Svigermor er sur og slem

[AnonymBruker]

Hun har en giftig tone mot meg, liker meg overhodet ikke (tydeligvis). Mannen min er enig i det... Og han blir syk av det.

Vi var på ferie nettopp, med henne (dessverre - mannen min trodde hun ville ha det fint og at vi kunne ha det hyggelig, nå har han lært), og hun var så sur og misfornøyd alle dagene. Skikkelig utakknemlig, for vi betalte faktisk tilnærma alt! Betalte flere tusen kroner for at hun skulle få eget sted å sove i fred (etter hennes ønske), mat, diesel (mange timers kjøring), og ordnet med alt. Men hun var så utakknemlig og sur at jeg ikke har hørt maken. Overnattingsstedet var for lite, det var ikke nok luksus, det var for langt til toalettet (50m), naturen rundt var uhyggelig og klaustrofobisk (jeg og mannen synes det var nydelig, norsk natur!), det var feil folk der (??), maten vi lagde var ikke god nok - ville ikke ha den! (Oppstod en ekkel og flau situasjon der hun nektet å spise), ungene var for slitsomme og ene ungen var bare sur ifølge henne (stemmer overhodet ikke), jeg gikk for SAKTE på tur, jeg gikk for FORT på tur, og hun kom hele tiden med stikk mot alle, da særlig mot meg. Mannen min tok en tur bort til henne for å snakke litt og ha litt hyggelig samvær på kvelden, men ble bare viftet bort med ordene: "Skal ikke du gå og legge deg!?". Hun ga uttrykk for at hun hadde VELDIG lyst til å være med på denne turen, og virket overivrig da vi bestilte en måned i forveien, men da vi dro virket det som det var noe vi tvang henne til å være med på, og det gikk utover meg og mannen min. Hun er veldig sjalu. Mannen min ble sur fordi hun var sur og det ødela mye av turen, han ble irritert på meg på grunn av alt jeg sa og gjorde, siden han vet at hun da ringer resten av slekta på kvelden og baksnakker oss, i all hovedsak meg, og lyver og dikter opp ting. Hun har forsøkt å baksnakke meg foran mannen min også, selvsagt uten hell. Hun er bare så slem! Og klager på alt. Og jeg har skylden i alt. Hun ser det hun vil se for å si det sånn, og leker martyr! Manipulerer. Stakkars henne, hun er et stooort offer. Ser det hele tiden, overalt. Mannen hennes tilbyr seg å gå ut med søpla. NEI, det kan hun gjøre. Da har hun noe å klage på når hun ringer søsteren sin senere på kvelden ("mannen min gjør aldri noenting"). Hun passer gjerne barn, slik at hun kan ringe folk og klage og si hun baaare blir utnyttet og måtte være barnepasser hele kvelden,  stakkars henne! Offeret. Og da hun var på tur med søskenet sitt fikk hun nesten ikke spise, hun var jo vant til å spise 4 ganger daglig, må vite, og det var SÅ ille at hun bare fikk en liten banan til kveldsmat. Men da hun var på tur med oss så VILLE hun ha banan til kveldsmat, hun bestilte det fra butikken (åjada, vi handlet for henne). Måtte jo ha banan så hun kunne ringe og klage på det, vel. Ungene mine krangla foran henne, og hun forsøkte å dirigere og løse opp i krangelen. Min eldste sa at bestemor ikke bestemmer (!) og hun sa at det har hun da skjønt for LENGE siden. Ifølge mannen min et stikk til meg, hun har sagt lignende før, og kaller meg madammen til enkelte. "Jeg vet hvor skapet står". Jeg og mannen samarbeider om barna og vasking og rengjøring osv. Dvs jeg ordner og leverer barna om morran, jeg lager middag, jeg vasker bilen inni og utenpå, jeg klipper gresset, jeg bader ungene, han tørker dem, han setter på oppvask, jeg setter på klesvask og ordner alt med tøy ellers, jeg har styr på regninger osv, jeg sørger for bestilling av ferier (I samråd med mannen, men jeg må ordne alt det praktiske ellers skjer det ingenting), begge står opp med ungene, han legger dem om kvelden, vi har våre oppgaver. Men ifølge henne gjør jeg ingenting, da vi hadde bursdagsfeiring for et av barna så hintet de til at mannen min sikkert var utrolig sliten fordi han hadde gjort alle forberedelsene (bakt kake, laget mat, pyntet osv), men han hadde ikke gjort noe av det. Det er bare noe de antar siden jeg ifølge svigermor er lat og udugelig, siden hun ikke liker meg. Det er hele tiden ondsinnede kommentarer og en trykkende stemning. Jeg orker ikke mer! Hvor slem er jeg hvis jeg frarøver barna tid med bestemor? Jeg og mannen min er bekymret for at hun etterhvert prøver åå sette barna opp mot oss slik hun gjør med andre og har gjort med sine egne barn (satt dem opp mot hverandre). Det er en ærlig bekymring, og jeg orker heller ikke tanken på at hun skal leke offer og manipulere barna våre bare de blir store nok. Jeg har holdt kontakten pga dårlig samvittighet ovenfor barna, men har kommet til et punkt der jeg tenker at dette heller ikke er bra for dem, og at vi bare kan glemme drømmen om en koselig og snill bestemor   

