Når andres foreldre ikke overholder aldersgrenser

[Redlady]

Gutten vår har en kammerat han er veldig glad i, han sier ofte at han vil være med han utover skole og SFO. 

Når vi snakker med han i etterkant og spør hva de har gjort på, har de ofte spilt TV-spill når han har vært på besøk. Men når vi undersøker aldersgrense på aktuelle TV-spillene, så er ikke sønnen vår gammel nok. 

Det er bare noen måneder om å gjøre for akkurat dette spille, men på grunn av hans reaksjoner på blant annet filmer, er jeg heller tilbøyelig for å stramme inn enn å slakke ut på aldersgrenser. Er heller ikke så gøy når han våkner opp med mareritt på natten. Hører vel også med til historien at dette er et TV-spill som har vært spilt i 1-2 år allerede av kammeraten, og lenge før han var gammel nok. 

Og er foreldrene tilbøyelig og dette spillet, hvorfor skulle de ikke gi gutten sin andre spill med enda høyere aldersgrense? (Litt manglene grensesetting her.)

Hvordan kan vi ta dette opp uten å skape dårlig stemning? Noen som har vært borti lignende. 

[AnonymBruker]

For akkurat dette spillet, ville jeg latt det gå. Så ville jeg snakket med gutten min at det er best han ikke spiller spill han ikke er gammel nok til, argumentér med at han får mareritt osv, og det er en grunn til aldersgrensene, men hjelp ham med formuleringene han skal si til kameraten: at han skylder på dere, at "Mamma er så streng på akkurat dette, det er teit, men sånn er det, kan vi ikke spille "konkret annet spill"/leke med lego/leke noe annet" -som gutten din liker. Hjelp ham med å si "forresten syns jeg det er litt kjedelig, jeg vil heller..."  eller lignende også, hvite løgner er ok i sånne tilfeller. Så nevner du det til moren/faren når du snakker med dem (uten at guttene hører), at dere ikke ønsker han skal spille spill/se filmer han ikke er gammel nok til, for han reagerer på det, og han syns nok det er flaut å si det selv. Fint hvis de også "skylder på" dere, at han ikke får lov, dere er litt strenge slik.

Anonymkode: b8f97...11f

[evelynn]

Min datter ser på filmer utover aldergrensa hennes, men det er jeg som bestemmer om hun er moden nok for å se akuratt denne filmen. Så ja - det går an å la barnet se på filmen utover aldergrense (også på kino, når de markerer filmen f.eks fra 9 år, står det også ved siden, at barna fra 6 år kan se på den, men sammen med foreldre, og etter foreldres vurdering).

Kanskje vennen til sønnen din er moden nok? Og du kan (og må) gjerne si det til de andre foreldre, men slik at guttene hører ikke, så sønnen din blir ikke flau. Om noen har sagt til meg at h*n ønsker ikke at barnet hans/hennes spiller et spill eller ser på en bestemt film hos meg, ville jeg selvfølgelig høre på h*n, og ikke vise filmen lenger når barnet er på besøk. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt den logiske tankerekken din. Du sier det er noen måneder om å gjøre for at sønnen din er innenfor anbefalt aldersgrense. Si at han er seks år og fyller syv i oktober og spillet er anbefalt til 7+.

Du sier deretter at foreldrene kan være tilbøyelig til ends høyere siden de allerede har brutt reglene? Mener du at dette bruddet på et par måneder gjør at du frykter at de lar ham spille spill med 15 og 18års grense? 

Det er litt som om jeg skulle nektet barnas far å kjøre dem I bilen fordi jeg vet han har en tendens til å kjøre 65 kmt i 60-sona, så da kan han sikkert kjøre i 140 I samme sone også. 

Du må ta den reelle saken og ikke lage fremtidige og større problem. Det er paranoid av deg. 

At foreldrene til denne gutten lar sønnen din spille et spill som han er et par måneder for ung til, det forstår jeg godt. De vet nok når sønnen din har fødselsdag og de yngre aldersgrensene handler ofte mer om forståelse enn om skummelhet. 

Det du må gjøre er å si fra til moren pm at din sønn reagerte litt på dette spillet og at han er litt ømfintlig for slikt, så fint om hun kan få grønt lys av deg til spill og filmer i fremtiden. Er han såpass ømfintlig så er det din jobb å være føre var og si sånt til de han reiser på besøk hos. 

Anonymkode: 7f703...27a

[Arkana]

Jeg tenker også at du må ta en konkret sak om gangen og ikke gjette på hva som kommer til å skje videre. Hvis du ikke ønsker at sønnen din spiller dette spillet må du si i fra til foreldrene og ta det derfra. Ikke anta at de kommer til å spille spill langt over aldersgrensen videre, men heller ta det hvis det kommer. Og det er ikke sånn at det å "bryte" aldersgrenser på et spill eller to betyr at man har manglende grensesetting. Jeg har f.eks. latt mine spille en god del 7-årsspill lenge før de ble 7 år, men det er likevel ikke det minste aktuelt at de får spille f.eks. voldelige spill med langt høyere aldersgrense før de er gamle nok likevel. Det er ikke automatisk slik at å ikke følge aldersgrensen på ett spill betyr at man gir blaffen i aldersgrenser generelt. Vi følger ikke aldersgrensene slavisk, men setter oss inn i hva spillet handler om og avgjør ut fra det. F.eks. så har spillet The Sims 12-årsgrense, det får min 8-åring spille likevel. Jeg vet godt hva spillet handler om og har ingen som helst problemer med at han spiller det.

