Å reise alene - dere andre som reiser alene

[Gjest supernova_87]

Hei! 

Jeg er nå ute på tur. Og må innrømme at jeg i pauser og når jeg bare trenger å chille litt så surfer jeg på KG. Det føles litt teit. Men i grunn gir det litt trygghet. Og litt sosialisering? 

Men uansett jeg lurer litt på hva dere andre gjør når dere er ute på tur alene? I forskjellige anledninger, sånn generelt med å reise alene, men også på kvelden, ved måltider osv. Jeg synes det er ganske flott! Men så innimellom blir jeg grepet av en "herlighet så teit og ensom du er!". 

Her en kveld var jeg ute for en fyr som begynte å snakke med meg. Hyggelig det i grunn. Helt til han spurte meg om å spise middag i lag, for det ville jeg ikke og jeg er så dårlig på å avvise eller komme meg unna, for jeg blir så engstelig og nervøs. Så da satt jeg der med en liten krise i hodet mitt og prøvde å finne på noe lurt å si for å komme meg videre. Burde vel i utgangapunktet ikke delt at jeg reiste alene, men han viret harmløs. Kom gjerne med forslag på det! Lurte på å lage en egen tråd om det, så jeg er bedre forberedt neste gang (om det blir en neste gang).

Men så sa han noe. "Er det ikke kjedelig å reise alene!?". Jeg har inntrykk av at mer kvinner blir møtt med den. At det er merkelig. Så i dag med mye tid på flyplasser leste jeg litt om det å reise alene og kom over denne: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hun-reiste-helt-alene-til-Syden-og-testet-ekstremversjonen-av-ensomhet-58574b.html

Og jeg synes det var en helt TEIT fremstilling av det å reise alene. Som om det er noe trist og kjipt og tragisk og noe man holder ut. Og som om det er noe sært og noe folk ser rart på deg for. Hvis det er så ille så ville man jo blitt hjemme. Ja, klart det er utfordringer.  De kjenner jo jeg også på! Men man velger vel til syvende og sist å gjøre det fordi det er verdt det fordi det er mer positivt enn negativt? Eller med et håp om det i alle fall. Jeg var jo selv redd for om jeg ville fikse det, eller om problemene ville bli for mange og for store, men det er ikke som en slags stor test jeg gjør det. Det er fordi det er noe jeg vil selv med utfordringer! Fordi jeg ikke vil la drømmer tape for frykten. 

Jeg vet ikke. Hva dere tenker om det? Hvordan har dere opplevd det å reise alene, og hva er holdningen hos andre som dere forteller om det til? Jeg synes det er leit å møte den: er ikke det kjedelig?  Med dømming og litt vantro i stemmen som "herlighet, hvorfor finner du på noe sånt!?" på en måte. 

Dette ble et veldig all over the place innlegg!

TL;DR: Lurer mest på erfaringer fra andre som har reist alene. Hva dere gjør for å kose dere max, om det er noe som er ekstra deilig fordi dere er alene, og om det er noe dere synes er kjipt? 

(Og så er det vel en liten del av denne tråden som handler om et behov for sosialisering. ) 

Mvh Rainstorm

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe særlig å komme med fordi jeg aldri har reist alene før (eller med andre for den saks skyld (og derfor synes jeg du er tøff som ikke lar utfordringer stoppe deg)), men jeg håper du har hatt og har det fint hvor enn du er.

Anonymkode: e2aef...2d6

[Gjest Overrasket]

Jeg bruker reise-alene-tid til å lese bøker jeg ikke har fått lest enda, ta fotografier jeg ikke har tatt før, drikke vin som jeg ikke har smakt før, snakke med folk jeg aldri har truffet før osv osv osv. Så bruker jeg masse tid på å gå, jeg går sikkert lett 10 timer om dagen, bare for å utforske, oppleve, se hva jeg ramler over. 

