sykpleierstudent, norsk som 2 språk

[AnonymBruker]

Jeg skal bli sykepleierstudent og jeg har norsk som andrespråket mitt. 

Problemet mitt ligger i at jeg ikke bruker norsken min så aktivt de siste årene da jeg prater mye engelsk på jobb samt hjemme. 

Jeg ble ofte mobbet da jeg var yngre fordi jeg ikke klarte å uttale visse ord osv. og det sitter fortsatt hos meg. Dette har påvirket meg så mye at jeg sliter i hverdagen min og kvier meg for å ha dypere samtaler med andre nordmenn. Litt fordi det hender at jeg ikke husker ordene til hva jeg skal si eller fordi jeg er redd for å ikke hørtes bra nok ut. 

Jeg blir ofte så nervøs at jeg snakker utrolig fort og hopper over å sette trykk på riktig sted i setningene mine.  I tillegg til det så prater jeg veldig lavt og VELDIG ofte så sier folk ; hæ?. Det kan jo være fordi jeg har en lav og myk stemme, men det kan jeg ikke vite helt sikkert...

Og ja, jeg er en perfeksjonist! Jeg vil være flink og det er kanskje derfor jeg henger meg opp i uttalen min Jeg får også mye spytt i munnen min som gjør at jeg ikke klarer å uttale visse ord rett etter hverandre. Det er for eksempel vanskelig for meg å si; Jeg fikk ikke kvittering

 
Spørsmålet mitt er, hvis jeg blir nervøs og formulerer meg dårlig (men innholdet blir forstått), kunne dette potensielt sette meg i fare for å stryke under praksis? Jeg klarer selvfølgelig å forstå hva andre sier, uavhengig av dialekt, og klarer fint å snakke til folk, men når jeg tenker på hvor redd jeg er for å si feil, så stopper det opp for meg.  Jeg vil bare komme meg gjennom første året fordi da vil jeg kanskje være mer overbevisst om at jeg klarer dette.

For eksempel hvis jeg skal hjelpe en pasient opp av sengen, og skal instruere pasienten om å flytte det ene beinet; "kan du legge foten din her" istednefor å si : "kan du sette foten din her." 

F.eks, kan jeg finne på å formulere meg slikt, noe som kanskje er litt feil?

 Da setter/legger  jeg  en oksygenmaske over munnen din, og dette vil gjøre det lettere for deg å puste 

 

 

Hilsen en fortvilt, men motivert sykepleierstudent

 

Anonymkode: 2f919...692

[Gjest degameros]

Det gjør ingenting, min mor er sykepleier og hun snakker helt horribelt norsk. Funker for hun 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal bli sykepleierstudent og jeg har norsk som andrespråket mitt. 

Problemet mitt ligger i at jeg ikke bruker norsken min så aktivt de siste årene da jeg prater mye engelsk på jobb samt hjemme. 

Jeg ble ofte mobbet da jeg var yngre fordi jeg ikke klarte å uttale visse ord osv. og det sitter fortsatt hos meg. Dette har påvirket meg så mye at jeg sliter i hverdagen min og kvier meg for å ha dypere samtaler med andre nordmenn. Litt fordi det hender at jeg ikke husker ordene til hva jeg skal si eller fordi jeg er redd for å ikke hørtes bra nok ut. 

Jeg blir ofte så nervøs at jeg snakker utrolig fort og hopper over å sette trykk på riktig sted i setningene mine.  I tillegg til det så prater jeg veldig lavt og VELDIG ofte så sier folk ; hæ?. Det kan jo være fordi jeg har en lav og myk stemme, men det kan jeg ikke vite helt sikkert...

Og ja, jeg er en perfeksjonist! Jeg vil være flink og det er kanskje derfor jeg henger meg opp i uttalen min Jeg får også mye spytt i munnen min som gjør at jeg ikke klarer å uttale visse ord rett etter hverandre. Det er for eksempel vanskelig for meg å si; Jeg fikk ikke kvittering

 
Spørsmålet mitt er, hvis jeg blir nervøs og formulerer meg dårlig (men innholdet blir forstått), kunne dette potensielt sette meg i fare for å stryke under praksis? Jeg klarer selvfølgelig å forstå hva andre sier, uavhengig av dialekt, og klarer fint å snakke til folk, men når jeg tenker på hvor redd jeg er for å si feil, så stopper det opp for meg.  Jeg vil bare komme meg gjennom første året fordi da vil jeg kanskje være mer overbevisst om at jeg klarer dette.

