Aldri opplevd å bli feiret..

[BlendaSensitive]

Hei ts, vi er flere!!  

 

Ble ikke feiret som 30 eller 40 åring. Ikke får jeg oppmerksomhet til morsdag, og til bursdag får en jeg gave fra mann og barn, thats it. Jeg må selv sørge for handle inn om jeg vil ha noe ekstra, som champagne. Eller blomster. Nå i år ba jeg spesifikt at jeg forventet en kake eller noe dessert. Og datter på fem som elsker kaker sørget for at det faktisk ble gjort.

 

Jeg er ikke en person som elsker oppmerksomhet, men LITT hadde vært hyggelig. Jeg gjør det samme for mannen/barn. Ikke handler det om dårlig økonomi heller. Men nå har jeg vel funnet  meg i å aldri forvente noe ekstra....

 

 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboer ga selv uttrykk for at han ønsket å bli overrasket med fest på sin 30 årsdag, så han kan nok relatere seg til dette.. allikevel, jeg vil påpeke at jeg ikke er skuffet over han, vi har mye å drive med om dagen så det går i ett.. mine venner er venner med hverandre så de kunne fint organisert dette sammen.. allikevel er det heller ingen konkrete venninner jeg er skuffet over, alle har vel nok med sitt.. jeg er kun skuffet på mine egne vegne, over at ingen har tenkt tanken at "x nå fyller 30- hun må vi feire".. jeg skjønner at mange ikke kan relatere seg til dette, det er ikke uten grunn til st jeg kun velger å lufte dette på et anonymt forum.. forhåpentligvis ser jeg hvor patetisk det er så denne dype følelsen av skuffelse går over i skam..😏

Anonymkode: a23e9...53f

Selv om jeg ikke kan relatere meg til dette vil det ikke si at jeg ikke synes at du skal få lov til å kjenne på skuffelse. Det er helt greit. 

Anonymkode: 3c25f...da5

[AnonymBruker]

Åh. Skjønner skuffelsen din så godt.

Jeg mistet faktisk de to bestevenninnene mine rundt 30 årsdagen min for noe lignede. Vi var et trekløver i 15 år, resiste på turer og feiret hverandre og så videre. Vi feiret de andre to tidlig på året og da det var min tur... ingenting. Det gikk noen måneder og så sa jeg i fra hva jeg synes. De beklaget seg, og så forsvant de på tur sammen bare de to. Det var tredveårskrise det, jeg sørget nesten som med kjærlighetssorg i over et år. 

Da 40 årsdagen kom inviterte jeg selv til stor fest og inviterte alle jeg liker og har lyst å være sammen med, også noen jeg nesten ikke kjenner faktisk, og ingen av de som "burde" vært bedt. Beste feiringen noen gang, jeg var høy på lykke i ukesvis etterpå. Skal gjentas til neste bursdag, som nå blir 44 

Anonymkode: ee3da...62e

[AnonymBruker]

Har aldri fått feiret skikkelig bursdag jeg, verken som barn eller voksen. Aldri hatt bursdagsselskap i det hele tatt. Men sånn er nå livet.

Anonymkode: 20fc8...069

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig lov til å bli skuffet, men det kan være av andre grunner enn at folk ikke er glad i deg eller bryr seg om deg. Hvis man er nov/des barn eller født i sommerferien så kan det by på problemer. Bursdagen kræsjer med eksamen, julebord/juleselskaper, avslutninger, ferier og andre ting det er vanskelig å konkurrere imot. Folk vil prioritere Kreta ferien enn 30 årsdagen, og folk vil prioritere julebord. Noen jeg kjenner virker som lever for julebordet.

Jeg har bare forstått at jeg har bursdag på en litt vanskelig tid. Så jeg feirer helst etter bursdagen min, og det går helt greit. Nå vil jeg heller lage selv så jeg kan invitere de jeg vil, og kan ha tid til å pynte meg. Jeg lager heller tema fester så folk må gjøre en liten innsats, og av erfaring så syns folk det blir stas om det er noe ekstra. Så jeg prøver å tenke så heldig jeg er som har så mange venner i stede for å gå rundt å være trist for at noen hopper frem fra sofaen når jeg kanskje er utslitt, og ikke vil ha fest. 

Og som jeg nevnte i andre innlegget. Er du glad i overraskelser, og gaver osv så la verden få vite det. Si det til folk rundt deg, og si det uten skam. Hvorfor skal man skamme seg fordi man liker at andre har tenkt på deg, og gjør litt ekstra for at du skal bli glad?