Jeg er jo motsatt av deg, jeg da. Hvis jeg reiser alene og har en mulighet til å spise sammen med en fremmed hopper jeg på det. Faktisk er det nærmest ikke til å unngå at man prater med noen og tar et måltid sammen og slikt. Jeg omfavner det, jeg forsøker jo ikke å komme meg unna det. 

Hva andre tenker bryr jeg meg svært lite om, egentlig. Folk rundt meg er så vant til at jeg stadig er på en eller annen togreise til et eller annet land jeg nevnte i forbifarten forrige gang vi møttes, at jeg tror ingen egentlig synes det er noe rart.

Det jeg synes er ekstra deilig er at jeg kan la all forhåndsplanlegging fare. Jeg driver ikke med masse undersøkelser på forhånd for å sikre den perfekte reisen. Ofte har jeg ikke engang planlagt overnatting. Jeg bare drar og ser hva som skjer. Helt uten forventninger eller topp-10-lister eller kart med restauranter jeg må på. Det som skjer skjer. Det er en måte å være åpen for verden på som jeg kan gjøre når jeg bare har ansvar for min egen reiselykke. 

[Gjest supernova_87]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke noe særlig å komme med fordi jeg aldri har reist alene før (eller med andre for den saks skyld (og derfor synes jeg du er tøff som ikke lar utfordringer stoppe deg)), men jeg håper du har hatt og har det fint hvor enn du er.

Anonymkode: e2aef...2d6

Bra du skrev likevel! Var jo det jeg ville. Har hatt det både fint og mindre fint, men heldigvis mest bra! Håper du også har det fint hvor enn du er

18 minutter siden, Overrasket skrev:

Jeg bruker reise-alene-tid til å lese bøker jeg ikke har fått lest enda, ta fotografier jeg ikke har tatt før, drikke vin som jeg ikke har smakt før, snakke med folk jeg aldri har truffet før osv osv osv. Så bruker jeg masse tid på å gå, jeg går sikkert lett 10 timer om dagen, bare for å utforske, oppleve, se hva jeg ramler over. 

Jeg er jo motsatt av deg, jeg da. Hvis jeg reiser alene og har en mulighet til å spise sammen med en fremmed hopper jeg på det. Faktisk er det nærmest ikke til å unngå at man prater med noen og tar et måltid sammen og slikt. Jeg omfavner det, jeg forsøker jo ikke å komme meg unna det. 

Hva andre tenker bryr jeg meg svært lite om, egentlig. Folk rundt meg er så vant til at jeg stadig er på en eller annen togreise til et eller annet land jeg nevnte i forbifarten forrige gang vi møttes, at jeg tror ingen egentlig synes det er noe rart.

Det jeg synes er ekstra deilig er at jeg kan la all forhåndsplanlegging fare. Jeg driver ikke med masse undersøkelser på forhånd for å sikre den perfekte reisen. Ofte har jeg ikke engang planlagt overnatting. Jeg bare drar og ser hva som skjer. Helt uten forventninger eller topp-10-lister eller kart med restauranter jeg må på. Det som skjer skjer. Det er en måte å være åpen for verden på som jeg kan gjøre når jeg bare har ansvar for min egen reiselykke. 

Kanskje det er her forskjellen mellom menn og kvinner kommer frem? For det som var rart var at denne mannen som spurte om det ikke var kjedelig reiste jo alene selv. Og han synes jo ikke det var kjedelig så hvorfor spørre meg om det? Hm. 

Og angående å spise middag med folk, er kanskje stygt å si det på denne måten men er mulig det var mer med hvem det var enn nettopp det å dele et måltid. Joda jeg er engstelig for det i seg selv, men må jo sies at jeg synes hele samtalen ble ubehagelig og stressende etter hvert og det ikke innbød til å sitte noen timer for å spise middag med noen som stresset meg. Dette er gjerne noe annet også når man er kvinne? At man må være mer påpasselig på "hvilke signaler man gir" osv.

Jeg har med noen bøker med til nå har jeg ikke fått lest en side. For det blir mye vandring, så når man legger seg om kvelden verker bena, men på en god måte da.

