"Evig eies kun det tapte..."

[AnonymBruker]

På 2.8.2017 den 16.14, Arabella skrev:

Jeg la ham til for mange år siden, og har vel ikke tenkt mer over det. Hvordan får jeg til å slette? Jeg får nerver nå.

På FB?

Anonymkode: a7903...654

[AnonymBruker]

På 2.8.2017 den 15.51, Arabella skrev:

Her er det mye "blanda drops", ser jeg. Takk til dere som har svart seriøst!  Nå har jeg imidletid fått flere meldinger fra mann nr. 2, som gjør at jeg blir sikker på at jeg ikke vil ha mer med ham å gjøre. Den første kom i ettiden i natt, sammen med et bilde av ham naken med et håndkle løselig rundt hoftene:

Kan jeg ringe deg? Ja...

Du svarer jo ikke uansett. Tar en taxi jeg. Kommer. Ok?

 

07:28

God morgen (navn). Er det ikke litt dumt å være så taus og avvisende, å ikke engang svare meg? Jeg mener dette med å ta kontakt med deg som noe godt og positivt, og jeg vil deg iallfall ikke noe vondt. Klem.

 

Nå synes jeg det blir ubehagelig. Denne kom nettopp nå:

 

16:00

 

Ærlig talt. Vi er voksne mennesker. Hva vil du oppnå med å IKKE svare meg?

Skriv ett enkelt svar, og formidle at du ikke er interessert i kontakt og at du ikke kommer til å svare etter denne meldingen.

Deretter ignorerer du, ved å velge å slette/ ignorere denne brukeren.

Anonymkode: a7903...654

[Fjaselina]

Eg syns det er fornuftig å gje eit kort svar, og forklare at du ikkje er interessert. Deretter kan du blokkere, oversjå eller slette alt ettersom. 

[Gjest JanHelge]

Akkurat nå, Arabella skrev:

Takk for støtten, JanHelge! Ikke nok med at noen vrir og vrenger på det jeg skriver, men jeg blir også mistenkeliggjort, at jeg har funnet på denne historien. Jeg husker ikke alle detaljer kronologisk helt fra begynnelsen.

Jeg forstår ikke hva det handler om, men synes personer har bekymringsfullt syke tanker om dem mistenker andre for å fabrikere oppdiktede historier, kan jo bare noen som kan være i stand til det selv anta at andre kan gjøre. Og hvorfor skulle noe slikt ha verdi for noen?

At noen overtolker tekster og selv kan legge inn ting etter eget forgodtbefinnende for så å ta dette som "sannheter" og således tro dem vet bedre enn den som har opplevd det som diskuteres, det er for meg utrolig - hva tenker disse sinnene på?

[Anglofil]

Tråden er ryddet for personangrep, spekulasjoner og brukerdebatt, samt svar til dette.

Yvonne (mod)

[sol87]

På 8/1/2017 den 16.03, Arabella skrev:

Jeg har vært singel i mange år, har jo hatt noen opplevelser og et par forhold, men ikke noe varig. Selvfølgelig har jeg stunder hvor jeg kan bli nedfor og lengtende, men det går over.

Nå kjenner jeg uroen igjen, for plutselig dukker fortiden opp i form av meldinger fra to menn som jeg ble kjent med og fikk følelser for. (Av forskjellige årsaker rant ting ut i sanden med begge.) Den ene så langt tilbake som 2013, hvis jeg husker riktig. Nå har han begynt å sende flere meldinger og mange flotte bilder fra et opphold i et annet land. Den foreløpig siste meldingen lyder slik på slutten: 

Har deg ofte i tankene mine og fantasiene vet du.... lengter sånn etter å være nær deg.... og oppleve den enormt sterke feminine sensualiteten din... helt spesielt!!

Jeg har ikke svart på noen av meldingene hans.

Den andre mannen har sendt meldinger gjennom flere måneder nå, senest idag.

