har jeg rett til å være sint på min far?

[AnonymBruker]

Når jeg var barn utøvde han vold mot meg samt kjeftet unødig mye på meg

Han tok meg med på ferie til utlandet når jeg var ca. 13 der jeg fant ut at han hadde vært utro, han ba meg love å aldri si noe til min mor og begrunnet det hele med at han og min mor har hatt det litt vanskelig i det siste

Han har aldri mot nok til å innrømme feilene han begår eller si unnskyld

Under skilsmisseoppgjøret gjorde han min mor så nedbrutt psykisk at hun begynte å ty til alkohol og beroligende samt ble sykemeldt

noen uker før min mor begikk selvmord hadde han sagt til henne at hun burde ta sitt eget liv, dette nektet  han for når jeg konfronterte ham i sinne etter han hadde fortalt om min mors bortgang

Jeg blir aldri bra nok i hans øyner siden jeg aldri kan leve opp til hans forventninger og hva han ønsker at jeg skal være

Han forskjellsbehandler meg og min bror etter hvor bra hver enkelt gjør det i hverdagen, om jeg gjør det bra på skolen bestemmer han seg for at jeg er favorittbarnet og ikke min bror

Han tenker kun på seg selv og synest genuint synd i seg selv siden familie og venner ikke besøker ham i det heletatt

Han kan bli sint på meg om jeg ikke har tid til å prate med ham over telefon akkurat der og da eller om jeg ikke har tid til å komme på middag hos ham

Han sier selv at han aksepterer meg for den jeg er selv om jeg er skeiv, men kan finne på å diskutere om homofili og si ting som f.eks ''jammen homofile kan ikke få barn'' ''homofile har ingenting i kirka å gjøre'' 

''så lenge du ikke kysser kjæresten din foran meg går det greit siden jeg synest sånt bare er ekkelt'' ''homofili er ikke naturlig i det heletatt''

 

Tror jeg har oppsummert det meste i tråden her nå

 

 

 

 

Anonymkode: 6e902...8bb

[AnonymBruker]

Hva vil du oppnå? Vil sinne hjelpe deg i denne situasjonen? Eller tenker du gå gnage på sinne og irritasjon, noe som vil gå utover deg og de du er glad i?

Om sinne hjelper deg å løse problemer kan det være lurt å bruke det. Men om du skal gå rundt og kjenne på det uten å gjøre noe med det har det liten hensikt annet enn å gjøre deg irritabel mot de som ikke har skyld

Anonymkode: efc47...dfb

[AnonymBruker]

Hadde ikke hatt kontakt med han, enkelt og greit. Jeg kuttet kontakten med min far for mange år siden å det er det beste jeg har gjort. Han er i tilleg såppas ustabil at jeg byttet etternavn, telefonnr og adresse. Han har aldri prøvd å finne meg, stemor kun en gang gjennom mamma. Hadde jeg vært deg hadde jeg ikke orket å la han være faren min. Min biologiske far har status "spermdonor". 

Anonymkode: cc9d6...457

[AnonymBruker]

Jeg synes du, din brir og din far bør gå i familieterapi. Helt seriøst. Her var det mye grums, og jeg tenker helt klart at det er duket for konflikter  for evig tid om dere ikke rydder opp i gammelt (som allrid vil ligge der og påvirke), og tar tak i det som er nå.  

Anonymkode: 99d0d...9e7