Mannfolk!

[Cindy]

Hva er det som får enkelte menn til å tro at kvinner er født til husarbeid? Hjemme hos oss er det rotete fordi JEG ikke rydder, ikke finnes rene klær fordi JEG ikke vasker, ikke finnes noe i huset fordi JEG ikke har handlet...alt i følge mannen min! Selvfølgelig både vasker og rydder jeg, hele tiden synes jeg selv, men han SER det ikke! Selv har han ALDRI satt på vaskemaskinen, ei heller vasket gulvene, likevel er han snar til å klage over manglende husarbeid! Med hvilken rett? Jeg bare spør!

[Rita]

Kanskje du rett og slett ikke har vært TYDELIG nok Cindy.

Kanskje du rett og slett skal ta din mann i skole noen uker. Ganske detaljert går du frem. Begynn helt fra begynnelsen. Vis ham først hvor vaskeutstyret er. Fortell ham forskjellen på Klorin og Skyllemiddel, Jiff og Rensemelk. Vis ham en støvsuger. Fortell ham at støvsugeren IKKE er en dings som du bare går tur med, men at det faktisk har en praktisk nytte. Finn frem en hybelkanin, sånn at han kjenner dem igjen. Forsikre deg om at han følger med så han skiller hybelkaninene fra f.eks. dine eventuelle løse øyevipper. (Mye rart som kan havne under senga!)

Når du kommer til runden med vaskemaskinen, fortell ham at den er datastyrt!! Det vekker interesse. D A T A S T Y R T !!! Nemlig.

Samme med oppvaskmaskinen. Datastyrt den også.

Radbrekk gjerne Egners sang: "Vaske vesle Brumlemann....med klut og kost og såpevann."

Det KAN hjelpe med litt musikk te arbeide!

En god og pedagogisk læremester gir en motivert og lærenem elev. Innen et par uker, så kan du gladelig jekke deg en pils og sette deg ned for å se på fotballkampen. Dersom du ikke skal ta deg en tur ut og måke litt snø da.

Lykke til!!! 12

[Catzy]

Med den rett han fikk da *mora* hans gjorde alle disse tingene?

Jo mer mammar gjør for guttene sine når de er mindre og bor hjemme, jo mindre gjør disse guttene når de flytter sammen med damer. Sånn er det bare. Svigermødre med støv på hjernen skulle vært skutt med en sløv kniv.

Jobber han mer enn deg? Gjør han noe annet for dere to? Nei? Da har han like mye tid til å gjøre husarbeid som det du har.

Det finnes bare en måte å få ham til å gjøre mer på. Dere må snakke sammen. Si at du ikke finner deg i å være stuepike for ham. Hør på argumentene hans for at du skal være det. Hvis de ikke holder vann (noe som er lite trolig), så får dere diskutere det litt. Og så kan dere finne ut hva han skal gjøre og hva du skal gjøre.

Alle menn klarer å støvesuge, og det er en takknemlig jobb. Du både ser og hører at det blir rent! Gulvvask er tung, så det passer også bedre til mannen i huset. Oppvask er heller ingen heksekunst. Men vaskemaskinen KAN bli litt for avansert, og du vil kanskje ikke la ham få muligheten til å vaske yndingsangoragenseren din på 60C som hevn.

Moderne menn hjelper til i heimen*, i hvertfall så lenge begge er utearbeidende!

Catzy

* selv om de noen ganger må sparkes litt i rumpa for å komme igang.

[Atilla]

Litt av en type da!

Jeg slipper heldigvis å oppleve noe sånt, hos oss er det fifty fifty.

Har du skjemt han bort? Kanskje du skal planlegge jentetur el. likn noen dager, slik at han må være alene? Da ser det sikkert ikke ut, og du kan svare med samme mynt.

Sikkert ikke noe godt tips, men la han iallefall ikke få hersje med deg

Atilla:)

[Gjest Anonymous]

Hos oss er det jeg som gjør alt og vi trives med det. Arbeidsoppgavene blir jo riktig fordelt, for ahn gjør andre ting som er mer mannfolkarbeide. De jentene som forventer at gutta skal gjøre husarbeid bør også ta tak i dekkskifting og slike ting også.

Bonnie

[victoren]

At han ikke hjelper til er tegn på manglende respekt og latskap hos ham, her holder det ikke med en *enkel* samtale iallefall.

