Erfaring med stamming hos små barn?

[lunamuna]

Jeg har ei jente på 4. Hun var nesten 3 før hun begynte å snakke særlig (og det er da innafor). Uttalen har generelt vært dårlig hele veien. Vi har øvd og øvd, i form av lek og grimaser, tungebruk etc. Hun har ellers hatt et godt ordforråd hele veien. 

Men i sommer synes jeg at uttalen har forverret seg. Jeg skjønner ofte ikke hva hun sier. Joda, hun er 4. Hun begynner på en setning og fullfører en annen i èn og samme setning. Hun har så mye å si. Men jeg forstår ikke ordene hun bruker. Hun har vansker for å i det hele tatt finne riktig ord! Hun har en nær venninne som heter Silje, og i dag nevnte hun Silje. Hun kalte henne "Singe". Jeg skjønte ingenting. Jeg ba henne gjenta seg, derettet gjettet jeg. Synne (hun har en annen venninne som heter det)? Synge? Sinne? Hun strevde. Hun ble frustrert, selvfølgelig. Jeg fikk helt vondt av henne. Til slutt gjettet jeg riktig. Hun gjentok navnet etter meg med noenlunde riktig uttale (L er vanskelig for henne). 
Det har vært sånn så mange ganger hver dag. Druer ble til "trure" i dag. Så "strure". Jeg skjønte ingenting, og skjønte at jeg trolig ikke ville gjøre det heller. Jeg spurte om hun kunne vise meg, og viste meg druer. 
Når hun skal si noe, starter det med mange ganger at hun sier de første bokstavene feil og korrigerer seg selv 3-4 ganger før hun finner riktig bokstaver for å få ordet riktig. Svimmel ble til "svymlel" i dag, men hun korrigerte seg selv raskt og fikk det riktig. Jeg vet godt at hun klarer å si svimmel. Vi snurrer rundt i lek/på lekeplassen ofte, hun sier ordet ganske ofte. Jeg så at hun syntes det var litt flaut, da hun snakket til to eldre jenter. 

I kveld sa hun på sengekanten at hun syntes det var så vanskelig å si ord. Jeg knakk innvendig. Jeg fikk ikke engang en sjanse til å snakke med henne om det, da jeg holdt på å legge minstemann... Jeg sendte henne rett i seng med andre ord, og hun sov da minstemann endelig sov og jeg kunne gå ut til henne. 

Er dette en form for stamming? Jeg har vært borti stammende mennesker før, men de stammer annerledes. S-s-s-så f-f-f-f-in du e-er i-i dag. Hun gjør ikke dette. Ikke enda, i hvert fall... 

Jeg har flere barn, men aldri opplevd dette. Det er sårt, jeg synes dette er ordentlig vondt langt inn i sjela. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Burde jeg ta kontakt med ppt/barnehagen tar kontakt med dem?

[atropos]

Ta kontakt med barnehagen og fortell om din bekymring. Sammen kan dere melde henne til f.eks logoped. 

Det er ganske vanlig at fireåringer snubler litt i ordene, men det du beskriver høres kanskje litt mye ut. Men barnehagen vil nok bekrefte/avkrefte bekymringen din  lykke til til deg og jenta di!

[lunamuna]

9 minutter siden, atropos skrev:

Ta kontakt med barnehagen og fortell om din bekymring. Sammen kan dere melde henne til f.eks logoped. 

Det er ganske vanlig at fireåringer snubler litt i ordene, men det du beskriver høres kanskje litt mye ut. Men barnehagen vil nok bekrefte/avkrefte bekymringen din  lykke til til deg og jenta di!

Logoped, ja, ikke ppt! Jeg mistenkte ingenting før det forverret seg i sommer. Hadde en samtale med bhg før sommeren, hvor ped.leder mente språket var noe bedre siden forrige samtale (har samtaler høst og vår). Men så kom sommeren og utviklinga tok helt gal retning, føler jeg. Har lurt på om det er min egen hørsel, men jeg hører de andre barna godt. Selv 2 åringen er lettere å forstå! Men så er hun god språklig... Jeg er den som har mest med ungene å gjøre, så mannen er usikker når han hører henne snakke. 

Jeg er også redd for at det har å gjøre med at lillesøster "tar innpå" språklig. Jeg merker at hun synes det er litt sårt å måtte gjenta seg så ofte, at jeg må gjette, be henne vise... Og så ser hun kanskje at lillesøster enkelt gjør seg forstått. Huff, har så vondt av jenta mi. 

[atropos]

Akkurat nå, lunamuna skrev:

Logoped, ja, ikke ppt! Jeg mistenkte ingenting før det forverret seg i sommer. Hadde en samtale med bhg før sommeren, hvor ped.leder mente språket var noe bedre siden forrige samtale (har samtaler høst og vår). Men så kom sommeren og utviklinga tok helt gal retning, føler jeg. Har lurt på om det er min egen hørsel, men jeg hører de andre barna godt. Selv 2 åringen er lettere å forstå! Men så er hun god språklig... Jeg er den som har mest med ungene å gjøre, så mannen er usikker når han hører henne snakke. 

Jeg er også redd for at det har å gjøre med at lillesøster "tar innpå" språklig. Jeg merker at hun synes det er litt sårt å måtte gjenta seg så ofte, at jeg må gjette, be henne vise... Og så ser hun kanskje at lillesøster enkelt gjør seg forstått. Huff, har så vondt av jenta mi. 

