Alle tror jeg er så perfekt, og det gjør så vondt

[AnonymBruker]

Dette høres sikkert svært dumt ut, men greia er altså at alle tror jeg er så perfekt! 

Jeg er riktignok ikke den peneste, men er helt gjennomsnittelig. Jeg har bare 1-2 venner, og andre venner jeg har hatt tidligere, har alle vært "gråmus", akkurat slik som meg. Jeg har aldri i livet mitt hatt kjæreste, og jeg tror ikke noen som helst gutt noen gang har likt meg. Ikke er det noen som bryr seg om meg heller, noe som syns veldig godt på SN, hvor jeg har få venner, få følgere og få likes. Jeg er ikke noe særlig smart heller, faktisk kan jeg være direktr dum veldig ofte. Ikke er jeg skoleflink heller. Jeg ser på meg selv som en skuffelse for mine foreldre og søsken, og jeg har også et sinneproblem jeg har hatt fra barndommen, men den er det få som vet om.

LIKEVEL, får folk inntrykk av at jeg er så perfekt. En gutt jeg gikk i klasse med for noen år siden møtte meg tidligere i sommer, og han var veldig sikker på at jeg hadde 6 i snitt fra VGS - Det hjalp ike hvor mye jeg prøvde å si at det ikke er sant, han var veldig sikker i sin sak. Sannheten er at jeg ikke engang har 4 i snitt. Folk tror hele tiden at jeg er så pliktoppfyllende, men sannheten er at jeg egentlig er så trist og lei at jeg ikke orker å gjøre annet enn å ligge i senga og være på mobilen min. Ikke orker jeg skole, ikke orker jeg å være med familie og ikke orker jeg å gjøre ting jeg egentlig må gjøre (rydde, vaske, pakke etc). Folk tror hele tiden at jeg er så god og snill, men sannheten er at jeg egentlig kan være veldig dømmende, med en trang til å være frekk når jeg er i dårlig humør. Selvsagt sier jeg ingenting høyt (baksnakker ingen) smiler falskt og later som. 

Nå skal jeg starte på Universitetet snart, og når jeg uttrykker bekymring, så sier folk at neii, vi kjenner deg du kommer til å lykkes og bestå med glans og blablabla. Folk sier at jeg kommer til å få det topp fordi jeg er sånn og sånn, og at jeg må ha troa på meg selv.

Sannheten er at det gjør veldig vondt at alle tror jeg er så flott, for jeg vet innerst inne at jeg ikke er så flott som folk skal ha det til. Jeg får alltid følelsen av at ingen rundt meg egentlig liker meg, at alle i litt sånn hemmelighet baksnakker meg om hvor sær jeg er, til tross for at de sier høyt at jeg er en flott, hyggelig og smart jente. Noen ganger gråter jeg meg i søvn fordi jeg ikke er så perfekt og flott som folk skal ha det til. Jeg ønsker selvsagt å være slik de tror, men siden jeg ikke er det føler jeg meg svært falsk. Selv fastlegen min tror jeg er kjempe flink og alt som følger med. Hva er det jeg utstråler, som gjør at folk tror jeg er ditt og datt? 

Jeg hater meg selv. Jeg er direkte dum, har en stygg kropp, for stor nese, for rundt hode med bolleskinn,  jeg er klein og aggressiv, og generelt sety ønsker jeg ikke være meg selv. Det er så slitsomt at jeg hele tiden føler alle hater meg, samtig som folk gir uttrykk for at jeg er så bra.

Jeg vet dette virker særdeles idiotisk. Jeg ønsker å dra til lege, for jeg er ganske sikker på at min mentale helse vil ødelegge meg snart, men jeg tør ikke. Jeg vil ikke at det i journalen min skal stå hvor sær og rar jeg er... Jeg vil snakke med noen, men jeg klarer ikke for alt jeg tenker er hva vedkommende jeg snakker med må tenke om meg... Det gjør så vondt å ikke være den alle tror og jeg selv ønsker at jeg er... Jeg vil ikke være denne personen lenger. Jeg er bare kaos...

