Bli mer selvstendig i forholdet!

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt i det siste. For ett år siden møtte jeg det jeg trodde var drømmemannen. Og på sett og vis er han drømmemannen, men forholdet har vært en del turbulent i det siste. Det er mye fordi jeg har en del issues fra barndommen med mye angst for å bli forlatt, og fordi jeg har vært mer investert i han enn han er i meg. Det vil si at jeg har sett for meg et liv med han, mens han er mer usikker på framtiden. Han sier han vil at det skal bli oss, men at man ikke planlegge slikt.

Greit nok.  Vi er forskjellige der. Poenget er at livet mitt har dreid seg om han siden vi møttes. Og det at han har vært mer usikker på meg enn omvendt, har gjort at jeg pusher mye på og får veldig mye angst fra å bli forlatt  (kommer av barndommen).

Men nå har jeg bestemt meg for å ta livet mitt tilbake. Slutte og sitte å planlegge hverdagen eller helgene mine ut fra han. Ikke sitte å vente med å legge mine egne planer i håp om at han kanskje vil være med meg.

jeg begynner snart i ny jobb (ble akkurat ferdig utdannet), og skal virkelig kjøre på der. Jeg skal bruke mye mer tid på venner, på trening og kanskje ta opp noen nye hobbyer. Tenker også å reise litt alene (noen helgeturer til å begynne med).

Jeg vil rett og slett at det skal ta slutt dette med at han er det viktigste i livet mitt og at all min lykke skal dreie seg om han. 

Er det noen som har klart å snu om slik jeg snakker om? Har dere (og andre) eventuelt noen råd til meg? Jeg har virkelig bestemt meg for at dette skal jeg klare!

Anonymkode: cf59a...f0f

[AnonymBruker]

Make it happen

 

Anonymkode: 3b30c...28b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Make it happen

 

Anonymkode: 3b30c...28b

Yes, I will! Jeg gleder meg allerede. Er veldig optimistisk!

jeg håper bare det vil gå like smooth som det jeg håper. Handler jo om å vri om på tankesettet. Han er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste før jeg legger meg. Vil helst ikke legge planer før jeg vet hva han skal, tilfelle jeg går glipp av tid med han. Så hadde vært fint å høre om andre som har fått til dette. Eller noen tips å komme med for å klare å reprogrammere hjernen min 😅

Anonymkode: cf59a...f0f

[Gjest CamillaCollett]

Dette er en klok beslutning av deg.

Du vet det sikkert fra før, men det kan være ganske tungt å være den andre parten også. Altså kjæresten din. Å vite at kjæresten legger alt på vent og overtilpasser seg. Det gjør at man føler mye ansvar og at forholdet ikke er likeverdig. Det blir fort sånn at man heller trekker seg unna enn å nærme seg partneren. Det er derfor godt at du gir ham litt mer rom.

Det er, ikke minst, også en veldig god beslutning for din egen del. Det er fantastisk å ha et menneske å dele livet med, men man skal aldri gjøre seg totalt avhengig av en annen. Dyrk deg selv også, og dine interesser! Finn ut hvem du er, hva du er interessert i, hva du vil bruke tiden din på! Jeg tror du vil oppdage mye spennende.

I praksis må du huske at det ikke er gjort over natten å snu et tankemønster du har hatt så lenge. I likhet med alle andre ferdigheter vil dette kreve øvelse og bevissthet fra deg, og du må prøve å ikke bli nedfor hvis du ikke synes du mestrer det med det første. Jeg pleier å bruke et triks fra kognitiv terapi: Hvis det er ting jeg ønsker å bruke mindre energi på å tenke på, så gir jeg meg selv lov til å tenke på det kun i definerte tidsrom, som reiseveien til jobb. I dette tilfellet er det kanskje angsten for å bli forlatt du ønsker å bruke mindre tid på? Hver gang en slik tanke dukker opp kan du spørre deg selv: "Er det viktig at jeg tenker på dette akkurat nå? Nei? Da får jeg tenke på dette på bussen hjem (eller annet begrenset tidsrom du velger)." På bussen kan du kverne på det alt du vil. Men når du går av, må du slutte, og andre ganger tanken popper opp må du ta et klart standpunkt til den og si til deg selv at dette tar du senere. Grunnen til at det er slik, er at det ikke nytter å nekte seg selv å tenke på noe, man må ha et sted hvor tankene får utløp. Men man kan heller ikke tillate at disse tankene tar så mye tid at de begrenser livskvaliteten. Men det kreverøvelse. I starten vil tankene kanskje dukke opp veldig ofte. Etterhvert erfarer du at det ikke skjer noe galt ved at du ikke bekymrer deg lenger - bekymringstankene dine gjorde deg tross alt ikke bedre forberedt, og de tok fokus vekk fra andre ting. Da blir de enklere å feie unna.

