Spørsmål!

[AnonymBruker]

Hvis barnebvernet påstår at man har dårlig omsorgsevne og lite samspill med barnet (det er fordi de sitter og observerer samspillet og det er vanskelig å være naturlig)! Mens andre i familien, venner, samt skole forteller det motsatte. Burde ikke man ha en ganske god sak hvis man eventuelt havner i rettsak? 

Det er ikke snakk om psykiske utviklingshemminger bare så det er nevnt. 

Takk! 

Anonymkode: 59f94...4af

[AnonymBruker]

Hvis man har et godt samspill med barnet i utgangspunktet så mister man ikke den evnen bare fordi en situasjon føles unaturlig. Jeg vet ikke hvor god sak man har i en eventuell rettsak, men husk at familie og venner sjelden er objektive i en sak som dette.

Anonymkode: 655f9...e47

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har et godt samspill med barnet i utgangspunktet så mister man ikke den evnen bare fordi en situasjon føles unaturlig. Jeg vet ikke hvor god sak man har i en eventuell rettsak, men husk at familie og venner sjelden er objektive i en sak som dette.

Anonymkode: 655f9...e47

Man kan være litt for nervøs, redd og lignende og derfor ikke klare å være "med" på det som skjer. Være litt utenfor. Dermed "dårlig samspill". Jeg blir iallfall veldig fort påvirket hvis det er noe som plager meg, da vises det veldig. 

Så familiens mening har så og si ingenting å si? Hvordan beviser man at man er god forelder når barnevernet påstår noe annet? Hvis venner, familie eller skole sin versjon ikke er god nok... 

Anonymkode: 59f94...4af

[AnonymBruker]

Når vi hadde hjemmebesøk av barnevernet så var vi selvfølgelig nervøse, og barna var såpass store at de forsto alvoret så de oppførte seg også litt rart. Men selv om vi var litt stive og rare så forsto barnevernet at det var nerver. De syntes faktisk at vi hadde et godt samspill. Så jeg tror vel barnevernet klarer å se hva som er nerver og ikke. 

Jeg vet ikke hva som blir lagt vekt på hvis det går så langt som når det er snakk om mulig omsorgs overtagelse. Har barnevernet snakket med familien din da? 

Anonymkode: 0a8d5...d0e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når vi hadde hjemmebesøk av barnevernet så var vi selvfølgelig nervøse, og barna var såpass store at de forsto alvoret så de oppførte seg også litt rart. Men selv om vi var litt stive og rare så forsto barnevernet at det var nerver. De syntes faktisk at vi hadde et godt samspill. Så jeg tror vel barnevernet klarer å se hva som er nerver og ikke. 

Jeg vet ikke hva som blir lagt vekt på hvis det går så langt som når det er snakk om mulig omsorgs overtagelse. Har barnevernet snakket med familien din da? 

Anonymkode: 0a8d5...d0e

Nei, vi er ikke i kontakt med barnevernet i det hele tatt. Men jeg er redd vi kan bli det. 

Anonymkode: 59f94...4af

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi er ikke i kontakt med barnevernet i det hele tatt. Men jeg er redd vi kan bli det. 

Anonymkode: 59f94...4af

Muligens det er bare angst. Men har lest at barnevernet skylder ofte på dårlig samspill når de er på besøk. Så er redd samspillet mitt ikke er god nok. Hva er egentlig god nok samspill? 

Jeg sliter med angst og trapper ned på medisinen jeg går på. Er redd barnevernet generelt. Muligens uten grunn også.

Anonymkode: 59f94...4af

[AnonymBruker]

Men kjære deg. Ikke gå å vær redd for barnevernet. Hvorfor tror du de skal blande seg inn? Ingen tar fra deg barna bare fordi du har angst. Om du går til behandling eller blir medisinert for det så synes de egentlig det bare er positivt, det betyr at du gjør noe med det. Angst og depresjoner er så vanlig så det er ikke noe de bryr seg noe om.

Jeg har bare positive ting å si om barnevernet. De var høflige og profesjonelle. Vi kunne ringe når som helst og spørre om ting vi lurte på. Det første de sa når vi kom første gangen på samtale, var at vi var ikke der fordi de skulle ta barna våre. 

Helsesøster (om barnet er så lite) ville ha fortalt deg om dere ikke hadde samspill.