Har dere sjekket hørselen hennes? 

[lunamuna]

Akkurat nå, atropos skrev:

Har dere sjekket hørselen hennes? 

Den ble sjekket da hun var 10 måneder pga flere antibiotikakurer som spedbarn. Det var helt fint. Hun virker til å høre ok (når hun bare vil), men det er helt klart noe som bør sjekkes. 

[atropos]

1 minutt siden, lunamuna skrev:

Den ble sjekket da hun var 10 måneder pga flere antibiotikakurer som spedbarn. Det var helt fint. Hun virker til å høre ok (når hun bare vil), men det er helt klart noe som bør sjekkes. 

Sikkert lurt å sjekke.  uansett så er nok ikke dette så dramatisk som du tenker. Hvis logopeden kommer tidlig inn, er det gode sjanser for at jenta di vil snakke godt før skolestart

[Gjest mimoe]

Ofte kan de gå litt tilbake på enkelte ting ifbm utviklingshopp. At hun lærer s mye nytt, og glemmer litt gammalt. Kan det være noe sånt?

[lunamuna]

2 minutter siden, atropos skrev:

Sikkert lurt å sjekke.  uansett så er nok ikke dette så dramatisk som du tenker. Hvis logopeden kommer tidlig inn, er det gode sjanser for at jenta di vil snakke godt før skolestart

Krysser fingrene! Synes allerede at hun har vært gjennom så mye, uten at jeg vil utdype... Men jeg har så innmari vondt av henne. Hun er en sart sjel som tar alt rett innpå.

[lunamuna]

1 minutt siden, mimoe skrev:

Ofte kan de gå litt tilbake på enkelte ting ifbm utviklingshopp. At hun lærer s mye nytt, og glemmer litt gammalt. Kan det være noe sånt?

Det vet jeg ikke. Jeg har ikke lagt merke til at hun har lært mye nytt den siste tida, men det skjer jo mye jeg ikke vet om i hodet hennes. Så jeg kan selvfølgelig ikke utelukke det. Kanskje er hun på vei til å knekke mer av den sosiale koden, det er godt mulig. Men da er det igjen rart at språket forverres, eller? Det er jo en stor del av den sosiale delen.

[AnonymBruker]

Det er noe som heter løpsk tale, vet ikke så mye om det bare at det er like vanlig som stamming men ikke så mange vet om det. 
Prøv å google litt rundt det og se om det kan stemme overens med det du ser i din datter. 

Anonymkode: 78334...fe4

[lunamuna]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe som heter løpsk tale, vet ikke så mye om det bare at det er like vanlig som stamming men ikke så mange vet om det. 
Prøv å google litt rundt det og se om det kan stemme overens med det du ser i din datter. 

Anonymkode: 78334...fe4

Det traff ganske godt med løpsk tale - med det unntak at de med løpsk tale som oftest ikke var klar over problemet. Det virker som jenta mi er det, etter hva hun sa i dag... 

[Ild]

Sønnen vår begynte plutselig å stamme kraftig da lillesøster ble ca 1 år. Skjønte ikke hva han sa. Tok han med til logoped og vi gikk dit jevnlig. Det var veldig god hjelp, ikke bare for barnet, men også for meg!! Anbefaler deg å dra til logoped så raskt som mulig slik at du/familien/logopeden kan hjelpe jenta di  

Ps: for vår del gikk det 100% over

 

[Eneri]

Det kan være bare småbarnsstotring og gå over av seg selv. Mine to barn hadde litt stotring av og på iløpet av oppveksten. Det kunne gå mange måneder med god flyt i praten, så kom en periode med stotring. Hadde begge hos PPT ( faren deres stammet mye og hardt som barn), jenta mi hadde logoped en kort periode i barnehagen. Det var ikke pga stotring, men fordi hun som nesten 4-åring ikke kunne si R, G eller K. Førstnevnte lyd sa logoped ikke var noe å bekymre seg for før etter skolestart. Men når det ble tre bokstaver hun ikke kunne si, ble hun vanskelig å forstå for de andre barna. Hun ble derfor litt utenfor i lek, lei seg og frustrert.

Logopeden jobbet med henne en gang annenhver uke i barnehagetida. Mye munnmotorisk og tungemotorisk. Det gikk veldig bra. Hjemme passet vi på at det var rolig og stille, slik at hun hadde full oppmerksomhet når hun skulle si noe, og slapp å snakke med høy,presset stemme. Det hjalp noe vedr stotring som kom periodevis. Logopeden sa også at stotring ofte kom når barnet var ivrig og ikke hadde bearbeidet det som skulle fortelles, da kom ofte ordene litt hakkete ut. Er det en historie/ et tema som er kjent og snakket om mange ganger,  går flyten bedre. 

Det du beskriver høres ikke ut som løpsk tale for meg, men nå har jeg kun ett konkret tilfelle jeg kjenner til. 

Stotring oppstår ofte i utviklingssprang; det kan være kognitive hopp, eller fysiske ting som brå lengdevekst/ lært å sykle osv fikk vi forklart. Dette stemmer med mine to barn iallefall. 

Prøv å få en logoped inn i bildet, det kan være fin hjelp.Mi jente var fornøyd fordi det foregikk i kjente omgivelser i barnehagen, de 'spilte spill' og var hun litt lei fikk hun be med et annet barn sammen med seg. Hun opplevde det ikke negativt å ha logopedtime.