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[Lisa0302]

Kutt henne ut av livene deres! Min bestemor døde i vinter og det var en lettelse for hele familien. Vi hadde hatt det bedre uten henne i oppveksten.

[AnonymBruker]

Det er som en blåkopi av min. Minimér kontakten, og vær sikker på at mannen din ser hva som foregår.

Stor klem, og masse lykke til!

Anonymkode: 42aec...a6b

[Ladyinred1]

Jeg hadde tatt en ordentlig prat med henne. Så hadde jeg prøvd familievernkontoret. Dere som voksne må trå til og gjøre en innsats før dere gir opp. Men jeg forstår deg godt. Hun høres ut som en slitsom gammel dame 

[Shimogamo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er som en blåkopi av min. Minimér kontakten, og vær sikker på at mannen din ser hva som foregår.

Stor klem, og masse lykke til!

Anonymkode: 42aec...a6b

Så disse svigermor-vitsene har rot i virkeligheten... Skrekk og gru.

Hadde aldri godtatt dette fra min mor, men kan skjønne det er vanskelig med barn i bildet.

[Arabella]

11 minutter siden, Ladyinred1 skrev:

Jeg hadde tatt en ordentlig prat med henne. Så hadde jeg prøvd familievernkontoret. Dere som voksne må trå til og gjøre en innsats før dere gir opp. Men jeg forstår deg godt. Hun høres ut som en slitsom gammel dame 

Det er vel ikke så sikkert at damen er gammel.

[Apis]

Første som slår meg er begynnende demens? Vis ikke minimere kontakten 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Apis skrev:

Første som slår meg er begynnende demens? Vis ikke minimere kontakten 

Hun har vært sånn hele veien, men ble verre etter at en annen svigerdatter forsvant ut av bildet (hun likte godt å baksnakke henne). Nå er jeg eneste svigerdatter så får all dritten. 

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

6 timer siden, Arabella skrev:

Det er vel ikke så sikkert at damen er gammel.

Ikke veldig, men litt.. midten av 60 - årene. 

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

6 timer siden, Ladyinred1 skrev:

Jeg hadde tatt en ordentlig prat med henne. Så hadde jeg prøvd familievernkontoret. Dere som voksne må trå til og gjøre en innsats før dere gir opp. Men jeg forstår deg godt. Hun høres ut som en slitsom gammel dame 

Det går ikke an å prate med henne. Tro meg. Vi har gjort en innsats vi, de siste 9 årene, og gitt sjanse etter sjanse. Hun har ødelagt barnedåper, bursdager, og hverdager ved å være slem og skape intriger og problemer (som hun elsker, og lever og ånder for!). 