Hva skal jeg gjøre? Er det noen som har opplevd lignende før?

Anonymkode: 53f15...0f8

[AnonymBruker]

Føler akk det samme. Hvor gammel er du?

Anonymkode: 525c8...151

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Føler akk det samme. Hvor gammel er du?

Anonymkode: 525c8...151

19 år. Det er en forferdelig følelse. 

Anonymkode: 53f15...0f8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

19 år. Det er en forferdelig følelse. 

Anonymkode: 53f15...0f8

Da er vi ca like gamle. Føler jeg har det ganske likt. Bortsett fra at jeg ikke hater utseendet mitt, det er liksom det eneste jeg synes er positivt (hvor trist er ikke det?). Men jeg er ikke spesielt smart, jeg er ikke spesielt morsom, jeg er klein og ja. Jeg prøver å tenke at det ikke er noe mål å være perfekt i hvert fall. Det er i hvert fall ikke noe mål å leve opp til andres forventninger. Hva er det du vil i livet, og lykkes du? Du skal jo starte på universitet. Så du har i hvert fall klart deg hittil. Selv om du ikke er perfekt. Men hvem av oss er det? De fleste har ting som man ikke viser utapå. I dagens samfunn så føler jeg at antall likes og følgere er et symbol på hvor smart/pen/flink du er egentlig. Trist

Anonymkode: 525c8...151

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, bortsett fra at jeg har gode akademiske resultater, jeg er bare ikke overbevist om at de er der fordi jeg er så intelligent som folk vil ha det til. Har du hørt om impostor syndrome? Der stemte mye for meg merket jeg.

https://en.wikipedia.org/wiki/Impostor_syndrome

Anonymkode: 249f9...228

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er vi ca like gamle. Føler jeg har det ganske likt. Bortsett fra at jeg ikke hater utseendet mitt, det er liksom det eneste jeg synes er positivt (hvor trist er ikke det?). Men jeg er ikke spesielt smart, jeg er ikke spesielt morsom, jeg er klein og ja. Jeg prøver å tenke at det ikke er noe mål å være perfekt i hvert fall. Det er i hvert fall ikke noe mål å leve opp til andres forventninger. Hva er det du vil i livet, og lykkes du? Du skal jo starte på universitet. Så du har i hvert fall klart deg hittil. Selv om du ikke er perfekt. Men hvem av oss er det? De fleste har ting som man ikke viser utapå. I dagens samfunn så føler jeg at antall likes og følgere er et symbol på hvor smart/pen/flink du er egentlig. Trist

Anonymkode: 525c8...151

Trist å høre at du også har det slik, men du høres mer fornuftig ut enn meg. Det jeg skal studere studeree jeg bare fordi jeg ikke har noe annet å gjøre. Det er ingen prestisjestudie, og jeg tenker at jeg skal prøve å fullføre enten jeg trives eller ek. Hele livet mitt har vært at jeg må må må, uten valg om å gjøre meg selv lykkelig. Jeg har altså klart meg hittil fordi jeg må og ikke fordi jeg vil. Jeg har ingen anelse om hva jeg vil i livet mitt, og jeg tviler på at jeg vil lykkes i noe som helst. Framtiden min ser helt svart ut... 

En gang stilte en gutt et spørsmål i en gruppe. Folk svarte og jeg sa at jeg ikke skjønte noe. Etter litt frem og tilbake hører jeg kommentaren "Hæ, trodde liksom du var smart jeg?". Andre ganger har folk spurt hvilke karakterer jeg har fått, og når jeg har svart 3 har de blitt helt sjokkerte. Kan mildt sagt si at jeg måler hvor smart og flink jeg er i hvilke karakterer jeg har fått på skolen... Er så sikker på at jeg ikke vil klare bedre enn E-D på Uni... 

Uff, ingenting er lett akkurat nå...

Anonymkode: 53f15...0f8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måte, bortsett fra at jeg har gode akademiske resultater, jeg er bare ikke overbevist om at de er der fordi jeg er så intelligent som folk vil ha det til. Har du hørt om impostor syndrome? Der stemte mye for meg merket jeg.

https://en.wikipedia.org/wiki/Impostor_syndrome

Anonymkode: 249f9...228

Jeg leste litt om det sånn kjapt på nettet nå, og det meste stemmer, men er noe av det som ikke stemmer. Skal dog lese mer om det senere i natt, tusen takk!

