Lektor og lege

[Droxy]

Begge yrker har realfag.

hvem har mest avansert realfag av en som går lektorutdanning i realfag eller lege?

[AnonymBruker]

Det avhenger jo av hva slags retning du går og hva du legger i "avansert" realfag. På medisinstudiet er det ikke særlig matematikk eller fysikk. Medisinstudiet er uansett en grunnutdanning og det man baserer videre utdanning på. Radiologi for eksempel baserer jo seg mer på fysikk. 

Anonymkode: 5d6d9...3d0

[regine22]

Begge utdanninger har mange elementer fra alle realfag. Medisin er realfagstudie #1, du bruker matte, fysikk, kjemi, biologi, du er vitenskapelig aktiv i et yrke med en lang fremtid med fremgang og ting endrer seg fra år til år. Lektorutdanning er strengt tatt noe lavere nivå, siden du vil jobbe med pensum opp til videregående resten av livet, og ikke være aktivt utforskende i yrket.

Velg basert på hvilket yrke du foretrekker, ikke pga. en av dem har mer fagstoff.

"På medisinstudiet er det ikke særlig matematikk eller fysikk." Mer enn en ville tro. Kroppen er et fysisk system, like mye som det er et kjemisk og biologisk system. Og statistikk er essensielt for medisinsk forskning, og mye analyse generelt er matematisk.

[AnonymBruker]

7 timer siden, regine22 skrev:

Begge utdanninger har mange elementer fra alle realfag. Medisin er realfagstudie #1, du bruker matte, fysikk, kjemi, biologi, du er vitenskapelig aktiv i et yrke med en lang fremtid med fremgang og ting endrer seg fra år til år. Lektorutdanning er strengt tatt noe lavere nivå, siden du vil jobbe med pensum opp til videregående resten av livet, og ikke være aktivt utforskende i yrket.

Velg basert på hvilket yrke du foretrekker, ikke pga. en av dem har mer fagstoff.

"På medisinstudiet er det ikke særlig matematikk eller fysikk." Mer enn en ville tro. Kroppen er et fysisk system, like mye som det er et kjemisk og biologisk system. Og statistikk er essensielt for medisinsk forskning, og mye analyse generelt er matematisk.

Det er ikke mye teoretisk fysikk eller matematikk, nei.

Begge er lange utdanninger i realfag på ca samme nivå, så jeg vet ikke om det er mulig å besvare spørsmålet. Det er rett og slett to ulike utdanninger.

Anonymkode: 6ea58...885

[vampyrinnen Janne]

Det er vanskelig å sammenligne de 2 utdanningene fordi de fokuserer på forskjellige ting og ulike retninger. F.eks. spesialisering i biologi på lektor så vil man kunne veldig mye om kroppen når man er ferdig, tror man kan spesialisere seg på mennesket som også er et slags dyr.

Endret 31. juli 2017 av velia

[AnonymBruker]

9 timer siden, regine22 skrev:

Begge utdanninger har mange elementer fra alle realfag. Medisin er realfagstudie #1, du bruker matte, fysikk, kjemi, biologi, du er vitenskapelig aktiv i et yrke med en lang fremtid med fremgang og ting endrer seg fra år til år. Lektorutdanning er strengt tatt noe lavere nivå, siden du vil jobbe med pensum opp til videregående resten av livet, og ikke være aktivt utforskende i yrket.

Velg basert på hvilket yrke du foretrekker, ikke pga. en av dem har mer fagstoff.

"På medisinstudiet er det ikke særlig matematikk eller fysikk." Mer enn en ville tro. Kroppen er et fysisk system, like mye som det er et kjemisk og biologisk system. Og statistikk er essensielt for medisinsk forskning, og mye analyse generelt er matematisk.

Hehe, nei. Dette stemmer ikke. Jeg synes heller ikke at medisin er realfagsstudiet #1. Det er mer en blanding mellom realfag og samfunnsfag. Dersom man vil velge realfagsstudiet #1 velger man altså ikke medisin. 

Anonymkode: 5d6d9...3d0

[vampyrinnen Janne]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, nei. Dette stemmer ikke. Jeg synes heller ikke at medisin er realfagsstudiet #1. Det er mer en blanding mellom realfag og samfunnsfag. Dersom man vil velge realfagsstudiet #1 velger man altså ikke medisin. 