For eksempel hvis jeg skal hjelpe en pasient opp av sengen, og skal instruere pasienten om å flytte det ene beinet; "kan du legge foten din her" istednefor å si : "kan du sette foten din her." 

F.eks, kan jeg finne på å formulere meg slikt, noe som kanskje er litt feil?

 Da setter/legger  jeg  en oksygenmaske over munnen din, og dette vil gjøre det lettere for deg å puste 

 

 

Hilsen en fortvilt, men motivert sykepleierstudent

 

Anonymkode: 2f919...692

Dette tror jeg du kan legge helt vekk, selv vi med norsk som morsmål stotrer og styrer i stressa situasjoner i blant

Anonymkode: 13795...698

[AnonymBruker]

Dette tror jeg går veldig veldig bra. Man hører fort at du snakker med engelsk aksang så det går veldig bra. Ta heller å spør om du er usikker eller ikke forstår noe, det er mye tryggere for veilederen din:) Lykke til. 

Anonymkode: 352c3...ae1

[AnonymBruker]

1 time siden, degameros skrev:

Funker for hun 

*for henne.

Anonymkode: 425c5...7d2

[AnonymBruker]

Du må kunne kommunisere med kolleger, pasienter og pårørende, gjør du ikke det stryker du i praksis. Men når du vet det er en utfordring for deg så må du rett og slett bare øve, på butikken, på bussen, med venner, på skolen. Nå skal dere sikkert ikke i praksis før etter jul, så da har du jo tid å øve deg og bli tryggere, også gjennom gruppearbeid og praktiske øvelser på skolen.

Anonymkode: 0e1d0...3c4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må kunne kommunisere med kolleger, pasienter og pårørende, gjør du ikke det stryker du i praksis. Men når du vet det er en utfordring for deg så må du rett og slett bare øve, på butikken, på bussen, med venner, på skolen. Nå skal dere sikkert ikke i praksis før etter jul, så da har du jo tid å øve deg og bli tryggere, også gjennom gruppearbeid og praktiske øvelser på skolen.

Anonymkode: 0e1d0...3c4

Det vet jeg, men spørsmålet mitt gikk mer ut på hva dårlig kommunikasjon oppfattes som?

Stryker jeg fordi jeg ikke snakker grammatisk korrekt, men blir likevel forstått av andre?

Øving gjør jeg hele tiden  ts

Anonymkode: 2f919...692

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg går veldig veldig bra. Man hører fort at du snakker med engelsk aksang så det går veldig bra. Ta heller å spør om du er usikker eller ikke forstår noe, det er mye tryggere for veilederen din:) Lykke til. 

Anonymkode: 352c3...ae1

Jeg forstår helt perfekt og skriver bra norsk; problemet blir bare når nervene tar overhånd.
Jeg vil helst ikke ta det opp med veilederen min fordi hvis man gjør problemet sitt kjent, så blir det kanskje mer synlig...

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg du kan legge helt vekk, selv vi med norsk som morsmål stotrer og styrer i stressa situasjoner i blant

Anonymkode: 13795...698

Det skjer altfor ofte. Jeg blir nervøs hele tiden nå! kanskje fordi jeg tenker så mye over det. 

11 timer siden, degameros skrev:

Det gjør ingenting, min mor er sykepleier og hun snakker helt horribelt norsk. Funker for hun 

Tviler på at hun ble utdannet her? 

Anonymkode: 2f919...692

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår helt perfekt og skriver bra norsk; problemet blir bare når nervene tar overhånd.
Jeg vil helst ikke ta det opp med veilederen min fordi hvis man gjør problemet sitt kjent, så blir det kanskje mer synlig...

 

Det skjer altfor ofte. Jeg blir nervøs hele tiden nå! kanskje fordi jeg tenker så mye over det. 

Tviler på at hun ble utdannet her? 

Anonymkode: 2f919...692

Her tror jeg du har svaret på problemet ditt  Og det blir et problem hvis du ikke snakker norsk i mange sammenhenger, det blir liksom en stor greie hver gang du gjør det. Når du da i tillegg er nervøs for andre ting, så blir det bare verre. 

Og for å svare på spørsmålet ditt, nei du stryker ikke i praksis for å bruke feil ord på den måten beskriver. Eneste du kan stryke på, er hvis du ikke klarer å kommunisere med de rundt deg, eller hvis norsken din er så dårlig at du skaper farlige situasjoner (og det nekter jeg å tro at den er, med tanke på hvordan du skriver her inne, du må bare øve mer på det muntlige)  

Anonymkode: 9433b...a88

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg du har svaret på problemet ditt  Og det blir et problem hvis du ikke snakker norsk i mange sammenhenger, det blir liksom en stor greie hver gang du gjør det. Når du da i tillegg er nervøs for andre ting, så blir det bare verre. 

