Er trygda for lav?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flott. Fortell også dine barn at de ikke må bli ufør, da.

Anonymkode: 9eaa5...131

Mener du at jeg gjør noe galt med å forsøke å oppmuntre mine barn til å satse på utdanning? Og at jeg oppfordrer dem til å ruste seg så godt da kan? Det virker nesten sånn.

Anonymkode: d2c7e...ac8

[PeeWee]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min hypotese om arbeidsmarkedet handler mer om globale forhold, altså mer automatisering/robotisering av tjenester og produksjon, samt at arbeidsmarkedet blir mer globalt. Altså må man ha kompetanse når man konkurrerer om færre jobber med stadig flere.

Ja, da er det jo virkelig fornuftig å basere samfunnet enda mer på at folk skal forsørge seg selv..... Du snakket ikke om karensdager men å fjerne sykelønn og muligens offentlig helsetjenester etter hvordan man kan lese din påstand. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, PeeWee skrev:

Ja, da er det jo virkelig fornuftig å basere samfunnet enda mer på at folk skal forsørge seg selv..... Du snakket ikke om karensdager men å fjerne sykelønn og muligens offentlig helsetjenester etter hvordan man kan lese din påstand. 

Får presisere da. Jeg tenker ikke at trygdeytelser blir fjernet, men kraftig strammet inn på. Tror kanskje at sykelønnsordninger blir mer utsatt for innskrenkelser enn stønad til uføre.

Anonymkode: d2c7e...ac8

[Gjest O.G.]

Hvor hen er arbeidsplassene som tar inn syke folk på full lønn hen?

[Gjest C.Tramell]

På 29.7.2017 den 2.33, XbellaX skrev:

Fiffig den der. Mens rike blir motivert av å tjene mer og mer penger, så skal fattige bli enda mer motivert av å få enda mindre. 

Ifølge den logikken er vel mer penger belønningen for begge gruppene da? 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at jeg gjør noe galt med å forsøke å oppmuntre mine barn til å satse på utdanning? Og at jeg oppfordrer dem til å ruste seg så godt da kan? Det virker nesten sånn.

Anonymkode: d2c7e...ac8

Utdanning eller ikke, det vil ikke eksistere noen særlig jobber om en 20-30 år, nesten alt vil være automatisert vekk, selv yrker som folk ikke ser for seg at kan automatiseres i dag (altså yrker som krever vurderingskompetanse og ekspertise). 

Det beste rådet til dagens unge er å satse alt på å starte for seg selv, fremfor å jobbe 80 timer i uka på en begredelig jobb selv om den kanskje krever høyere utdanning. 

Anonymkode: 0bcc1...9b5

[tussi84]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kun 19000 utbetalt i mnd som ufør. Synes det er alt for lite. Alle nødvendige utgifter har økt kraftig de siste 10-15 årene. Husleie, bensin, mat, strøm etc. Mens uføretrygden ikke har økt tilsvarende. I tillegg skulle man hatt nok til å ihvertfall dra på en to-tre ukers ferietur året som andre folk. Man føler seg fattig og utenfor når man må snu på hver krone. 

Anonymkode: 8c8d9...d59

Synes 19000 ikke er så ille. Det finnes de som får uføretrygd som har mindre sats. Det er ca 14000 utbetalt. Det er enda hardere med dagens boligpriser. En må fort opp i en til 7000 kr nå for å leie en leilighet på 45 til 50 kvm. Da har jeg utelukket steder som Oslo og omegn, Bergen, Trheim der man gjerne må betale 10000 og mer for den str. Det er ikke bare for de uføre å flytte et sted det er billigere å bo heller. På landet går det lite med kollektiv transport og da må man ofte ha bil. Da kan man like godt bo der det er bedre buss tilbud å betale et par tusen mer i leie. Vi kan ikke la alle uføre bo i et kollektiv.. eller på en liten hybel leilighet på 20 kvm. Dette ville jo gått utover studenter som trengte en hybel eller et kollektiv å flytte inn i  når de skulle studere. Jeg klarer heller ikke å se for meg at en ufør på feks 50 år ville trivdes med å bo sammen med 4 andre på feks 20 år i en leilighet eller at de ville trivdes med å ha en middelaldrene dame der. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Utdanning eller ikke, det vil ikke eksistere noen særlig jobber om en 20-30 år, nesten alt vil være automatisert vekk, selv yrker som folk ikke ser for seg at kan automatiseres i dag (altså yrker som krever vurderingskompetanse og ekspertise). 

