Er jeg helt på tur? Stebarn og samboer-styr

[AnonymBruker]

Ok, skal prøve  å gjøre dette kort.

 

Samboer har et barn på 10 fra før, som er veldig allright. Men han har for vane å overkjøre meg totalt når det gjelder grenser/regler, og da også når han ikke er hjemme, noe jeg synes er veldig frustrerende! 

Så har vi hatt noen feider, om barnet f.eks vil ha overnattingsbesøk. Siden han overkjører meg totalt, har jeg satt meg litt på bakbeina, da han mener det er greit med overnattingsbesøk og han reiser bort på andre ting. Jeg mener at om det er slike holdninger han skal ha til meg her i huset, at jeg ikke skal ha noe å si uansett om han er her eller ikke, så kan han da være hjemme selv om barnet vil ha besøk over natta. 

Dette mener han et urimelig, og synes det er dumt jeg "straffer" barnet slik, selv om jeg og han er uenige.. Men det er jo ikke jeg som har lagt opp til dette?? Jeg vil gjerne ha litt å si om jeg er den eneste voksne som skal være hjemme. 

På grunn av at han blir snurt av dette, kan han være flink til å indirekte legge skylda på meg ovenfor barnet, så jeg blir jo den store stygge hele tida..

 

Spørsmålet er jo da, er jeg urimelig? Er jo ingen vits for meg å være her med barnet/barna om jeg ikke har noe jeg skulle sagt?

Anonymkode: 9c35b...1d6

[AnonymBruker]

Du har rett, han tar feil. Han må ta konsekvensene av egne valg og bli hjemme. 

Anonymkode: 51fe8...407

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett, han tar feil. Han må ta konsekvensene av egne valg og bli hjemme. 

Anonymkode: 51fe8...407

Det er dette jeg også mener, men han ikke skjønner.  

Himmel og hav så frustrert man kan bli. 

Det som er kjipest er at siden jeg får indirekte skyld hele tiden, får jo barnet den respekten for meg ellers også😒

 

Ts

Anonymkode: 9c35b...1d6

[AnonymBruker]

Hvis far sier ja til overnattingsbesøk og at du ikke har noe du skulle sagt, får far være hjemme med barna selv.

Anonymkode: faa35...847

[Strixvaria]

Du får bare si det som det er. Det er hans barn, og dermed 100 % HANS ansvar. Det å velte ansvaret over på stemor er ikke LITT greit engang, og å lempe både ungen og potensielle lekekamerater (med tilhørende bråk, rot og alt som følger med) over på deg mens han gjør andre ting er selvfølgelig ikke innafor. Det forstår et hvert menneske med noenlunde velfungerende hjerneceller.

Jeg har sett typen før. Veldig kult med barn på samvær så lenge de selv slipper å løfte en finger. Eller verre: å ha full omsorg for en unge som far egentlig ikke er så veldig interessert i. Da er det flott med en kjæreste som kan være stemor mens han fortsetter et delvis ungkarsliv mens hun duller hjemme med et barn som ikke er hennes. Vil ikke far være sammen med barnet sitt så kan barnet være hos mor.

Du må begynne å ta igjen, og sette deg i respekt hos den dusten du har prestert å bli sammen med. Og du må slutte å finne deg i at han velter ungen og alt som følger med over på deg. Sett ned foten, gjerne foran begge to, slik at også barnet forstår at du er et voksent menneske som skal respekteres, og at dine regler er like gyldige som far sine. Noe som er ganske vesentlig dersom dere skal bo sammen.

Skal ungen ha overnattingsbesøk skal far være hjemme, ingen diskusjon. Enkelt og greit. Stå på ditt. Reis gjerne bort selv slik at far faktisk får 100 % ansvar både for sin unge og eventuelle overnattingsgjester, med alt som følger med av bråk, matlaging, rydding, vasking osv., slik at han får kjenne litt på hvor "gøy" det er å faktisk være alenepappa med ansvar. På tide at fyren blir voksen, ungen er det HAN som har fått - og den må han ta ansvar for.

Endret 26. juli 2017 av Strixvaria

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, skal prøve  å gjøre dette kort.

