Baby og valg av bolig (Oslo)- hva ville du valgt?

[AnonymBruker]

Jeg skal få barn i januar. Barnefar er ute av forholdet (hans valg), men han ønsker å være tilstede for barnet. Det er nogenlunde greit mellom oss, tror vi kan samarbeide bra. Jeg kommer til å ha hovedomsorgen i hvertfall de første årene, men ser for meg at han kan komme mye på besøk i begynnelsen og etterhvert ha mer omsorg hjemme hos seg selv. Han kommer til å kjøpe seg en liten ett-eller liten toroms i sentrum av byen. Jeg kan enten gjøre det samme, eller overta leiligheten vår med to soverom som ligger i utkanten av bygrensa (ca 25 - 30 min med offentlig komm. unna der han vil bo). Jeg vil gjerne høre fra dere som har erfaring fra lignende situasjon hvordan dere ville prioritert i valg av bolig.

Jeg heller mot å beholde leiligheten, men ser fordeler med å bo sentralt og nær barnefar også. 

Fordeler med å beholde treromsleiligheten:

- To soverom  - Siden barnet ikke vil få sitt eget rom hos far, vil det i hvertfall kunne ha det hos meg (kanskje viktigst når man blir litt eldre?)

- God plass og mer tilrettelagt for barn, enklere for meg de første årene

- Stille og rolig, nær lekeplasser, barnehager, andre barn og skogen

- Jeg slipper å selge, kjøpe nytt og flytte som gravid

- Parkeringsplass for bilen min

Ulemper: 

- Jeg kjenner ikke så mange her, vennene mine bor mer sentralt (men kan jo bli kjent)

- Litt mindre lettvindt at han bare kan stikke innom på trilletur, avlastning eller lignende

Fordeler med toroms mer sentralt: 

- Nær barnefar, mer fleksibelt samarbeid. Større sjanse for 50/50 etterhvert, i hvertfall om vi finner noe i nærheten av hverandre.

- Nærmere venner, mindre ensomt for meg kanskje? Pluss, nærmere kafèer og byliv ()

Ulemper: 

- Trangt! Ikke eget barnerom - må kanskje flytte igjen om et par år uansett når barnet trenger mer plass

- Mindre barnevennlig, mer trafikk og støy (men jeg har venner som har barn midt i byen, så vet det går fint)

- Ikke parkeringsplass, og jeg må ha bil i jobben..

- Stress å flytte nå, alene og midt i en graviditet, kanskje pusse opp og diverse ekstra styr..

Som sagt heller jeg mot å bli, men er litt redd for å angre meg. Redd for at det blir ensomt å sitte alene med en baby her ute.. Og leiligheten er på 70 kvadrat, vi trenger strengt tatt ikke så mye plass jeg og en baby?

Vil gjerne erfaringer og prioriteringer fra folk som har barn - hva synes du er det viktigste, og hva ville du ha valgt?

 

 

Anonymkode: 83de7...883

[AnonymBruker]

Jeg ville nok tenkt på min egen trivsel, samtidig som det er trygt for barnet. Umulig å få en leilighet med to soverom i nærheten av barnefar? 

Anonymkode: e6aec...4e8

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok tenkt på min egen trivsel, samtidig som det er trygt for barnet. Umulig å få en leilighet med to soverom i nærheten av barnefar? 

Anonymkode: e6aec...4e8

Ja, i min prisklasse er det nok det. 

Anonymkode: 83de7...883

[Ginny]

Jeg ville blitt der jeg var 😊

 

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg barn, så jeg har ikke erfaring med det du spør om, men jeg synes det ser ut som det beste for deg vil være å bli værende. Jeg tipper du ganske fort vil savne å ha et eget soverom til barnet. Jeg vet ikke hvor god plass du har i leiligheten og hvor god plass du eventuelt vil få om du flytter, men et barn er plasskrevende. Du må ha seng til det, stellebord, plass til alle klærne, det hoper seg FORT opp med leker og kosedyr som skal ryddes vekk og listen går bare videre og videre. Et ekstra soverom vil gi deg mulighet til å ha kommoder og skap med barnas ting der, og du vil slippe å famle rundt i mørket når du skal legge deg etter barnet om noen år (fordi barnet da allerede vil ligge og sove på soverommet ditt hvis du har en toroms). Som du sier selv vil du også mer sannsynlig måtte flytte igjen om ikke så mange år, for mor og barn kan ikke sove på samme soverom for alltid, og skulle du komme til å møte en ny partner kan det være veldig greit at du har eget rom. Dessuten er det risikabelt å planlegge oppussing som gravid. Du aner jo ikke hva slags form du kommer til å være i.