Anonymkode: 5d6d9...3d0

Hva er realfagsstudiet #1?

[vampyrinnen Janne]

10 timer siden, regine22 skrev:

Begge utdanninger har mange elementer fra alle realfag. Medisin er realfagstudie #1, du bruker matte, fysikk, kjemi, biologi, du er vitenskapelig aktiv i et yrke med en lang fremtid med fremgang og ting endrer seg fra år til år. Lektorutdanning er strengt tatt noe lavere nivå, siden du vil jobbe med pensum opp til videregående resten av livet, og ikke være aktivt utforskende i yrket.

Velg basert på hvilket yrke du foretrekker, ikke pga. en av dem har mer fagstoff.

"På medisinstudiet er det ikke særlig matematikk eller fysikk." Mer enn en ville tro. Kroppen er et fysisk system, like mye som det er et kjemisk og biologisk system. Og statistikk er essensielt for medisinsk forskning, og mye analyse generelt er matematisk.

Jeg var i kontakt med studieveiledere på medisin, og der sa de at på medisin lærer man bare om kropp og  sykdom og ingen ting annet. Jeg valgte da gå på fysmat der man kombinere fysikk,biologi,kjemi,medisin og matematikk i biofysikk og medisins teknologi på. Jeg begynner nå på 3.klassen på  den linjen. Man har visst muligheten til å utvide kunnskapene de feltene videre også.

[funginger]

12 minutter siden, velia skrev:

Hva er realfagsstudiet #1?

Det finnes selvfølgelig ikke siden både master i matte, fysikk, kjemi eller biologi vil være "realfagstudiet #1". 

Andre eventuelle kandidater vil jo være ingeniør, nanoteknologi, astronomi, informatikk, farmasi, diverse teknologiutdanninger, geofysikk osv. Vil ikke si at det finnes ett studie der du blir ekspert på alt.

[regine22]

Fysiske prosesser i menneskekroppen. Nervesystemet er et elektrisk nettverk. Blod beveger seg via trykk. Muskler skaper mekanisk energi. Skjeletter har bæreevne. Øyer omdanner lys til kjemiske signaler. Ører omdanner lyd til kjemiske signaler. Homeostase involverer fysisk temperatur. Analyserer man biokjemiske prosesser på grunnnivå, går man inn i kvantefysikk. Endringer i økosystem forandrer sykdomsbilder. Sykdommer kan ha fysiske/kjemiske/biologiske årsaker. Da har man ikke begynt på fysikk som omhandler hvordan man analyserer og behandler menneskekroppen.

Matematikk foregår i bortimot all vitenskap. Man kaller det ikke matematikk pga. en ikke studerer matematikk direkte, men man bruker det allikevel når man studerer andre ting. Statistisk analyse er nærme den eneste måten å utføre mye av medisinske studier, da menneskepopulasjonen er så kompleks. Til sammenligning bruker man f.eks. ikke biologi når en tar en master i fysikk.

Medisin har også større arbeidsmengder enn mange andre fag. F.eks. tar du en master i medisin, har du sannsynligvis studert mer totalt enn om du tar en master i matematikk. Ikke minst siden studiet er 6-årig. For ikke å snakke om, du kommer til å bruke mer tid på faglig oppdatering gjennom hele ditt arbeidsliv.

Andre ting som gjør det til "studie #1" er jobbutsikter, mengde av nyforskning, typiske karakterkrav og forventet lønn. Som overgår i hovedsak alle andre realfag. Noe ikke-realfaglig forekommer siden det er et så blandet studie, men alt er basert på å øke forståelse av medisin.

Nanoteknologi er ikke et dårlig studie for å kombinere ulike realfag, men du må være forberedt på å måtte "skape din egen arbeidsplass", siden alle jobber vil være innen forskning. "Reneste" realfag vil alltid være master i matematikk, men det er snakk om mest avansert, mellom lege og lektor.

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg som nå er ferdig utdannet lege, har sagt at hun egentlig ikke fikk bruk for matten og fysikken hun tok på videregående i medisinstudiene. Men biologi 1 (som ikke er et krav på til medisinstudiet) syntes hun kom godt med førsteåret. Nå sa hun ikke noe om kjemien, men regner med hun fikk bruk for den.

Rent realfaglig er nok ikke medisin det tyngste studiet en kan velge, som flere andre har gjort rede for. 

