Hjemme fra jobb...

[Gjest Anonym nå...]

Vi har vært prøvere i et års tid nå, og skal trolig henvises til IVF i nærmeste framtid. Denne prøvetiden er noe av det tøffeste jeg har vært gjennom, og det blir bare verre og verre for hver måned som går. Jeg grubler og grubler, leter så mye etter symptomer på at jeg kan være gravid at det stortsett tar all ledig tankekapasitet, er overfølsom når det gjelder kommentarer fra andre ang. barn etc. og bruker mye av fritiden på nettet for å finne stoff om barnløshet etc. Noen dager er gode, andre er veldig tunge, og noen ganger lurer jeg på hvordan jeg skal klare å fungere full jobb framover mot IVF og under selve prosessen (nå skal det sies at jeg dessverre ikke trives så veldig godt i jobben min). Det jeg lurer på med dere andre som er i samme situasjon som oss, er om det har hendt at dere har vært så slitne og leie at dere har vært hjemme fra jobb av og til pga dette? Teit spm. kanskje, men merker at det tærer veldig på kreftene dette, og føler noen ganger at jeg trenger en dag eller to for å ta meg inn, men har litt høy terskel for å være hjemme fra jobb også...Hadde vært fint å høre andres tanker omkring dette...

[Gjest MrsL]

Jeg har mye liknende tanker som deg. Da vi gikk gjennom første forsøk var jeg kun sykemeldt under uttakk og innsetting + dagen imellom der. Nå når vi starter 2. forsøk har jeg tenkt tanken å være sykemeldt 2 uker etter innsettingen. Jeg tror at jeg selv blir roligere om jeg vet at jeg har gjort alt som står i min makt for at egget skal feste seg, og det føler ikke jeg at jeg gjør om jeg går på jobb. Jeg jobber i barnehage, og det er fryktelig tungt og stressende og det er det jeg vil unngå.

Ellers er mine dager også mye opp og ned. Heldigvis har jeg sagt det til mine kolelger på avdelingen og de er veldig flinke til å vise omsorg og omtanke :-)