At mine barn kanskje får spille noen spill eller se filmer med høyere aldersgrense betyr forøvrig ikke at jeg lar andres barn gjøre det hos oss. Storebror har en venn som får spille spill med langt høyere aldersgrense og spill jeg synes de er altfor unge til å spille, og hvor jeg oppdaget at dette hadde blitt spilt da han var på besøk. Da har jeg sagt i fra til foreldrene og det har blitt respektert. Selv spør jeg alltid foreldrene på forhånd når barnet kommer på besøk hos oss om det er greit at de spiller det og det spillet selv om de er yngre enn aldersgrensen. Hadde de sagt nei (har foreløpig ikke skjedd) ville jeg respektert det, I bursdager og andre anledninger med mange barn til stede viser jeg selvfølgelig ikke filmer med aldersgrense over den alderen barna er i, selv om mine kanskje får se den likevel. Åtteåringen har sett mange filmer med 11-årsgrense, men jeg ville ikke satt de på hvis han har jevnaldrende venner på besøk. Våre avgjørelser er riktige for våre barn og du må ta avgjørelser basert på ditt eget barns modenhet. Det betyr ikke at foreldre som tillater andre ting enn du gjør mangler grensesetting.

[Britt Banditt]

Hvilket spill er det snakk om? 

Her spilte datteren min for eksempel Minecraft (på nettbrett) en god stund før hun ble 7.. 

Endret 31. juli 2017 av Britt Banditt

[AnonymBruker]

Om han får mareritt av spillet så er han vel ikke moden nok til å spille det. Hva slags spill er det? Lego eller?

(lego spillet er faktisk ganske voldsomt)

Du får si at han får heller lov å dra hjem til denne gutten når han blir 7 år om du mener at han skal få spille spillet da.

 

Anonymkode: 85e60...57e

[Minlillesky]

55 minutter siden, Redlady skrev:

Gutten vår har en kammerat han er veldig glad i, han sier ofte at han vil være med han utover skole og SFO. 

Når vi snakker med han i etterkant og spør hva de har gjort på, har de ofte spilt TV-spill når han har vært på besøk. Men når vi undersøker aldersgrense på aktuelle TV-spillene, så er ikke sønnen vår gammel nok. 

Det er bare noen måneder om å gjøre for akkurat dette spille, men på grunn av hans reaksjoner på blant annet filmer, er jeg heller tilbøyelig for å stramme inn enn å slakke ut på aldersgrenser. Er heller ikke så gøy når han våkner opp med mareritt på natten. Hører vel også med til historien at dette er et TV-spill som har vært spilt i 1-2 år allerede av kammeraten, og lenge før han var gammel nok. 

Og er foreldrene tilbøyelig og dette spillet, hvorfor skulle de ikke gi gutten sin andre spill med enda høyere aldersgrense? (Litt manglene grensesetting her.)

Hvordan kan vi ta dette opp uten å skape dårlig stemning? Noen som har vært borti lignende. 

Alle barn er forskjellige. Noen kan fint spille spill som de er for små til enda, mens andre kan ikke. Snakk med barnet ditt om dette. Lær barnet at når barnet føler at det og det kan h*n få mareritt av, så skal man holde seg unna og heller finne på noe annet. 

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en prat med foreldrene til denne gutten og sagt det som det er, min sønn får mareritt om natten av å spille sånne spill. Enkelt og greit.

Anonymkode: 1b1e6...6da

[AnonymBruker]

Hva med å heller ha guttene hos deg ts? Og så kan dere spille brettspill i stedet.

Anonymkode: 85e60...57e

[Redlady]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ta den reelle saken og ikke lage fremtidige og større problem. Det er paranoid av deg. 

Anonymkode: 7f703...27a

Point taken! Jeg skal ikke lage ti høns ut av noen fjær her. Det er litt mer sammensatt enn fremstilt i mitt innlegg, men jeg skal forholde meg til en sak av gangen. Takk for konkret tilbakemelding!

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å heller ha guttene hos deg ts? Og så kan dere spille brettspill i stedet.

Anonymkode: 85e60...57e

Det gjør vi også :-) Går i skogen og ha mosekrig og lader oss opp på blåbær i stedet!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Redlady skrev:

Point taken! Jeg skal ikke lage ti høns ut av noen fjær her. Det er litt mer sammensatt enn fremstilt i mitt innlegg, men jeg skal forholde meg til en sak av gangen. Takk for konkret tilbakemelding!

 

Det gjør vi også :-) Går i skogen og ha mosekrig og lader oss opp på blåbær i stedet!