 

Samboer har et barn på 10 fra før, som er veldig allright. Men han har for vane å overkjøre meg totalt når det gjelder grenser/regler, og da også når han ikke er hjemme, noe jeg synes er veldig frustrerende! 

Så har vi hatt noen feider, om barnet f.eks vil ha overnattingsbesøk. Siden han overkjører meg totalt, har jeg satt meg litt på bakbeina, da han mener det er greit med overnattingsbesøk og han reiser bort på andre ting. Jeg mener at om det er slike holdninger han skal ha til meg her i huset, at jeg ikke skal ha noe å si uansett om han er her eller ikke, så kan han da være hjemme selv om barnet vil ha besøk over natta. 

Dette mener han et urimelig, og synes det er dumt jeg "straffer" barnet slik, selv om jeg og han er uenige.. Men det er jo ikke jeg som har lagt opp til dette?? Jeg vil gjerne ha litt å si om jeg er den eneste voksne som skal være hjemme. 

På grunn av at han blir snurt av dette, kan han være flink til å indirekte legge skylda på meg ovenfor barnet, så jeg blir jo den store stygge hele tida..

 

Spørsmålet er jo da, er jeg urimelig? Er jo ingen vits for meg å være her med barnet/barna om jeg ikke har noe jeg skulle sagt?

Anonymkode: 9c35b...1d6

Ønsker han ikke å være far? Hvorfor orker du?!

Anonymkode: 75200...ac3

[AnonymBruker]

Er dere alene om omsorgen til barnet? 

Hvis dere deler omsorg må far faktisk være hjemme når barnet er hos dere. Det er hele vitsen med ordningen. Hvis far reiser bort, overkjører deg som sitter med ansvaret hva gjør egentlig han da? Han har ikke samvær med barnet og tar ikke ansvar. 

Hvis dere har hovedomsorg og barnet er hos dere må barnet få lov til å ha besøk, og far må få lov til å ha aktiviteter, men dere må selvfølgelig bli enig om når det passer å ha overnattingsbesøk.

Du må si at det er far som stikker fra omsorg/ansvar, og ikke du som straffer barnet.

Kanskje på tide for far å kutte ned på aktiviteter/jobb.

Anonymkode: d8fd9...549

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dere alene om omsorgen til barnet? 

Hvis dere deler omsorg må far faktisk være hjemme når barnet er hos dere. Det er hele vitsen med ordningen. Hvis far reiser bort, overkjører deg som sitter med ansvaret hva gjør egentlig han da? Han har ikke samvær med barnet og tar ikke ansvar. 

Hvis dere har hovedomsorg og barnet er hos dere må barnet få lov til å ha besøk, og far må få lov til å ha aktiviteter, men dere må selvfølgelig bli enig om når det passer å ha overnattingsbesøk.

Du må si at det er far som stikker fra omsorg/ansvar, og ikke du som straffer barnet.

Kanskje på tide for far å kutte ned på aktiviteter/jobb.

Anonymkode: d8fd9...549

Nei, barnet bør 50/50 her og hos mor. Hadde det vært 100% her, hadde jo ting stilt annerledes.

 

Til deg rett over her; det kan virke som at så lenge det ser bra ut utad og at far har 50/50, er det ikke så nøye hvordan det egentlig er på hjemmebane...

 

Ts

Anonymkode: 9c35b...1d6

[AnonymBruker]

9 timer siden, Strixvaria skrev:

Du får bare si det som det er. Det er hans barn, og dermed 100 % HANS ansvar. Det å velte ansvaret over på stemor er ikke LITT greit engang, og å lempe både ungen og potensielle lekekamerater (med tilhørende bråk, rot og alt som følger med) over på deg mens han gjør andre ting er selvfølgelig ikke innafor. Det forstår et hvert menneske med noenlunde velfungerende hjerneceller.

Jeg har sett typen før. Veldig kult med barn på samvær så lenge de selv slipper å løfte en finger. Eller verre: å ha full omsorg for en unge som far egentlig ikke er så veldig interessert i. Da er det flott med en kjæreste som kan være stemor mens han fortsetter et delvis ungkarsliv mens hun duller hjemme med et barn som ikke er hennes. Vil ikke far være sammen med barnet sitt så kan barnet være hos mor.