[Gjest Overrasket]

7 minutter siden, Rainstorm skrev:

Kanskje det er her forskjellen mellom menn og kvinner kommer frem? For det som var rart var at denne mannen som spurte om det ikke var kjedelig reiste jo alene selv. Og han synes jo ikke det var kjedelig så hvorfor spørre meg om det? Hm. 

Og angående å spise middag med folk, er kanskje stygt å si det på denne måten men er mulig det var mer med hvem det var enn nettopp det å dele et måltid. Joda jeg er engstelig for det i seg selv, men må jo sies at jeg synes hele samtalen ble ubehagelig og stressende etter hvert og det ikke innbød til å sitte noen timer for å spise middag med noen som stresset meg. Dette er gjerne noe annet også når man er kvinne? At man må være mer påpasselig på "hvilke signaler man gir" osv.

Jeg har med noen bøker med til nå har jeg ikke fått lest en side. For det blir mye vandring, så når man legger seg om kvelden verker bena, men på en god måte da.

Ja, klart det er noen grunnleggende forskjeller i å reise alene som mann og dame. Jeg trenger ikke bekymre meg om at fæle menn med olmske baktankter skal sjekke meg opp. Så jeg trenger nok ikke være like påpasselig med å sende feil signaler. 

 Nei, hvis du vil ut av noe, fordi du ikke vil tilbringe tid med den spesifikke personen, da pleier jeg å si "jeg spiste så mye til lunsj/jeg er allerede så mett for dagen/jeg fikk et stort måltid hos en bekjent i nabobyen, men kanskje vi ses rundt i gatene en dag". Så blir det bare med det. 

[Aquaman]

48 minutter siden, Rainstorm skrev:

TL;DR: Lurer mest på erfaringer fra andre som har reist alene. Hva dere gjør for å kose dere max, om det er noe som er ekstra deilig fordi dere er alene, og om det er noe dere synes er kjipt? 

Mvh Rainstorm

Hvordan håpte du at ferien kom til å bli?

Hvordan ble den? 

 

[AnonymBruker]

Digg å reise litt alene, men det er ikke alle steder i verden jeg ville gjort det. Typisk vestlige land, helt ok. Enkelte steder i Amerika, helt OK. Noen steder i mellomamerika og Afrika - ikke faen om jeg reiser alene. 

Anonymkode: f561b...8ac

[AnonymBruker]

Jeg koser meg med å reise alene, men har holdt meg til storbyer i Europa. Jeg er ute å går hele dagen, liker meg på museum å besøker de fleste, spiser når jeg er sulten, og ta alle bildene jeg kan ta  Blir ofte på siste dagen at jeg haste-shopper litt klær etc, for det glemmer jeg ellers på de andre dagene. Melder jeg alltid på en sightseeing gå eller sykkelur, så jeg kommer meg andre plasser enn jeg nødvendigvis hadde gjort selv. Det er alltid kjekt og sosialt. 

Liker ikke å være ute sene kvelder alene, så jeg er alltid tilbake på hotellet i kveldinga, kjøper alltid med meg noe snop og vann, tar på tv å rigger meg til i senga å ser igjennom bildene jeg har tatt, kikker på bykartet over dagens hendelser, og planlegger litt morgendagen og sovner til filmen jeg ikke forstår hva de sier på  

Anonymkode: 2bd33...5b0

[Cuntzilla]

Har bare reist alene på storbyweekend, synes det er helt topp. Er vel over snittet glad i shopping og gjør det helst alene, så da går dagen på å slite meg ut på det pluss evt noe jeg vil se i byn samt lunsj på en spennende restaurant, og så blir det gjerne tidlig kveld og take away/room service på rommet. Ikke fordi jeg ikke tør spise middag alene ute, jeg bare eeeelsker å innta mat i morgenkåpe i en luksuriøs hotellseng og glo på utenlandsk TV av en eller annen grunn. Halve grunnen til at jeg reiser alene. 

