Avhengighetsforhold-finnes det hjelp å få ?

[AnonymBruker]

I fare for å bli gjenkjent vil jeg ikke utdype så veldig. Men saken er den at jeg sitter fast  i et avhengighetsforhold med en mann som jeg ikke kommer meg utav.

Av.og påforhold. Jeg blir sliten og sint når jeg har fått nok og sier nå får han ikke komme til meg mer. jeg sier det skal være slutt,siden alt skal foregå etter hans fløyte,og jeg føler jeg stagnerer da vi er veldig ulike.

Han kan også bli veldig høylydt verbarlt utagerende hvis noe går han imot. Og han kan kjefte og kjefte og mumle evigvarende ut i løse luften.

Alt det andre orker jeg ikke å nevne. Men det er mye.

og så er forholdet slutt da men så kommer han tuslende etter en uke eller fjorten dager som om ingenting er hendt og vil fortsette forholdet og han blir suicidal om jeg motsetter meg det. Hundrevis av ganger  gjennom flere år begynner nervene mine å bli ganske utslitt. Eller det er blitt det trygge kjente. Det som er skummelt .jeg sitter fast. Og med tiden blir jeg mer svekket og han stadig sterkere dermed blir det ingen stemme inni meg igjen som orker å protester lenger. Når jeg er på det svakeste så  kommer han og pleier meg og steller med meg og varter meg opp. Sier at nå er du heldig som har meg. Så drar han igjen og gjør det han vil. Jeg har fått utmattelsessyndrom av dette og orker ingenting. Så husbunden. Jeg er spesielt konfliktsky pga traumatisk barndom og tror dermed at ,eller jeg tør ikke knytte meg til andre ,nye mennesker. Og det vet han. Og da har han taket på meg. Så han kommer og går som han vil.

Nå er det slutt. Men tenker at jeg skulle så gjerne hatt hjelp til å komme meg utav dette

Familiekontor,psykolog er forsøkt til ingen nytte.

Han lokker meg med penger og goder og truer med suicidal om jeg takker nei. Om og om igjen. Jeg sitter fast i ei skruestikke. Og om jeg ikke mykner oppsøker han våre felles voksne døtre som strak er lojale mot han og legger press på meg. Han presser de slik psykisk på en måte som er skjult for omverdenen men at jeg skal se at de lider. Og det ligger mellom linjene at ingenting av dette skal snakkes om. I beggevåre familier er det tradisjon for det ,at ingenting må snakkes om utad. og hvis en sier noe så nekter de andre osv.

Jeg blir så svekket av dette at jeg iblant ikke klarer å se for meg at jeg på noe vis skulle klare meg uten han. Og familien bare holdr tett. for dem er det tross alt en lettelse å unngå drama, og dramaene som dette har ført til tidligere. Klok av skade tier de still. Mens jeg visner. Mer og mer. for hver dag.

 

Anonymkode: 0602b...ce0

[doremifa]

Om han truer med å ta livet av seg, bør du kontakte legevakten slik at de kan vurdere om dette er reelt.  Da kan han få profesjonell hjelp hvis han er i behov for det. Hvis det ikke er noen reell selvmordsfare og han bare benytter seg av denne trusselen for å få deg til å ta ham tilbake, vil han forhåpentlig vis tenke seg om før han benytter seg av dette "knepet" seinere.