Du må begynne å ta igjen, og sette deg i respekt hos den dusten du har prestert å bli sammen med. Og du må slutte å finne deg i at han velter ungen og alt som følger med over på deg. Sett ned foten, gjerne foran begge to, slik at også barnet forstår at du er et voksent menneske som skal respekteres, og at dine regler er like gyldige som far sine. Noe som er ganske vesentlig dersom dere skal bo sammen.

Skal ungen ha overnattingsbesøk skal far være hjemme, ingen diskusjon. Enkelt og greit. Stå på ditt. Reis gjerne bort selv slik at far faktisk får 100 % ansvar både for sin unge og eventuelle overnattingsgjester, med alt som følger med av bråk, matlaging, rydding, vasking osv., slik at han får kjenne litt på hvor "gøy" det er å faktisk være alenepappa med ansvar. På tide at fyren blir voksen, ungen er det HAN som har fått - og den må han ta ansvar for.

Mye av det du skriver, stemmer skremmende mye her i huset også. Så lenge folk utad ser at han har 50/50, er det ikke så farlig om ting blir fulgt opp. 

 

Så er han flink til å prøve å gi meg dårlig samvittighet.. om at jeg ikke gidder å være med å ta ansvar, dårlig stemor som ikke lar barnet få ha besøk osv. At stefar til barnet er såå mye bedre enn meg, for han engasjerer seg mere og har et bedre forhold til barnet. Men jeg vil tro stefar blir mere inkludert av mor, så da blir jo ting mye greiere. 

 

Jeg har sagt ifra før også, om han vil barnet skal ha besøk så får han være hjemme selv også, det skulle faktisk bare mangle. 

Klassisk i slike tilfeller, er jo at jeg er gravid med følgende plager, så har faktisk ikke så mye energi å gå på, og smerter jeg ikke har vært borti før. Da får han ta sitt ansvar, da jeg bruker opp all min energi på 2 åringen vi har sammen.

 

Ts

Anonymkode: 9c35b...1d6

[Mousj]

Jeg synes overhodet ikke at det er urimelig at han sjekker med deg før han sier ja til overnatting eller andre ting som medfører at du blir bundet mens han selv er borte, det handler om respekt for hverandre, og en rutine som burde være en selvfølge. Men jeg tror ikke jeg ville respondert med boikott eller vist ovenfor barnet at en er irritert.  Etter hvert blir 2 åringen så stor at det er aktuelt med venneovernatting, skal det da gjelde andre regler for ham/henne? Å være stebarn er sårbart, og det er i allefall viktig at barnet ikke føler som en plage for deg selv om faren ikke er tilstede hele tiden.

[AnonymBruker]

Da regner jeg selvsagt med at dine egne barn og ikke minst fellesbarnet får like regler? Ikke overnatting med mindre dere begge er hjemme? For tro meg, hans barn merker seg forskjellsbehandling. Men det er kanskje ikke få farlig for deg siden det ikke gjelder ditt barn?

og hvis mannen din er så håpløs, hvorfor får du barn med han da? 

Tror ikke det er så svart/hvitt du skal ha det til, og det lyser litt drittkjerring-tendenser i svarene dine. Du kan nekte til du blir blå, men de rundt deg merker det nok godt.

 

Anonymkode: c8e30...9bb

[Muscae]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da regner jeg selvsagt med at dine egne barn og ikke minst fellesbarnet får like regler? Ikke overnatting med mindre dere begge er hjemme? For tro meg, hans barn merker seg forskjellsbehandling. Men det er kanskje ikke få farlig for deg siden det ikke gjelder ditt barn?

og hvis mannen din er så håpløs, hvorfor får du barn med han da? 

Tror ikke det er så svart/hvitt du skal ha det til, og det lyser litt drittkjerring-tendenser i svarene dine. Du kan nekte til du blir blå, men de rundt deg merker det nok godt.

 

Anonymkode: c8e30...9bb

Problemet er ikke at barnet skal få ha overnattingsgjester. Problemet er at barnet totalt overkjører henne og ikke respekterer hennes grenser. Det er derfor hun ikke vil ha barnet og gjesten alene. Regner med at dette ikke blir et problem med eget barn, og da kan han/hun få ha overnatting så sant det passer, også uten at far er til stede. 

