AnonymBruker Skrevet 2. august 2017 #1 Skrevet 2. august 2017 Mine foreldre er skilt. Jeg er voksen og har 2 barn. Min far har aldri vært super angasjert i oss barna. Han har alltid vært hyggelig, ringte, kjøpte små ting, stilte opp hvis det var store problemer osv. Vi bodde hos min mor og det har vært en del utfordringer med min bror gjennom årene( stjeling, drikking osv) . Han er nå voksen, gift og har barn. Min far har fått ny familie og et barn til.( for 15 år siden) Problemet er st min mor er utrolig bitter på min far og hans ny dame og det nye barnet. Hun er bitter pga han har ikke bygget noe som helst materielt som vi kan arve, at hun misbruker han, at han er en dårlig far, at hun har offret livet sitt for oss osv, at hun har ikke giftet seg pga oss, at vi har tatt de beste årene av livet hennes. Hun gir seg ikke! Min far har veldig lyst å tilbringe tid med oss og vi har det veldig fint sammen. Jeg vet at han har gjort en del feil gjennom årene, men både han og hans kone er utrolig snille mot meg og barna. Der kan jeg slappe av og være meg selv. min mors bitterhet ødelegger mye. Hun sender støttende sms hvis jeg besøker han og er sur . noen i samme båten ? Anonymkode: 0ea41...103
AnonymBruker Skrevet 2. august 2017 #2 Skrevet 2. august 2017 Javel? Dere skal arve av din far, og det skal også hans barn. Jeg tror du må si til henne at i livet er man selv ansvarlig for å bygge opp sin egen rikdom. Arv er en gode. Ikke alle arver noe! Før i tiden, fikk man knapt noe. Dere bygger opp egne verdier. Anonymkode: 2dcd6...44a 2
AnonymBruker Skrevet 2. august 2017 #3 Skrevet 2. august 2017 Jeg bryr meg ikke om arven. Det er hun som har jobbet i hjel for å kjøpe leilighet til hver av oss. Hun mener at foreldre skal sikre barna økonomisk og at faren vår er en slask , lating og mye mer. Jeg har prøvd å snakke med henne million ganger , men hun bare offerligjør seg selv og nekter å snakke med meg . ts Anonymkode: 0ea41...103 1
Liven_ Skrevet 2. august 2017 #4 Skrevet 2. august 2017 Jeg anbefaler at dere behandler mor med forståelse og kjærlighet. Prøv å ikke la hennes holdninger ødelegge deres forhold med far og deres humør. Ikke diskutere, snakke, forklare men fokusere på hvor glad dere er i henne. Det er på en måte trist for henne, alle har gått videre, stiftet familie, og hun er alene og ensom. Hun har ikke mann men bevis at hun har kjærlig omtenksomme barn/barnebarn som bringer henne glede. viltig at vi tar vare på foreldrene våre😍💛💛 7
AnonymBruker Skrevet 2. august 2017 #5 Skrevet 2. august 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg bryr meg ikke om arven. Det er hun som har jobbet i hjel for å kjøpe leilighet til hver av oss. Hun mener at foreldre skal sikre barna økonomisk og at faren vår er en slask , lating og mye mer. Jeg har prøvd å snakke med henne million ganger , men hun bare offerligjør seg selv og nekter å snakke med meg . ts Anonymkode: 0ea41...103 Kanskje hun egentlig føler at hun vil ha litt ekstra takknemlighet fra dere? At dere skal se og vise at dere har merket hvor mye hun har jobbet for at dere skal ha det bra? Når jeg gjør en veldig innsats for andre, så er det godt å få anerkjennelse for det. Spesielt hvis ikke ansvaret bare var mitt, men den andre snek seg unna. Jeg vil tro hun vil minke bitterheten litt, hvis dere sier dere enig i at hun har gjort en kjempejobb, spesielt når den andre forelderen ikke tok sin del. Anonymkode: 66800...c56 4
AnonymBruker Skrevet 2. august 2017 #6 Skrevet 2. august 2017 Jeg behandler henne som en dronning. Hun er ofte hjemme hos oss, tar henne med på ferie, hjelper henne med å pusse opp leiligheten, kjøper ting hun liker. Hun tilbringer 80% med oss og far 20. Hun vil gjerne at jeg skal stenge han ut pga han fortjener ikke å være med oss pga vi er produkt av hennes livets offer. Jeg har mye å si til henne pga vi har opplevd mye negativt fra hennes side også. Men det vil hun ikke høre pga hun har gjort sitt beste. Jeg er ufattelig glad i min mor, men det at hun skylder på oss og min far for mange ting i livet er feil. Hun blir usaklig og kan være veldig urasjonell. ts Anonymkode: 0ea41...103 3
