er det meg eller henne?

[AnonymBruker]

jeg inser at jeg har vært litt for streng med dattren min på 16 år. Jeg har kjefta for mye på hun i en god periode, hun har begynt med selvskading og hun neker å spise. Hun vil heller ikke prate med noen. Jeg hører henne gråte seg selv til søvne hver kveld.

Jeg begynner å bli beskymret pga hun braser ned i vekt. Har jeg gjort noe feil?

Anonymkode: 0bea4...7f5

[AnonymBruker]

Du skal hvertfall ikke bruke kjeft på en som har det vanskelig. Kjeftinga hennes gjør at hun hater seg selv mer, hater livet mer, og spiser mindre. Gråter hun seg til søvne hver kveld er det strengt talt på tide å gå inn til henne når du hører det, og være en støtte og trøst for henne og hjelpe henne å skaffe hjelp!

Anonymkode: d8e8d...5f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal hvertfall ikke bruke kjeft på en som har det vanskelig. Kjeftinga hennes gjør at hun hater seg selv mer, hater livet mer, og spiser mindre. Gråter hun seg til søvne hver kveld er det strengt talt på tide å gå inn til henne når du hører det, og være en støtte og trøst for henne og hjelpe henne å skaffe hjelp!

Anonymkode: d8e8d...5f9

Nei, har ser jo det at kjeftingen min har påvirket henne veldig. Prøver å komme i kontakt med henne, men hu sitter bare på rommet og glor i speilet. Jeg tok ifra henne mobilen for tre uker siden, og det var da alt startet. Jeg har tilbyd hun om å få den tilbake, men hun selnger den bare vekk. Hun har ikke vært i kontakt med noen venner på tre uker. 

Anonymkode: 0bea4...7f5

[AnonymBruker]

Du bør kontakte barnevern og familievernkontoret! Høres ut som om det haster.

Anonymkode: cca24...880

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen og få henvisning til bup/abup. Høres ut som datteren din trenger noen å snakke med. Det at hun har kuttet ut venner og isolerer seg pluss mye gråt tyder på depresjon. I tillegg til selvskadingen og spisingen.

Det kan ha skjedd noe som du ikke vet om, eller hun kan ha det vanskelig ift kropp, identitet, venner, kjæreste, eksistensielle spørsmål osv. Hvis hun ikke vil snakke med deg- snakk gjennom døra eller skriv et brev og forklar at du er glad i henne, at du er bekymret, at hun kan snakke med deg om alt, at du beklager at du ikke alltid skjønner når hun har det vanskelig. Si at du kommer til å kontakte legen hennes slik at hun kan få hjelp. Det er veldig viktig at du tar henne på alvor, ikke gi opp!  Gi masse oppmerksomhet, bank på døra ca hvert 30.minutt og si at du fortsetter å gjøre det for å vise at du bryr deg.

Anonymkode: 58ca9...8de

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør kontakte barnevern og familievernkontoret! Høres ut som om det haster.

Anonymkode: cca24...880

Helt feil, bv og fv kontoret har ikke noe med dette å gjøre. Fastlege, bup og på sikt skole/helsesøster hvis det er problemer på skolen.

Anonymkode: 58ca9...8de

[Gjest Froning]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynner å bli beskymret pga hun braser ned i vekt. Har jeg gjort noe feil?

Anonymkode: 0bea4...7f5

Tar du i det hele tatt morsrollen din litt seriøst?

Hun har åpenbart det veldig vondt og har alvorlige problemer og du begynner å bli litt bekymret fordi hun går ned i vekt????

 Du presterer faen meg å gå inn på kvinneguiden og spørre om det er du eller dattera som har gjort noe feil i stedet for å spørre hvordan du kan hjelpe henne..

Ring legevakta eller noe å rådfør deg der.

[Sillyline]

Dersom datteren din driver med selvskading og gråter seg selv i søvn, JA da har du gjort noe feil!!