[Kattugla]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så er han flink til å prøve å gi meg dårlig samvittighet.. om at jeg ikke gidder å være med å ta ansvar, dårlig stemor som ikke lar barnet få ha besøk osv. At stefar til barnet er såå mye bedre enn meg, for han engasjerer seg mere og har et bedre forhold til barnet. Men jeg vil tro stefar blir mere inkludert av mor, så da blir jo ting mye greiere. 

Anonymkode: 9c35b...1d6

Far forventer å få både i pose og sekk, du skal stille opp like mye, om ikke mer enn han, samtidig som han gjør det klinkende klart at du ikke har noe du skulle sagt - også overfor sønnen. Det er ikke greit og vil bli uutholdbart jo eldre gutten blir. 

Her ville jeg sagt at så lenge han forventer at du "tar ansvar" på lik linje med ham, så er det på både godt og vondt. Dvs at da har du også like stor rett til å sette grenser og si ifra når noe ikke passer for deg. 

(Lurer på om han føler at han kan være borte med god samvittighet så lenge gutten har venner på besøk og trenger ikke pappa for underholdning? Altså at det er egentlig "egen fritid med god samvittighet" han verner om?)

 

[AnonymBruker]

det samme skjedde med oss når vi var på ferie.. Samboer oppfordret datteren sin til å invitere tre venninner på overnattingsbesøk, dagen etter at vi hadde kommet hjem fra en to ukers sydentur, mens han samtidig planla å dra på guttetur med en kompis..(for å lette samvittigheten overfor datteren fordi han skulle dra bort) Jeg satte såklart foten ned, og sa til datteren at hun kunne ha overnattingsbesøk en helg når vi er hjemme begge to.. Det var jeg glad for når jeg så hvor rotete og skittent huset var, etter at samboer overkjørte mine meninger og lot 16 åringen være alene hjemme disse to ukene...  Men uansett så var jo jeg den "slemme" som sa nei til overnatting... urettferdig..

Ikke godta det.. pakk å reis bort du.. da MÅ far være hjemme  

Anonymkode: 85581...470

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da regner jeg selvsagt med at dine egne barn og ikke minst fellesbarnet får like regler? Ikke overnatting med mindre dere begge er hjemme? For tro meg, hans barn merker seg forskjellsbehandling. Men det er kanskje ikke få farlig for deg siden det ikke gjelder ditt barn?

og hvis mannen din er så håpløs, hvorfor får du barn med han da? 

Tror ikke det er så svart/hvitt du skal ha det til, og det lyser litt drittkjerring-tendenser i svarene dine. Du kan nekte til du blir blå, men de rundt deg merker det nok godt.

 

Anonymkode: c8e30...9bb

Jøsses. Så du kan med hånden på hjertet si du kunne tenkt deg å hatt barn og gjester i ditt eget hus, som du ikke kunne satt grenser for? All ære til deg da, slik er ikke jeg vant til. 

 

Når det gjelder egne barn og overnatting etterhvert, har jeg faktisk mer jeg skulle sagt, så sånn sett blir ikke det et problem. Hadde far satt sitt eget ego til side, hadde heller ikke dette vært et problem. Om han ikke vil slippe meg helt til med stebarn, må jo han ta konsekvensen av det?

 

Ts

Anonymkode: 9c35b...1d6

[galmamma]

Enig!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

det samme skjedde med oss når vi var på ferie.. Samboer oppfordret datteren sin til å invitere tre venninner på overnattingsbesøk, dagen etter at vi hadde kommet hjem fra en to ukers sydentur, mens han samtidig planla å dra på guttetur med en kompis..(for å lette samvittigheten overfor datteren fordi han skulle dra bort) Jeg satte såklart foten ned, og sa til datteren at hun kunne ha overnattingsbesøk en helg når vi er hjemme begge to.. Det var jeg glad for når jeg så hvor rotete og skittent huset var, etter at samboer overkjørte mine meninger og lot 16 åringen være alene hjemme disse to ukene...  Men uansett så var jo jeg den "slemme" som sa nei til overnatting... urettferdig..