Mannen har forsøkt å snakke, men hun eier virkelig ikke selvinnsikt. Hun er ifølge henne selv ufeilbarlig, og alle andre er idioter - alltid og uansett. Hun har aldri sagt unnskyld, og vært en dårlig mor gjennom mannen min sin oppvekst (lang historie med mobbing osv), så hun er bare sånn og etter at man har forsøkt å snakke eller endre ting, HAR forsøkt å være hyggelige og overbærende så får man til slutt nok. Mine foreldre er ikke sånn, de er mer normale og er gode besteforeldre, jeg har snakket med dem om dette og de har sett episoder med henne i virkeligheten som har gjort at de har blitt sjokkerte. Dessuten har svigermor kuttet kontakten med et søsken, nettopp fordi de er like sære begge to. Hun har én bror og er FÆL  mot svigerinnen sin; alt hun gjør er feil. Uansett. Det er tydelig at hun har et kjempeproblem med at andre kvinner kommer inn i familien hennes og "tar mennene hennes", synd for henne at hun kun fikk sønner, og kun vil få svigerdøtre. 

Da barna ble født ble hun sur også fordi de hadde feil kjønn, og fordi hun ble sjalu og ikke fikk nok oppmerksomhet fra sønnen sin (begge har skreket mye da de var babyer, noe som innebærer minimalt med søvn for oss i den perioden). Hun forventet at han ringte minst én gang om dagen, da sluttet han med det fordi han måtte sove og fokusere på familielivet og da klikket hun og ble forbannet og sjalu på ungen(e).

Da vi hadde vært sammen i 1 år og flyttet sammen 10 min unna svigers (for 8 år siden), så ringte hun for å prate med ham, bare sånt "vanlig avhør" som hun pleier å ringe sin andre sønn for (hva har du gjort idag, hvor er du nå, hva skal du etterpå, hva skal du spise, hvem er du med osv), og han tok ikke telefonen fordi lyden var av eller noe. Så ikke at den ringte.

Hun ringte ELLEVE GANGER PÅ RAD. Hadde 11 ubesvarte anrop. Og da han så det og ringte opp ble han hudflettet og fikk spørsmål om han har kuttet ut moren sin og ikke vil ha noe med henne å gjøre noe mer siden han ikke tok tlf. Den ene gangen. 

Vi fikk oss katter, og da ringte hun kommunen og lurte på om de kunne avlive kattene siden hun ikke likte at vi hadde dem. Aner ikke om hun var sjalu på kattene, men det var bare helt sykt. 

Hun tok også med mannen min en gang til en dame hun kjente på en eller annen måte som fortalte ham at han ikke burde være sammen med meg. 

Og da vi (endelig) flyttet 1 time unna dem, så mente hun at hun aldri fikk se sønnen sin igjen. Stakkars henne, buhu. 

For å ta noen eksempler.

Det var en roligere periode da svogeren min fikk seg dame, fordi de bodde 3 min unna svigermor og hun fikk utløp for aggresjon og den store trangen til å hetse, lyve om og baksnakke folk ved å ringe rundt og sladre om sin andre svigerdatter, men de slo opp for 3 år siden og han har dessverre ikke funnet noen ny, så jeg får alt nå. Igjen.

Han har forsøkt å ta opp ting, men hun ser ikke bjelken i sitt eget øye, som sagt mener hun bestemt at hun aldri gjør noe feil. Svigerfar er en hjernevasket mann, og de tre (svigermor, svigerfar og svoger) har nesten en slags syk sekt der de tilber svigermor. Hun er best, vet best, og bestemmer alt. Dessuten er det alltid synd på Den Store Martyren. 

Min mann har hatt endel kontakt med sin kusine, og de har pratet om familieforhold og så videre (han tok det opp en gang fetter nok en "episode" med svigermor), og det viste seg at svigermor sin søster (det vil si, min manns tante, og moren til hans kusine) er visst likedan; elsker å være martyr og innta offerrollen, ser ikke sine egne feil og mangler, kun andres. Så det er noe familiært. Det er egentlig helt sykt hvor mye tid og hvor stor del av "livet" sitt noen av de søsknene der (svigermor&co) bruker på å snakke dritt om folk. Også hverandre! Nesten som en slags besettelse, da vi var på ferie satt hun i telefonen hver gang vi skulle ha noe med henne å gjøre eller gikk forbi på vei til do/stranda. Det er jo forsåvidt greit, det, hvis man snakker om noe hyggelig og fint, men det eneste det går i er bare drittslenging om andre for å hevde seg selv. 