Anonymkode: 53f15...0f8

[AnonymBruker]

Er det så ille at folk tror dere er bedre enn dere er ? Verre når det er andre veien rundt. Hadde det føltes bedre hvis folk tenkte negativt om en ? Problemet er vel at du føler at du ikke lever opp til "imaget". Men hvorfor skal man bry seg om å leve opp til fremmede menneskers forventninger? Forstår ikke at man gidder å legge så mye vekt på dette ,det er flisespikkeri. 

Anonymkode: 5e7b5...96c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det så ille at folk tror dere er bedre enn dere er ? Verre når det er andre veien rundt. Hadde det føltes bedre hvis folk tenkte negativt om en ? Problemet er vel at du føler at du ikke lever opp til "imaget". Men hvorfor skal man bry seg om å leve opp til fremmede menneskers forventninger? Forstår ikke at man gidder å legge så mye vekt på dette ,det er flisespikkeri. 

Anonymkode: 5e7b5...96c

Du har så klart helt rett. Det er bare presset om å gjøre alt så bra. Hadde en eksamen i år, ton den som privatist. Alle sa hele tiden at jeg vil få 6'er lett og at det ikke var noe å bekymre seg for. Da jeg fikk brevet med karakter i posten holdt jeg på å kaste opp og jeg klarte ikke lese brevet ordentlig. Alt var så tåkete at moren min måtte lese det for meg. Dette var fordi at jeg en måned tidligere hadde hatt privatist eksamen muntlig, og alle mente jeg ville få 6'er, men så fikk jeg 5 og folk klaga og syns det var rart. 

Det setter et press på meg, et press jeg ikke takler. Jeg har flere 3'ere på kortet enn 5'ere liksom, likevel tror folk at jeg er kjempe smart. Læreren min i Psykologi sa allerede etter en uke at jeg virka som en flink elev og ville oppnå høy måloppnåelse. Gjett om jeg ble flau i slutten av året da jeg skuffet.

Anonymkode: 53f15...0f8

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det så ille at folk tror dere er bedre enn dere er ? Verre når det er andre veien rundt. Hadde det føltes bedre hvis folk tenkte negativt om en ? Problemet er vel at du føler at du ikke lever opp til "imaget". Men hvorfor skal man bry seg om å leve opp til fremmede menneskers forventninger? Forstår ikke at man gidder å legge så mye vekt på dette ,det er flisespikkeri. 

Anonymkode: 5e7b5...96c

Det er ikke flisespikkeri, du vet ikke hva du snakker om. Det er faktisk veldig vondt når foreldrene dine nekter å innse at du kan slite med noe som helst, at du kan trenge støtte og hjelp uttover det økonomiske og den evige messingen om at "Lise får til alt hun, hun er så flink!". Det er ikke fremmede menneskers forventninger jeg snakker om iallefall, men alt fra familie til venner og kollegaer, mennesker man møter flere ganger i uken, uten at man føler at de ser hvem du egentlig er, eller er interessert i å møte deg på mer enn et overfladisk nivå. Det er helt forjævelig.

Hva fremmede mener er meg revnende likegyldig.

Anonymkode: 249f9...228

[AnonymBruker]

Dere blir eldre , og det blir bedre ! 

Anonymkode: 3c304...c5b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dine tankemønstre om det å føle på at en skulle vært bedre enn det en er, det er slitsomt og stressende. 

Noe som hjelper for meg er å ha en hobby, noe som jeg gjør som er fysisk/lager noe og logge av sosiale medier. Sosiale medier gjør bare at du ubevisst sammenligner deg selv med andre(s glansbilde) hele tiden. 

Jeg prøver også å tenke slik, nei jeg har ikke like gode karakterer som henne men jeg er... mer løsningsorientert, kreativ, osv.