Anonymkode: 1cf45...125

[Gjest making.a.mess]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et lite (patetisk) hjertesukk på kvelden.. jeg fyller straks 30 år. Jeg hadde nok et lite håp om at samboer i skjul hadde ordnet med en feiring av noe slag (både fordi han spurte om jeg ønsket det for en tid tilbake, og jeg svarte ja-- i tillegg ordnet jeg surpriseparty for han både sist bursdag, samt for noen år siden). I forbifarten idag nevnte han at han ikke hadde fått tid til å ordne noe til bursdagen min i år (har ingen grunn til å tvile på dette, det ble ikke sagt som en avledningsmanøver).. problemet mitt er at jeg ble så fryktelig skuffet av dette.. jeg skjønner godt at han ikke har hatt tid til å organisere nå, vi har fryktelig mye å gjøre på både privaten og jobb for tiden- jeg er ikke direkte skuffet over han. Jeg er bare skuffet på mine egne vegne. Jeg har vært i x-antall 30 årslag det siste året og skal sikkert i fler innen året er over. Alle i min bekjentskapskrets har blitt feiret da de rundet 30 (samt tidligere) av folk nær seg.. jeg har vært med å arrangere for flere, både nå i det siste, samt tidligere år.. jeg har mange venner og er på ingen måte ensom. Allikevel er det ingen som finner det naturlig å ordne istand noe sånt for meg ( nå høres jeg veldig patetisk ut, i know--- men godt å få det ut på et anonymt sted..) jg har bursdag i sommerferien, så det ble relativt tidlig slik at bursdagen min "ble utsatt" til skolestart--- for så å bare renne ut i sanden... jeg har alltid syntes det har vært gøy å overraske andre, både med bursdager og babyshowers, etc.. allikevel har jeg aldri opplevd noe lignende selv.. ikke engang da jeg var gravid i fjor sommer og var på flere babyshowers med mine venninner, var det noen som tenkte på organisere dette for meg.. jeg kjenner bare nå at jeg er så genuint skuffet (men vil selvsagt aldri ytre dette til mine nærmeste, det høres kun sutrete og patetisk ut..).. det er ikke gavene etc som er viktig for meg, men bare det å føle at jeg blir satt pris på, at noen har møtt opp kun pga meg- det hadde vært hyggelig.. vil legge til at det på ingen måte er synd på meg, jeg har et fin familie og gode venner... jeg kjenner bare på en genuin skuffelse som jeg ikke kan dele med noen av disse, uten å fremstå patetisk..

Anonymkode: a23e9...53f

Bortsett fra babyshowers så pleier vel folk å iverksette Eventene sine selv, men med da litt hjelp av praktisk art eller ved festlige innslag som andre tilbyr seg uten å bli bedt om det. Alle jeg vet om har leid lokale eller bedt til fest hjemme selv. Deretter så har folk tilbydd seg å delta med noe. 

[FlyBabe]

I feel you! Har det på akkurat samme måte.

Jeg tenker at du har lov til å føle det sånn, og det er helt greit selv om mange vil mene det er patetisk, alle vil jo føle seg verdsatt! Du kan prøve å snakke med samboeren din om det, og si at du gjerne vil bli feira?

Kanskje de andre tenker at du lager i stand selv, kanskje de ser på deg som en som er flink til/liker å arrangere?

[Gjest O.G.]

Hvis man er den som ellers er primus motor til å sette i gang ting til å feire de andre, så er det ingen igjen der til å feire motoren når det er dens tur. Så enkelt er det rett og slett.

[AnonymBruker]

Ikke jeg heller. Ser ikke for meg det kommer til å skje heller. For et par år siden inviterte jeg til fest selv, men bestevenninna mi dro heller til kjæresten enn å komme i bursdagen min. Selv når hun visste at mange ikke kunne komme. Det var sårt. Endte med at jeg avlyste festen. 

Anonymkode: b6af8...e24

[AnonymBruker]

På 2.8.2017 den 17.16, Viernes skrev:

Har bursdagen din vært enda? Ser du skriver i hi at du straks fyller, men litt senere virker det som om dagen din har vært allerede. Sånn ellers, er du hun som gjerne blir "glemt" i andre sammenhenger og? (sett bort fra feiringer) Selv er jeg hun som blir "glemt", og jeg skjønner at det er sårt med mangel på selskap.

Den hadde ikke vært da innlegget ble skrevet, men rett etterpå. Så nei, ble ikke noe selskap. 

Anonymkode: a23e9...53f

[AnonymBruker]

På 2.8.2017 den 21.52, Mrs.Purdey skrev:

Bortsett fra babyshowers så pleier vel folk å iverksette Eventene sine selv, men med da litt hjelp av praktisk art eller ved festlige innslag som andre tilbyr seg uten å bli bedt om det. Alle jeg vet om har leid lokale eller bedt til fest hjemme selv. Deretter så har folk tilbydd seg å delta med noe. 