Ikke godta det.. pakk å reis bort du.. da MÅ far være hjemme  

Anonymkode: 85581...470

Skjønner ikke hvordan de kan tenke i de baner engang. Hadde det vært mitt barn fra før, hadde jeg ikke godkjent noen overnatting før jeg hadde snakket med parten som skulle være hjemme om jeg selv skulle bort. Får være måte på, kan ikke ta alt for gitt😣

 

Ts

Anonymkode: 9c35b...1d6

[AnonymBruker]

Huff, jeg skulle foreslå at du flyttet ut igjen og blitt særboer, pga far åpenbart ikke klarer å "integrere" forholdet til sin sønnnog forholdet til deg på en god måte - noe som både du og sønnen taper mye på!

Men når dere har felles barn og du er er gravid igjen så blir det jo ikke så lett. Men du må jobbe for å endre dette, for om ting fortsetter i samme spor vil det nok ikke ta veldig lang tid før du ikke orker mer. Ikke finn deg i dritt - og krev at dere oppsøker hjelp for å få orden på hjemmesituasjonen.

Anonymkode: b85c0...e03

[Gjest mimoe]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøsses. Så du kan med hånden på hjertet si du kunne tenkt deg å hatt barn og gjester i ditt eget hus, som du ikke kunne satt grenser for? All ære til deg da, slik er ikke jeg vant til. 

 

Når det gjelder egne barn og overnatting etterhvert, har jeg faktisk mer jeg skulle sagt, så sånn sett blir ikke det et problem. Hadde far satt sitt eget ego til side, hadde heller ikke dette vært et problem. Om han ikke vil slippe meg helt til med stebarn, må jo han ta konsekvensen av det?

 

Ts

Anonymkode: 9c35b...1d6

KAN du ikke sette grenser ( som i at du ikke får lov av far ) eller KLARER du ikke settr grenser? ( som at ikke gutten gidder å høre på deg )

Vi har mine, dine og våre barn og jeg krever på ingen måte at far MÅ være hjemme ved overnattingsbesøk. En trenger ikke alltid være to om alt, og både jeg og mannen valgt selv å gå inn i et forhold med barn fra før. Det er barnas hjem, og vihar alle likt ansvar for alle barn. At jeg skal ta ansvar for mine og han for hans, blir for dumt.

Da vil det aldri bli en følese av en hel familie...

Hadde det vært meg, hadde jeg gladelig tatt imot overnatting. Ofte mye enklere med andre barn på besøk, da de har lettere for å leke selv.

Hadde mine regler og grenser ikke blitt holdt, hadde jeg gitt klar beskjed om at en gang til, så må gjesten gå hjem og du kan gå i seng... 

Og jeg hadde STÅTT for den konsekvensen. Skal love deg at det ikke hadde blitt mye gøy når gjesten måtte dra. Men da hadde du satt en klar standard på at du forventer at dine regler blir respektert, og neste gang hadde barnet visst hva som ville skje om det ikke ville høre 😀

[ViljaH]

Her må far velge:

Enten skal han bestemme alt - og selv ta seg av alt. Det inkluderer å holde seg hjemme for å følge opp overnattibgsgjester hvis han sier ja til det.

Eller han velger å delegere noe ansvar til deg - i samsvar med hva du får være med å bestemme. Om du skal være hjemme med barnet alene, må du ha myndighet til å bestemme i eget hjem. Det er den som blir hjemme med ungene som bør være den som avgjør om overnattingsgjest er OK.

Slik dere har det nå, så bestemmer han ikke bare over barnet, han bestemmer over deg. Du er voksen, han er ikke din far eller sjef. Jeg hadde iallefall startet der, også når barnet hørte på, si at du bestemmer ikke over meg. Når jeg er alene her skal jeg ha full råderett over ungene og hva de driver med. Hvis du ikke godtar det, så får du holde deg hjemme og ivareta ansvaret selv.

Ikke la han drive å svartmale deg med at du er dårlig stemor, ikke tar ansvar. Dette er en fiks idé han prøver å manipulere med. Svar hver gang at du tar ansvar for det du får råde over.