Og for å svare på spørsmålet ditt, nei du stryker ikke i praksis for å bruke feil ord på den måten beskriver. Eneste du kan stryke på, er hvis du ikke klarer å kommunisere med de rundt deg, eller hvis norsken din er så dårlig at du skaper farlige situasjoner (og det nekter jeg å tro at den er, med tanke på hvordan du skriver her inne, du må bare øve mer på det muntlige)  

Anonymkode: 9433b...a88

takk for svar Jeg leste en artikkel om en sykepleierstudent som pratet om hvordan mange utlendinger som tar s.p.utdanningen her i Norge stryker fordi de ikke kan snakke bra nok norsk.  Det var derfor jeg ble så angstfullt.

 Men da TROR jeg at dette kommer til å gå helt fint. Jeg begynner å øve på å roe meg ned hver gang jeg skal snakke med noen på norsk, puste og akseptere at jeg ikke hørtes helt norsk ut, og jeg kommer til å si feil. Det får bare være sånn...
 

Anonymkode: 2f919...692

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

takk for svar Jeg leste en artikkel om en sykepleierstudent som pratet om hvordan mange utlendinger som tar s.p.utdanningen her i Norge stryker fordi de ikke kan snakke bra nok norsk.  Det var derfor jeg ble så angstfullt.

 Men da TROR jeg at dette kommer til å gå helt fint. Jeg begynner å øve på å roe meg ned hver gang jeg skal snakke med noen på norsk, puste og akseptere at jeg ikke hørtes helt norsk ut, og jeg kommer til å si feil. Det får bare være sånn...
 

Anonymkode: 2f919...692

Jeg går på sykepleie og det er et par stk som er snakker nesten uforståelig når de begynner utdannelsen  sikkert det nivået det er snakk om i artikkelen om folk som stryker. Ikke det at du snubler litt i ordene når du blir nervøs  så bare slapp av

Anonymkode: 4f73b...eec

[regine22]

Folk som snakker norsk/bokmål som morsmål er ofte vanskelige å forstå hvis de snakker lavt. Og det er lett å gi en overfladisk reaksjon på noen som høres uvanlig ut. Og det er lett å ta dem nær seg. De mener ikke noe med det, eller vet ikke bedre, eller gjør det pga. fordommer. Hvis de gjør det, er de drittsekker. 

Utenlandsk uttale er IKKE dårlig norsk. Det er direkte irriterende å se folk som snakker godt norsk, kvi seg pga. uttale. Du snakker helt fint og gjør deg forstått. Hvis du snakker usikkert, eller eks tremt ty de lig, vil folk henge seg opp i det, ikke uttalen din. Hvis du snakker med overbevisning, gjør du deg like godt forstått som andre.

[AnonymBruker]

1 time siden, regine22 skrev:

Folk som snakker norsk/bokmål som morsmål er ofte vanskelige å forstå hvis de snakker lavt. Og det er lett å gi en overfladisk reaksjon på noen som høres uvanlig ut. Og det er lett å ta dem nær seg. De mener ikke noe med det, eller vet ikke bedre, eller gjør det pga. fordommer. Hvis de gjør det, er de drittsekker. 

Utenlandsk uttale er IKKE dårlig norsk. Det er direkte irriterende å se folk som snakker godt norsk, kvi seg pga. uttale. Du snakker helt fint og gjør deg forstått. Hvis du snakker usikkert, eller eks tremt ty de lig, vil folk henge seg opp i det, ikke uttalen din. Hvis du snakker med overbevisning, gjør du deg like godt forstått som andre.

Det har jeg ikke tenkt på før. Hva mener du med å snakke usikkert? 

Når det er sagt, så sier også folk hæ? når jeg prater på engelsk (og engelsken min er jo rå den ) så det har nok noe med hvor lav stemme jeg har.

Du har definitivt fått meg til å tenke annerledes på situasjonen min. I morgen skal jeg på jobb og øve på å snakke med overbevisning og ikke tenke så mye over det jeg sier  

Anonymkode: 2f919...692

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

takk for svar Jeg leste en artikkel om en sykepleierstudent som pratet om hvordan mange utlendinger som tar s.p.utdanningen her i Norge stryker fordi de ikke kan snakke bra nok norsk.  Det var derfor jeg ble så angstfullt.

 Men da TROR jeg at dette kommer til å gå helt fint. Jeg begynner å øve på å roe meg ned hver gang jeg skal snakke med noen på norsk, puste og akseptere at jeg ikke hørtes helt norsk ut, og jeg kommer til å si feil. Det får bare være sånn...
 

Anonymkode: 2f919...692

Ut fra hvordan du skriver, virker det som om dette kommer til å gå helt fint. Der jeg har uthevet skulle det for eksempel vært "angstfull", ikke "angstfullt", men man skjønner jo utmerket godt hva du mener så det er jo ikke strykgrunnlag. 

Anonymkode: 47891...f3c

[Luckiness]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 
Spørsmålet mitt er, hvis jeg blir nervøs og formulerer meg dårlig (men innholdet blir forstått), kunne dette potensielt sette meg i fare for å stryke under praksis? Jeg klarer selvfølgelig å forstå hva andre sier, uavhengig av dialekt, og klarer fint å snakke til folk, men når jeg tenker på hvor redd jeg er for å si feil, så stopper det opp for meg.  Jeg vil bare komme meg gjennom første året fordi da vil jeg kanskje være mer overbevisst om at jeg klarer dette.

For eksempel hvis jeg skal hjelpe en pasient opp av sengen, og skal instruere pasienten om å flytte det ene beinet; "kan du legge foten din her" istednefor å si : "kan du sette foten din her." 

F.eks, kan jeg finne på å formulere meg slikt, noe som kanskje er litt feil?

 Da setter/legger  jeg  en oksygenmaske over munnen din, og dette vil gjøre det lettere for deg å puste 

 

Anonymkode: 2f919...692

Slike eksempler du har skrevet vil du ikke kunne føre til stryk i praksis. Det som kan føre til stryk er dersom du ikke forstår hva som blir sagt og gjør en feil på grunn av det. Eller at du uttaler/sier noe feil som gjør at kollegaer ikke oppfatter deg riktig og det blir gjort en feil. Eller at språkproblemer fører til forsinkelser som er uheldig for pasienten. Eller at du ikke forstår noe viktig pasienten sier til deg. F.eks. om pasienten forteller at de ikke tåler Morfin, men du oppfatter ikke dette pga dårlig språk og gir likevel Morfin. Eller f.eks. at en kollega ber deg koble på oksygen på en akutt syk pasient. Men du forstår ikke ordene "koble på" og enten blir stående uten å utføre oppgaven eller misforstå ordet på ett eller annet vis og frakte ut oksygenet. 

Det skal jo en del til for at slikt skjer da. Men det var bare for å sette et eksempel (og eksempelet er sikkert kjempedårlig).  Om du bruker ordfeil som "jeg skal sitte på kaffen" istedenfor "jeg skal sette på kaffen" så gjør ikke det noen verdens ting. Både feil som fører til negative konsekvenser for pasienter og småfeil som siste eksempel kan også gjøres av sykepleiere med norsk som 1 språk.

Vær ærlig med veileder og lærere. Gi dem beskjed om det er noe du ikke forstår. Be dem gi tilbakemeldinger på hvordan språket og forståelsen din er i ulike situasjoner. Du bør også øve på å prate sakte selv om du blir stresset. Som sykepleier er det svært viktig at informasjon du skal formidle blir oppfattet riktig, da må du prate i et normalt tempo

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Luckiness skrev:

Slike eksempler du har skrevet vil du ikke kunne føre til stryk i praksis. Det som kan føre til stryk er dersom du ikke forstår hva som blir sagt og gjør en feil på grunn av det. Eller at du uttaler/sier noe feil som gjør at kollegaer ikke oppfatter deg riktig og det blir gjort en feil. Eller at språkproblemer fører til forsinkelser som er uheldig for pasienten. Eller at du ikke forstår noe viktig pasienten sier til deg. F.eks. om pasienten forteller at de ikke tåler Morfin, men du oppfatter ikke dette pga dårlig språk og gir likevel Morfin. Eller f.eks. at en kollega ber deg koble på oksygen på en akutt syk pasient. Men du forstår ikke ordene "koble på" og enten blir stående uten å utføre oppgaven eller misforstå ordet på ett eller annet vis og frakte ut oksygenet. 

Det skal jo en del til for at slikt skjer da. Men det var bare for å sette et eksempel (og eksempelet er sikkert kjempedårlig).  Om du bruker ordfeil som "jeg skal sitte på kaffen" istedenfor "jeg skal sette på kaffen" så gjør ikke det noen verdens ting. Både feil som fører til negative konsekvenser for pasienter og småfeil som siste eksempel kan også gjøres av sykepleiere med norsk som 1 språk.

Vær ærlig med veileder og lærere. Gi dem beskjed om det er noe du ikke forstår. Be dem gi tilbakemeldinger på hvordan språket og forståelsen din er i ulike situasjoner. Du bør også øve på å prate sakte selv om du blir stresset. Som sykepleier er det svært viktig at informasjon du skal formidle blir oppfattet riktig, da må du prate i et normalt tempo

Uff, takk for et fyldig svar! Det er sant at slike feil kan begås av personer med norsk som første språk. 

Jeg har god forståelse og sliter egentlig ikke med å forstå det norske språket, men jeg skal be om tilbakemelding om språket mitt underveis.

Anonymkode: 2f919...692

[Luckiness]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, takk for et fyldig svar! Det er sant at slike feil kan begås av personer med norsk som første språk. 

Jeg har god forståelse og sliter egentlig ikke med å forstå det norske språket, men jeg skal be om tilbakemelding om språket mitt underveis.

Anonymkode: 2f919...692

Ja, jeg tror det er lurt å be om tilbakemelding! Ikke for å skremme deg, men da jeg studerte opplevde noen studenter å ha veiledere som absolutt skulle "ta" dem for ett eller annet. Selv om det ikke var grunn til det. De gjorde alt rett, men akkurat som om veilederen ville at de skulle feile. Det er jo bare kjempeteit og dårlig gjort. Sikkert fordi dem selv ønsker å heve seg over andre eller selv føler seg mislykket. Dersom du fra starten av ber om tilbakemelding ifht språket ditt, så har de hvertfall ingen grunn til å klage, så lenge du eventuelt forbedrer deg dersom de skulle ha noe å si på språket De aller fleste veiledere er kjempesnille og ønsker å hjelpe studentene til å oppnå sine mål og krav, men det finnes jo dessverre alltids unntak. 

Dette gjelder jo også andre ting enn språk. Be om tilbakemelding og vis framgang

Husk forresten også at selv om du eventuelt skulle uttalt noe feil og det blir misforstått, så bør den andre parten (f.eks. kollega) spørre deg en gang og gi beskjed dersom de tror de hørte/forstod feil. 

Endret 30. juli 2017 av Luckiness

[AnonymBruker]

13 timer siden, Luckiness skrev:

Ja, jeg tror det er lurt å be om tilbakemelding! Ikke for å skremme deg, men da jeg studerte opplevde noen studenter å ha veiledere som absolutt skulle "ta" dem for ett eller annet. Selv om det ikke var grunn til det. De gjorde alt rett, men akkurat som om veilederen ville at de skulle feile. Det er jo bare kjempeteit og dårlig gjort. Sikkert fordi dem selv ønsker å heve seg over andre eller selv føler seg mislykket. Dersom du fra starten av ber om tilbakemelding ifht språket ditt, så har de hvertfall ingen grunn til å klage, så lenge du eventuelt forbedrer deg dersom de skulle ha noe å si på språket De aller fleste veiledere er kjempesnille og ønsker å hjelpe studentene til å oppnå sine mål og krav, men det finnes jo dessverre alltids unntak. 

Dette gjelder jo også andre ting enn språk. Be om tilbakemelding og vis framgang

Husk forresten også at selv om du eventuelt skulle uttalt noe feil og det blir misforstått, så bør den andre parten (f.eks. kollega) spørre deg en gang og gi beskjed dersom de tror de hørte/forstod feil. 

Ja, jeg har hørt skrekkhistorier om onde veiledere. Håper det ikke skjer meg...

Jeg er bare fortvilet fordi det er bare de siste 6 månedene at dette har vært et problem for meg. 

Jeg er alltid typen til å be om tilbakemelding så det skal jeg definitivt gjøre.

Jeg får bare krysse fingrene 

Anonymkode: 2f919...692

[millennial]

Altså, mtp. at dette er et problem som har utartet seg de siste månedene, så må jeg si at det ligger trolig mye i hodet ditt, som gjør at du føler at du ikke klarer å snakke så bra norsk

 

Nå har jeg ikke gått sykepleien, men jeg vet at hvis man tenker mye på en ting, så blir det et problem selv om det ikke var det i utgangspunktet!

 

Begynn med å spørre de rundt deg for tilbakemeldinger, bruk norsken så mye du kan! Altså om du må inn i en klesbutikk og late som du har et spørsmål, bare for å få en samtale gående....gjør det! Du må kjenne på den frykten flere ganger og identifisere hvordan du kan holde den i sjakk. 

Du har 6 måneder fra studiestart til å øve deg, og mye kan utrettes på denne tiden. 

 

Du klarer dette og du må ikke gi opp eller føle deg nedenfor. 

 

Klem