Hvilken overgang var størst?

[AnonymBruker]

0-1 barn? 1-2 barn? 2-3 barn? 3-4 barn? 

Anonymkode: 9c5b9...fba

[asterix]

0-1

Har man først barn spiller ikke antallet noen særlig rolle.

[AnonymBruker]

0-1 barn

fra all frihet i verden til å skulle ta vare på ett annet menneske var den største overgangen for meg 

Anonymkode: d0103...d4f

[AnonymBruker]

En var som ingen men 2 ble som 10

Anonymkode: 68f40...ccb

[Siggen]

Fra 0 til 1 ja 

[AnonymBruker]

Fra 1-2. Synes den overgangen var beintøff med to barn med 2,5 år i mellom. Mine er ikke en gang "veldig" tette i alder, mange som får nr. 2 etter 1 år. Tror ikke det blir flere her. To aktive gutter er mer enn nok ansvar 

Anonymkode: 6c148...a20

[Glitnir]

0-1. Livsstilsendringen kommer med barn overhodet. 

[Vera Vinge]

Har to barn, og syns helt klart overgangen fra 0-1 var størst. Overgangen fra 1-2 gikk mye lettere enn jeg hadde trodd, men hadde også en rolig baby og ikke noe sjalusi fra eldstemann (som da nettopp hadde fylt to). Nr en var en mye mer urolig baby, som gjorde barseltiden med ham mye mer krevende enn å ha to små når yngste var rolig.

[AnonymBruker]

0-1. 

1-2 var skikkelig hardt det også, pga to tette.

2-3 var mye greiere. Sannsynligvis fordi vi hadde seks år mellom de to yngste.

Anonymkode: e2a47...59d

[Beccy87]

Har to barn med 17 mnd mellomrom. 
0-1 var helt klart størst! 

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra 0-2, det var et sjokk. Et sjokk som varte i nesten ett år.  

Anonymkode: 8196f...263

[Thinkerbelle]

0-1 barn var største overgangen. Har tre barn nå og syns helt klart at den minste overgangen var 2-3 barn:)

[Hoihoihoi]

0-1. Første var en urolig baby som gråt mye og krevde ekstremt mye nærhet. Han sover fortsatt ikke natta igjennom i en alder av 4,5 år.. 

Overgangen fra 1-2 var også tøff. Men hvis jeg må velge sier jeg nok fra barnløs til nr 1. Med nr to er du ihvertfall utslitt fra før 😅

[AnonymBruker]

Jeg vet ærlig tatt ikke. Synes 0-1 var vanskelig. Men synes 1-2 er også vanskelig, det er 2,5 år imellom de. Og vi som trodde vi hadde det vanskelig og travelt med bare ett barn.. nå, hvis jeg er alene med bare ett av barna, er jo det lett som bare det.  Klarer ikke å bestemme meg hvilken overgang var verst. 

Anonymkode: e82d2...106

[AnonymBruker]

0-2. Var ikke forberedt på hvor mye jobb det var med tvillinger. Da nestemann kom var det rene ferien i forhold.

Anonymkode: a56f4...8da

[AnonymBruker]

1-2 var vanskeligst. Men det kan ha vært pga jeg fikk fødselsdepresjon etter nr 2 og det var mye sjalusi og lillesøster hadde kolikk. 2 år imellom. 

Anonymkode: 90e95...2cc

[_Malene]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En var som ingen men 2 ble som 10

Anonymkode: 68f40...ccb

Støttes! 

[Lanista1984]

Jeg har ingen men jeg har en fin gekko.

 

 

[AnonymBruker]

Fra 0-1, deretter 3-4. 

Første barn er jo en stor opplevelse, ikke bare på grunn av barnet, og barnets behov, men også hvordan egen identitet endrer seg når man blir forelder. 

Overgangen til to barn var helt middels. Ja, vi måtte dele oppmerksomheten og ble mer travle, men det var fortsatt mulig for en av oss å ta seg av barna alene mens den andre fikk gjort unna ærend, husarbeid eller sosiale ting. 

Da vi fikk barn nr. 4 passet vi ikke lengre inn i det "normale" familielivet. Både bolig og bil ble vanskeligere å skaffe, for ikke å snakke om hotellrom eller annen "luksus". Vi ble også mindre mobile og fleksible i hverdagen fordi 4 barn i ulike aldre krever såppas mye og har så forskjellige behov at det ble umulig for en av oss å ha ansvar for barna alene i mer enn noen timer i strekk, og selv da var det ikke helt enkelt da baby skulle ammes, 2-åringen ville ha ny bleie, 7-åringen skulle på fotballtrening, mens 10-åringen trengte hjelp med lekser. I tillegg begynte både slekt, venner og kolleger å hinte til hvorvidt vi hadde blitt med i en sekt. 

Med nr. 5 og 6 ble det merkelig nok mer komfortabelt igjen. Kanskje først og fremst fordi mannen og jeg har glemt mye av livet vi hadde før vi fikk så mange barn og dermed ikke prøver å skvise inn mer egentid i timeplanen enn lengden av en rask dusj og kanskje et samleie hvis vi skulle være så heldige å få ha sengen for oss selv en natt. De to eldste er jo også mer selvstendige, og selv om eldre barn også skal følges opp, så er de utvilsomt mer utholdende og fleksible, i motsetning til minstemann som fortsatt krever sitt her og nå. 

Anonymkode: 1c74a...bca

[Arkana]

0 til 1. Det er da man legger om hverdagen og livet og skaper nye rutiner. Etterpå er det ikke så nøye hvor mange barn man har.