Kansje dere kan ha barna litt oftere. Mye hyggeligere med slike turer enn den spillingen

Anonymkode: 85e60...57e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Britt Banditt skrev:

Hvilket spill er det snakk om? 

Her spilte datteren min for eksempel Minecraft (på nettbrett) en god stund før hun ble 7.. 

Oi, er det 7-årsgrense på Minecraft? 5-åringen min spiller det mye, ble introdusert for det hos tante, så jeg har ikke tenkt over det. Er det mye skummelt der?

Anonymkode: 4dc4e...778

[Britt Banditt]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Oi, er det 7-årsgrense på Minecraft? 5-åringen min spiller det mye, ble introdusert for det hos tante, så jeg har ikke tenkt over det. Er det mye skummelt der?

Anonymkode: 4dc4e...778

Vil ikke si det er noe skummelt der i det hele tatt. Nå spiller datteren min på "creative" og "peaceful" så man har ikke liv/kan ikke bli drept/må ikke drepe noe. Det hun gjør er å bygge seg ting som hus/huler/svømmebasseng/hage osv. Så setter hun ut katter som hun har som kjæledyr, og rir på hester. Noen ganger spiller vi i samme verden og bygger litt sammen (vi andre med våre nettbrett). 

Det "skumleste" i minecraft, hvis man spiller på "survival" er vel kanskje zombier. Og de ser sånn her ut: https://minecraft.gamepedia.com/Zombie 

Relativt uskyldig mao. 

[Sirah]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For akkurat dette spillet, ville jeg latt det gå. Så ville jeg snakket med gutten min at det er best han ikke spiller spill han ikke er gammel nok til, argumentér med at han får mareritt osv, og det er en grunn til aldersgrensene, men hjelp ham med formuleringene han skal si til kameraten: at han skylder på dere, at "Mamma er så streng på akkurat dette, det er teit, men sånn er det, kan vi ikke spille "konkret annet spill"/leke med lego/leke noe annet" -som gutten din liker. Hjelp ham med å si "forresten syns jeg det er litt kjedelig, jeg vil heller..."  eller lignende også, hvite løgner er ok i sånne tilfeller. Så nevner du det til moren/faren når du snakker med dem (uten at guttene hører), at dere ikke ønsker han skal spille spill/se filmer han ikke er gammel nok til, for han reagerer på det, og han syns nok det er flaut å si det selv. Fint hvis de også "skylder på" dere, at han ikke får lov, dere er litt strenge slik.

Anonymkode: b8f97...11f

Når jeg var mindre fikk jeg alltid beskjed av pappa om å skylde på han dersom noen foreslo noe jeg ikke ville/følte meg komfortabel med. Det var veldig greit husker jeg og det "reddet" meg ut av mange situasjoner  Jeg brukte pappa faktisk helt frem til jeg ble voksen 😂 Stakkars vennene mine må jo ha trodd at pappaen min var verdens strengeste menneske. Men dette funket, spesielt når jeg var liten. 

[Redlady]

2 minutter siden, Sirah skrev:

Når jeg var mindre fikk jeg alltid beskjed av pappa om å skylde på han dersom noen foreslo noe jeg ikke ville/følte meg komfortabel med. Det var veldig greit husker jeg og det "reddet" meg ut av mange situasjoner  Jeg brukte pappa faktisk helt frem til jeg ble voksen 😂 Stakkars vennene mine må jo ha trodd at pappaen min var verdens strengeste menneske. Men dette funket, spesielt når jeg var liten. 

:-) Det skal jeg huske og si til han. Takk!

[AnonymBruker]

MÅNEDER om å gjøre? Jeg bare..jeg hater småbarnsforeldre. Makan til hysteri! 

Anonymkode: ef563...942

[Sirah]

Akkurat nå, Redlady skrev:

:-) Det skal jeg huske og si til han. Takk!

Jeg brukte den som sagt ofte  Vennene mine på barneskolen hadde ingen forståelse for at jeg ikke turte å se Alien-filmene, men de hadde respekt for at pappa sa at det ikke var greit  

[Sinsiew]

5 minutter siden, Sirah skrev:

Når jeg var mindre fikk jeg alltid beskjed av pappa om å skylde på han dersom noen foreslo noe jeg ikke ville/følte meg komfortabel med. Det var veldig greit husker jeg og det "reddet" meg ut av mange situasjoner  Jeg brukte pappa faktisk helt frem til jeg ble voksen 😂 Stakkars vennene mine må jo ha trodd at pappaen min var verdens strengeste menneske. Men dette funket, spesielt når jeg var liten. 

Godt det ikke bare er meg 

Det funket faktisk kjempe bra!

[Redlady]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

MÅNEDER om å gjøre? Jeg bare..jeg hater småbarnsforeldre. Makan til hysteri! 

Anonymkode: ef563...942

Jaja. Hysteri kanskje. Måneder og alder er ikke alltid rettferdiggjørende for modenhet. Men om du unner barn å få problemer med å sove om natten og våkne hyllskrikene, så kjekt for deg :-)