Dersom du lar være å gjøre noe, tror jeg nok heller ikke at det vil hjelpe stort. Bor i kollektiv sammen med flere, og har prøvd den teknikken mange ganger, men må bare gi tapt.12

[Catzy]

Bonnie: Hvor ofte skifter man dekk? 2 ganger i året. Hvor ofte måker man snø? På Østlandet: kanskje 10 ganger i året, hvis man bor litt landlig til. Hvor ofte klipper man gress? Ingen, hvis man bor et sted uten egen hage.

Hvilke andre mannfolkjobber finnes det? Vaske bilen? Tar ca 15 min i en automat. Ja, man kan jo polere den, men jeg vil ikke si at det oppveier å ikke vaske opp + vaske gulv + støvesuge + vaske og brette klær + lage middag.

Men hvis det funker for deg, så er det greit for meg! Vil ikke kritisere deres ordning!

Jeg blir bare litt nysgjerrig på hva som er mannfolkarbeid og hvor mye tid dette tar i forhold til det som er kvinnfolkarbeid.

Catzy

[Gjest Anonymous]

Skjønner at jeg får reaksjoner, men jeg setter gjerne opp en liste over mannfolkarbeid:

-vaske bil (ikke i automat, det er ikke bra for bilen)

-polere bil

-mekke bil

-skifte dekk

-klippe plenen (ja, vi har stor plen)

-holde hagen ved like

-hugge ved

-passe på at vedkassen alltid er full

-henge opp lamper, bilder o.l.

-male/lakkere (når det trengs)

-måke snø (selv på østlandet blir det mange fler enn 10 ganger)

-klippe hekken

-ha et full arbeid

Det siste er kanskje det viktigste. Det gjør jo at jeg som husmor kan være hjemme og passe på huslige sysler hele dagen.

Tror vi kommer ganske likt ut av det jeg!

[Askepott]

I perioder da jeg har vært hjemme i svangerskapspermisjoner, er det jeg som har tatt vasking av klær, skifte på senger, helgevask o.l.

Rydding, mat og barnestell har vi delt på når han ikke var på jobben.

Nå jobber vi begge to, jeg jobber ikke like mye som han, så jeg gjør nok fremdeles litt mere enn han, men jeg kommer ikke hjem til et hus som flyter, han tar sin del han også!

Jeg kan sette på vaskemaskina, og kan finne klærne brettet når jeg kommer hjem!

Jeg har en mann som som jeg setter stor pris på fordi at han tar i et tak uten at jeg må be han om det!

12

[Gjest Avonlea]

Hei Bonnie:

Lurer på en ting jeg:

Hjemme hos oss er det jeg som tar nesten alt husarbeidet ( er i permisjon så det er en selvfølge ).

Men i følge dine uttallelser så må jeg nesten være mer maskulin enn jeg trodde:

Det er jeg som klipper plenen.

Det er jeg som måker snø.

Det er jeg som vasker bilen i 3 av 5 tilfeller.

Det er jeg som skrur bil i 3 av 5 tilfeller

Det er jeg som klipper hekken og resten i hagen.

Kanskje jeg burde sjekke litt nøyere etter om jeg ikke har missa litt siden jeg sitter og tisser?????12

[Gjest Anonymous]

Celine: det er godt vi er forskjellige da!

Selv liker jeg det gamle kjønnsrollemønsteret best!

Bonnie

[Tuppen]

Hos oss er det mannen min som lager middag hver dag. Jeg vasker klær og stryker.

Vi krangler aldri mer om rydding og vasking for vi har vaskehjelp hver 14.dag.12

[Cindy]

Takk for all respons! Skjønner at dette er et tema som opptar mange. Men det jeg ikke skjønner at at mannen min ikke kan ta sin del av husarbeidet når vi jobber likt? Bare fordi han er mann? Såkalte mannejobber gjør jeg like mye (og gjerne) som mannen min. Det være seg snømåking eller annet utvendig arbeid. Slike ting er da mye artigere enn støvsuging og gulvvask? Nei, jeg tror det hele handler om inngrodde vaner, helt fra barndommen. Mannen har selvfølgelig ikke VÆRT BORTI en vaskefille hele sin bardom/ungdom (ifølge søsteren), så da sitter jeg her da, med Svarte-Per om du vil! Grunnen til at jeg klager er at jeg rett og slett IKKE LIKER å gjøre husarbeid, like lite som mannen min! Samtidig liker jeg ikke og vasse rundt i rot og skitt i mitt eget hjem, så da ender det med at..ja, riktig, jeg gjør det for at det i hele tatt skal bli gjort! Urettferdig? Javisst! Irriterende? Du aner ikke! Så er jeg vel for snill da, som har vasket og holdt huset i orden for han helt siden dag 1. Var ikke akkurat det jeg drømte om da jeg endelig fant en mann det gikk an å leve med...!