Det beste rådet til dagens unge er å satse alt på å starte for seg selv, fremfor å jobbe 80 timer i uka på en begredelig jobb selv om den kanskje krever høyere utdanning. 

Anonymkode: 0bcc1...9b5

Ja, nettopp. Er egentlig ganske så enig med deg i det. 

Anonymkode: d2c7e...ac8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, nettopp. Er egentlig ganske så enig med deg i det. 

Anonymkode: d2c7e...ac8

Jepp. Er passive inntekter (altså ikke belønning av arbeidsinnsats med tanke på tid) som blir fremtiden

Man kan uansett ikke øke effektiviteten i noe særlig mer grad. Det er egentlig rart at de borgerlige partiene ikke forstår dette. F. ek.s hos oss er vi nå kun 1 person på hvert vårt oppgavefelt. Arbeidsdagene er lange også. Heldigvis litt bedre nå, men kjenner kolleger i tilsvarende yrker som jobber opp mot 100 timer i uka. Ingen bryr seg om arbeidsmiljøloven dessverre. Bør egentlig si seg selv at man i mange bransjer ikke har noen særlig mer effekt å hente - effektiviseringsgevinsten er brukt opp de siste tiårene. 

Da gjenstår det å satse på en annen inntektsform, nemlig passive inntekter i form av blogging, onlineselskaper eller virtuelle økonomier på nett. 

Anonymkode: 0bcc1...9b5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, tussi84 skrev:

Synes 19000 ikke er så ille. Det finnes de som får uføretrygd som har mindre sats. Det er ca 14000 utbetalt. Det er enda hardere med dagens boligpriser. En må fort opp i en til 7000 kr nå for å leie en leilighet på 45 til 50 kvm. Da har jeg utelukket steder som Oslo og omegn, Bergen, Trheim der man gjerne må betale 10000 og mer for den str. Det er ikke bare for de uføre å flytte et sted det er billigere å bo heller. På landet går det lite med kollektiv transport og da må man ofte ha bil. Da kan man like godt bo der det er bedre buss tilbud å betale et par tusen mer i leie. Vi kan ikke la alle uføre bo i et kollektiv.. eller på en liten hybel leilighet på 20 kvm. Dette ville jo gått utover studenter som trengte en hybel eller et kollektiv å flytte inn i  når de skulle studere. Jeg klarer heller ikke å se for meg at en ufør på feks 50 år ville trivdes med å bo sammen med 4 andre på feks 20 år i en leilighet eller at de ville trivdes med å ha en middelaldrene dame der. 

Hvorfor kan man ikke som ufør bo litt mer usentralt til? Snakker ikke om at man bør flytte til finnmarksvidda som ufør, men mange steder skulle det være unødvendig å bo på de hippeste stedene. Selv om kollektivtransporttilbudet er en del lavere utenfor byene så er det ofte likevel tilstrekkelig til at man kan leve et fint liv, særlig når man ikke er avhengig av å pendle til/fra jobb. F. eks. kjenner jeg noen uføre som gjerne til bo midt i Oslo, og derfor syntes trygden er for lav. Hvorfor da ikke flytte til f. eks. Østfold der det ennå er betydelig lavere bolipriser? Ikke like fett kollektivtransporttilbud, men det er der i stor nok grad til at man kommer seg rundt i ny og ne. 

Det er nettopp forventningene man må justere når man ikke har råd til å bo midt i Oslo f. eks. Har man ikke råd, så har man ikke det. Husk også at denne vurderingen minst like ofte må gjøres av de som står i full jobb også. Men det betyr ikke at man nødvendigvis får et kjipt liv. Det meste blir hva en gjør det til selv, og det finnes mange fine steder også et godt utenfor stykke utenfor Oslo. 

Hva hadde egentlig vært galt med uførekollektiv? Kanskje man heller kan være positiv å tenke at man kan dra støtte fra mennesker i samme livssituasjon samtidig som man sparer en god del penger. Tror ikke konkurranse i boligmarkedet blir noe problem for studenter, for studentene er stort sett situert i og rundt de store byene og en håndfull andre høyskoler i landet, da de har behov for å bo litt mer sentralt (nærmere studiestedet og evt. deltidsjobb) enn en ufør. 