Kan være litt uvant å gå en hel dag uten å ha en lengre samtale med noen, men det løser man jo med å ta en telefon. Meldinger og sosiale medier gir også sosial stimuli, får jo aldri så mye snaps fra venner som når de drar alene på ferie. Merker når de kjeder seg ihjel, kanskje de heller burde lest den boka de har med i stedet for å bare ta bilder av den.

Skulle jeg vært lengre enn et par dager så hadde jeg jo gått ut og blitt kjent med folk, og gjerne reist mer rundt og opplevd forskjellige steder eller meldt meg på noen aktiviteter. I teorien synes jeg egentlig det høres utrolig deilig ut å dra til et noe isolert sted og bare kose seg i eget selskap, i praksis og ut fra erfaringen til venner som er ganske lik meg på introvert/ekstrovert-skalaen så vet jeg at jeg hadde begynt å kjede ræva av meg dag 3 om jeg ikke fant på noe sosialt. 

De jeg kjenner som reiser mest alene er av den mer sosiale typen som elsker å treffe nye mennesker da, som drar ut på konserter og festivaler eller melder seg på surfekurs eller hva det nå skal være, og kommer hjem med 193 nye venner. Jeg er bare helt middels glad i mennesker og helt midt på treet sosial så jeg hadde aldri giddet det kjøret, men tar gjerne en mellomting mellom å ligge pal på stranden og ikke snakke med en kjeft, og å bli med Stavros og spise middag med hele storfamilien og dra på fisketur med dem dagen etterpå.

Aldri følt meg teit eller ensom fordi jeg reiser alene, kjenner meg på ingen måte igjen i det. Eneste "skrekken" er liksom det å kjede seg, og så er det noe med å dele opplevelser iblant, om man ser noe fantastisk eller spiser noe helt himmelsk så kjenner jeg en slags trang til å dele det med likesinnede, at dette hadde vært dobbelt så bra om jeg kunne smilt og nikket "fuck yeah" til en annen. Blir jo kelneren det da. 

Endret 27. juli 2017 av Cuntzilla

[Gjest supernova_87]

1 time siden, Overrasket skrev:

Ja, klart det er noen grunnleggende forskjeller i å reise alene som mann og dame. Jeg trenger ikke bekymre meg om at fæle menn med olmske baktankter skal sjekke meg opp. Så jeg trenger nok ikke være like påpasselig med å sende feil signaler. 

 Nei, hvis du vil ut av noe, fordi du ikke vil tilbringe tid med den spesifikke personen, da pleier jeg å si "jeg spiste så mye til lunsj/jeg er allerede så mett for dagen/jeg fikk et stort måltid hos en bekjent i nabobyen, men kanskje vi ses rundt i gatene en dag". Så blir det bare med det. 

Er godt mulig det er fare for at du blir sjekket opp av olmske menn med skumle baktanker du ogå Bare at du er gjerne ikke like "forsvarløs" mot det uten å "sell myself short".

Tror jeg må bli flinkere til å holde kortene litt tettere til brystet, selv om det er jo det å være åpen som gjør at man kommer i kontakt med andre. Men her hadde jeg liksom sagt at planen senere var at jeg skulle spise middag og så ble det bare tull videre. Tror nok noe av greia her er folk som er litt "innpåslitne". For problemet var jo at selv hva jeg sa så lot han ikke det bli med det i grunn. Og så er jeg for dårlig på å da bare "Auf wiedersehen!".

[Gjest Overrasket]

3 minutter siden, Rainstorm skrev:

Er godt mulig det er fare for at du blir sjekket opp av olmske menn med skumle baktanker du ogå Bare at du er gjerne ikke like "forsvarløs" mot det uten å "sell myself short".

Tror jeg må bli flinkere til å holde kortene litt tettere til brystet, selv om det er jo det å være åpen som gjør at man kommer i kontakt med andre. Men her hadde jeg liksom sagt at planen senere var at jeg skulle spise middag og så ble det bare tull videre. Tror nok noe av greia her er folk som er litt "innpåslitne". For problemet var jo at selv hva jeg sa så lot han ikke det bli med det i grunn. Og så er jeg for dårlig på å da bare "Auf wiedersehen!".

