6åring som snakker MYR. Når tar det slutt!?

[AnonymBruker]

Har en 6 åring her hjemme som snakker svært mye. Hun stiller spørsmål hele tiden, snakker i ett sett og avbryter andre når de snakker, slik at hun kan snakke selv. Ikke hører hun etter heller, når vi sier ifra om at hun må vente på tur. 

Før var hun rolig, stille og sjenert, spesielt hos nye mennesker. Nå kan en person bare si hei til henne i butikken, så kjører hun på med å snakke om alt og ingenting. Gjerne slik at folk blir lei av å høre på henne. 

Når tar dette slutt egentlig? Hun er ellers en veldig rolig liten jente, men hun blir visst aldri tom for ord... Er veldig slitsomt...

Anonymkode: 7a841...5b5

[stan]

Jeg har ei på snart 18, og det har ikke sluttet enda.

Men de sosiale antenne har blitt bedre, så vi andre slipper til. Og det hun sier har blitt mer interessant. 

Veldig godt at barbie, bella sara og hesteperiodene er passert, dessuten når er det kjæresten som får ta støyten  

[Rotemor]

Dette er typisk for alderen.

[AnonymBruker]

For hvert spørsmål barnet sitt stiller så har du mulighet til å øke kunnskapen til ditt eget barn. 

For hver klønete opptreden har barnet blitt en erfaring rikere til å bli flink sosialt. 

Det du må jobbe med er din egen tålmodighet. 

Anonymkode: 61787...a00

[Minlillesky]

På 1.8.2017 den 15.33, AnonymBruker skrev:

Har en 6 åring her hjemme som snakker svært mye. Hun stiller spørsmål hele tiden, snakker i ett sett og avbryter andre når de snakker, slik at hun kan snakke selv. Ikke hører hun etter heller, når vi sier ifra om at hun må vente på tur. 

Før var hun rolig, stille og sjenert, spesielt hos nye mennesker. Nå kan en person bare si hei til henne i butikken, så kjører hun på med å snakke om alt og ingenting. Gjerne slik at folk blir lei av å høre på henne. 

Når tar dette slutt egentlig? Hun er ellers en veldig rolig liten jente, men hun blir visst aldri tom for ord... Er veldig slitsomt...

Anonymkode: 7a841...5b5

Min (snart 6 åring), er like skravlete. Men hun er flink sosialt sett da. Når noen avbryter henne sier hun " Nå pratet jeg, du kan prate når jeg er ferdig". Det samme sier vi voksne, om hun avbryter oss. 

Ikke be barnet om å prate mindre i hvertfall. Ha tålmodighet, svar ordentlig, og si klart og tydelig i fra når hun avbryter. Avbryter hun etter du har sagt "vent til jeg er ferdig å prate", overse henne og fortsett praten med vedkommende. Hvis hun blir sur osv, så sier du hver gang, tålmodig, at hun ikke kan avbryte når mennesker prater med hverandre, det liker vel ikke du heller?"

Så bra hun skravler. Du må bare være tålmodig og finne gode løsninger, ikke gi opp, selv om hun fortsetter i gamle mønstre, de forstår til slutt at det ikke nytter å avbryter..

[AnonymBruker]

Har en sønn på 8 år som til tider har munndiaré deluxe. Det begynte i 6-årsalderen, og har ikke gitt seg enda. Han er for det meste rolig, og kan sitte og fikle med Lego og slikt lenge om gangen, men når skravla først begynner å gå... Handler om Pokemon Go og Nexo Knight for det meste, og jeg er egentlig svært lei de temaene. Hører med et halvt øre, og kommer med noen liksom-interessante-oppfølgingsspørsmål. Ikke at det er mulig å få inn særlig mange kommentarer når han først har satt i gang foredragene sine😂

Anonymkode: 38cd9...5b4

[Ginny]

Jeg trodde ungen snakket om myr jeg, så for meg en biolog in the making 😛

Er det ikke litt bra at hun har funnet troen på seg selv til å snakke da? Hvis hun før var veldig sjenert og sånn..

[AnonymBruker]

På 1.8.2017 den 15.33, AnonymBruker skrev:

Har en 6 åring her hjemme som snakker svært mye. Hun stiller spørsmål hele tiden, snakker i ett sett og avbryter andre når de snakker, slik at hun kan snakke selv. Ikke hører hun etter heller, når vi sier ifra om at hun må vente på tur. 

Før var hun rolig, stille og sjenert, spesielt hos nye mennesker. Nå kan en person bare si hei til henne i butikken, så kjører hun på med å snakke om alt og ingenting. Gjerne slik at folk blir lei av å høre på henne. 

Når tar dette slutt egentlig? Hun er ellers en veldig rolig liten jente, men hun blir visst aldri tom for ord... Er veldig slitsomt...

Anonymkode: 7a841...5b5

Det tar slutt av seg selv. Norske omgivelser sørger for taushet og skolen vil drepe lysten.

Anonymkode: cf78b...336

[AnonymBruker]

Sånn har jeg drt også med en gutt i den alderen. I løpet av et minutt kan det komme 8 spørsmål. Det er veldig plahsomt. Spessielt om morgenen når jeg ikke helt er meg selv.

