Venninne ble sur på meg....:(

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk i årevis, men har stort sett holdt det for meg selv og for behandlere i helsevesenet. Jeg har i svært liten grad involvert venner og familie i problemene mine.

Nå har det kommet til et punkt der det ikke går å holde det hemmelig lenger. Jeg skal ta pause fra studiene mine for å jobbe skikkelig med meg selv. Jeg fortalte det til ei venninne jeg studerer med. Jeg hadde gruet meg lenge til å fortelle det, hun er ganske direkte, og jeg var redd hun skulle bli sur, og det ble hun.

Hun mente at venninner forteller hverandre ting, og at jeg ikke var en ekte venninne når jeg har gått i behandling så lenge uten å fortelle henne det. Hun har tidligere fortalt meg om en psykisk syk venninne hun hadde, og hun brukte ordene "aldri mer", så er det rart at jeg kviet meg for å fortelle det?

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det er utrolig vondt..., jeg har ikke så mange venner.

 

Anonymkode: 71183...ebc

[Havbris]

Spørsmålet er vel om hun er en ekte venninne - som er mer opptatt av at hun ikke har fått vite noe før og attpåtil uttrykker det når du endelig har klart å fortelle det. Det er ikke urimelig å forvente at hun kanskje hadde fokus mer på deg enn seg selv akkurat nå... Snakk om selvopptatthet.

[AnonymBruker]

Du skylder ingen å fortelle slike ting om deg selv (med unntak av eventuelle kjærlighetsforhold). Denne venninnen burde vist forståelse. Hun virker som en ganske selvsentrert person, som klarer å få din sykdom til å handle om hvordan du har sviktet HENNE. Forstår at det ikke er lett å la være å ta det til deg, men du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Noe jeg tror du egentlig vet. 

Du kan godt fortelle henne at det ikke er noe rart du ikke ønsker å si noe når hun har vist seg så negativ overfor psykisk sykdom. Samtidig så burde det egentlig være nok å si at en god venninne respekterer at man ikke vil dele alt. 

Men som sagt- hun virker veldig egosentrisk, så jeg ville absolutt ikke ha tatt det hun sier til meg om jeg var deg ❤️ Du er modig og flink som skal ta vare på deg selv nå. 

Anonymkode: 3ccf0...2bf

[AnonymBruker]

Hun reagerte på en veldig egoistisk måte. Det er klart at du kan ha hemmeligheter for deg selv.

 

Anonymkode: be324...4e1

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man er så gode venninner når man ikke deler i allefall en del av sin historie og situasjon. Skjønner godt hun er skuffet over deg når du har skjult viktige ting og på en måte løyet til henne. 

Anonymkode: 26225...7c8

[AnonymBruker]

Syntes ikke hun er god venninde når hun har omtalt andre venninder på den måten der bare fordi de sliter psykisk. Og i stedet for å bli lettet over at du forteller sånn at hun kan støtte deg, så blir hun sur for at du har "lurt" henne?! Herregud for en dårlig person! Hun altså! Ikke du <3 ! 

Anonymkode: 34552...271

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syntes ikke hun er god venninde når hun har omtalt andre venninder på den måten der bare fordi de sliter psykisk. Og i stedet for å bli lettet over at du forteller sånn at hun kan støtte deg, så blir hun sur for at du har "lurt" henne?! Herregud for en dårlig person! Hun altså! Ikke du <3 ! 

Anonymkode: 34552...271

Tenker at hvis dette er noe som har pågått over flere år og ts har skjult dette fullstendig så forstår jeg godt venninnens reaksjon. Det å lyve andre opp i fjeset er ikke god moral, ei heller inngir det særlig tillit videre.

Vil tro at etter en tid vil venninnen kanskje innse at hun burde støtte TS.

Anonymkode: 26225...7c8

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at hvis min beste venninne gjennom 20 år plutselig hadde kommet med en slik nyhet, hadde nok jeg også blitt skuffet og trengt litt tid for meg selv. Ikke fordi jeg skal få det til å handle om meg, men fordi jeg trodde min beste venn og jeg delte alt. Det er jo det vi alltid har sagt til hverandre, og jeg hadde nok følt meg "sviktet" hvis hun ikke følte hun kunne dele hvertfall pittelitt med meg i løpet av flere år. Selvsagt trenger jeg ikke vite alt. Men totalt hemmelighold hadde jeg nok slitt med. Jeg hadde lurt på hvorfor hun ikke følte hun kunne dele noe dette med meg og kanskje følt vi var på ulikt sted i vennskapet - siden jeg selv deler slike store ting.

Men hvis det vært en annen, mer perifer venninne hadde jeg selvsagt ikke blitt såret eller sint. Synes også din venninne har vært usympatisk i sine tidligere uttaleser som gjør at det er forståelig at du ikke sa noe.

Anonymkode: a2b68...1fc

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å være psykisk syk. Jeg har ei venninne og en i familien som begge har slitt med en del. Nå ble jeg kjent med venninnen mens hun var innlagt da, og jeg visste  allerede noe før vi ble ordentlig kjent. Det visste hun også, så var litt vanskelig for henne å holde det skjult. Men hun har gitt meg beskjed om å ikke snakke om det foran andre, og der hun studerer nå er det kun hennes kjæreste som vet om hva hun sliter med. Jeg skjønner henne godt. Hun har ikke lyst til å ha fokus på det i hverdagen. Hun vil ikke at folk skal syntes synd på henne og liksom hjelpe til. Hun snakker med meg, familie og kjæreste om det er noe. Men vi vet jo om det fra før og har "fulgt" sykdommen hennes lenge. 

Hun har gode venner på studiet, men de vet ingenting. Og jeg unner henne det virkelig, for hun har fortalt meg hvor mye hun mislikte det når "alle" visste om det før. Folk var jo hyggelige og hjelpsomme, men hun sa hun nesten følte seg som et lite barn som skulle bli "passet på" hele tida. 

Jeg syns at man skal respektere vennene sine om de ikke har fortalt sånt. De har tatt et valg som de syns funker. De vil bare leve normalt.

Anonymkode: 4b5cf...1b6

[Havbris]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke man er så gode venninner når man ikke deler i allefall en del av sin historie og situasjon. Skjønner godt hun er skuffet over deg når du har skjult viktige ting og på en måte løyet til henne. 

Anonymkode: 26225...7c8

Det å ikke klare å fortelle om vanskelige ting/hendelser i eget liv, er da ikke det samme som å lyve, selv om det er en venninne. Det er mye i folks liv som fremdeles er skambelagt, f. eks psykisk sykdom og seksuelle overgrep, og jeg vet om folk som ikke har klart å snakke om overgrep o.a før de har blitt godt voksne og vel så det. Da har de vært igjennom en modningsprosess. Det har kanskje TS også vært? Selv om venninnen ble skuffet burde hun som en god venninne ha svelget sin egen skuffelse og klart å sette seg selv til side, for å kunne være der for TS. Å ikke klare å dele vanskelige sider ved livet som f. eks sykdom, er ikke det samme som å lyve. Ingen har krav på å vite alt om et annet menneske, selv om en er venninner.

Endret 1. august 2017 av Havbris