Jo altså ... nå er det på siden av trådens tema, men jeg har blitt forsøkt sjekket opp av menn.  Jeg tror jeg har gitt en kortversjon av dette på KG før. 

Men kanskje er erfaringene mine fra det er relevant for deg? I og med at jeg foretrekker kvinner svarte jeg rett og slett "Nei takk" med et smil. Som nordmenn er det ikke alltid at den perfekte setningen kommer når vi trenger den, da. Jeg forstår jo det. Men jeg synes ikke egentlig du skal legge lokk på det å ha en vennlig utstråling. Det er nok bedre, synes jeg, å invitere til åpenhet og heller skyte ned uønsket kontakt raskt, enn å reise uten å nå ut til folk. Det er utrolig hvor fine mennesker man kan møte på reise. 

[Gjest supernova_87]

1 time siden, Cuntzilla skrev:

Har bare reist alene på storbyweekend, synes det er helt topp. Er vel over snittet glad i shopping og gjør det helst alene, så da går dagen på å slite meg ut på det pluss evt noe jeg vil se i byn samt lunsj på en spennende restaurant, og så blir det gjerne tidlig kveld og take away/room service på rommet. Ikke fordi jeg ikke tør spise middag alene ute, jeg bare eeeelsker å innta mat i morgenkåpe i en luksuriøs hotellseng og glo på utenlandsk TV av en eller annen grunn. Halve grunnen til at jeg reiser alene. 

Kan være litt uvant å gå en hel dag uten å ha en lengre samtale med noen, men det løser man jo med å ta en telefon. Meldinger og sosiale medier gir også sosial stimuli, får jo aldri så mye snaps fra venner som når de drar alene på ferie. Merker når de kjeder seg ihjel, kanskje de heller burde lest den boka de har med i stedet for å bare ta bilder av den.

Skulle jeg vært lengre enn et par dager så hadde jeg jo gått ut og blitt kjent med folk, og gjerne reist mer rundt og opplevd forskjellige steder eller meldt meg på noen aktiviteter. I teorien synes jeg egentlig det høres utrolig deilig ut å dra til et noe isolert sted og bare kose seg i eget selskap, i praksis og ut fra erfaringen til venner som er ganske lik meg på introvert/ekstrovert-skalaen så vet jeg at jeg hadde begynt å kjede ræva av meg dag 3 om jeg ikke fant på noe sosialt. 

De jeg kjenner som reiser mest alene er av den mer sosiale typen som elsker å treffe nye mennesker da, som drar ut på konserter og festivaler eller melder seg på surfekurs eller hva det nå skal være, og kommer hjem med 193 nye venner. Jeg er bare helt middels glad i mennesker og helt midt på treet sosial så jeg hadde aldri giddet det kjøret, men tar gjerne en mellomting mellom å ligge pal på stranden og ikke snakke med en kjeft, og å bli med Stavros og spise middag med hele storfamilien og dra på fisketur med dem dagen etterpå.

Aldri følt meg teit eller ensom fordi jeg reiser alene, kjenner meg på ingen måte igjen i det. Eneste "skrekken" er liksom det å kjede seg, og så er det noe med å dele opplevelser iblant, om man ser noe fantastisk eller spiser noe helt himmelsk så kjenner jeg en slags trang til å dele det med likesinnede, at dette hadde vært dobbelt så bra om jeg kunne smilt og nikket "fuck yeah" til en annen. Blir jo kelneren det da. 

Det siste avsnittet her kjenner jeg meg igjen i. Men når man kommer litt over den kneika eller følelsen at man vil peke og si "se på det da" til noen ved siden av blir det en mer stillferdig anerkjennelse av fy søren så flott/gøy/artig/spennende/NAM! Og jeg kjenner det dypt inni meg, hvor flott det er å få muligheten til å oppleve nettopp det, selv om det er alene. Og en sjelden gang kommer det (dessverre) med litt såre refleksjoner rundt "hvorfor må du oppleve dette alene". Men det med å føle seg teit og ensom er gjerne fordi jeg lett føler sånt ellers. Men synes det bare var teit i den artikkelen som jeg linket til, for der virket det nærmest som at sånn er det for alle som reiser alene og det er det jo ikke! 