Vi lot henne være mye alene fra kl 17 og utover kvelden fordi hun ble så sur av å omgås oss, og ga sterkt uttrykk for at hun ville være alene. Men like sur var hun, dagen etter. 

Men nå har mannen min prøvd dette med ferie med moren sin, og det ga ikke mersmak for å si det sånn  han sa: "Aldri mer!". 

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

6 timer siden, Ladyinred1 skrev:

Jeg hadde tatt en ordentlig prat med henne. Så hadde jeg prøvd familievernkontoret. Dere som voksne må trå til og gjøre en innsats før dere gir opp. Men jeg forstår deg godt. Hun høres ut som en slitsom gammel dame 

Det går ikke an å prate med henne. Tro meg. Vi har gjort en innsats vi, de siste 9 årene, og gitt sjanse etter sjanse. Hun har ødelagt barnedåper, bursdager, og hverdager ved å være slem og skape intriger og problemer (som hun elsker, og lever og ånder for!). 

Mannen har forsøkt å snakke, men hun eier virkelig ikke selvinnsikt. Hun er ifølge henne selv ufeilbarlig, og alle andre er idioter - alltid og uansett. Hun har aldri sagt unnskyld, og vært en dårlig mor gjennom mannen min sin oppvekst (lang historie med mobbing osv), så hun er bare sånn og etter at man har forsøkt å snakke eller endre ting, HAR forsøkt å være hyggelige og overbærende så får man til slutt nok. Mine foreldre er ikke sånn, de er mer normale og er gode besteforeldre, jeg har snakket med dem om dette og de har sett episoder med henne i virkeligheten som har gjort at de har blitt sjokkerte. Dessuten har svigermor kuttet kontakten med et søsken, nettopp fordi de er like sære begge to. Hun har én bror og er FÆL  mot svigerinnen sin; alt hun gjør er feil. Uansett. Det er tydelig at hun har et kjempeproblem med at andre kvinner kommer inn i familien hennes og "tar mennene hennes", synd for henne at hun kun fikk sønner, og kun vil få svigerdøtre. 

Da barna ble født ble hun sur også fordi de hadde feil kjønn, og fordi hun ble sjalu og ikke fikk nok oppmerksomhet fra sønnen sin (begge har skreket mye da de var babyer, noe som innebærer minimalt med søvn for oss i den perioden). Hun forventet at han ringte minst én gang om dagen, da sluttet han med det fordi han måtte sove og fokusere på familielivet og da klikket hun og ble forbannet og sjalu på ungen(e).

Da vi hadde vært sammen i 1 år og flyttet sammen 10 min unna svigers (for 8 år siden), så ringte hun for å prate med ham, bare sånt "vanlig avhør" som hun pleier å ringe sin andre sønn for (hva har du gjort idag, hvor er du nå, hva skal du etterpå, hva skal du spise, hvem er du med osv), og han tok ikke telefonen fordi lyden var av eller noe. Så ikke at den ringte.

Hun ringte ELLEVE GANGER PÅ RAD. Hadde 11 ubesvarte anrop. Og da han så det og ringte opp ble han hudflettet og fikk spørsmål om han har kuttet ut moren sin og ikke vil ha noe med henne å gjøre noe mer siden han ikke tok tlf. Den ene gangen. 

Vi fikk oss katter, og da ringte hun kommunen og lurte på om de kunne avlive kattene siden hun ikke likte at vi hadde dem. Aner ikke om hun var sjalu på kattene, men det var bare helt sykt. 

Hun tok også med mannen min en gang til en dame hun kjente på en eller annen måte som fortalte ham at han ikke burde være sammen med meg. 

Og da vi (endelig) flyttet 1 time unna dem, så mente hun at hun aldri fikk se sønnen sin igjen. Stakkars henne, buhu. 

For å ta noen eksempler.

Det var en roligere periode da svogeren min fikk seg dame, fordi de bodde 3 min unna svigermor og hun fikk utløp for aggresjon og den store trangen til å hetse, lyve om og baksnakke folk ved å ringe rundt og sladre om sin andre svigerdatter, men de slo opp for 3 år siden og han har dessverre ikke funnet noen ny, så jeg får alt nå. Igjen.

