Tanken på barnehagestart tar fra meg nattesøvnen

[AnonymBruker]

Jeg og dattera mi er veldig nære. Og jeg kjenner på en seperasjonsangst med tanke på at hun skal begynne i barnehagen nå. Jenta mi er 18mnd. Jeg vet jeg er kjempe heldig som har fått ha henne hjemme så lenge som jeg har, jenta mi er en skikkelig mammajente.

Men det med barnehagestart tar fra meg nattesøvnen. 

Noen som har tips til at det kan bli en lettere overgang?

Kan ikke huske og ha følt det slik med første.

Anonymkode: 80a73...64e

[Hoihoihoi]

Jeg har også en datter på 18 mnd. Hun begynte i bhg på tirsdag. Var der en halvtime alene i går, for første gang. Jeg trøster meg med at de samme menneskene tok godt vare på sønnen min da han gikk på småbarns avd.

I natt lå jeg våken, for i morgen begynner jeg på jobb igjen. Og jeg får ikke vært med jenta mi mer på tilvenning i bhg. Plutselig slo det meg at jeg er redd fordi hun er så lite mammajente. Sønnen min er veldig knyttet til meg og har alltid vært veldig kosete. Så vi får alltid kvalitetstid sammen på ettermiddg,/helg. Men tenk om den aktive lillejenta mi som aldri vil kose, ikke har tid til mamma mer ila de timene vi nå får sammen på ettermiddagen?😱

Helt undøvendige bekymringer sikkert- men ja..ville vel bare si at jeg føler med deg ❤ Men om noen mnd kan vi trøste oss med at det gikk helt fint!

[Gjest GoldenLioness]

Det er verre for deg enn for ungen. Barna storkoser seg med gøye voksne og masse barn på egen alder. 

Min er mammadalt, men han elsker barnehagen og gleder seg hver dag  

[AnonymBruker]

1 time siden, Hoihoihoi skrev:

Jeg har også en datter på 18 mnd. Hun begynte i bhg på tirsdag. Var der en halvtime alene i går, for første gang. Jeg trøster meg med at de samme menneskene tok godt vare på sønnen min da han gikk på småbarns avd.

I natt lå jeg våken, for i morgen begynner jeg på jobb igjen. Og jeg får ikke vært med jenta mi mer på tilvenning i bhg. Plutselig slo det meg at jeg er redd fordi hun er så lite mammajente. Sønnen min er veldig knyttet til meg og har alltid vært veldig kosete. Så vi får alltid kvalitetstid sammen på ettermiddg,/helg. Men tenk om den aktive lillejenta mi som aldri vil kose, ikke har tid til mamma mer ila de timene vi nå får sammen på ettermiddagen?😱

Helt undøvendige bekymringer sikkert- men ja..ville vel bare si at jeg føler med deg ❤ Men om noen mnd kan vi trøste oss med at det gikk helt fint!

Tusen takk 💖

Er de samme følelsene jeg har 💖

Anonymkode: 80a73...64e

[AnonymBruker]

Tenk på det som en berikelse i barnets liv. Datteren din har vært heldig som har vært hjemme med deg i 18 måneder, nå skal hun i barnehagen, og det kommer til å gå helt fint. Sannsynligvis blir det en liten overgangsperiode for henne, og så kommer hun til å kose seg med andre barn, lek og læring. Dine følelser er dine følelser, jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig, men våre (altså vi som mødre/fedre) følelser er faktisk ikke det viktige her. Så lenge barna har det bra, et det bra! 

Anonymkode: 7357f...a2d

[AnonymBruker]

Jeg synes det var grusomt å levere henne de første dagene, men følte også at jeg ikke var nok stimuli for vår lille. Hun fant seg heldigvis fort til rette og stortrives, nå er det slik at hun blir kjempelei seg og protesterer om vi må holde henne hjemme pga feber el.l. Tenk på at barnehagen vil åpne en ny og spennende verden for henne.

Anonymkode: d1103...fc0

[AnonymBruker]

Snakk med de ansatte i bhg! Viktig at du ikke viser barnet ditt at du synes det er vondt når du leverer, da smitter det over. 

Anonymkode: e59db...e7d

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt grusomt da datteren min begynte 16 mnd gammel. Det føles slik fordi det ER unaturlig. Så små barn skal fra naturens side egentlig være med familien sin. Men slik er ikke samfunnet vårt idag.. Det viktige er å føle trygghet til barnehagen og de ansatte. De må bli den forlengede familien. 

Den første bhg til datteren min var stor, flott og ny. Men den var for stor, og det virket ikke som om de ansatte hadde helt kontrollen. Jeg syntes det var vanskelig å føle tillit. Etterhvert flyttet vi til et mindre sted og i denne prosessen hadde vi henne ute av bhg i 4 mnd til hun var 2 år og 4 mnd. De fire mnd gjorde godt  Den nye bhg var mindre (60-70), eldre, men veldig koselig. Her følte vi alle en umiddelbar trygghet. Og da lillebroren begynte i samme bhg var han 2 år, det gikk så knirkefritt som det går an. For det første kjente vi (og han) bhg, han var såpass stor at han kunne snakke litt og forstå, og han hadde storesøsteren der. 

 

Anonymkode: 144a3...a42

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen 💖

jeg er helt sikker på at hun får det kjempe bra i barnehagen 😊

Jeg snakket litt med barnehagen i dag og forklarte mine følelser så dette er noe de nå vet om.

Vi har vært der på besøk en del, og jeg ser godt at hun koser seg med alle barna. Snakket også med mannen i dag om hva jeg føler så han blir hjemme med meg de første dagene i barnehagen 😊

Barnet ikke hva jeg tenker og føler. Her snakkes det positivt om barnehage start, og eldste barnet gleder seg også til lillesøster begynner 😊

Så det er nok bare meg og mine følelser som er det store og hele 🙈

Anonymkode: 80a73...64e