Når det gjelder babyshowers så innser jeg at det er litt feil ord å bruke, da det ikke er fokus på gaver, men mer en hyggelig sosial greie som venninnegjengen har hatt som tradisjon å gjøre for gravide venninner. Alle har tatt med en tapasrett hver, ofte en liten gave- og så har det blitt en hyggelig kveld (overraskelse).. for alle andre i gjengen..😑 Samme med 30 årslag, absolutt alle i min nærmeste bekjentskapskrets har fått overraskelsesfest med leid lokale, mat og masse venner- inklusiv min egen samboer. Dvs her er det ikke vanlig å arrangere det selv.. (bare for å forklare hvorfor jeg er skuffet).. kan legge til at pga bursdag i sommerferien er jeg svært vant til å måtte utsette den til etter skolestart, frem til dette også dabbet av ( i 13-14 årsalderen). Er nok derfor jeg synes det er ekstra sårt- at jeg aldri har opplevd å bli gjort noe stas på i den forbindelse.. håpet bare at akkurat denne ene gangen skulle det bli gjengjeldt.. 

(skal uannsett ikke klage, jeg har et godt liv med mann, barn, familie og venner) 

Anonymkode: a23e9...53f

[Meadow]

Skjønner deg godt, TS!

[Gjest making.a.mess]

På 6.8.2017 den 22.37, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder babyshowers så innser jeg at det er litt feil ord å bruke, da det ikke er fokus på gaver, men mer en hyggelig sosial greie som venninnegjengen har hatt som tradisjon å gjøre for gravide venninner. Alle har tatt med en tapasrett hver, ofte en liten gave- og så har det blitt en hyggelig kveld (overraskelse).. for alle andre i gjengen..😑 Samme med 30 årslag, absolutt alle i min nærmeste bekjentskapskrets har fått overraskelsesfest med leid lokale, mat og masse venner- inklusiv min egen samboer. Dvs her er det ikke vanlig å arrangere det selv.. (bare for å forklare hvorfor jeg er skuffet).. kan legge til at pga bursdag i sommerferien er jeg svært vant til å måtte utsette den til etter skolestart, frem til dette også dabbet av ( i 13-14 årsalderen). Er nok derfor jeg synes det er ekstra sårt- at jeg aldri har opplevd å bli gjort noe stas på i den forbindelse.. håpet bare at akkurat denne ene gangen skulle det bli gjengjeldt.. 

(skal uannsett ikke klage, jeg har et godt liv med mann, barn, familie og venner) 

Anonymkode: a23e9...53f

Vel, jeg har aldri fått et overraskelsesselskap og er ikke skuffet. Er heller ikke så lysten på å være noe midtpunkt men det er nå meg. 

Jeg skjønner at du er skuffet når alle får og ikke du. Og at det er utakknemlig av dem du har ordnet for. Kanskje det rett og slett mangler på den ene som skulle tatt initiativet. De fleste hadde vel vært med å ta i et tak om en person fikk dratt dem i gang. Du har vel en bestevenn? Du kunne fortalt henne hva du føler så kanskje hun hadde tatt tak i det neste gang

[AnonymBruker]

På 1.8.2017 den 23.24, AnonymBruker skrev:

Et lite (patetisk) hjertesukk på kvelden.. jeg fyller straks 30 år. Jeg hadde nok et lite håp om at samboer i skjul hadde ordnet med en feiring av noe slag (både fordi han spurte om jeg ønsket det for en tid tilbake, og jeg svarte ja-- i tillegg ordnet jeg surpriseparty for han både sist bursdag, samt for noen år siden). I forbifarten idag nevnte han at han ikke hadde fått tid til å ordne noe til bursdagen min i år (har ingen grunn til å tvile på dette, det ble ikke sagt som en avledningsmanøver).. problemet mitt er at jeg ble så fryktelig skuffet av dette.. jeg skjønner godt at han ikke har hatt tid til å organisere nå, vi har fryktelig mye å gjøre på både privaten og jobb for tiden- jeg er ikke direkte skuffet over han. Jeg er bare skuffet på mine egne vegne. Jeg har vært i x-antall 30 årslag det siste året og skal sikkert i fler innen året er over. Alle i min bekjentskapskrets har blitt feiret da de rundet 30 (samt tidligere) av folk nær seg.. jeg har vært med å arrangere for flere, både nå i det siste, samt tidligere år.. jeg har mange venner og er på ingen måte ensom. Allikevel er det ingen som finner det naturlig å ordne istand noe sånt for meg ( nå høres jeg veldig patetisk ut, i know--- men godt å få det ut på et anonymt sted..) jg har bursdag i sommerferien, så det ble relativt tidlig slik at bursdagen min "ble utsatt" til skolestart--- for så å bare renne ut i sanden... jeg har alltid syntes det har vært gøy å overraske andre, både med bursdager og babyshowers, etc.. allikevel har jeg aldri opplevd noe lignende selv.. ikke engang da jeg var gravid i fjor sommer og var på flere babyshowers med mine venninner, var det noen som tenkte på organisere dette for meg.. jeg kjenner bare nå at jeg er så genuint skuffet (men vil selvsagt aldri ytre dette til mine nærmeste, det høres kun sutrete og patetisk ut..).. det er ikke gavene etc som er viktig for meg, men bare det å føle at jeg blir satt pris på, at noen har møtt opp kun pga meg- det hadde vært hyggelig.. vil legge til at det på ingen måte er synd på meg, jeg har et fin familie og gode venner... jeg kjenner bare på en genuin skuffelse som jeg ikke kan dele med noen av disse, uten å fremstå patetisk..