Han har forsøkt å ta opp ting, men hun ser ikke bjelken i sitt eget øye, som sagt mener hun bestemt at hun aldri gjør noe feil. Svigerfar er en hjernevasket mann, og de tre (svigermor, svigerfar og svoger) har nesten en slags syk sekt der de tilber svigermor. Hun er best, vet best, og bestemmer alt. Dessuten er det alltid synd på Den Store Martyren. 

Min mann har hatt endel kontakt med sin kusine, og de har pratet om familieforhold og så videre (han tok det opp en gang fetter nok en "episode" med svigermor), og det viste seg at svigermor sin søster (det vil si, min manns tante, og moren til hans kusine) er visst likedan; elsker å være martyr og innta offerrollen, ser ikke sine egne feil og mangler, kun andres. Så det er noe familiært. Det er egentlig helt sykt hvor mye tid og hvor stor del av "livet" sitt noen av de søsknene der (svigermor&co) bruker på å snakke dritt om folk. Også hverandre! Nesten som en slags besettelse, da vi var på ferie satt hun i telefonen hver gang vi skulle ha noe med henne å gjøre eller gikk forbi på vei til do/stranda. Det er jo forsåvidt greit, det, hvis man snakker om noe hyggelig og fint, men det eneste det går i er bare drittslenging om andre for å hevde seg selv. 

Vi lot henne være mye alene fra kl 17 og utover kvelden fordi hun ble så sur av å omgås oss, og ga sterkt uttrykk for at hun ville være alene. Men like sur var hun, dagen etter. 

Men nå har mannen min prøvd dette med ferie med moren sin, og det ga ikke mersmak for å si det sånn  han sa: "Aldri mer!". 

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er som en blåkopi av min. Minimér kontakten, og vær sikker på at mannen din ser hva som foregår.

Stor klem, og masse lykke til!

Anonymkode: 42aec...a6b

Den første tiden var han blind for det og unnskyldte moren sin veldig, men idag ser han alt klart for seg; Hvordan hun er og hva hun gjør. Hans egne ord var at hun gjør ham syk (og tok eksempel fra en gang hun skapte draps og intriger, og jeg sa til ham at han var helt blek etter samtalen!). Han får rett og slett angst av det.. Stakkars. 

Så han mener det jeg skriver her minst like mye som jeg. Heldigvis! 

Og takk for støtte. 

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

Draps !!! Skulle være drama... 

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

7 timer siden, Lisa0302 skrev:

Kutt henne ut av livene deres! Min bestemor døde i vinter og det var en lettelse for hele familien. Vi hadde hatt det bedre uten henne i oppveksten.

Det jeg tenker og, noen ganger gjør det mer skade enn det gir glede. Har selv hatt familiemedlemmer som har sagt mye dumt til andre, men det var aldri så ondsinnet som dette her, så kjenner at jeg ikke ønsker å være en del av det. Så får heller ungene få vite, når de er eldre/voksne, hvorfor de ikke var så mye med bestemor..

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

Hva sier kjæresten din(sønnen hennes)? Det er i det minste flott at han ser det samme som du ser, at han ser hvor giftig og slem hun er mot deg! Men tenker han at det er aktuelt å snakke til henne? Be henne skjerpe seg? Eller eventuelt kutte henne ut? Eller er han konfliktsky ovenfor henne?
 

Anonymkode: d5d98...c8c

[rikoChett]

Selv om man er i familie med noen så må man ikke ha noe med dem å gjøre.
Hadde en sånn i familien, og jeg snakker ikke med vedkommende igjen. Det er rett og slett ikke noe poeng.
Skal dere ødelegge helsa og trivsel for en sånn sur kjerring? For ikke å snakke om psyken til barnebarna.
Kutt henne ut, og gi klar beskjed om hvorfor. Dritt snakker hun om dere uansett, så det er ikke noe å tenke på engang.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva sier kjæresten din(sønnen hennes)? Det er i det minste flott at han ser det samme som du ser, at han ser hvor giftig og slem hun er mot deg! Men tenker han at det er aktuelt å snakke til henne? Be henne skjerpe seg? Eller eventuelt kutte henne ut? Eller er han konfliktsky ovenfor henne?
 