Bli hovedpersonen i ditt eget liv nå. Dette fikser du!

 

[AnonymBruker]

Bra! Heier på deg! You can do it!

Å ofre livet sitt og sette det på vent for en mann som ikke er klar og sannsynligvis aldri vil "planlegge fremtiden" er det dummeste man kan gjøre! 

Anonymkode: b335f...0c4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter litt i det siste. For ett år siden møtte jeg det jeg trodde var drømmemannen. Og på sett og vis er han drømmemannen, men forholdet har vært en del turbulent i det siste. Det er mye fordi jeg har en del issues fra barndommen med mye angst for å bli forlatt, og fordi jeg har vært mer investert i han enn han er i meg. Det vil si at jeg har sett for meg et liv med han, mens han er mer usikker på framtiden. Han sier han vil at det skal bli oss, men at man ikke planlegge slikt.

Greit nok.  Vi er forskjellige der. Poenget er at livet mitt har dreid seg om han siden vi møttes. Og det at han har vært mer usikker på meg enn omvendt, har gjort at jeg pusher mye på og får veldig mye angst fra å bli forlatt  (kommer av barndommen).

Men nå har jeg bestemt meg for å ta livet mitt tilbake. Slutte og sitte å planlegge hverdagen eller helgene mine ut fra han. Ikke sitte å vente med å legge mine egne planer i håp om at han kanskje vil være med meg.

jeg begynner snart i ny jobb (ble akkurat ferdig utdannet), og skal virkelig kjøre på der. Jeg skal bruke mye mer tid på venner, på trening og kanskje ta opp noen nye hobbyer. Tenker også å reise litt alene (noen helgeturer til å begynne med).

Jeg vil rett og slett at det skal ta slutt dette med at han er det viktigste i livet mitt og at all min lykke skal dreie seg om han. 

Er det noen som har klart å snu om slik jeg snakker om? Har dere (og andre) eventuelt noen råd til meg? Jeg har virkelig bestemt meg for at dette skal jeg klare!

Anonymkode: cf59a...f0f

Ja, klart det er mulig! Separasjonsangst kan faktisk reduseres med øving. Du trenger å utsette deg selv for situasjoner som viser at det faktisk går helt fint å være litt fra hverandre. Vennene dine vil nok også sette pris på at du bruker mer tid på dem. Jeg kan ikke fordra "venninner" som gir faen i sine venner når de har et forhold. Dette er også viktig i tilfelle forholdet en dag faktisk tar slutt. Hva skal du da gjøre, om livet bare handler om ham? Det er selvfølgelig viktig å tilbringe tid med kjæresten også, men ikke hver eneste dag. 

Anonymkode: 55e0d...900

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dette TS? 

Det har gått halvannet år, fremdeles sammen, fikk du til å ta livet ditt tilbake?

 

Anonymkode: e41bd...17d

[a l'orange]

Jeg har vært på motsatt side. Var den som aldri gad legge noe særlig i forholdene jeg var i. Følte andre klenget.

Men så møtte jeg noen som ikke godtok at jeg holdt på sånn. Og dermed har jeg endret meg.

Og for all del, det er helt finfint å klare seg alene og ikke gå til grunne av tankekjør angående den andre, er ikke det jeg mener.

Men jeg synes du likevel skal være litt på vakt mot folk som «ikke planlegger fremtiden med deg». Jada, de høres kule og laid back ut. Men faktum er at de er ikke egentlig tilstrekkelig interessert, tilstrekkelig flink til å binde seg, tilstrekkelig god på å være kjæreste. 

Så jeg vet ikke om jeg helt roper hurra for disse veldig selvstendige menneskene. De er ikke det beste kjærestematerialet, når alt kommer til alt.

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg igjen i. Kanskje er det ingen som svarer siden det er så lenge siden denne personen lagde innlegget men jeg føler d helt likt. Så d var fint å lese dette. At jeg ikke er alene men forsjellen er at han ser en framtid med meg. 

Anonymkode: a24fb...170

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2017 den 2.52):

Yes, I will! Jeg gleder meg allerede. Er veldig optimistisk!

jeg håper bare det vil gå like smooth som det jeg håper. Handler jo om å vri om på tankesettet. Han er det første jeg tenker på når jeg våkner, og det siste før jeg legger meg. Vil helst ikke legge planer før jeg vet hva han skal, tilfelle jeg går glipp av tid med han. Så hadde vært fint å høre om andre som har fått til dette. Eller noen tips å komme med for å klare å reprogrammere hjernen min 😅

Anonymkode: cf59a...f0f

Akkurat sånn har jeg det med kjæresten min også! Leser denne tråden for tips jeg og.  😃

Anonymkode: 67f5b...474