Anonymkode: 0bcc1...9b5

[AnonymBruker]

2 timer siden, isw skrev:

Jeg begriper ikke hvorfor alle snakker om nettolønnen sin. Enhver kan manipulere sin nettolønn både veldig høy og veldig lav. Det er bare å endre skattekort/skatteprosent. I tillegg spiller andre ikke-sammenlignbare forhold inn, f.eks formue. 

Trygden varierer jo, en som har hatt god inntekt i lang tid vil få mer trygd enn en som aldri har vært i arbeid. Det er helt naturlig. Men jeg vil minne om at det finnes et utall typer trygd. Sykepenger? AAP? Ufør? Ledighetstrygd? Osv. Som arbeidsledig kan du få langt lavere trygd enn som ufør, eller motsatt. 

Jeg synes virkelig ikke det er en menneskerett å kunne reise på 2-3 ukers ferie hvert år. Det er viktig at de som mottar trygd ser realitetene, at i en velferdsstat sikrer trygden en overlevelse. Jeg har en følelse av at mange på trygd krever betalt for det opplevde stigma forbundet med trygd (at livet blir ekstra ille fordi man føler seg sett ned på og så skal man jammen tjene dårlig i tillegg?!) Samfunnet bør legge til rette for at enhver som er trygdet kommer i arbeid så snart det lar seg gjøre. Det er nemlig ett eller annet de fleste vil kunne utføre av arbeid.

Ja, hadde nå bare samfunnet lagt til rette, for at vi kan jobbe litt. Jeg er kronisk syk, og kan jobbe litt, men da i svært få stillinger, og jeg må få det tilrettelagt. Noe som ikke skjer. Nav sier det selv, det finnes ikke jobb til meg. De prøvde å skaffe meg en praksisplass, men ingen steder ville ta meg inn. Og min store sorg, er at jeg ikke kan jobbe. For jeg elsker å jobbe.

Men hvis alle de på AAP og ufør, skulle komme seg ut i litt arbeid, så hadde arbeidsledigheten økt. Da blir det flere på arbeidsledighetstrygd eller sosialen.

Anonymkode: e2879...61d

[Dark Angelina]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengte brukere. 

Dark Angelina, mod.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva hadde egentlig vært galt med uførekollektiv? Kanskje man heller kan være positiv å tenke at man kan dra støtte fra mennesker i samme livssituasjon samtidig som man sparer en god del penger. Tror ikke konkurranse i boligmarkedet blir noe problem for studenter, for studentene er stort sett situert i og rundt de store byene og en håndfull andre høyskoler i landet, da de har behov for å bo litt mer sentralt (nærmere studiestedet og evt. deltidsjobb) enn en ufør. 

Anonymkode: 0bcc1...9b5

Fordi ingen gidder å dele toalett med noen som tilbringer åtte timer om dagen der? 

Fordi de fleste synes det er uutholdelig å ligge våken hele natta og høre på at jeg skriker av smerte?

Fordi det ikke er så hyggelig for andre å møte en dam av spy på badgulvet fordi jeg ikke hadde krefter til å vaske det opp før flere timer senere? 

Fordi jeg ødelegger alle tingene rundt meg med salver, kremer og kroppsvæsker - og folk kanskje ikke liker å omgi seg med det hele tiden? 

Fordi jeg ville vekket de andre alle de 15-30 gangene jeg er oppe hver eneste natt? 

Fordi jeg ikke kan forvente at noen med diaréproblematikk skal kunne vente på at jeg bruker fire timer på å komme meg gjennom en dusj? 

Fordi jeg ikke kan forvente at "naboen" ikke skal kunne snakke i telefonen bare fordi jeg ikke tåler lyd akkurat da? 

Det finnes så mange grunner. 

Anonymkode: d9f4a...c87

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan man ikke som ufør bo litt mer usentralt til? Snakker ikke om at man bør flytte til finnmarksvidda som ufør, men mange steder skulle det være unødvendig å bo på de hippeste stedene. Selv om kollektivtransporttilbudet er en del lavere utenfor byene så er det ofte likevel tilstrekkelig til at man kan leve et fint liv, særlig når man ikke er avhengig av å pendle til/fra jobb. F. eks. kjenner jeg noen uføre som gjerne til bo midt i Oslo, og derfor syntes trygden er for lav. Hvorfor da ikke flytte til f. eks. Østfold der det ennå er betydelig lavere bolipriser? Ikke like fett kollektivtransporttilbud, men det er der i stor nok grad til at man kommer seg rundt i ny og ne. 