Hei (mitt navn). Kjære deg. Jeg vet ikke hvor kjent du er med hvordan Facebook fungerer. Derfor sier jeg: dette jeg skriver her og nå er bare mellom oss, det er en chat, ikke noe andre kan lese. Jeg fikk melding om at du ber om vennskap med meg på Facebook. Det har jeg ingenting i mot, men siden du ikke har svart på tidligere henvendelser fra meg, både her og sms, så ville jeg bare forsikre meg om at du virkelig vil det, og ikke bare trykket feil. Du vet jeg likte vårt møte veldig godt. Og jeg fantaserer ofte om det, ennå, det var deilig. Villt og fint og deilig. Klem fra (navn).

Denne svarte jeg på:

Det var en feiltagelse. Jeg scrollet i bilder som kom opp og trykket feil. Jeg fikk et godt inntrykk av deg den gangen for flere år siden og ville gjerne utvikle bekjentskapet. Men du hadde alltid unnskyldninger, så nå er det for sent.

Han:

Det syns jeg er trist å høre (... ) Jeg ber om unnskyldning for at jeg var så ustadig og for at jeg såret deg. Selv om det er fåfengt å si nå, så skulle jeg virkelig ønske jeg kunne gjøre om på en del ting i den perioden. Og at det fine vi hadde kontakt med der, hos hverandre, kunne blitt til en ressurs for oss begge. Vi hadde en sjelden seksuell energi sammen. Med masse humor og vidd. Sjeldent, spør du meg.

Du gjorde et uutslettelig inntrykk på meg, skal du vite, ... Klem.

Hva gjør jeg nå, da? Begge er fine på hver sin måte, men de skuffet meg. Så får jeg naturligvis tanker om "gresset på den andre siden" og at nå duger jeg.

 

Jaja, et hjertesukk fra meg.

Tja, det er jo veldig vanskelig å svare på hva du skal gjøre her. Det kommer kanskje an på i hvor stor grad de skuffet deg, og hvor mye tid, følelser og energi du måtte bruke på å føle deg ferdig med dem igjen? Folk kan jo forandre seg, særlig når det har gått flere år. Hvis det som gjorde at de skuffet deg ikke har forandret seg, så vil nok resultatet bli det samme, men var det omstendighetene der og da som bidro til skuffelsene, er det kanskje mulig å gi dem en ny sjanse?

[AnonymBruker]

På 8/2/2017 den 1.22, JanHelge skrev:

Hva du gjør nå? Tja...

Jeg ville ignorert ei som ikke ville hatt meg ved første anledning, at jeg likte henne hadde ikke betydd noe som helst, man kan kjempe for noen inntil en viss grense og så gir man opp - om dem da kommer lenge etterpå som dine to gjør så er dem ikke verdt å satse på...

Finne deg en som vil ha deg fra første stund og som ikke gir slipp på deg, du fortjener en som kjemper for deg og ikke en som gir faen for så å komme lenge etterpå - slike føler ikke nok og da er det ikke verdt å ta opp igjen heller.

Wut? Da jeg datet drømmedama fungerte det ikke, vi var begge på helt feil stadie i livet. Vi møttes igjen noen år senere og da kom betattheten på nytt. Men denne gangen passet det.

Anonymkode: b12f4...657

[Gjest JanHelge]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wut? Da jeg datet drømmedama fungerte det ikke, vi var begge på helt feil stadie i livet. Vi møttes igjen noen år senere og da kom betattheten på nytt. Men denne gangen passet det.

Anonymkode: b12f4...657

Hadde jeg ikke akseptert, var for mange år siden voldsomt forelsket i ei lenge, hadde hun kommet til meg i dag så hadde jeg avvist henne totalt. Hun var forøvrig i et forhold da jeg forsøkte å få henne men ikke gjorde det, der har jeg stolthet så det holder i alle fall og det har tydeligvis ikke du om det var hun det ikke passet for sist.

Greit nok, dersom det var du som var i et forhold og det ikke passet sist, da stiller det seg annerledes og du kan selvfølgelig ta henne. Ei dame kan være så mye mye drømmedame hun vil, men kaster hun deg bort så bør du la henne få leve med konsekvensen av det livet ut.