Haha! Ser for meg deg i badekåpa med takeaway sølt over hele deg og du bare "jaja" GLIS liksom. Høres herlig ut! 

En ting jeg merker da som jeg ellers knapt tenker på er kjæreste. For her går et forelska par på hvert hjørne og leier og kysser og ser forelska ut. Og da blir jeg sånn "jeg vil også " fordi jeg tenker på all den vågale moroa man kunne funnet på sammen på tur! Men så går jeg forbi enda et par som tar en litt sur tone til hverandre og jeg innser at virkeligheten gjerne ikke er så rosenrødt for alle par på tur som fantasien min,  og jeg priser meg takknemlig for at jeg slipper å forholde meg til et gretten tryne som maser når jeg vil se litt til på NN eller som ikke vil ha X til middag men Y. Og som ikke syns det er morsomt å kysse hver gang ingen ser oss.

Men jeg merker at det er virkelig mulig å både ville være sosial og ikke ville være sosial. Tror generelt det er talende for mitt indre liv: konfliktfylte ønsker!

[Gjest supernova_87]

11 minutter siden, Overrasket skrev:

Jo altså ... nå er det på siden av trådens tema, men jeg har blitt forsøkt sjekket opp av menn.  Jeg tror jeg har gitt en kortversjon av dette på KG før. 

Men kanskje er erfaringene mine fra det er relevant for deg? I og med at jeg foretrekker kvinner svarte jeg rett og slett "Nei takk" med et smil. Som nordmenn er det ikke alltid at den perfekte setningen kommer når vi trenger den, da. Jeg forstår jo det. Men jeg synes ikke egentlig du skal legge lokk på det å ha en vennlig utstråling. Det er nok bedre, synes jeg, å invitere til åpenhet og heller skyte ned uønsket kontakt raskt, enn å reise uten å nå ut til folk. Det er utrolig hvor fine mennesker man kan møte på reise. 

Du har jo så rett! Jeg gjør det bare vanskeligere i hodet mitt! Kanskje jeg er redd for å skape negative følelser hos den andre? Redd for sinne hos den andre kanskje. Men jeg burde bare vite at tidligere erfaringer ikke er representative. Jeg vil bare ikke virke frekk! 

Men jo i grunn er det beste å bare si hvis jeg merker at dette er ikke noen jeg vil spise middag med at "nei takk, i kveld kunne jeg tenke meg å spise alene". Tror ikke han prøvde å sjekke meg opp og var vel gjerne derfor jeg tenkte at det ble så dumt at jeg ikke hadde lyst for her var det noen som sikkert bare var hyggelig, men så hadde jeg ikke noen god følelse liksom, og da kunne jeg ikke bare bli med liksom. Blæ. Men jeg tenkte på dette at dersom du holder igjen går du glipp av mye, da må jeg bare lære å bli flinkere til å avvise når det trengs. 

Den kortversjonen skulle jeg likt å lese.

[Gjest Overrasket]

4 minutter siden, Rainstorm skrev:

Du har jo så rett! Jeg gjør det bare vanskeligere i hodet mitt! Kanskje jeg er redd for å skape negative følelser hos den andre? Redd for sinne hos den andre kanskje. Men jeg burde bare vite at tidligere erfaringer ikke er representative. Jeg vil bare ikke virke frekk! 

Men jo i grunn er det beste å bare si hvis jeg merker at dette er ikke noen jeg vil spise middag med at "nei takk, i kveld kunne jeg tenke meg å spise alene". Tror ikke han prøvde å sjekke meg opp og var vel gjerne derfor jeg tenkte at det ble så dumt at jeg ikke hadde lyst for her var det noen som sikkert bare var hyggelig, men så hadde jeg ikke noen god følelse liksom, og da kunne jeg ikke bare bli med liksom. Blæ. Men jeg tenkte på dette at dersom du holder igjen går du glipp av mye, da må jeg bare lære å bli flinkere til å avvise når det trengs. 