Siden "alle" tror du er så mye mer skoleflink enn du er så regner jeg med at du har en trygg/intelligent utstråling og flink til å snakke for deg  

Lykke til i et nytt miljø til høsten

Anonymkode: 22351...555

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at du også har det slik, men du høres mer fornuftig ut enn meg. Det jeg skal studere studeree jeg bare fordi jeg ikke har noe annet å gjøre. Det er ingen prestisjestudie, og jeg tenker at jeg skal prøve å fullføre enten jeg trives eller ek. Hele livet mitt har vært at jeg må må må, uten valg om å gjøre meg selv lykkelig. Jeg har altså klart meg hittil fordi jeg må og ikke fordi jeg vil. Jeg har ingen anelse om hva jeg vil i livet mitt, og jeg tviler på at jeg vil lykkes i noe som helst. Framtiden min ser helt svart ut... 

En gang stilte en gutt et spørsmål i en gruppe. Folk svarte og jeg sa at jeg ikke skjønte noe. Etter litt frem og tilbake hører jeg kommentaren "Hæ, trodde liksom du var smart jeg?". Andre ganger har folk spurt hvilke karakterer jeg har fått, og når jeg har svart 3 har de blitt helt sjokkerte. Kan mildt sagt si at jeg måler hvor smart og flink jeg er i hvilke karakterer jeg har fått på skolen... Er så sikker på at jeg ikke vil klare bedre enn E-D på Uni... 

Uff, ingenting er lett akkurat nå...

Anonymkode: 53f15...0f8

Vel.. Hvis det er noe trøst, så går jeg bare på skolen fordi det er normen og lurt, og hva jeg skal gjøre neste år har jeg ikke peiling på. Har faktisk ikke en eneste karriere eller jobb som interesserer meg det minste. Vaske eller rydde har jeg ikke gjort på uker, ser helt jævlig ut her, men klarer faen ikke å presse meg til å gjøre en dritt.

Jeg vet ikke hva du legger i å lykkes. Men det er ingen grunn til at du ikke skal få til det de fleste andre får til (du har jo gjort det hittil). 3 er gjennomsnitt. Du får nok et helt gjennomsnittlig liv som de fleste med en gjennomsnittlig jobb (nå høres jeg deprimerende ut, men), og det er jo godt nok for de aller fleste, så kanskje det er godt nok for deg og?

Anonymkode: 525c8...151

[AnonymBruker]

Ekstremt lavt selvbilde og selvfølelse,  du sliter med manglende følelse av egenverdi og tenker at du selv er verdiløs og at du og livet ditt bare er dritt.  Dette løser seg ikke av seg selv. Psykologer er god hjelp. 

Hvis det er uaktuelt så anbefaler jeg deg noen selvhjelpsbøker om selvfølelse. F.eks Selvfølelse nå! er et OK sted å begynne (Mia Tornblom). Ikke vær offer og si at det er for vanskelig nå. Ja, det er vanskelig, men ikke for vanskelig.  Du er den som må ta ansvar for livet ditt og hvordan du føler det med deg selv. Kanskje du avskriver rådene du får i denne tråden , men da vil mest sannsynlig mye forbli det samme. Du kan få bekreftelse utenfra og ting kan bli bedre men de vil ikke nå INN i samme grad før du har troen på at du duger og er verdifull. Og å jobbe med de tingene kan kun du gjøre. Så gjør det.  Kjøp boken i morgen.  Les deg opp om selvfølelse, gjør øvelser. Begynn å behandle deg selv som om du var verdt noe.  

Heiet på deg! 

Anonymkode: adf80...c1e

[AnonymBruker]

Reality check; Du er helt sikkert en flink og flitting jente. Men oppførselen du beskriver fra andre er faktisk helt normal. Det er ikke hyggelig eller "proper" å rakke ned på andre. Derfor snakker vi pent til folk uansett hva vi skulle tenke innad. 

At du ikke baksnakker er superbra forresten. Det kommer du langt med!

Anonymkode: 9feb8...46c

[Gjest O.G.]

Hjelpes.

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet :O 

bare at jeg er 30.. 

Anonymkode: 53013...0ce