[Catzy]

Cindy: Mannen din sin oppfatning om at det er DU som skal gjøre alt, kommer av at moren hans gjorde alt før. Det strider sikkert totalt mot hans verdensbilde at han må gjøre noe som mora hans gjorde for ham. For min del, så høres han ut som en sidrompa og lat mann som er altfor glad i et antikvert kjønnsrollemønster.

Du må prøve å få ham til å skjønne at du ikke synes det er rettferdig at du skal gjøre slikt alene. Selv om moren hans gjorde det! Var hun husmor? Hadde hun allverdens tid? I alle tilfelle, han er IKKE sammen med moren sin. Verden har forandret seg. Men det er sikkert vanskelig for ham å forstå dette.

I første omgang så må dere snakke sammen. Prøv å gjøre det på en rolig og objektiv måte uten å anklage ham for å være en lat slubbert. (Selv om du sikkert tenker det selv.) Han må lokkes til å gjøre noe.

Og hvis det ikke funker, eller du blir lei av å behandle en voksen kar som en liten unge, så er det bare en ting å gjøre. Drit i å vaske klærne hans. Rydd opp dine ting. Hvis du må rydde fellesområder, dump hans ting på hans område. (Eller i senga) Hvis han er barnslig, så kan du være barnslig. Men prøv å snakke sammen på en voksen måte først. Ikke gi deg! Du må få orden på dette NÅ, om 1 år er det for sent. (For ikke å snakke om 10 år! )

Catzy

[Cindy]

Catzy: Helt riktig at moren hans var hjemmeværede husmor. Det paradoksale er at søstera hans måtte hjelpe til hjemme, mens han fikk slippe! Snakker om inngrodde rollemønster! Jeg var jo den som "overtok" han etter at han flyttet hjemmenfra! Du skriver at om et, eller 10 år er det for seint! Da er det vel allerede kjørt for meg, med tanke på at vi har bodd sammen i 10 år! Og tro meg, jeg har virkelig PRØVD å forberde han! Men på en eller annen måte snor han seg unna hver gang, og temaet renner liksom ut i sand... Og vi er tilbake akkurat der vi startet! Hvordan i alle dager kan jeg endre så til de grader inngrodde holdninger hos mannen min? Uten å måtte gi han på båten...!?

[Gjest Anonymous]

Hei!

Har prøvd noe sum funket hos oss:

Jeg allierte meg med div venninner, og avtalte at de IKKE skulle komme på besøk før jeg sa at det var greit - hater å vise frem et "grisehus". Deretter gjorde jeg som en foreslo her inne, jeg ryddet opp KUN mine ting. Jeg vasket ikke, støvsugde ikke, satte riktignok min egen oppvask i maskinen, men satte den ikke på. Spiste hos, eller ute med, venninner flere dager.

Startet "streiken" på lørdag. Fredag uken etter kom jeg hjem, laget middag kun til meg selv, ryddet opp etter meg, pakket, og reiste på hyttetur (som han hadde visst om lenge). Da jeg kom hjem søndag kveld hadde han ryddet, vasket noen klær (OK, noen av underbuksene var lyseblå, og han måtte ringe moren sin for å finne ut hvordan vaskemaskinen funket), han hadde støvsugd, og badet var vasket. Jeg satte meg ned foran TV og sa ingenting om det han hadde gjort. Det tok ikke lange tiden før jeg så at han holdt på å sprekke, og så kom den leksa om at jeg var utaknemlig! Gadd ikke å svare før han fikk roet seg litt, og forklarte ham at han nå hadde gjort ca halvparten av det han forventet at jeg skulle gjøre i løpet av en uke, og at jeg ville fortsette å "streike" hvis han ikke snart begynte å hjelpe meg litt. Dagen etter satte vi oss ned og ble enige om arbeidsfordelingen, og jeg viste han hvordan jeg ville at ting skulle gjøres (ja, av og til må man faktisk støvsuge under senga og tørke ut av skapet under vasken der søppelposen står, og hvitt og mørkt tøy vaskes hver for seg). Etter denne lille demonstrasjonen fra min side har alt vært greit mht. fordeling av husarbeidet, og det er en selvfølge at hvis jeg ser at bilen må vaskes, snø skal måkes el.l., så tar jeg i et tak der. Rett skal være rett, mener jeg...

[Catzy]

Cindy: Tviler på om du klarer det etter å ha gjort alt for ham i 10 år! Hvorfor skal han plutselig begynne å gjøre det nå, når det har gått helt bra uten hans innblanding til nå? Det er nok sånn han tenker.