Så kan det være helt tullete problemstillinger og scenarioer det er snakk om. F.eks: Kan man dø hvis man spiser opp et bildekk???

Hvorfor skulle noen noensinne finne på å spise opp et bildekk? Hvorfor lurer du egentlig på det? Samt hva tror du selv?

Det siste er kanskje det viktogste. Jeg tror det kan være bra å resonere seg litt frem til svaret. Slik at vedkommende lærer seg til å tenke selv.

Men det er kanskje ikke det som er greia. Kan hende det bare er for å snakke. For de 8 spørsmålene man får i løpet av det minuttet. Trenger aldeles ikke ha noen sammenheng. 

Neste spørsmålet 5 sekunder etterpå kan være: Hvem er det som eier flest sirkustelt i verden?

Men. Jeg var nok akkurat slik jeg også. Nysgjerrogheten er et meget sundt tegn. Det viser at mennesket er sugen på kunnskap. Som f.eks at de løper som en gærning når det ringer på døra. For de er så nysgjerrige på hvem det kan være. Så da åpner vo dører for tiggere og folk som skal prøve å ufrivillig tre en eller annen religion ned over oss. Før kunne man la være å åpne.

Anonymkode: 9810f...c81

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tar slutt av seg selv. Norske omgivelser sørger for taushet og skolen vil drepe lysten.

Anonymkode: cf78b...336

Og det betyr?

Anonymkode: 69abe...bd2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har jeg drt også med en gutt i den alderen. I løpet av et minutt kan det komme 8 spørsmål. Det er veldig plahsomt. Spessielt om morgenen når jeg ikke helt er meg selv.

Så kan det være helt tullete problemstillinger og scenarioer det er snakk om. F.eks: Kan man dø hvis man spiser opp et bildekk???

Hvorfor skulle noen noensinne finne på å spise opp et bildekk? Hvorfor lurer du egentlig på det? Samt hva tror du selv?

Det siste er kanskje det viktogste. Jeg tror det kan være bra å resonere seg litt frem til svaret. Slik at vedkommende lærer seg til å tenke selv.

Men det er kanskje ikke det som er greia. Kan hende det bare er for å snakke. For de 8 spørsmålene man får i løpet av det minuttet. Trenger aldeles ikke ha noen sammenheng. 

Neste spørsmålet 5 sekunder etterpå kan være: Hvem er det som eier flest sirkustelt i verden?

Men. Jeg var nok akkurat slik jeg også. Nysgjerrogheten er et meget sundt tegn. Det viser at mennesket er sugen på kunnskap. Som f.eks at de løper som en gærning når det ringer på døra. For de er så nysgjerrige på hvem det kan være. Så da åpner vo dører for tiggere og folk som skal prøve å ufrivillig tre en eller annen religion ned over oss. Før kunne man la være å åpne.

Anonymkode: 9810f...c81

Bedre med variasjon i spørsmålene enn det samme om og om igjen. Kompisen til min sønn spør alltid følgende spørsmål:

 "Hvor høy er du?"

"Hvor mye veier du?"

"Hvor gammel er du?"

"Hva har du i skostørrelse?"

Og så en lengre utredning om hva moren og faren veier/alderen deres/høyden deres, samt videre utredning om kjendisers høyde og vekt. Skjer hver gang jeg treffer ham, uten unntak.

Anonymkode: 38cd9...5b4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og det betyr?

Anonymkode: 69abe...bd2

At det selvregulerende går over! 😒

Anonymkode: cf78b...336

[Vera Vinge]

Jeg har en 5-åring som tidvis også snakker mye. Og han snakker gjerne villig vekk med de fleste som ser hans vei. Heldigvis her så forteller han og spør om ganske mye forskjellig og ikke bare en oppramsing av ting innenfor et bestemt tema. Og han har sosiale antenner til å forstå at han ikke bare skal gi bånn gass på pratinga med folk utenfor familien, men ha en gjensidig samtale. Men til tider blir jeg litt koko, særlig når han konsekvent avbryter min prat med faren. Så vi øver mye på å vente på sin tur og la andre slippe til. Men særlig om kvelden når han er sliten kan skravla gå helt, ekstremt, og da er han rett og slett overtrøtt (og legger vi ham tidligere står han opp i otta og vi er like langt).

Men, jeg ser jo at pga hans evige nysgjerrighet og skravling lærer han seg mange ord. Og han sier veldig mye interessant, og har mange gode spørsmål om livet, døden osv. Og fordi han forteller så mye om hva han har opplevd i barnehagen osv, vet jeg mye om hverdagen hans og vennene. Så jeg tenker at så lenge de klarer å regulere seg litt sammen med andre og ikke overkjøre folk fullstendig med pratinga, er det veldig mye positivt med dette. Selv om man i blant bare vil ha litt fred og ro...

[GammelKaktus]

Elsker denne alderen jeg, sønnen min prater jo mer enn meg og det skal faktisk litt til.  Kreativiteten, fantasien og nyskjerrigheten de har er jo helt fantastisk. Selvfølgelig blir jeg svett i øra av og til men synes det er så utrolig koselig at jeg håper det vedvarer.  Spesielt nå når det nærmer seg skolestart og informasjonsflyten stopper litt opp hvis man sammenligner med barnehagen, da er det godt at de kan komme hjem og fortelle deg alt med de minste detaljer.