RoH Skrevet 2. august 2017 #7 Skrevet 2. august 2017 18 minutter siden, Liven_ skrev: Jeg anbefaler at dere behandler mor med forståelse og kjærlighet. Prøv å ikke la hennes holdninger ødelegge deres forhold med far og deres humør. Ikke diskutere, snakke, forklare men fokusere på hvor glad dere er i henne. Det er på en måte trist for henne, alle har gått videre, stiftet familie, og hun er alene og ensom. Hun har ikke mann men bevis at hun har kjærlig omtenksomme barn/barnebarn som bringer henne glede. viltig at vi tar vare på foreldrene våre😍💛💛 Åhhhh Sånne som deg gjør verden bedre 2
AnonymBruker Skrevet 3. august 2017 #8 Skrevet 3. august 2017 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg behandler henne som en dronning. Hun er ofte hjemme hos oss, tar henne med på ferie, hjelper henne med å pusse opp leiligheten, kjøper ting hun liker. Hun tilbringer 80% med oss og far 20. Hun vil gjerne at jeg skal stenge han ut pga han fortjener ikke å være med oss pga vi er produkt av hennes livets offer. Jeg har mye å si til henne pga vi har opplevd mye negativt fra hennes side også. Men det vil hun ikke høre pga hun har gjort sitt beste. Jeg er ufattelig glad i min mor, men det at hun skylder på oss og min far for mange ting i livet er feil. Hun blir usaklig og kan være veldig urasjonell. ts Anonymkode: 0ea41...103 Hva med å si at du er glad i henne, men det sårer deg når hun sier at du ikke skal treffe din far? Det kan være at det er rett og slett umulig for henne å legge bak seg sin bitterhet, men det er ikke greit å være slik mot ungene sine. Om hun så tar en "Jeg som har gjort så mye for dere" Så forstår jeg at det er vondt. Si da, ja jeg er takknemlig for det du har gjort mot meg, men jeg greier ikke kutte ut min far for deg. Men, Om det er slik at faren din ikke tar kontakt med deg, hvorfor diskutere dette med din mor? Du kan også la det være et spøkelse og få henne til å tro at dere har lite kontakt. Eller ta det helt bort fra samtale emnet. Anonymkode: 2dcd6...44a
AnonymBruker Skrevet 3. august 2017 #9 Skrevet 3. august 2017 Min far og hans kone er veldig trivelige mennesker. Han har aldri kuttet oss helt og har alltid ringt og fortalt oss at han er glad i oss og at vi må besøke han oftere. Som alle har han gjort en del feil gjennom årene, men jeg er ikke sur for det. Når vi er på besøk gjør han alt for at vi skal føle oss bra. Min mor takler ikke at vi besøker han! Hun begynner å grinr av og til og forteller historier fra fortiden. At mine besteforeldre har vært slemme mot henne osv. I mitt hodet har jeg hatt verdens beste besteforeldre. Alle sommerferier, reiser, helger og mye mer har jeg vært med de og de har behandlet meg som en prinsesse. Jeg tror på hennes historier, men jeg kan ikke kutte ut mine besteforeldre pga henne. samme med min far. Hun snakker utrolig mye stygt om han og konen hans. Jeg kan ikke si noe som helst positivt om de. De siste 3 årene har jeg ikke invitert min far på besøk av hensyn til henne. I år både min mann og barna har lyst at han skal komme til oss rundt juletider og være er par dager. Han sa ja med en gang og er overlykkelig. Mine foreldre bor i samme by og det tar en del kjøring når vi besøker hverandre. Ts Anonymkode: 0ea41...103
AnonymBruker Skrevet 3. august 2017 #10 Skrevet 3. august 2017 Ta med mor til familievernskontoret der du og hun snakker om hennes "gift" og hvordan det påvirker deg - på den måten får hun indirekte hjelp til å komme over "giften" hun sprer.. Anonymkode: 82c5d...bc6
AnonymBruker Skrevet 3. august 2017 #11 Skrevet 3. august 2017 Ikke bry deg om hva din mor mener om deres kontakt med din far. Vær med din far, ha han på besøk så mye som du ønsker. Din mor må akseptere at det ikke er bare henne i livet deres. Anonymkode: 4c9c2...6e9 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå