Har du noen gang angret på barn nr 3?

[AnonymBruker]

Jeg er meget usikker på om vi skal gå for barn nr. 3 eller ikke. Derfor jeg spør.

Anonymkode: a58dd...8da

[AnonymBruker]

Spør heller om noen noensinne har angret på å få barn. 

Jeg har to, og har angret både på den første og den andre i sine øyeblikk. 

Men 99,98% av tiden så angrer jeg ikke på noe. 

Er I samme båt hvor vi lurer på nummer tre. Jeg tror det kommer til å bli likt som nr to, dersom vi sørger for å være godt forberedt mtp plass, utstyr, plass i bil, søskenvogn passende til de to minste osv. 

Jeg hadde vært mer redd for å få nr tre dersom det hadde krevd oppussing eller flytting når barna var eldre. 

Anonymkode: 07496...4ae

[AnonymBruker]

Jeg har elsket alle mine 3 ubetinget, og jeg er glad jeg viet tjueårene mine til å få dem alle da.

Å sitte  fast med småbarn i overgangsalderen ville nok gjort meg langt mindre tolerant. 

 

Anonymkode: e64b3...099

[AnonymBruker]

Ja, på alle sammen faktisk! Fikk dem sammen med en idiot ...

Anonymkode: d9ca6...812

[AnonymBruker]

Barn nummer en får man for å føre slekten videre.

Barn nummer to for at barn nummer en skal få søsken.

Barn nummer tre for å gjøre deg lykkelig.

Anonymkode: 01257...eea

[Gjest Mass]

Okei. Å gå fra et barn til to var ikke så stor forskjell sånn sett. Viss dere er to så kan dere alltid ha en hver i ulike situasjoner på en måte. Å få en tredjemann inn var som å få "en hel haug ekstra barn". Overgangen fra to til tre var enorm og overveldende. Jeg synes det var vanskeligere å knytte meg til tredjemann under svangerskapet og fødselen grunnet et traume fra forrige graviditet. 

Grunnet at mellommannen var 17 mnd når tredjemann ble født, så fikk jeg egentlig ikke særlig mye tid til å kose så mye i barseltiden som jeg fikk med de to første. 

Det er mer kaos i alle overganger som f.eks gå ut-situasjoner. Jeg har blitt mye mindre sosial etter at tredjemann kom siden jeg ikke har tid lengre. Jeg gruer meg til alle timeavtaler grunnet kaos.

Å få nr tre har vært helt annerledes enn å få en og to. Man kan få tanker som "har jeg virkelig mer kjærlighet å gi?" Og det opplevde jeg at flere trebarnsmødre har erfart også. Det var noe ganske annerledes med sistemann.

Tid for en selv kan man bare glemme. Jeg har aldri hatt så lite egentid som det jeg har nå.

Men angret? Aldri. Tredjemann har vokst så mye på meg, og jeg har blitt svært knyttet til barnet. Alle mine barn er veldig knyttet til hverandre. Når vi er sammen hele gjengen (eldste er mye eldre enn de minste så er ofte ute eller på farten) så er det alltid kos, glede, latter og frustrasjoner selvfølgelig.

 

[Gjest NotNaomi]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, på alle sammen faktisk! Fikk dem sammen med en idiot ...

Anonymkode: d9ca6...812

? Nå er ikke barna dine den "idioten" da. Hva gjør du med dette?

[Myrthel]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn nummer en får man for å føre slekten videre.

Barn nummer to for at barn nummer en skal få søsken.

Barn nummer tre for å gjøre deg lykkelig.

Anonymkode: 01257...eea

Den var litt søt ;-). Jeg har aldri angret på noen av mine barn, og absolutt ikke på nr. 3. Hadde jeg ikke hatt så tøffe sv. skap - hadde jeg ønsket enda flere barn den gang. Nå er jeg vel mer glad for at vi stoppet opp etter 3. Det er mer å følge opp når de blir eldre, enn kosen med å ha mange små <3.

[AnonymBruker]

Nei, og ikke nummer 4 eller 5 heller  

Anonymkode: 85d42...a4c

[AnonymBruker]

Tenk at jeg har fem søsken, alle med to års mellomrom. Faren min jobbet konstant hele småbarnsperioden. Moren min er en helt!

Anonymkode: fd05a...8ed

[AnonymBruker]

Har bare to foreløpig, men alle som har fått nr. 3 og 4 har sagt akkurat det samme. 1 er enkelt, å få 2 er det samme som 10. Flere enn to er piece of cake! 

Anonymkode: 4909f...82b

[Blikkboks]

For min del kom nr tre som eit sjokk. Nr to var ein enkel sovebaby, det er ikkje nr tre. Av og til tenker eg at eg har tatt meg vatn over  hovudet, for eg har aldri vore så sliten som eg er no...Men eg angrar ikkje, for ungane mine er dei beste i verda, og eg elskar kvar og ein høgare enn livet. Kunne ikkje vore dei forutan. 

For min del skulle eg ønskjer vi venta litt lenger før vi fekk nr tre (ca 2,5 år mellom ungane.) hadde vore fint om mellomsten var litt meir sjølvstendig før vi fekk sistemann. 

[Horten Market]

Skjønner at noe var bedre før i tiden, da menn fikk barn med flere koner, slik at belastningen ikke ble for stor for noen av dem.

[AnonymBruker]

Har fem barn, aldri angret spesielt mye på nummer tre

Har vel ikke angret noe særlig overhodet, synes det er veldig moro med barn, men hvis det var en situasjon som overveldet meg så var det å få nummer en. Etter det ble det liksom bare "mer av det samme" (på en positiv måte).

Anonymkode: 8afac...aa6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er meget usikker på om vi skal gå for barn nr. 3 eller ikke. Derfor jeg spør.

Anonymkode: a58dd...8da

Absolutt, gå for det! Livet blir enklere med 4 barn, de leker med hverandre! 👍🏻👍🏻🔆🙂

Anonymkode: 11846...9ac

[Thinkerbelle]

Nummer tre gjorde familien komplett og hun (og de andre) gjør meg så lykkelig💗 Syns ikke det var spesielt mye mer jobb heller siden rutinene er på plass osv.

skal sies at nummer tre er en rolig og fornøyd baby som sover greit, og jeg har verdens beste mann som utfyller meg kjempebra, og tar "sin del" av ansvaret med familien - dette er for oss en viktig del til at alt går på skinner:)

[AnonymBruker]

Nei jeg har aldri angret på nummer tre.

Det som er litt irriterende er at reiselivet er laget for familier med 2 voksne og 2 barn. Det er vanskelig å finne familierom på hotell for 5 personer, så ofte må vi ha to rom. Charterturer gjør ofte er stort prishopp når man skal ha med tre barn. Men det er jo ikke så irriterende at jeg på noen måte skulle ønske at jeg hadde færre barn.  De siste årene har vi i større grad ordnet flybilletter og leilighet/hotell selv og kommet greit ut økonomisk sånn. 

En annen ting som er verdt å tenke over dersom man bare har små barn er at skolebarn skal gå på aktiviteter og få hjelp til lekser. Med tre unger har vi aktiviteter hver eneste dag i uka bortimot og ettermiddagene på hverdagene går i høyt tempo. Jeg trives med det, men ungene får ikke gå på like mange aktiviteter som enkelte av vennene. Samtidig syns jeg det var veldig godt når minste startet på skolen, for det ble mindre puslespill enn når hun gikk i barnehagen. Blant annet kunne eldste hente henne på SFO. 

Anonymkode: 3e03c...dab