Broren min er veldig undervektig - Hvordan kan jeg hjelpe?

[AnonymBruker]

Jeg har en ung voksen bror som dessverre sitter mye i leiligheten og spiller pga asperger, som fører til sterk sosial angst hos han.

Problemet i det siste er at han nesten ikke spiser. Han spiser ekstremt ensidig, lite og usunt. Nå er det blitt ganske smertelig tydelig fysisk på ham at han er undervektig. Jeg er veldig bekymret siden jeg vet selv hvor mye kosthold har å si både for kropp og psyke, og er redd han kommer til å sitte å "råtne" ensom i leiligheten.

Foreløpig deler vi leilighet, men fra tidligere erfaring vet jeg dette kanskje bare blir verre dagen jeg flytter og han blir alene.

Jeg vet han er voksen og ansvarlig for seg selv, men jeg synes det blir feil å bare sitte å se han forfalle uten å prøve å oppmuntre til å endre matvaner. 

Jeg har prøvd å hinte forsiktig, men det fører fort til irritasjon. Jeg har også tenkt på å prøve å lage en stor porsjon mat til han som kan porsjoneres og legges i fryser, men vi har en ekstremt liten fryser, og jeg tror også han ville blitt fort lei av maten.

Jeg har tenkt på å lage middag til oss begge hver dag, men dessverre er den økonomiske situasjonen min ikke slik at jeg kan handle til begge, og det blir jo også en veldig midlertidig løsning.

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 99d82...02c

[Pringle]

Å lage middag til dere begge høres rasjonelt ut, og å spise sammen med noen kan kanskje være så hyggelig at han blir motivert til å spise? Men at du skal betale alt, er totalt urimelig; har han trygd, skal den dekke hans livsopphold. (Eller er han i jobb? Da er det kanskje felles lunsjpauser? Men det hørtes ikke sånn ut.) Spør ham om han er interessert i å være med på innkjøp/matlaging/felles måltider, evt bare spleise og du tar deg av det praktiske?

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Pringle skrev:

Å lage middag til dere begge høres rasjonelt ut, og å spise sammen med noen kan kanskje være så hyggelig at han blir motivert til å spise? Men at du skal betale alt, er totalt urimelig; har han trygd, skal den dekke hans livsopphold. (Eller er han i jobb? Da er det kanskje felles lunsjpauser? Men det hørtes ikke sånn ut.) Spør ham om han er interessert i å være med på innkjøp/matlaging/felles måltider, evt bare spleise og du tar deg av det praktiske?

Ja, jeg tror jeg skal prøve å få til noen felles måltider for å prøve å vise at det kan være enkelt, sunt og godt. Han har AAP foreløpig, så jeg kan så klart spørre om han er villig til å bidra imot at jeg lager middager.

Anonymkode: 99d82...02c

[AnonymBruker]

Er han i behandling? Er han under 18?

Anonymkode: c4e6a...752

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å spise sammen med noen. Og det å ha porsjonsposer i fryseren, eller bare en gryte med gårsdagens rester i i kjøleskapet, gjorde at jeg ikke så på det som tiltak å spise mat for da slapp jeg å lage hele tiden. Da spiste jeg hver gang jeg var sulten istedet for å hoppe over det og til slutt få innskrumpet magesekk og null sultfølelse.

Anonymkode: 5597f...9ed

[AnonymBruker]

Ta han med deg på butikken og legg i 400 kr hver, så handler dere en ukesmeny sammen. Og spør om han vil være med å lage maten så han ser hvor hyggelig og lett det kan være. Eller, ikke spør , si at "kom a! Så lager vi currygryte! :D "
Dra han med deg med entusiasme

Anonymkode: 5597f...9ed