Den kortversjonen skulle jeg likt å lese.

Jaaa!!! Jeg er helt ombord med denne holdningen! Bare gå for det, bare lev livet! Ha det med selvforsvar i baktankene siden du er kvinne, slik at du er beredt, men bare møt dagen med å suge til deg alt den har å gi. Ja vel, så kanskje man gir noen et svar de ikke hadde lyst på. Er det egentlig din feil? Det var jo personen som tok initiativet, og da må man også regne med at vedkommende har forståelse for at et avslag ikke nødvendigvis er det samme som en full konflikt. Bare løsriv deg og si ja når du mener ja og nei når du mener nei. Uff, jeg babler hører jeg. 

[Gjest supernova_87]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg koser meg med å reise alene, men har holdt meg til storbyer i Europa. Jeg er ute å går hele dagen, liker meg på museum å besøker de fleste, spiser når jeg er sulten, og ta alle bildene jeg kan ta  Blir ofte på siste dagen at jeg haste-shopper litt klær etc, for det glemmer jeg ellers på de andre dagene. Melder jeg alltid på en sightseeing gå eller sykkelur, så jeg kommer meg andre plasser enn jeg nødvendigvis hadde gjort selv. Det er alltid kjekt og sosialt. 

Liker ikke å være ute sene kvelder alene, så jeg er alltid tilbake på hotellet i kveldinga, kjøper alltid med meg noe snop og vann, tar på tv å rigger meg til i senga å ser igjennom bildene jeg har tatt, kikker på bykartet over dagens hendelser, og planlegger litt morgendagen og sovner til filmen jeg ikke forstår hva de sier på  

Anonymkode: 2bd33...5b0

Høres deilig ut! 

Føler du aldri på at du ikke har noen å dele opplevelsene med? Eller du viser kanskje bildene når du kommer hjem igjen? 

Jeg tror jeg kommer til en konklusjon at ensomhet virkelig er kun en subjektiv greie. Og det har jeg jo visst alltid, er forskjell på å være alene og å være ensom liksom. Men det er bare en "ting" i hodet og følelsene. Ikke noe konkret. Og hvorfor føler noen mer på dette enn andre. Men da begynner jeg bare å tenke på tilknytningsteori og all that jazz. Kanskje man har lettere for å føle seg ensom selv når man ikke er det pga utrygg tilknytningsstil. Men dette er jo bare en gedigen avsporing.  Men det er jo min tråd så det går bra! Jammen gjør soloreiser bra for filosoferingen.

[Gjest supernova_87]

3 minutter siden, Overrasket skrev:

Jaaa!!! Jeg er helt ombord med denne holdningen! Bare gå for det, bare lev livet! Ha det med selvforsvar i baktankene siden du er kvinne, slik at du er beredt, men bare møt dagen med å suge til deg alt den har å gi. Ja vel, så kanskje man gir noen et svar de ikke hadde lyst på. Er det egentlig din feil? Det var jo personen som tok initiativet, og da må man også regne med at vedkommende har forståelse for at et avslag ikke nødvendigvis er det samme som en full konflikt. Bare løsriv deg og si ja når du mener ja og nei når du mener nei. Uff, jeg babler hører jeg. 

Haha! Liker at du babler så er det ikke bare JEG som gjør det! 

Og folk flest og menn flest er jo ikke irrasjonelle drittsekker som blir truende av en liten avvisning! Handler nok mer om en indre angst for nettopp sinte situasjoner som gjør at jeg vegrer meg for å si tydelig nei når jeg har en dårlig magefølelse. Men det er bare en utfordring jeg må ta på strak arm i stedet for å unngå situasjonene med å se i bakken og være innesluttet. For det blir bare dumt!

[Gjest Overrasket]

9 minutter siden, Rainstorm skrev:

Haha! Liker at du babler så er det ikke bare JEG som gjør det! 

