Bonusfamilier- hvilke gleder og utfordringer møter dere på i hverdagen

[AnonymBruker]

Vi lever i en bonusfamilie med mine, dine og våre barn i alder fra 1-16. Vi møter på mange utfordringer, som ofte oppstår på grunn av rammene: at man må forholde seg til to foreldre til. Det er ikke alltid lett, da ene av forelderen er bitter og ofte prøver å skape splid mellom oss og hans barn. Dette gjør hun ved splitt/hersk- teknikk (hun har to barn med min  mann), manipulasjon, samværssabotasje osv. Vi prater aldri nedlatende om henne foran barna, hun gjør det motsatte osv. 

Barna blir jo helt klart påvirket, og det tar ofte to-tre dager å falle til ro hos oss etter en uke hos henne, da de ofte er proppet full med reine krigspropaganda. De faller til ro, blir trygge, og så er det på an igjen hos mamma. Pappaen til min gutt er derimot svært samarbeidsvillig, og alt går flytende. Det er virkelig forbilledlig hvordan han (og jeg er også imøtekommende og raus) setter vår sønn først og skryter av oss til sønnen vår, fremsnakker min nye mann og de nye søsknene osv. Kudos! Det føles ofte bittert for min del at jeg etter skilsmisse, og nå med et ordnet forhold til eks, må tråkke i min nye manns sure nedbør (og ikke arrester meg her; jeg er godt belest, vi går jevnlig hos familiekontoret for å lære mer om hvordan vi kan hjelpe hans barn best mulig i den konflikten de står i, vet godt at dette har jeg valgt osv osv).  

 

Det jeg ofte tar meg i, er å eksotifisere eller problematisere situasjoner som i grunn alle familier har- også "vanlige" familier. Så det som bare er en vanlig krangel, barn som er i pubertet osv, leser jeg ofte som et bonusfamiliesymptom:  Jeg tror med en gang at det er fordi vi er en bonusfamilie. Nå skal det sies at jeg er blitt gjort oppmerksom på dette i familieterapi, og jobber aktivt med det. men (!), og dette sa terapeuten sist, vi savner å snakke med andre bonusfamilier. Man føler seg merkelig nok alene, selv om dette er blitt veldig vanlig. Da får man heller ikke muligheten til å diskutere frem løsninger, få nytte av andres erfaringer, normalisere ting osv. Bare å ha noen som kan nikke gjenkjennende. Og hvor er all faglitteraturen? Jeg har lest Jesper Juul osv, men ellers er det lite bra skrevet om hvordan man kan løse utfordringer i en bonusfamilie. 

 

Kunne der delt deres erfaringer? Og finnes det forum for bonusfamilier? Kunne man opprettet et eget her inne?  

 

 

Våre hovedutfordringer er:  

 

Grensesetting av tenåringer som har andre regler hos mor og bruker dette bevisst i forhandlinger om regler hos oss. Klart de vil utnytte det, de er jo barn og forvirret og såret over manglende samarbeid. Men det gjør at de ikke får den viktige reguleringen som tenåringer trenger. Her er mannen min veldig flink, og han lytter godt og er god på mentalisering. Men det hjelper lite når eksen spiller på det selv. 

 

Manipulerende eks. 

 

Ofte er det vanskelig å være voksen i alle situasjoner. Her er det ofte jeg som sliter; det føles som om vi lever i et glasshus med fullt innsyn, hvor ingenting er bare vårt. Hver eneste avgjørelse, opplevelser- alt blir dissekert av eksen hans, og ofte drar hun inn besteforeldre osv. 

Bonuser i bonusfamilien:

Man lærer mye om seg selv og om kommunikasjon og relasjoner. 

Barna har fått flere søsken, og er så inderlig glad i hverandre

Når de største er lei av masse lyd fra de minste, får de en pause og stillhet hos mor/far;) Dette ler de ofte av og sier det alltid er ekstra godt å komme hjem her etterpå, for her "skjer" det noe hele tiden. 

 

Jeg ønsker det var mulighet for å møte andre familier og prate, lufte litt og lære. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: c2349...cf8

[oslojente1980]

Jeg lever også en bonusfamilie med dine og mine barn. Vi har ingen felles. 

Jeg savner også å prate med andre i samme situasjon. Send meg en melding privat om du vil 😊