Anonymkode: 96675...675

[AnonymBruker]

Veldig mye feilinformasjon som blir spredd her, er jeg redd.

En lektorstudent i realfag vil ha realfag på et mye mer avansert nivå enn en medisinstudent. En lektor i matematikk og fysikk vil etter fullført studium ha matematikk- og fysiskkunnskaper tilsvarende en ren realfaglig bachelor i matematikk/fysikk. Medisin er ikke i nærheten av å ha samme "realfaglig dybde". En medisinstudent har egentlig ikke noe særlig rene realfag, men mer "breddefag" som inneholder innslag av realfag(patologi, offentlig helse, medisinsk genetikk , radiologi, medisinsk mikrobiologi, ernæringslære, fysikalsk medisin....). Dette er ikke "rene" realfag per definisjon, og en lektor i realfag vil lære seg rene realfag på et mye høyere nivå. For eksempel vil en lektorstudent i realfag ha kalkulus i sitt første semester, noe en medisinstudent aldri vil være i nærheten av når det kommer til matematikk.

Mye av det "Regine22" skriver over her er regelrett feil. Hun/han lister opp

" Nervesystemet er et elektrisk nettverk. Blod beveger seg via trykk. Muskler skaper mekanisk energi. Skjeletter har bæreevne. Øyer omdanner lys til kjemiske signaler. Ører omdanner lyd til kjemiske signaler. Homeostase involverer fysisk temperatur. Analyserer man biokjemiske prosesser på grunnnivå, går man inn i kvantefysikk. Endringer i økosystem forandrer sykdomsbilder. Sykdommer kan ha fysiske/kjemiske/biologiske årsaker. Da har man ikke begynt på fysikk som omhandler hvordan man analyserer og behandler menneskekroppen."

Nesten alt av dette lærer ikke en medisinstudent i det hele tatt, i beste fall vil det bli gitt et introduksjonsemne på et relativt lavt nivå. Dette er arbeidsoppgaver til en medisinsk fysiker, som har en mastergrad i fysikk eller kjemi, og ikke medisin.

"Andre ting som gjør det til "studie #1" er jobbutsikter, mengde av nyforskning, typiske karakterkrav og forventet lønn. Som overgår i hovedsak alle andre realfag. Noe ikke-realfaglig forekommer siden det er et så blandet studie, men alt er basert på å øke forståelse av medisin"

Her er det også mye skurr. Jobbutsiktene er relativt gode, i alle fall hvis du vil jobbe som kommunelege. Lønn og mengde av nyforskning blir alle overgått av andre teknologiutdannelser som div siv.ing eller MSc utdannelser. En person med en mastergrad i fysikk/matematikk, siv.ing etc vil ha mye høyere lønnstak enn en lege.

 

Anonymkode: 642c7...a46

[AnonymBruker]

6 timer siden, regine22 skrev:

Fysiske prosesser i menneskekroppen. Nervesystemet er et elektrisk nettverk. Blod beveger seg via trykk. Muskler skaper mekanisk energi. Skjeletter har bæreevne. Øyer omdanner lys til kjemiske signaler. Ører omdanner lyd til kjemiske signaler. Homeostase involverer fysisk temperatur. Analyserer man biokjemiske prosesser på grunnnivå, går man inn i kvantefysikk. Endringer i økosystem forandrer sykdomsbilder. Sykdommer kan ha fysiske/kjemiske/biologiske årsaker. Da har man ikke begynt på fysikk som omhandler hvordan man analyserer og behandler menneskekroppen.

Matematikk foregår i bortimot all vitenskap. Man kaller det ikke matematikk pga. en ikke studerer matematikk direkte, men man bruker det allikevel når man studerer andre ting. Statistisk analyse er nærme den eneste måten å utføre mye av medisinske studier, da menneskepopulasjonen er så kompleks. Til sammenligning bruker man f.eks. ikke biologi når en tar en master i fysikk.

Medisin har også større arbeidsmengder enn mange andre fag. F.eks. tar du en master i medisin, har du sannsynligvis studert mer totalt enn om du tar en master i matematikk. Ikke minst siden studiet er 6-årig. For ikke å snakke om, du kommer til å bruke mer tid på faglig oppdatering gjennom hele ditt arbeidsliv.