Hvorfor vil du at han skal hjelpe til? Prøv å sette opp et par argumenter for. Tenk på alle de motforestillingene han pleier å komme med. Finn motargumenter mot disse. Hold at VELDIG SAKLIG! Jo mer objektiv, fornuftig og rolig du klarer å være, jo færre avsporinger kan han komme med. Snakk MED ham, ikke til ham.

Kanskje du får ham til å forstå dine grunner til hvorfor det er urettferdig at du skal gjøre mer i huset enn ham, når begge jobber like mye. I så fall så har du kommet et stykke på vei. Og så kan dere gjøre avtaler på hvem som gjør hva og når. Han burde klare å støvesuge. Han klarer nok også å enten vaske opp eller å ta ting ut og inn av oppvaskmaskinen. La ham gjøre de enkle tingene som det er umulig å gjøre ting feil på, så han ikke får "kjeft" når han vasker ullgensere på 90C etc. Få ham til å rydde opp sine ting.

Hvis du får ham til å gjøre noe, så belønn ham. Trenger ikke være noe stort, men noen oppriktige godord hjelper sikkert på arbeidsmoralen. Evt. spennende sex eller en god middag. TIl å begynne med kan belønningene være store, etterhvert kan de minskes. OK, han gir sikkert ikke DEG ros når du gjør huslige ting, men det får du bare bite i deg. Ros er en billig pris å betale for å få ham til å rydde litt!

Catzy

(som begynner å bli veldig glad for å ha flyttet sammen med noen som har bodd for seg selv en stund, og funnet ut hvordan man vasker klær, gulv og oppvask! Og som fortsatt gjør det, etter at vi flyttet sammen!)

[Cindy]

Catzy: Nå har det ikke alltid vært så ille som nå. De første årene av samboerforholdet vårt var liksom ikke husarbeid noe tema, det gikk på en måte av seg selv. Ikke hadde vi eget hus å holde i orden heller, bare et lite krypinn. Nå er derimot mangt ting forandret. Vi har fått to barn. Og husarbeid blir ikke akkurat mindre av det, derimot MYE MER! Jeg har da også følgelig vært ute i to fødselspermisjoner. Og det er HER problemene for alvor begynner. I min tid som hjemmeværende forlangte han ALLTID at ALT i huset skulle være i skjønneste orden når han kom fra jobben! Og det var det da også, så langt det går an med omsorgen for to små barn i tillegg. Nå, derimot jobber vi begge like dager, men ENNÅ forventer han at jeg tar meg av hus og barn akkurat som under permisjonen. Eneste som kan tale til hans fordel er at jobben hans er mer fysisk krevende enn min. Men hva så? Vi er da akkurat like slitne når vi kommer fra jobb, likevel forlanger han middag, reine klær og et reint og ryddig hus! Selv tar han gladelig ungene med på tur, så jeg kan få tid til å vaske! Skjønner egentlig ikke hvordan jeg holder ut med en slik mann, føles som jeg har 3 unger! Har ikke prøvd streik ennå, men fortsetter det som nå er det jo ingen utvei! Takk for inspirerende svar!

[Catzy]

Neste gang han klager, så tar du med deg ungene på tur, og sier at han kan vaske gulv selv. Evt. sørg for at neste gang ungene er sure, sjuke og umulige, så MÅ du gjøre et eller annet. Så kan han se hvor spennende det er å ha med vrange unger å gjøre. Dårlig gjort av ham å bare gjøre morsomme ting med ungene, når du må gjøre både kjedelige jobber OG passe syke barn. (For HAN kan vel ikke ta seg fri hvis ungene blir sjuke og noen må være hjemme?)

Du kan jo prøve å spørre ham om hvorfor dere ikke kan gå tilbake til sånn det var før. Mest sannsynlig så er svaret at "Nei, det er mye greiere for HAM at du gjør alt, og det har han skjønt etter at du har gjort alt mulig de siste årene". Hvis han klarer å si noe sånn, så er han i hvertfall ærlig. Og så kan du følge opp med hvorfor det er mest rettferdig at du skal gjøre disse tingene.

Catzy

[katta]

SUKK!!!

Tar det aldrig slutt ???

Sliter sammen med alle mine single veninner for i det hele tatt å finne en å være sammen med, og her ser eg at DET kun er begynnelsen Når man så endelig finner drømmeprinsen, starter det VIRKELIGE slitet. Tror eg gir opp på forhånd, kanskje klosterlivet hadde vært noe... Ugh...glømte vist sølibat delen.

Bare et lite hjertesukk, lykke til med oppdragelsen