Det er nettopp forventningene man må justere når man ikke har råd til å bo midt i Oslo f. eks. Har man ikke råd, så har man ikke det. Husk også at denne vurderingen minst like ofte må gjøres av de som står i full jobb også. Men det betyr ikke at man nødvendigvis får et kjipt liv. Det meste blir hva en gjør det til selv, og det finnes mange fine steder også et godt utenfor stykke utenfor Oslo. 

Hva hadde egentlig vært galt med uførekollektiv? Kanskje man heller kan være positiv å tenke at man kan dra støtte fra mennesker i samme livssituasjon samtidig som man sparer en god del penger. Tror ikke konkurranse i boligmarkedet blir noe problem for studenter, for studentene er stort sett situert i og rundt de store byene og en håndfull andre høyskoler i landet, da de har behov for å bo litt mer sentralt (nærmere studiestedet og evt. deltidsjobb) enn en ufør. 

Anonymkode: 0bcc1...9b5

Det er mange uføre som er veldig syke. Som av diverse grunner ikke kan kjøre bil, være seg pga medisiner man må ta, eller sykdommen i seg selv, eller at de ikke har råd rett og slett. De som bor på bygda og da mener jeg bygda - ikke mindre byer - sliter ofte med sykdommer som gjør at kollektivtrafikk blir vanskelig å benytte seg av. Så har du det sosiale. Denne tråden viser vel ganske tydelig hvor mange det fins med fæle holdninger til uføre, så det er ikke bare å flytte og finne nye venner heller, så om man har et miljø hvor man har slekt og venner er det ikke bare å flytte fra det heller. Det er ikke så innmari enkelt.

Anonymkode: 676c9...650

[tussi84]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan man ikke som ufør bo litt mer usentralt til? Snakker ikke om at man bør flytte til finnmarksvidda som ufør, men mange steder skulle det være unødvendig å bo på de hippeste stedene. Selv om kollektivtransporttilbudet er en del lavere utenfor byene så er det ofte likevel tilstrekkelig til at man kan leve et fint liv, særlig når man ikke er avhengig av å pendle til/fra jobb. F. eks. kjenner jeg noen uføre som gjerne til bo midt i Oslo, og derfor syntes trygden er for lav. Hvorfor da ikke flytte til f. eks. Østfold der det ennå er betydelig lavere bolipriser? Ikke like fett kollektivtransporttilbud, men det er der i stor nok grad til at man kommer seg rundt i ny og ne. 

Det er nettopp forventningene man må justere når man ikke har råd til å bo midt i Oslo f. eks. Har man ikke råd, så har man ikke det. Husk også at denne vurderingen minst like ofte må gjøres av de som står i full jobb også. Men det betyr ikke at man nødvendigvis får et kjipt liv. Det meste blir hva en gjør det til selv, og det finnes mange fine steder også et godt utenfor stykke utenfor Oslo. 

Hva hadde egentlig vært galt med uførekollektiv? Kanskje man heller kan være positiv å tenke at man kan dra støtte fra mennesker i samme livssituasjon samtidig som man sparer en god del penger. Tror ikke konkurranse i boligmarkedet blir noe problem for studenter, for studentene er stort sett situert i og rundt de store byene og en håndfull andre høyskoler i landet, da de har behov for å bo litt mer sentralt (nærmere studiestedet og evt. deltidsjobb) enn en ufør. 

Anonymkode: 0bcc1...9b5

Har det slått deg at en del av de iføre kanskje får det verre psykisk av å flytte langt unna nettverket sitt? Ser du snakker om Østfold nå forr. Bolig prisene jeg snakket om er det prisnivået som er i Østfold nå. Jeg mener hvis leieprisen skal være enda rimeligere enn 7000 kr så må man nesten bo enda mer usentralt. En del uføre er også avhenging av det å ha en bil grunnet sykdom. Å hvorfor skal uføre mennesker stues inn på 10 kvm soverom. Er det et verdig liv å bo sånn resten av livet synes du om man først har blitt ufør? De uføre må ikke stues vekk som om de ikke eksisterer. De er like mye verdt som noen som jobber. Det handler ikke om å ha råd til feks å dra på ferie. Det handler om grunnleggende behov som feks at man har råd til å kjøpe seg et brukt eller et rimelig kjøleskap hvis det gamle ryker, man kan kjøpe seg ny jakke hvis den gamle går i stykker, man kan reparere det hullet hos tannlegen, enn har råd til å gi en bursdag gave til nevøen sin osv. Det handler om å ikke leve fra hånd til munn hver eneste måned, ikke måtte velge mellom å kjøpe melk eller brød. Det handler om å ikke måtte bekymre seg for økonomien hver eneste dag. Det handler om å ikke bli isolert i en leilighet 24.7 fordi man ikke kan unne seg feks en liten kaffe kopp en dag ute. Det å stadighet bekymre seg over økonomien og aldri kunne ha råd til å være sosial gjør deg ikke friskere akkurat, heller motsatt. 

