MissB Skrevet 1. august 2017 #1 Skrevet 1. august 2017 Jeg faller alltid tilbake på å tenke på en mann. Han var min første kjærlighet, fra min side. I slutten av tenårene møtte jeg han for første gang, jeg ble hodestups forelsket. Han var nok mer interessert i sex og ikke så mye mer enn det. Vi ble ikke enige om noen ting, det er det som hele tiden har vært utfordringen. Det ble nok en litt håpløs avslutning den gang fra hans side. Der han senere ber om å få meg tilbake, noe han ikke får. Alt blir avsluttet og vi avslutter kontakten helt. Dette da til vi flere år senere da vi tilfeldigvis kommer over hverandre igjen. Vi velger da etter at jeg krever litt tid til å tenke, så prøver vi igjen. Her da med de samme problemene og jeg føler at han kritiserer så fort han får anledning. Og jeg blir ikke trygg nok til å gi av meg selv. Det stopper nok engang opp og jeg gjør det slutt. Dette da selv om vi er to parter som tydelig ikke greier å glemme hverandre og som elsker hverandre. Men vi greier ikke å kommunisere sammen. Jeg har alltid kontakt med menn, til tider er det alt for mange som er intressert og som jeg ser potensiale i, men alltid begynner jeg og tenke på han jeg egentlig ikke burde tenke på. Lurer jeg meg selv med å tenke på han, er det normalt å ha med seg noen man ikke greier å glemme?
Teethgrinding Skrevet 1. august 2017 #2 Skrevet 1. august 2017 Jeg tror det er normalt. De første setter spor. Det er nok vanlig selv om mange ikke innrømmer det, både for seg selv og for andre. I tillegg tror jeg at det er ting som henger igjen i nesten alle vi elsker gjennom et liv. Det er synapser i hjernen som ligger der latente og har mulighet til å våkne til live igjen om de tenkes. Jeg tror også det å gå videre i livet handler mye om valg. Man velger å elske en ny, involvere seg på nytt og gå helhjertet inn i det. Det er et valg å fokusere på fremtiden, akkurat som det er et valg å være nostalgisk. Til de som har problemer med fortiden tror jeg bare et godt fokus på fremtiden er nøkkelen som løser problemet. 2
AnonymBruker Skrevet 2. august 2017 #3 Skrevet 2. august 2017 Jeg har det også slik. Min første forelskelse kom ikke før jeg var 27 år gammel. Han var 37 og ikke interessert i noe mer enn en seksuell relasjon fant han ut etter et par måneder. Men han "glemte" å snakke med meg om det, dette var noe han tok for gitt at jeg forstod selv, selv om han ville sees hver eneste uke. Han lot meg ydmyke meg selv i rundt 1,5 år før han plutselig hadde møtt drømmedama og jeg "fikk sparken" over natta 😅 Plutselig kjente han meg ikke lenger, han ignorerte meg fullstendig og latet som vi aldri hatt sett hverandre før når vi møttes tilfeldig. Jeg var KNUST og grein daglig i 1 år etterpå. Nå er det 3 år siden og jeg kan fortsatt gråte over han. Er noe med den første forelskelsen. Jeg hadde hatt samboer og langvarig forhold før jeg møtte han, men var først med han jeg fikk kjenne på den stormende forelskelsen. Anonymkode: 64160...33b 3
Sykkelkopp Skrevet 2. august 2017 #4 Skrevet 2. august 2017 (endret) Alpha widowed! "De samme problemene" "Elsker hverandre" hah, nei, du lever i en fantasi Her er en som deg som dummer seg ut i offentligheten: En annen ting vi kal legge merke til er at exen hennes er milevis over henne utseendemessig, men ved å ha sex med ham har hun nok fått det for seg at hun er finere enn nåværende kjæreste (nope) og fortjener bedre(nope) EDIT: Enda en dame som menstruerer over noen hun hadde sex med for tiår siden men som aldri var interessert: http://www.dailymail.co.uk/femail/article-2304789/How-unrequited-love-torture-soul-Liz-Hodgkinson-reveals-doomed-obsession-man-took-virginity-hurts-50-years.html Endret 2. august 2017 av Sykkelkopp
MissB Skrevet 2. august 2017 Forfatter #5 Skrevet 2. august 2017 20 timer siden, Arcturus skrev: Jeg tror det er normalt. De første setter spor. Det er nok vanlig selv om mange ikke innrømmer det, både for seg selv og for andre. I tillegg tror jeg at det er ting som henger igjen i nesten alle vi elsker gjennom et liv. Det er synapser i hjernen som ligger der latente og har mulighet til å våkne til live igjen om de tenkes. Jeg tror også det å gå videre i livet handler mye om valg. Man velger å elske en ny, involvere seg på nytt og gå helhjertet inn i det. Det er et valg å fokusere på fremtiden, akkurat som det er et valg å være nostalgisk. Til de som har problemer med fortiden tror jeg bare et godt fokus på fremtiden er nøkkelen som løser problemet. Hørtes veldig fornuftig ut, takk for et godt innlegg 👍 1
MissB Skrevet 2. august 2017 Forfatter #6 Skrevet 2. august 2017 10 timer siden, Sykkelkopp skrev: Alpha widowed! "De samme problemene" "Elsker hverandre" hah, nei, du lever i en fantasi Her er en som deg som dummer seg ut i offentligheten: En annen ting vi kal legge merke til er at exen hennes er milevis over henne utseendemessig, men ved å ha sex med ham har hun nok fått det for seg at hun er finere enn nåværende kjæreste (nope) og fortjener bedre(nope) EDIT: Enda en dame som menstruerer over noen hun hadde sex med for tiår siden men som aldri var interessert: http://www.dailymail.co.uk/femail/article-2304789/How-unrequited-love-torture-soul-Liz-Hodgkinson-reveals-doomed-obsession-man-took-virginity-hurts-50-years.html Haha, les innlegget en gang til du. Her er det faktisk følelser fra begge sider.
Sykkelkopp Skrevet 2. august 2017 #7 Skrevet 2. august 2017 1 time siden, MissB skrev: Haha, les innlegget en gang til du. Her er det faktisk følelser fra begge sider. I følge deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå