Hvorfor har folk problemer med å forstå andre?

[Gjest JesusElskerAlle]

Jeg merker flere ganger at mange sliter med å forstå hvorfor folk tenker, handler og føler det de gjør. Hvis en person blir fjern i en samtale tenker mange at personen er rar, mens jeg ville tenkt at noe plaget personen/at den var trøtt også ville jeg spurt om det gikk fint. 

Hvis noen tar seg nær av ting tenker folk at de ikke tåler noen ting, at det bare var en vits og at de som blir lei seg er pingler, mens jeg tenker at det er en grunn til at personen tok det sånn, at den er lei seg, sliter med noe eller har opplevd noe som satt personen ut i den situasjonen. Deretter prøver jeg å finne ut hvorfor for å hjelpe.

Empati er veldig viktig for meg. Jeg har møtt mye motgang selv (traumer av omsorgssvikt, ble revet fra de biologiske, vært deprimert, har en annen psykiatrisk diagnose, drevet med selvskading og har et selvmordsforsøk bak meg) så jeg forstår andre i veldig mange tilfeller. Jeg prøver å forstå istedenfor å dømme. For det ligger som regel alltid noe bak andres oppførsel, noe skjult som andre ikke vet. Jeg har mange ganger blitt sett på som rar eller merkelig for ting jeg ikke har kunnet noe for, fordi andre ikke forstår. og når man prøver å forklare så blir de noen ganger irriterte. 

Noen andre som har merket dette?

[Gjest NotNaomi]

Hvis en er blitt knust og fremdeles kan bry seg om andre,så er det kloke mennesker. Mulig det er en gave :-) mange blir bitre og "stygge"mot andre fordi de føler livet har vært urettferdig. Og så kommer de ingen vei. Bitterhet er en synkemyr.

Godt å se at du bryr deg om :-)

Folk dømmer på grunn av redsel. Det er sjeldent annet som ligger bak. De frykter noe,og da er det lett å dømme.

Du har jo helt rett. Det ligger alltid noe bak :-)

Må bare si at jeg kan bli fjern i samtaler. Det skjer kun fordi jeg kjeder meg :-D men jeg ser og forstår hva du mener!

[Gjest JesusElskerAlle]

3 minutter siden, NotNaomi skrev:

Hvis en er blitt knust og fremdeles kan bry seg om andre,så er det kloke mennesker. Mulig det er en gave :-) mange blir bitre og "stygge"mot andre fordi de føler livet har vært urettferdig. Og så kommer de ingen vei. Bitterhet er en synkemyr.

Godt å se at du bryr deg om :-)

Folk dømmer på grunn av redsel. Det er sjeldent annet som ligger bak. De frykter noe,og da er det lett å dømme.

Du har jo helt rett. Det ligger alltid noe bak :-)

Må bare si at jeg kan bli fjern i samtaler. Det skjer kun fordi jeg kjeder meg :-D men jeg ser og forstår hva du mener!

Ja, jeg må noen ganger ta meg i å sette meg selv i offerrollen, men mest av alt har alt det tunge gitt meg mer innsikt, empati og forståelse overfor andre. Jeg kan se folk i øynene og si at det finnes håp og at vi kan finne styrke i hverandre. At det handler om å bestige et fjell, og at man på toppen kan se utover på alle mulighetene. 

Hadde jeg hatt sterkere psyke kunne jeg tenke meg å bli psykolog, men jeg er for ustabil. Jeg føler andres smerte så tett innpå meg at jeg selv rives med i sorgen og smerten. Jeg blir fort dårlig, så jeg har ikke kapasitet. Men hadde jeg klart å distansere meg, kunne jeg blitt en god støtte meg mine opplevelser og erfaringer.

[Gjest Mass]

21 minutter siden, JesusElskerAlle skrev:

Jeg merker flere ganger at mange sliter med å forstå hvorfor folk tenker, handler og føler det de gjør. Hvis en person blir fjern i en samtale tenker mange at personen er rar, mens jeg ville tenkt at noe plaget personen/at den var trøtt også ville jeg spurt om det gikk fint. 

Hvis noen tar seg nær av ting tenker folk at de ikke tåler noen ting, at det bare var en vits og at de som blir lei seg er pingler, mens jeg tenker at det er en grunn til at personen tok det sånn, at den er lei seg, sliter med noe eller har opplevd noe som satt personen ut i den situasjonen. Deretter prøver jeg å finne ut hvorfor for å hjelpe.

Empati er veldig viktig for meg. Jeg har møtt mye motgang selv (traumer av omsorgssvikt, ble revet fra de biologiske, vært deprimert, har en annen psykiatrisk diagnose, drevet med selvskading og har et selvmordsforsøk bak meg) så jeg forstår andre i veldig mange tilfeller. Jeg prøver å forstå istedenfor å dømme. For det ligger som regel alltid noe bak andres oppførsel, noe skjult som andre ikke vet. Jeg har mange ganger blitt sett på som rar eller merkelig for ting jeg ikke har kunnet noe for, fordi andre ikke forstår. og når man prøver å forklare så blir de noen ganger irriterte. 

Noen andre som har merket dette?

Ja, jeg forstår godt hva du mener. Jeg er også empatisk på den måten at jeg kan sette meg inn i og forstå følelsen av/i de fleste situasjoner. Men dette går jo litt på de ulike perspektiver man har. Du har opplevd mye vondt i livet og har nok følt mye på ganske mye, så dermed har du et utvidet perspektiv til å forstå og se mer enn andre som ikke har opplevd like mye vondt. 

Så er det også noe med hvordan man velger å håndtere ting og ta ting innover seg. Det er så mange store individuelle forskjeller hos mennesker. Man har mennesker som har mye dybde, lite dybde, midt mellom dybde. Man har mennesker som er handlekraftig, tankekraftig, følelsesmessigkraftig. Man har mennesker som er gode til å bearbeide, mindre god på å bearbeide. Man har mennesker som møter problemer/frykt/angst, legger lokk på problemer/frykt/angst, unngår å møte det nevnte. Man har mennesker som ikke lar seg konsumere av negative følelser, triste følelser, samvittighet og de som lar seg konsumere av negative følelser, triste følelser, samvittighet, og de som er midt mellom. Man har de som tar kontroll over problemene, de som lar problemene kontrollere seg. Man har de som er høysensitiv og de som ikke er det. Man har de som observerer og de som ikke gjør. Man har de som jobber aktivt med mentaliteten, og de som ikke gjør det. Man har de som har en god bakgrunn, mindre god bakgrunn og dårlig bakgrunn. Man har de som har opplevd traume på kroppen, og de som ikke har det. Osv..

Og så kan man sette sammen de ulike egenskapene og da får man mange forskjellige utfall. 

En person som er ganske handlekraftig og har lite dybde i seg forstår nok ikke en person som er følelsesmessig og har mye dybde i seg like godt som en likesinnet på en måte. 

Uansett tenker jeg at man kan lære av hverandre, men også finne sitt potensiale og utvikle det, ta det man erfarer og bruke det til noe godt. 

Vi er et mangfold og har bruk for alle sammen. En handlekraftig person kan lære en tankemessig person å bli mer handlekraftig f.eks og omvendt. 

[Gjest JesusElskerAlle]

21 minutter siden, Mass skrev:

Ja, jeg forstår godt hva du mener. Jeg er også empatisk på den måten at jeg kan sette meg inn i og forstå følelsen av/i de fleste situasjoner. Men dette går jo litt på de ulike perspektiver man har. Du har opplevd mye vondt i livet og har nok følt mye på ganske mye, så dermed har du et utvidet perspektiv til å forstå og se mer enn andre som ikke har opplevd like mye vondt. 

Så er det også noe med hvordan man velger å håndtere ting og ta ting innover seg. Det er så mange store individuelle forskjeller hos mennesker. Man har mennesker som har mye dybde, lite dybde, midt mellom dybde. Man har mennesker som er handlekraftig, tankekraftig, følelsesmessigkraftig. Man har mennesker som er gode til å bearbeide, mindre god på å bearbeide. Man har mennesker som møter problemer/frykt/angst, legger lokk på problemer/frykt/angst, unngår å møte det nevnte. Man har mennesker som ikke lar seg konsumere av negative følelser, triste følelser, samvittighet og de som lar seg konsumere av negative følelser, triste følelser, samvittighet, og de som er midt mellom. Man har de som tar kontroll over problemene, de som lar problemene kontrollere seg. Man har de som er høysensitiv og de som ikke er det. Man har de som observerer og de som ikke gjør. Man har de som jobber aktivt med mentaliteten, og de som ikke gjør det. Man har de som har en god bakgrunn, mindre god bakgrunn og dårlig bakgrunn. Man har de som har opplevd traume på kroppen, og de som ikke har det. Osv..

Og så kan man sette sammen de ulike egenskapene og da får man mange forskjellige utfall. 

En person som er ganske handlekraftig og har lite dybde i seg forstår nok ikke en person som er følelsesmessig og har mye dybde i seg like godt som en likesinnet på en måte. 

Uansett tenker jeg at man kan lære av hverandre, men også finne sitt potensiale og utvikle det, ta det man erfarer og bruke det til noe godt. 

Vi er et mangfold og har bruk for alle sammen. En handlekraftig person kan lære en tankemessig person å bli mer handlekraftig f.eks og omvendt. 

Veldig godt, interessant og kunnskapsrikt svar. Nyttig