Anonymkode: a23e9...53f

Du er heldig i forhold til meg. Mannen min dro til eksen sin og gjorde henne gravid på min 20 års dag. Krise.  

Anonymkode: f01f5...06d

[AnonymBruker]

På 9.8.2017 den 3.54, AnonymBruker skrev:

Du er heldig i forhold til meg. Mannen min dro til eksen sin og gjorde henne gravid på min 20 års dag. Krise.  

Anonymkode: f01f5...06d

Uff da💜 Hørtes ikke ut som en "keeper".. må være grusomt. Ja, klar over at dette er en patetisk problemstilling😏

Anonymkode: a23e9...53f

[AnonymBruker]

På 6.8.2017 den 22.37, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder babyshowers så innser jeg at det er litt feil ord å bruke, da det ikke er fokus på gaver, men mer en hyggelig sosial greie som venninnegjengen har hatt som tradisjon å gjøre for gravide venninner. Alle har tatt med en tapasrett hver, ofte en liten gave- og så har det blitt en hyggelig kveld (overraskelse).. for alle andre i gjengen..😑 Samme med 30 årslag, absolutt alle i min nærmeste bekjentskapskrets har fått overraskelsesfest med leid lokale, mat og masse venner- inklusiv min egen samboer. Dvs her er det ikke vanlig å arrangere det selv.. (bare for å forklare hvorfor jeg er skuffet).. kan legge til at pga bursdag i sommerferien er jeg svært vant til å måtte utsette den til etter skolestart, frem til dette også dabbet av ( i 13-14 årsalderen). Er nok derfor jeg synes det er ekstra sårt- at jeg aldri har opplevd å bli gjort noe stas på i den forbindelse.. håpet bare at akkurat denne ene gangen skulle det bli gjengjeldt.. 

(skal uannsett ikke klage, jeg har et godt liv med mann, barn, familie og venner) 

Anonymkode: a23e9...53f

Oh, the irony-- i dag fikk jeg innbydelse til babyshower for ei i venninnegjengen; arrangert av flere av de andre (surprise)..😏 Ja ja.. 

TS

Anonymkode: a23e9...53f

[Gjest O.G.]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oh, the irony-- i dag fikk jeg innbydelse til babyshower for ei i venninnegjengen; arrangert av flere av de andre (surprise)..😏 Ja ja.. 

TS

Anonymkode: a23e9...53f

Har du prøvd å snakke med dem om det?

[AnonymBruker]

Jeg har det likt. Jeg elsker å gjøre stas på andre, både med utdrikkningslag, babyshower og bursdager, men har aldri opplevd noe lignende. Ikke engang mine egne feiringer av egne bursdager blir stas. Det blir til at jeg arrangerer noe hyggelig for alle andre, som de møter opp på for å ha en god fest (og med dette mener jeg at jeg aldri får gaver, kake, bursdagssang eller noe mer enn et kjapt "grattis" på fb). 

Anonymkode: 7cd21...30f

[AnonymBruker]

På 1.8.2017 den 23.43, AnonymBruker skrev:

Folk er egoister enkelt og greit. De vil gjerne feires, men orker ikke ta i et tak for å feire å feire andre. "Noen andre fikser sikkert" eller ikke tenker overhode på det. 

Her må jeg sende sms til både famile og venner om de skal overhode huske at jeg har bursdag, å komme i et selskap hadde de aldri tatt seg tid til. Så gitt opp å prøve å fikse feiring selv. 

Anonymkode: 6a2af...c77

Det er vel omvendt? Flaut å feire seg selv, men hyggelig å gå på andres party. 

Anonymkode: bd381...5dc

[AnonymBruker]

Litt merkelig problemstilling, synes nå jeg. Jeg har vært i ett surpriseparty i hele mitt liv, og det er 12 år siden. Det vanlige er da at bursdagsbarnet inviterer til festen selv. Hvis folk driter i å komme osv, DA er det kjipt, men å forvente et surpriseparty er for mye forlangt. Selv om det er vanlig i vennekretsen din. Det er ikke vanlig ellers. 

Anonymkode: bd381...5dc