Anonymkode: d5d98...c8c

Vi er gift (svigermor ville ikke komme i bryllupet av en eller annen grunn, og skapte drama og problemer og fikk masse oppmerksomhet osv - den gang OGSÅ. Hun dukket dog opp.. måtte bare krangle fra seg først).

Han har tatt opp ting mange ganger, men det er som å snakke til en vegg. Hun lytter ikke, hvis man kritiserer noe (jeg, personlig, har ikke gjort det for jeg trår varsomt rundt ulven , men min mann har tatt det opp hvis hun har vært ekstrem, som f.eks da hun forsøkte å ødelegge dåpen), så går hun rett i forsvarsmodus og stenger ørene og kutter kontakten i uker eller måneder før hun plutselig en dag ringer sønnen sin som om ingenting har hendt. 

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, rikoChett skrev:

Selv om man er i familie med noen så må man ikke ha noe med dem å gjøre.
Hadde en sånn i familien, og jeg snakker ikke med vedkommende igjen. Det er rett og slett ikke noe poeng.
Skal dere ødelegge helsa og trivsel for en sånn sur kjerring? For ikke å snakke om psyken til barnebarna.
Kutt henne ut, og gi klar beskjed om hvorfor. Dritt snakker hun om dere uansett, så det er ikke noe å tenke på engang.

Ja, der har du et godt poeng! Mannen min er veldig redd for at svigermor skal finne noe å ta meg på (og lyve om til, til slekta), så han har trådd varsomt mange ganger han også. Og vil ikke at jeg skal si noe som helst negativt, selv hvis jeg har rett til det. Han har hatt mye angst for hva moren hans skal si når hun snakker med andre, og handlet deretter, men som du skriver så snakker hun jo dritt uansett så å si ting rett ut er egentlig noe han bare bør gjøre. 

Jeg tror dog ikke han kommer til å gjøre det NÅ i hvert fall, han ga ganske sterkt uttrykk for at han ønsker avstand fra henne i første omgang. 

Men jeg er helt enig med deg i at han bør si til henne hvorfor før han kutter kontakten eller minimerer kontakten. Og uten å tenke på hva hun sier til andre.

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, rikoChett skrev:

Selv om man er i familie med noen så må man ikke ha noe med dem å gjøre.
Hadde en sånn i familien, og jeg snakker ikke med vedkommende igjen. Det er rett og slett ikke noe poeng.
Skal dere ødelegge helsa og trivsel for en sånn sur kjerring? For ikke å snakke om psyken til barnebarna.
Kutt henne ut, og gi klar beskjed om hvorfor. Dritt snakker hun om dere uansett, så det er ikke noe å tenke på engang.

Ja, der har du et godt poeng! Mannen min er veldig redd for at svigermor skal finne noe å ta meg på (og lyve om til, til slekta), så han har trådd varsomt mange ganger han også. Og vil ikke at jeg skal si noe som helst negativt, selv hvis jeg har rett til det. Han har hatt mye angst for hva moren hans skal si når hun snakker med andre, og handlet deretter, men som du skriver så snakker hun jo dritt uansett så å si ting rett ut er egentlig noe han bare bør gjøre. 

Jeg tror dog ikke han kommer til å gjøre det NÅ i hvert fall, han ga ganske sterkt uttrykk for at han ønsker avstand fra henne i første omgang. 

Men jeg er helt enig med deg i at han bør si til henne hvorfor før han kutter kontakten eller minimerer kontakten. Og uten å tenke på hva hun sier til andre.

Anonymkode: 7ffcd...bfb

[AnonymBruker]

Jeg ville kuttet ut et så ekstremt menneske. Ikke tatt telefonen, ikke invitert henne, ikke latt henne dra meg eller oss med I krangler om hvorfor hun er kuttet ut, bare ignorer henne, glem henne og vær likegyldig. 

Anonymkode: c484e...529