Anonymkode: 0a8d5...d0e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg. Ikke gå å vær redd for barnevernet. Hvorfor tror du de skal blande seg inn? Ingen tar fra deg barna bare fordi du har angst. Om du går til behandling eller blir medisinert for det så synes de egentlig det bare er positivt, det betyr at du gjør noe med det. Angst og depresjoner er så vanlig så det er ikke noe de bryr seg noe om.

Jeg har bare positive ting å si om barnevernet. De var høflige og profesjonelle. Vi kunne ringe når som helst og spørre om ting vi lurte på. Det første de sa når vi kom første gangen på samtale, var at vi var ikke der fordi de skulle ta barna våre. 

Helsesøster (om barnet er så lite) ville ha fortalt deg om dere ikke hadde samspill.

Anonymkode: 0a8d5...d0e

Får bare positive tilbakemeldinger fra helsesøster. Så tror ikke det er noe bekymring der. Tror du virkelig helsesøster hadde sagt noe? 

Anonymkode: 59f94...4af

[Strawberrygirl]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får bare positive tilbakemeldinger fra helsesøster. Så tror ikke det er noe bekymring der. Tror du virkelig helsesøster hadde sagt noe? 

Anonymkode: 59f94...4af

Hvis helsesøster eller andre offentlige instanser er bekymret pga dårlig samspill, melder de som regel bekymring i barnevernet. De tar det som regel opp med foreldrene før meldingen sendes. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Bootyhunter skrev:

Sier bare sannheten søta. 

Så da er du det helt naturlig. Hilsen mann 48...

Anonymkode: 3f160...21f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Får bare positive tilbakemeldinger fra helsesøster. Så tror ikke det er noe bekymring der. Tror du virkelig helsesøster hadde sagt noe? 

Anonymkode: 59f94...4af

Garantert! 

Det er ikke sånn at man automatisk vet alt man skal gjøre når man får et barn. Så om man gjør noe feil eller kan gjøre det på en annen måte så ville helsesøster ha sagt dette til deg. Dette er en av tingene de faktisk ser etter.

Så senk skuldrene og kos deg med barnet ditt.

Anonymkode: 0a8d5...d0e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vi er ikke i kontakt med barnevernet i det hele tatt. Men jeg er redd vi kan bli det. 

Anonymkode: 59f94...4af

Du er ikke i kontakt med dem, men tenker at du kanskje vil miste barna fordi du ikke klarer å vise annet enn en fryktelig dårlig samspill? Så fryktelig at det ender med dramatisk omsorgsovertagelse kanskje?

Ok.

Jeg frykter veldig at det skal komme en meteor ned på mitt hus når jeg sitter i hagen slik at barna mine dør og jeg må se på. I tlllegg kommer det en gigantisk øgle ut av meteoren som systematisk flyr rundt og spiser alle vennene mine.

Problemene våre er omtrent like sannsynlig. Vi har alle vårt...

Anonymkode: 701b0...46d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke i kontakt med dem, men tenker at du kanskje vil miste barna fordi du ikke klarer å vise annet enn en fryktelig dårlig samspill? Så fryktelig at det ender med dramatisk omsorgsovertagelse kanskje?

Ok.

Jeg frykter veldig at det skal komme en meteor ned på mitt hus når jeg sitter i hagen slik at barna mine dør og jeg må se på. I tlllegg kommer det en gigantisk øgle ut av meteoren som systematisk flyr rundt og spiser alle vennene mine.

Problemene våre er omtrent like sannsynlig. Vi har alle vårt...

Anonymkode: 701b0...46d

Der har du meg. Er redd for det. Dramatisk omsorgsovertakelse bassert på misforståelser og/eller dårlig samspill fra min side pga angst. 

Vet hvor du vil hen. Forstår poenget ditt. Er redd for å miste barnet generelt, men mest redd for bv. Pga de har mye makt. 

Anonymkode: 59f94...4af

[AnonymBruker]

Samspillet mitt er sikkert ikke dårlig altså, har bare positive tilbakemeldinger fra helsesøster og leger, problemet er at jeg vet ikke helt selv hva de skulle ta oss for. Vi gjør ingenting galt og tar vare på barnet vårt. Det mangler ingenting. Men er redd bekymringen til bv blir enten falsk eller bassert på misforståelser som igjen resulterer i å ha kontakt med bv og dermed finner de "noe" å sette finger på.

Anonymkode: 59f94...4af

[Gjest]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Ann Christin, mod

Endret 28. juli 2017 av Gjest