Andre ting som gjør det til "studie #1" er jobbutsikter, mengde av nyforskning, typiske karakterkrav og forventet lønn. Som overgår i hovedsak alle andre realfag. Noe ikke-realfaglig forekommer siden det er et så blandet studie, men alt er basert på å øke forståelse av medisin.

Nanoteknologi er ikke et dårlig studie for å kombinere ulike realfag, men du må være forberedt på å måtte "skape din egen arbeidsplass", siden alle jobber vil være innen forskning. "Reneste" realfag vil alltid være master i matematikk, men det er snakk om mest avansert, mellom lege og lektor.

Medisinstudiet er en grunnutdanning. Man utdanner generalister. Man kan liste opp på flere sider hva man går gjennom på medisinstudiet, men et stort omfang betyr liten fordypning innenfor hvert område. Man utdannes faktisk til å bli klinikere, og med dette kommer også kommunikasjonstrening, praksis og trening på praktiske prosedyrer. Medisinutdanning er mye mer enn realfag. Det er en sammenblanding av "alt". 

At det er mye matematikk på medisinstudiet er regelrett feil. Statistikk får man på alle studier som har en hovedoppgave. Særlig forskning er ikke implementert i studiet med mindre man velger å gå forskerlinjen, men dette er et tilbud bare til ca 10% av studentene. 

Det virker som du har en litt vel rosenrød tilnærming til medisinstudiet. Det er vel ingen medisinstudenter som mener at pensum er veldig vanskelig. Det de fleste synes er utfordrende er omfanget. Når du kommer til rene realfagsstudier derimot... 

Anonymkode: 5d6d9...3d0

[regine22]

Så er den samlede mening fra KG at sykdommer ikke kommer inn under realfag?

Flere emner fra VGS blir gjentatte i løpet av førsteår innen et flertall av realfag, derav er de ikke obligatoriske krav. Vil også gjelde lektor. De fleste realfag er tverrfaglige, en jobber f.eks. sjelden med ren matematikk resten av livet. Lektor inkluderer også pedagogikk og praksis.

Det finnes medisinske spesialiseringer i nervesystem, vaskulært system, muskel/skjelett, øyne, øre-nese-hals, indremedisin. Sa ikke at alle leger lærer om alt, alle ingeniører lærer heller ikke om astronomi, geologi, bygg, elektronikk, informatikk, kartografi. Ja, statistikk brukes overalt. Beklager om jeg hørtes ut som fysikk/matematikk var hovedfokus. De er mer integrerte enn f.eks. biologi er i dataingeniørfag, mindre enn f.eks. matematikk er i fysikk.

Hvis du skal sammenligne faglig innhold mellom lektorutdanning og medisin, hvorfor velger du matematikk/fysikk? En lektorutdanning i biologi og kjemi vil ei heller ha kalkulus.

Forskning: kommer an på hva du ser på, forskning i realfag, forskning i fysikk, eller forskning i petroleum, datateknologi, astronomi, etc. individuelt. Dermed vanskelig å få et seriøst sammenligningsgrunnlag, vil jeg innrømme.

Lønn: som utdannet sivilingeniør vil du ha en god fremtid i den private oljebransjen, hvis du faktisk får deg en jobb der, som er tvilsomt. Ellers ligger allmennleger på cirka samme lønnsnivå som sivilingeniører, og i god underkant av spesialistleger. https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/sivilingenior
https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/lege
Lønnstak er ikke lønnsforventning. Enkelte kan få millionjobber, det vil ikke si det er en solid inntektskilde for de fleste som studerer det.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, regine22 skrev:

Så er den samlede mening fra KG at sykdommer ikke kommer inn under realfag?

Flere emner fra VGS blir gjentatte i løpet av førsteår innen et flertall av realfag, derav er de ikke obligatoriske krav. Vil også gjelde lektor. De fleste realfag er tverrfaglige, en jobber f.eks. sjelden med ren matematikk resten av livet. Lektor inkluderer også pedagogikk og praksis.

Det finnes medisinske spesialiseringer i nervesystem, vaskulært system, muskel/skjelett, øyne, øre-nese-hals, indremedisin. Sa ikke at alle leger lærer om alt, alle ingeniører lærer heller ikke om astronomi, geologi, bygg, elektronikk, informatikk, kartografi. Ja, statistikk brukes overalt. Beklager om jeg hørtes ut som fysikk/matematikk var hovedfokus. De er mer integrerte enn f.eks. biologi er i dataingeniørfag, mindre enn f.eks. matematikk er i fysikk.

