eller holdt fast mellom beina og pusset ble det! Fordelen med at han hylskreik da, var jo at man MÅ jo åpne munnen for å vræle, så da var det enkelt å bare stappe inn tannbørsten og pusse likevel. Hyler gjør man jo med åpen munn

Han ville heller ikke vaske hendene etter dobesøk bestandig, men den læringen var jeg fast bestemt på å hamre inn, så da tvang jeg han mens han hylte i protest. I dag vasker han hendene helt automatisk etter dobesøk :-)

Det var stressende mens det sto på, sånn som han skreik og raste, men når det vel var over, ble vi fort venner igjen og han (som unger flest) bærer ikke nag til foreldrene. De vet vel innerst inne hva som er rett og feil oppførsel.

Endret 3. august 2017 av Million

[AnonymBruker]

Tusen takk alle sammen - det beroliget meg nå. Vi trøstet hverandre når vi kom til barnehagen

 

Anonymkode: a1e98...fa1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Million skrev:

To-tre år gamle barn er i den alderen da de ikke vil gjøre noe fornuftig plutselig, og er det nødvendige gjøremål, som å pusse tenner eller sette seg i bilen, så må de tvinges. Så enkelt er det. Man lar ikke en smårolling bestemme dagsordenen og gjøremål. Det vil bli hyling, det vil bli protester, men det får man bare overse. Ikke noe dulling og kosing etterpå, det blir som å belønne skrikingen og den dårlige oppførselen.

Snakk normalt, vær vanlig, men ikke sett i gang en stor trøste- og dulle-prosess etter trassingen. Når barnet roer seg av seg selv, kan man ev. ta en rolig samtale og forklare hvorfor man gjorde som man gjorde, og at det er bare ting her i livet man MÅ gjøre hver dag - uansett om man har lyst eller ikke.

Sønnen min fikk det noen ganger for seg som tre-åring at han IKKE ville pusse tenner, og nektet blankt. Tannpuss er noe som ikke kan velges bort i min bok, uansett trassing, så da ble det tvang da. Han hylte og skreik og bar seg, men han ble lagt på gulvet eller holdt fast mellom beina og pusset ble det! Det var stressende mens det sto på, sånn som han skreik og raste, men når det vel var over, ble vi fort venner igjen og han (som unger flest) bærer ikke nag til foreldrene. De vet vel innerst inne hva som er rett og feil oppførsel.

Det du skrev høres veldig fornuftig og det tar jeg med. Også snakker jeg med barnet etter hendelsen når den har roet seg ned.

F.eks barnet hylteskrek og gråt - ville du la barnet hyle/gråte ferdig først før dere snakker sammen? eller prøver du å snakke med barnet underveis? Men oftest vil barnet jo hyle/gråte ferdig.

Anonymkode: a1e98...fa1

[Million]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det du skrev høres veldig fornuftig og det tar jeg med. Også snakker jeg med barnet etter hendelsen når den har roet seg ned.

F.eks barnet hylteskrek og gråt - ville du la barnet hyle/gråte ferdig først før dere snakker sammen? eller prøver du å snakke med barnet underveis? Men oftest vil barnet jo hyle/gråte ferdig.

Anonymkode: a1e98...fa1

Jeg ventet til barnet hadde roet seg ned selv, og jeg så at det begynner å bli mottagelig for å snakkes med. Det er ingen vits å prøve og bryte inn midt i hylingen og når de kaster seg på gulvet i trass og skriker. De er ikke akkurat mottagelige da, det vet jo alle småbarnsforeldre :-)

Bare å sitte rolig og vente til det roer seg. Se i taket eller ut vinduet, bare sitt i nærheten av barnet og vent i ro. Når barnet ser at mor eller far ikke gir noen oppmerksomhet rundt sparking og hyling på gulvet, vil barnet etter en stund gi opp og roe seg ned selv. Garantert! Det gjelder bare å være tålmodig.

[Carrot]

Det er ikke alltid man har tid til å vente, og da må man skjære gjennom.

Men når du snakker med barnet etterpå pass på at du forklarer hvorfor. Du må gjerne trøste men ikke "trøste hverandre" - det er ikke barnet som skal trøste foreldrene.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva som er riktig. Jeg trenger råd.

Jeg skulle levere barnet i barnehage - 3 åring nektet å sitte i bilen så måtte jeg tvinge barnet å ha på sele i mens hun hylte.

Hun gråt mye da hun var så sliten. Jeg har trøstet henne, ga henne kos og tullet med henne men ingenting hjalp.

Hadde dårlig tid om morgenen siden jeg måtte rekke et tog, så måtte jeg bare tvinge barnet i bilen da det hjalp ikke å forklare barnet på god måte.... Hun bare ignorerte meg så måtte jeg ta et valg...

 

Hva hadde dere gjort?

 

 

Anonymkode: a1e98...fa1

Skal du ha dårlig samvittighet for dette, så skal du få litt av noen samvittighetskvaler senere i livet når utfordringene blir større. Noen ganger må voksne bestemme og være bestemt. Det er en del av det å være voksen og å ha barn. 