Og folk flest og menn flest er jo ikke irrasjonelle drittsekker som blir truende av en liten avvisning! Handler nok mer om en indre angst for nettopp sinte situasjoner som gjør at jeg vegrer meg for å si tydelig nei når jeg har en dårlig magefølelse. Men det er bare en utfordring jeg må ta på strak arm i stedet for å unngå situasjonene med å se i bakken og være innesluttet. For det blir bare dumt!

Jeg er helt enig!

Og akkurat ordet "magefølelse" mener jeg er veldig viktig. Jeg lever etter "magefølelsen" når jeg reiser alene. Jeg står opp hver morgen, rimelig tidlig, med samme spørsmål: "Hva bringer dagen i dag?". Oversatt: "Jeg har ingen planer, men jeg skal leve til det fulle". Så lar jeg føttene/intuisjonen/verden rundt meg føre meg dit jeg bør dra. I blant er det en 3-timers lunsj på et tilfeldig serveringssted, andre ganger er det en halv-dags spastertur til nabolandsbyen. Noen ganger er det å skravle med en annen turist jeg har lagt merke til i noen dager, andre ganger er det å fotografere en kirke. Osv. osv. osv. 

Det er noe med å være i så nær kontakt med den syvende sansen, at det beste som kunne skjedd akkurat den dagen er nøyaktig det som skjer der og da. 

[Tiriltunge]

Jeg er enslig, ekstremt introvert, og reiser på ferie alene flere ganger i året. Dette er da både storbyferier og sydenferier. Felles for begge typer ferie er at jeg alltid har med mange bøker. Jeg leser konstant, når jeg ligger og soler meg, når jeg spiser, når jeg er ute og tar et glass vin om kvelden. Men nå er jeg også sånn at jeg går alene ut for å spise eller ta et glass vin også hjemme, og da er også alltid boka der.

Ellers vandrer jeg mye og ser, spesielt i storbyer. Se opp på bygningene, det finnes så utrolig mye vakker arkitektur rundt omkring! Jeg liker også å ta en runde med de typiske turistbussene, fint å få oversikt og litt info om de store attraksjonene. Selv om jeg må innrømme at kvaliteten på disse turene varierer enormt...

Jeg er av typen som trives helt fint med ikke å ha noen sosial kontakt med noen på ferie, kun å ha kontakt med kelnere o.l. holder i massevis for meg. Jeg savner et ord på norsk som tilsvarer det engelse "solitary", for det er ordet jeg føler er dekkende for meg. Jeg er alene, men ikke ensom, hvis du skjønner...

[Christiane_W]

Jeg reiser en del alene og trives godt alene på tur.  Aleneturene mine er langhelger i storbyer, stort sett tre til fire overnattinger.  Jeg har sjelden spesifikke planer før jeg reiser, men noen ganger har jeg et noen ting jeg har lyst til å se på stedet jeg skal til. Stort sett bruker jeg tiden til å vandre gatelangs og nyte både stemning og arkitektur, stopper på cafeer e.l. innimellom og tar et glass vin eller en øl og kanskje en matbit.  Har stort sett en bok i veska og leser gjerne når jeg sitter på cafe eller i en park.

For meg er det uaktuelt å reise alene på sydenferie alene.  Jeg er ikke glad i soling og bading og tror jeg hadde kjedet meg raskt og hadde nok følt mer på ensomheten der, siden det er mye par, familier og grupper med venner som reiser sammen på den typen tur.  Når man er i storby er det mer "normalt" å være alene og man forsvinner mer i mengden, det føler i alle fall jeg.

[Kjetil E]

Jeg er singel og reiser alene. Det er fantastisk. Da kan jeg reise og gjøre akkurat det jeg selv vil. Ingen andre og ta hensyn til. Er så deilig, kan jeg dyrke mine mer eller mindre sære innteresser uten at noen blander seg inn, Dra på flystevner, bo på hoteller hvor utsikten til stedets flyplass er viktigere enn nærhet til sentrum. Dra rundt på store sportsbegivenheter osv.