[AnonymBruker]

Til TS: Ta deg fri fra mobil, internett og sosiale medier. Ta deg tiden med å prate med hverandre og gjør ting sammen, og etter det har du kanskje en dialog med datteren din på hvordan dere skal løse det sammen. Men ikke hopp rett på med å finne på løsninger, hun er ikke en bil.

Anonymkode: 9516b...612

[AnonymBruker]

Ring en privatpraktiserende psykolog, så får dere time iløpet av neste uke. Noen av dem kan også komme på hjemmebesøk, og det er kanskje enklere enn å skulle dra ut tenåringen. 

Anonymkode: 494aa...b2a

[AnonymBruker]

http://lizbeth.blogg.no/1501198397_foreldre_nr_barnet_ditt_har_en_spiseforstyrrelse.html 

Anonymkode: 99bf4...485

[AnonymBruker]

Det jeg er mest ute etter er om kjeftingen min har "skadet" hun på noen måter. Hun har ikke vært sånn før jeg tok fra henne mobilen den natten. 

Vi hadde vært uvenner hele den uka, og siste dagen i den uka kjefta jeg på henne tre ganger i løpet av dagen/kvelden.

Hun har mista faren sin for 10 månder siden, å jeg er bare stemor for henne pga hun har heller ikke en mor.

Anonymkode: 0bea4...7f5

[AnonymBruker]

Det kan selvsagt være en spiseforstyrrelse, men hvis hun kun har gått ned i vekt disse 3 ukene kan det også være en slags «sultestreik» som et rop om hjelp. Spiseforstyrrelse er uansett bare et symptom på noe annet som er galt. Du kan selvsagt påpeke at du ser hun har gått ned i vekt, og at du blir bekymret, men jeg ville ikke ha laget et stort nummer ut av det før du har oppnådd god kontakt med henne og vet mer om hvordan hun har det. Dersom hun ikke har spiseforstyrrelse kan hun bli fornærmet og føle seg enda mer misforstått. 

Anonymkode: 58ca9...8de

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg er mest ute etter er om kjeftingen min har "skadet" hun på noen måter. Hun har ikke vært sånn før jeg tok fra henne mobilen den natten. 

Vi hadde vært uvenner hele den uka, og siste dagen i den uka kjefta jeg på henne tre ganger i løpet av dagen/kvelden.

Hun har mista faren sin for 10 månder siden, å jeg er bare stemor for henne pga hun har heller ikke en mor.

Anonymkode: 0bea4...7f5

Nå stiller det seg helt annerledes. Jenta må ha det utrolig vanskelig, er nok i sorg etter å ha mistet faren. Det at du kjeftet kan ha blitt for mye for henne, og kan forsterke følelsen av å ikke ha noen trygge voksne som elsker henne. Har dere ingen form for oppfølging allerede? Av bup, eller barnevernet? Siden du er stemoren regner jeg med noen myndigheter er inne i bildet, da du kanskje fungerer som fosterhjem for jenta nå..? Viktig at du får veiledning, det at du skriver her tyder på at du ønsker å bedre situasjonen, men overskriften på innlegget indikerer at du ikke helt har forstått hvor sårbar jenta er nå.

Vennene hennes er utrolig viktig for alle ungdommer, og spesielt viktig for jenta nå som hun har mistet en av sine nære. Mobilen er hennes måte å opprettholde de viktige vennskapene med. Hva skjedde som førte til at du kjeftet og tok mobilen fra henne? Du bør beklage for at du kjeftet, ikke sikkert du skal beklage for at du reagerte, men for at du ikke snakket til henne på en rolig måte.

Det kan tenkes at jenta vil få flere sorgreaksjoner fremover, så igjen, be om veiledning! Bedre føre var. Vet ikke hvor lenge du har vært i livet til jenta, og hvor tett bånd du har, men det kan komme episoder hvor hun tester deg med å ha noe «negativ oppførsel» for å se om du bryr deg nok til å likevel være der for henne.

 

Anonymkode: 58ca9...8de

[Bakepulver]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg er mest ute etter er om kjeftingen min har "skadet" hun på noen måter. Hun har ikke vært sånn før jeg tok fra henne mobilen den natten. 