Anonymkode: b6b65...ea9

[AnonymBruker]

Slutt å ta i ungene med silkehansker.

Anonymkode: f6a7d...111

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noe lignende da jeg var barn, og for meg var det et traume som jeg fortsatt husker ganske godt. Det er en av de få tingene jeg husker fra barndommen min

Anonymkode: 365c8...4d2

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva som er riktig. Jeg trenger råd.

Jeg skulle levere barnet i barnehage - 3 åring nektet å sitte i bilen så måtte jeg tvinge barnet å ha på sele i mens hun hylte.

Hun gråt mye da hun var så sliten. Jeg har trøstet henne, ga henne kos og tullet med henne men ingenting hjalp.

Hadde dårlig tid om morgenen siden jeg måtte rekke et tog, så måtte jeg bare tvinge barnet i bilen da det hjalp ikke å forklare barnet på god måte.... Hun bare ignorerte meg så måtte jeg ta et valg...

 

Hva hadde dere gjort?

 

 

Anonymkode: a1e98...fa1

Det samme... ungene må lære seg å høre. 

Anonymkode: f2092...933

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Million skrev:

Jeg ventet til barnet hadde roet seg ned selv, og jeg så at det begynner å bli mottagelig for å snakkes med. Det er ingen vits å prøve og bryte inn midt i hylingen og når de kaster seg på gulvet i trass og skriker. De er ikke akkurat mottagelige da, det vet jo alle småbarnsforeldre :-)

Bare å sitte rolig og vente til det roer seg. Se i taket eller ut vinduet, bare sitt i nærheten av barnet og vent i ro. Når barnet ser at mor eller far ikke gir noen oppmerksomhet rundt sparking og hyling på gulvet, vil barnet etter en stund gi opp og roe seg ned selv. Garantert! Det gjelder bare å være tålmodig.

Da gjør jeg det riktig    Av og til blir man usikker når man er i den nye fasen med barnet, vil bare for det beste for barnet selv om av og til kan føes vondt, men da er det godt for barnet gjennom oppdragelsen :D

Anonymkode: a1e98...fa1

[Carrot]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde noe lignende da jeg var barn, og for meg var det et traume som jeg fortsatt husker ganske godt. Det er en av de få tingene jeg husker fra barndommen min

Anonymkode: 365c8...4d2

Dersom dette fortsatt gir deg traumer syns jeg du skal oppsøke noen å snakke med som kan hjelpe deg for det er svært uvanlig.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da gjør jeg det riktig    Av og til blir man usikker når man er i den nye fasen med barnet, vil bare for det beste for barnet selv om av og til kan føes vondt, men da er det godt for barnet gjennom oppdragelsen :D

Anonymkode: a1e98...fa1

Forstår godt at du ble lei deg i etterkant av en slik situasjon. Men vi er alle i samme suppa! Om noen sier de har perfekte unger som aldri trasser så er det 99% sikkert fantasi. Så de fleste med barn forstår deg nok godt.

Du kan jo etter en slik konflikt snakke med barnet å si at det var dumt at dere kranglet sånn og at du forstår at hun ikke hadde lyst å sitte i bilen. Kansje var hun trasset fordi at du var stresset? Barn merker gjerne sånt.

Anonymkode: 1e487...868

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Carrot skrev:

Dersom dette fortsatt gir deg traumer syns jeg du skal oppsøke noen å snakke med som kan hjelpe deg for det er svært uvanlig.

Ok, er det nødvendig å hakke på noen som deler noe sånt? Det kan jo være det stemmer. 

Litt ufølsomt å dele det i tråden da men.

Anonymkode: 1e487...868

[Carrot]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok, er det nødvendig å hakke på noen som deler noe sånt? Det kan jo være det stemmer. 

Litt ufølsomt å dele det i tråden da men.

Anonymkode: 1e487...868

Var overhode ikke ment som noe "hakking" men som er råd for å slippe kjenne på traumer fra barndommen.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Carrot skrev:

Dersom dette fortsatt gir deg traumer syns jeg du skal oppsøke noen å snakke med som kan hjelpe deg for det er svært uvanlig.

Tror det er mer vanlig at foreldre bagateliserer hvor negative konsekvenser deres barneoppdragelse har. Det er en grunn til at ungdommen koker over av mentale lidelser- dere som oppdro dem og ødela dem

Anonymkode: 365c8...4d2

[Carrot]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror det er mer vanlig at foreldre bagateliserer hvor negative konsekvenser deres barneoppdragelse har. Det er en grunn til at ungdommen koker over av mentale lidelser- dere som oppdro dem og ødela dem

Anonymkode: 365c8...4d2

Jeg sier ikke at ikke foreldre gjør feil, og ikke at ikke barn vokser opp og er påvirket av det - men jeg tror ikke at det å oppleve at man ikke får det som man vil som treåring skaper ulidelige traumer som visker ut alt annet, og OM det gjorde det tror jeg man har det bedre om man får hjelp for å slitte ha det vondt som voksen.