Anonymkode: 53588...219

[AnonymBruker]

Ts her igjen! 

Treromsleiligheten er på 70 kvm, og jeg ville nok ikke hatt råd til noe større enn en max 40 kvm leilighet om jeg skulle flytte nærmere sentrum. Og med en gang jeg kommer over i markedet for ett-og toromsleiligheter har jeg inntrykk at det blir mye større press, både på pris og plass og alt, fordi dette er typiske førstegangskjøp og etablerer-leiligheter. En usentral treroms er ikke like attraktiv, og jeg føler jo jeg får mye mer for pengene her. Det beste hadde selvsagt vært å hatt råd til en hyggelig treroms i et barnevennlig bystrøk innenfor ring 2, men det kan jeg nok bare DRØMME om alene..

Virker som dere er ganske enige i at å bli er det mest praktiske. Som du skriver over, det er nok mye ting og stæsj som følger med et barn, og greit  å ha et rom å lukke døren til. Pluss at tanken på å flytte nå bare er stressende.. 

Anonymkode: 83de7...883

[AnonymBruker]

Det å ha litt mer plass, kan vel kanskje gjøre at barnefar kan avlaste deg litt mer hjemme hos deg også. Å sitte på 40 kvm med en ny baby og en barnefar man ikke lenger er i et forhold med, ser jeg for meg at fort kan bli ... kleint. Godt for begge å kanskje kunne gå inn på et soverom å lukke døren, og du vil kanskje ikke at han skal gå inn på ditt? 

Anonymkode: bdbb7...51e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å ha litt mer plass, kan vel kanskje gjøre at barnefar kan avlaste deg litt mer hjemme hos deg også. Å sitte på 40 kvm med en ny baby og en barnefar man ikke lenger er i et forhold med, ser jeg for meg at fort kan bli ... kleint. Godt for begge å kanskje kunne gå inn på et soverom å lukke døren, og du vil kanskje ikke at han skal gå inn på ditt? 

Anonymkode: bdbb7...51e

Godt poeng! Det har jeg jo faktisk ikke tenkt på. Det kan fort bli "trangt" med han på besøk på liten plass, ja.. På den annen side - hvis vi bor nærme hverandre er det jo lettere for han å ta med barnet hjem noen timer. Eller å ta det med en svipptur ut.

Uansett klarer jeg ikke helt å se for meg hvordan tilværelsen kommer til å være med nyfødt baby, så det gjør det jo litt vanskelig å planlegge. Men det føles tryggest for meg akkurat nå å bare bli her, å vite at jeg har nok plass og det jeg trenger i nærheten, i stedet for å måtte ut å lete etter noe som kanskje vil bli for smått ganske fort..

Anonymkode: 83de7...883

[AnonymBruker]

Ville blitt boende. En baby tar imponerende mye plass.

Anonymkode: e5737...df1

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt dette med ensomheten. Jeg har valgt å bli boende sentralt, men har treroms med parkering. 

Å bo sentralt uten parkering med baby/småbarn ville jeg aldri gjort. 

Så, mitt råd til deg er å bli boende. Lettere å bli kjent med folk utenfor sentrum også. Jeg kjenner ingen med barn. Alle fra barselgruppen har flyttet. 

Anonymkode: 1a2b4...2ce

[AnonymBruker]

Bli boende. En baby/lite barn krever mer plass enn du tror. Dessuten vil du måtte flytte igjen om et par år dersom du flytter inn i en toroms leilighet. Barnefar bør lett kunne stille opp uansett, 30 minutters reisevei er ikke mye (dessuten er det godt mulig du har for høye forventninger til hvor mye far vil være komfortabel med å avlaste deg i begynnelsen, da en liten baby ofte krever pupp hver time, og far vil kjenne seg ubrukelig når babyen hyler etter pupp/mammaen sin. Da er det nok like greit at han triller en tur med babyen i nærområdet ditt eller bysser babyen i stua mens du tar deg en lur på soverommet) 

Spør helsesøster om det er en barselgruppe du kan være med i, så stifter du nye bekjentskap der du bor. 