[tussi84]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange uføre som er veldig syke. Som av diverse grunner ikke kan kjøre bil, være seg pga medisiner man må ta, eller sykdommen i seg selv, eller at de ikke har råd rett og slett. De som bor på bygda og da mener jeg bygda - ikke mindre byer - sliter ofte med sykdommer som gjør at kollektivtrafikk blir vanskelig å benytte seg av. Så har du det sosiale. Denne tråden viser vel ganske tydelig hvor mange det fins med fæle holdninger til uføre, så det er ikke bare å flytte og finne nye venner heller, så om man har et miljø hvor man har slekt og venner er det ikke bare å flytte fra det heller. Det er ikke så innmari enkelt.

Anonymkode: 676c9...650

Det er vel egentlig det jeg skal fram til jeg også.

[nurcos]

På 29.7.2017 den 1.37, strynejenta skrev:

Det er jo det som er poenget, det skal jo motivere til å få jobb. 

Nei, trygd skal ikke motivere for å ut i jobb. AAP skal motivere for å ut i jobb. Har du kommet så langt at du er trygded, så har du ingen arbeidskapasitet.

[AnonymBruker]

Jeg jobber, og er ikke i nærheten av å ha 20.000 utbetalt i måneden. Skulle nok ha takket ja til uføretrygd pga kneskade (yrkesskade) for snart 30 år siden i stedet for å finne meg en annen jobb uten hjelp fra Nav (eller Arbeidskontoret som det het på den tida).

Anonymkode: b6bf8...d3c

[tussi84]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber, og er ikke i nærheten av å ha 20.000 utbetalt i måneden. Skulle nok ha takket ja til uføretrygd pga kneskade (yrkesskade) for snart 30 år siden i stedet for å finne meg en annen jobb uten hjelp fra Nav (eller Arbeidskontoret som det het på den tida).

Anonymkode: b6bf8...d3c

Det er kun et fåtall av uføre som har utbetalt 20000 i mnd. Minste sats er det mange uføre som får. Det er 14000 ca I mnd. Uføre trygd gjennomsnittet  er 66 prosent av lønna du de siste 5 årene.  Fikk du 350 000brutto i 5 år når du jobbet 100 prosent i snitt så vil uføre trygda bli da på minste sats. Det vil si ca 14000 utbetalt.

Om du forr tjener langt under 20000 i mnd så virker det veldig rart om du jobber 100 prosent. I en mat butikk har man rundt 20 til 21000 utbetalt i en 100 prosent stilling.

 

[tussi84]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hadde nå bare samfunnet lagt til rette, for at vi kan jobbe litt. Jeg er kronisk syk, og kan jobbe litt, men da i svært få stillinger, og jeg må få det tilrettelagt. Noe som ikke skjer. Nav sier det selv, det finnes ikke jobb til meg. De prøvde å skaffe meg en praksisplass, men ingen steder ville ta meg inn. Og min store sorg, er at jeg ikke kan jobbe. For jeg elsker å jobbe.

Men hvis alle de på AAP og ufør, skulle komme seg ut i litt arbeid, så hadde arbeidsledigheten økt. Da blir det flere på arbeidsledighetstrygd eller sosialen.

Anonymkode: e2879...61d

Samme her. Jeg kan jobbe opptil 40 prosent av og til på en uke i snitt. Jeg vet bare ikke hvilke dager da det varierer etter formen min. Noen uker kunne jeg også jobbet 60 prosent. Andre uker 20 prosent eller ingenting. Og siden jeg er så ustabil og krever mye tilrettelegging så finnes det ikke jobb for meg heller. En arbeidsgiver kan ikke belage seg på at de ansatte Kanskje kommer på jobb..