Vi hadde vært uvenner hele den uka, og siste dagen i den uka kjefta jeg på henne tre ganger i løpet av dagen/kvelden.

Hun har mista faren sin for 10 månder siden, å jeg er bare stemor for henne pga hun har heller ikke en mor.

Anonymkode: 0bea4...7f5

Vi kan ikke vite om kjeftingen har tatt skade. Men jeg reagerer på at du lager en tråd på kg og lurer på om det er deg eller jenta som er problemet. Du er et voksent menneske og burde vite bedre! Hun har mistet pappen sin for 10 måneder siden og har heller ingen mor. Jenta trenger noen å snakke med!

[Nettmagica]

6 timer siden, Froning skrev:

 

 

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg er mest ute etter er om kjeftingen min har "skadet" hun på noen måter. Hun har ikke vært sånn før jeg tok fra henne mobilen den natten. 

Vi hadde vært uvenner hele den uka, og siste dagen i den uka kjefta jeg på henne tre ganger i løpet av dagen/kvelden.

Hun har mista faren sin for 10 månder siden, å jeg er bare stemor for henne pga hun har heller ikke en mor.

Anonymkode: 0bea4...7f5

Hmmmm, noe skurrer for meg her....

[LizbethOsnes]

Ser at noen kom meg i forkjøpet med blogginnlegget mitt :-) 

Angående kjeftingen; det er - i mine øyne - en naturlig reaksjon hos en bekymret mor. Mine foreldre har også mang en gang kjeftet på meg, da i mangel på bedre måter å håndtere en grusom situasjon på. Jeg ville ikke ha tenkt så mye på den reaksjonen du hadde ved det tilfellet, men heller forsøkt å bygge opp en god tillit og ikke minst forståelse rundt hennes situasjon. Du kan også forklare til henne at grunnen til at du kjeftet så voldsomt var at du er bekymret for henne og at det var en dum måte å reagere på, men at både uvennskapet dere imellom og hennes situasjon generelt ikke er så lett for deg. Du er bare menneskelig du også, selv om du er en mamma :-) 

[Gjest Froning]

6 timer siden, LizbethOsnes skrev:

Ser at noen kom meg i forkjøpet med blogginnlegget mitt :-) 

Angående kjeftingen; det er - i mine øyne - en naturlig reaksjon hos en bekymret mor. Mine foreldre har også mang en gang kjeftet på meg, da i mangel på bedre måter å håndtere en grusom situasjon på. Jeg ville ikke ha tenkt så mye på den reaksjonen du hadde ved det tilfellet, men heller forsøkt å bygge opp en god tillit og ikke minst forståelse rundt hennes situasjon. Du kan også forklare til henne at grunnen til at du kjeftet så voldsomt var at du er bekymret for henne og at det var en dum måte å reagere på, men at både uvennskapet dere imellom og hennes situasjon generelt ikke er så lett for deg. Du er bare menneskelig du også, selv om du er en mamma :-) 

Du er klar over at å gjette på hva den underliggende årsaken er, at å sy puter under armene på TS og rettferdiggjøre at hun ikke tar problemet mer seriøst enn det hun beskriver selv kan være direkte skadelig?

Jeg skjønner at situasjonen ikke er enkel for moren/stemoren, men handlingene til dattera er et skrik om hjelp og fokuset burde i LANGT STØRRE GRAD være der.

Synsinga de kan med andre ord gjøre mer skade selv om jeg skjønner at du ønsker å gi henne en klapp på skulderen etter de krasse innleggene..

Endret 31. juli 2017 av Froning

[Gjest NotNaomi]

Jeg lurer på hva du har kjeftet på henne for over "en god periode"? Å være streng handler ikke om kjefting,men å sette klare grenser.

Regner med at dere begge er i sorg,og ut fra det jeg leser her,trenger dere hjelp begge to!

Du kan ikke sitte å lure alvorlig på om det er henne eller deg. Vi aner ikke hva hun har gjort. Skaff hjelp,og det fort.