Anonymkode: abfea...0e6

[AnonymBruker]

Bli boende. En baby/lite barn krever mer plass enn du tror. Dessuten vil du måtte flytte igjen om et par år dersom du flytter inn i en toroms leilighet. Barnefar bør lett kunne stille opp uansett, 30 minutters reisevei er ikke mye (dessuten er det godt mulig du har for høye forventninger til hvor mye far vil være komfortabel med å avlaste deg i begynnelsen, da en liten baby ofte krever pupp hver time, og far vil kjenne seg ubrukelig når babyen hyler etter pupp/mammaen sin. Da er det nok like greit at han triller en tur med babyen i nærområdet ditt eller bysser babyen i stua mens du tar deg en lur på soverommet) 

Spør helsesøster om det er en barselgruppe du kan være med i, så stifter du nye bekjentskap der du bor. 

Anonymkode: abfea...0e6

[AnonymBruker]

Jeg synes også det høres enklest ut å bli boende. Man blir lettere kjent med andre i nabolaget når man har barn, gjennom barselgruppe eller andre barselaktiviteter, barnehage, naboer med felles lekeplass osv. 

Anonymkode: e0c65...840

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok valgt den store leiligheten. Jeg forsto ikke helt dette med ingen parkeringsplass til bilen, og så sier du at du må ha bil på grunn av jobben.
Da går det jo ikke. Må du ha bil, må du jo også ha parkeringsplass til den,

Anonymkode: 1f7ed...596

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt. Jeg søkte barnet vårt inn på en barnehage som er nære skolen barnet skal begynne på om tre år, heller enn den nærmeste og mest praktiske for meg. Kun for barnets del, at barnet skal ha størst mulighet til å kjenne klassekameratene sine godt. 

Barn trenger rutiner, selv små. Barn tar plass. Og bil er praktisk og trygt. Parkering er gull. Eget soverom er gull. Stor stue er gull. Med en gang barnet begynner å gå, så er det også gull verdt å ha barnevennlige områder i nærheten. 

Om to år er det mer viktig for deg å ha en akebakke i nærheten enn en kafé. 

Anonymkode: ee825...e20

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, i min prisklasse er det nok det. 

Anonymkode: 83de7...883

Lørenskog/Grorud?

Anonymkode: ee493...738

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lørenskog/Grorud?

Anonymkode: ee493...738

Det er jo ikke i sentrum..

Anonymkode: 83de7...883

[Rosalie]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok tenkt på min egen trivsel, samtidig som det er trygt for barnet. Umulig å få en leilighet med to soverom i nærheten av barnefar? 

Anonymkode: e6aec...4e8

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, i min prisklasse er det nok det. 

Anonymkode: 83de7...883

Da er det ikke noe spørsmål - du blir der du er. 

Dessuten vil det være enklere for f.eks. moren din, evt søsken, samt venner som ikke bor i byen å komme og avlaste deg dersom barseltiden blir veldig tøff eller du blir syk, da du har det ekstra soverommet. Barnerommet kan også fint brukes som gjesterom de første årene.

Endret 30. juli 2017 av Rosalie

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt, for det tar ikke lang tid før du vil trenge bedre plass. Og da man har fått babyen, blir man gjerne med i barselgrupper, og får nye venner der. Og man blir kjent med naboer med barn rundt samme alder, da man møter de på lekeplassen. Man blir kjent med foreldre i barnehagen. 2 av mine beste venner nå, er mødre til barn på samme alder, som bor i samme borettslag. Vi ble venner da barna var små, og vi var på lekeplassen.

Anonymkode: b6d0d...3e3

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke tenke meg å flytte ut av byen. Så lenge man har det man trenger så må man ikke ha stor plass. Det å faktisk tenke på hva man eier, og har i en leilighet/hus tror jeg er sunt.

Jeg har begynt å spørre venner hvorfor de flytter ut av byen når de får barn, og veldig mange har ikke godt svar eller sier de angrer. 

Det finnes så mange smarte løsninger man kan gjøre når man bor lite, og byen blir en forlengelse av hjemmet.

Barnehager har ofte høy standar i byer, og det å bo nært far og venner som kan hjelpe til er gull verdt. Selv om du ammer trenger du avlastning.

Du må jo kjenne på hva som blir best for deg, men jeg kan hvert fall si at velge hjem pga plass er tynt grunnlag i mine øyne. Trivsel og avlastning er verdt mer. Man blir kreativ av å bo mindre, og hvis du skal begynne å date igjen blir det lettere å gjøre sånt i en by. 

Anonymkode: dbd85...8f1