Hvis du skal sammenligne faglig innhold mellom lektorutdanning og medisin, hvorfor velger du matematikk/fysikk? En lektorutdanning i biologi og kjemi vil ei heller ha kalkulus.

Forskning: kommer an på hva du ser på, forskning i realfag, forskning i fysikk, eller forskning i petroleum, datateknologi, astronomi, etc. individuelt. Dermed vanskelig å få et seriøst sammenligningsgrunnlag, vil jeg innrømme.

Lønn: som utdannet sivilingeniør vil du ha en god fremtid i den private oljebransjen, hvis du faktisk får deg en jobb der, som er tvilsomt. Ellers ligger allmennleger på cirka samme lønnsnivå som sivilingeniører, og i god underkant av spesialistleger. https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/sivilingenior
https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/lege
Lønnstak er ikke lønnsforventning. Enkelte kan få millionjobber, det vil ikke si det er en solid inntektskilde for de fleste som studerer det.

Nei, men det dreier seg ikke bare om realfag. Det er som nevnt en sammenblanding av "alt". TS spør ikke om det er realfag på medisinstudiet. TS spør om hvilket av studiene som har mest avansert realfag. Ettersom medisinstudiet ikke er en ren realfagsretning er det naturlig å ekskludere dette. I tillegg er det som er av realfag på medisinstudiet ofte forbundet med mer myke realfag. Det er ikke uvanlig at ferske medisinstudenter bytter over til siving, slik som fysmat, da de ønsker et mer tydelig realfagsstudium.

"Alle" leger spesialiserer seg i etterkant, men nå spør TS om studiene.

Medisinstudiet er kjempeinteressant og åpner for mange muligheter, men noe ensformig realfagsstudium er det altså ikke. Dersom det er avansert realfag man ønsker ville ikke jeg ha rådet til å velge medisin, og det tror jeg gjelder for de fleste andre medisinstudenter også. 

Anonymkode: 5d6d9...3d0

[Droxy]

Enig med lektorstudenten.

Skal selv bli lektor i biologi og matematikk, ser for meg at fem-seks år med det, er tyngre enn medisinstudiet med sine breddefag.

[regine22]

Det eneste medisin sammenlignes med her, er fys/mat. Fys/mat er et helt annet felt. En person som liker fysikk og matematikk og ikke kjemi eller medisin, bør åpenbart studere lektor i fys/mat. Medisinstudenter som foretrekker fysikk vil åpenbart hoppe av medisin. Du får dermed helt andre realfag. En person som synes kjemi og biologi er interessante, ville ønske å sammenligne medisin med lektor i kjemi/biologi. Dere argumenterer ikke basert på hvor avansert det er, dere argumenterer basert på personlig preferanse ang. "hvilke realfag er vanskeligst?". Og åpenbart vil legestudenter ikke synes det er realfaglig vanskelig, de ligger mange karakterhakk ovenfor lektorstudenter i utgangspunktet, de ville også ikke synes lektor er realfaglig vanskelig.

Er master i biologi "mykt" og "lite avansert" på grunn av at det ikke har kalkulus og analyserer mer komplekse strukturer? Jeg vil påstå at å studere mer komplekse strukturer, gjør det mer avansert. Og en bruker et mye videre spekter av analysemetoder, og vi har minst like lite kunnskap der som i andre realfag. Og faktum at det bygger på flere realfag (fysikk bygger på matematikk, kjemi bygger på fysikk, biologi bygger på kjemi) gjør at det finnes mer fagstoff man kan lære om man ønsker, en forventes ikke å lære dem, likevel er de ikke irrelevante, på samme måte som biologi er irrelevant i matematikk.

Alt? Mulig jeg undervurderer mengden sosiologi og ingeniørfag en lærer på medisin? Dersom du bruker 8 av 12 semestre på realfag (underslått), bruker du ett mindre enn du gjør på 5-årig lektor. Det du "ikke" studerer på medisin, er rent teoretisk fagstoff. Alt du studerer, kommer du til å bruke, siden det er 100% yrkesrettet. Du vil aldri være overkompetent, som gjerne skjer i typiske realfagsretninger, der du lærer alt du kan slik at du får oversiktsblikk og kan tilpasse deg yrker, der mindre av det blir aktivt brukt. Mindre avansert, muligens, men det gjør medisin mer interessant.

Så ja. Fys/mat er mer teoretisk, "renere" og en lærer videre omfang. Det er også mindre utnyttet, mindre sammensatt, en lærer generelt istedet for spesialisert, og det har ikke godt sammenligningsgrunnlag til medisin overhodet. Vet ikke hva som er mer avansert, uten at TS gir mer info om hva de mener med ordet og hvilken lektorretning de vurderer, kan jeg ikke uttale meg generelt.

[regine22]

Oh. Lykke til med lektor

edit: Vil kommentere at lektor i matte/bio ikke vil tilsvare bachelor i matte + i bio. Det gjelder kun matte og fysikk, siden de har så mange fellesfag. Vil være mer 2 år matte, 2 år bio, ett år lærer.

Endret 4. august 2017 av regine22

[AnonymBruker]

2 timer siden, regine22 skrev:

Og åpenbart vil legestudenter ikke synes det er realfaglig vanskelig, de ligger mange karakterhakk ovenfor lektorstudenter i utgangspunktet, de ville også ikke synes lektor er realfaglig vanskelig.

 

Karakterkrav/poenggrense har ingenting med hvor vanskelig et studium er. Det eneste poenggrenser indikerer er hvor vanskelig det er å få plass på studiet. Et prakteksempel på dette er indøk på NTNU. Indøk er det siv.ing-studiet med høyest poenggrense, men innad NTNU er det bred enighet om at indøk er det letteste siv.ing-studiet å gjennomføre. Om lektor eller medisin er vanskeligst å gjennomføre er vanskelig å si, men jeg vil påstå at rent akademisk er et lektorstudium i realfag mer krevende enn medisin.

Medisin er vanskelig å komme inn på, men jeg synes ikke emnene vi har er spesielt vanskelige - i alle fall ikke ennå. Det er mye klinisk arbeid og det mellommenneskelige aspektet med studiet er det som gjør det unikt - ikke at det er faglig krevende.

Et masterstudium i fysikk eller matematikk er nok et par hakk over medisin når det kommer til vanskelighetsgrad.

Hilsen tidligere kyb-student(NTNU Gløs) som byttet over til medisin(vår, UiO).

 

Anonymkode: 642c7...a46

[AnonymBruker]

På 2. august 2017 den 15.11, AnonymBruker skrev:

Medisinstudiet er en grunnutdanning. Man utdanner generalister. Man kan liste opp på flere sider hva man går gjennom på medisinstudiet, men et stort omfang betyr liten fordypning innenfor hvert område. Man utdannes faktisk til å bli klinikere, og med dette kommer også kommunikasjonstrening, praksis og trening på praktiske prosedyrer. Medisinutdanning er mye mer enn realfag. Det er en sammenblanding av "alt". 

At det er mye matematikk på medisinstudiet er regelrett feil. Statistikk får man på alle studier som har en hovedoppgave. Særlig forskning er ikke implementert i studiet med mindre man velger å gå forskerlinjen, men dette er et tilbud bare til ca 10% av studentene. 

Det virker som du har en litt vel rosenrød tilnærming til medisinstudiet. Det er vel ingen medisinstudenter som mener at pensum er veldig vanskelig. Det de fleste synes er utfordrende er omfanget. Når du kommer til rene realfagsstudier derimot... 

Anonymkode: 5d6d9...3d0

Man kan nok lett tenke i løpet av studiet at man ikke fikk så mye bruk for realfagene. Imidlertid er det slik at dersom man vil bli en god lege, og ikke bare en som har embetseksamenen, så er det uhyre viktig å ha en grundig forståelse av fysiologien - og da kommer man ikke unna en dypere forståelse av både fysikk og kjemi - og matematikk må man forstå for å oppnå dette. Jeg skiller ofte leger mellom de som har en primært anatomisk tilnærming, og de som primært skuler til fysiologien. I denne sammenligningen skal jeg ikke si at det ene er bedre enn det andre, men jeg er ikke i tvil om hvem som har det enklest.

Og dersom man ikke tar det realfaglige aspektet alvorlig gjennom studiet, lukker man mange dører for senere karrière, samt at man kan måtte ta igjen en del under spesialisering. Å ikke spesialisere seg er et karrièremessig selvmord.

Anonymkode: f9b5d...bf0