Brent barn...

[Gjest Anonymous]

Jeg er så redd. Jeg er inne i et nytt forhold, men på en måte skulle jeg bare gjort det slutt. Jeg tenker hver dag på at det er for godt til å vare, at det snart tar slutt. At han lurer meg slik jeg har blitt lurt før, at han ikke mener noe mer med det. Og jeg er så sliten av slike forhold.

Slik jeg ser han nå er han bare fantastisk. For god for meg. Etter X antall negative forhold venter jeg bare at dette skal bli det neste. Er det best å gjøre det slutt nå, så jeg slipper å bli lurt igjen?

Takler ikke enda et forhold der jeg sitter igjen og har blitt lurt. For tredje gang i mitt liv starter jeg på bar bakke økonomisk. Det er bare et under at jeg ikke har stor gjeld.

Men på den annen side, hva om det er min tur nå? Hva om jeg virkelig får det jeg ønsker meg, en virkelig familie? Gevinsten er stor, men jeg vet ikke om jeg klarer innsatsen. Jeg er redd hver kveld. Venter bare på beskjeden: Det er slutt....

[Gjest Moonshadow]

Jeg hatt mange sånne tanker selv den siste tiden. Nettop blitt sammen med en hærlig gutt og venter bare på at det skal ta slutt.. Men jeg har bestemt meg for ¨å satse og ikke tenke på det negative som kan komme. Blir det slutt så har jeg mange gode minner igjen. Gjør jeg det slutt for at jeg er redd for hva som kan skje, så kanskje jeg kaster bort en fantastisk mann.. Man må satse for å vinne..

[Gjest Anonymous]

Jeg tenkte slik nå sist. Flyttet sammen, satset friskt og "lot fortid være fortid". Og brant meg skikkelig igjen...

Om det er verd de positive minnene? Nei egentlig ikke. Hadde jeg kunnet velge om igjen hadde jeg gjort det annerledes. Kanskje det ikke finnes noen for alle...

Trådstarteren

[Gjest Moonshadow]

Har brent meg mange ganger jeg også.. Og det tok to år før jeg turte å satse igjen.. Men om man ikke vil satse, så må man bare godta at man skal levealene da?! Det er ikke noe for meg i allefall...

[Gjest Anonymous]

Burde jeg snakke med han om det? Si det som det er, at jeg er redd? Om han er noe å satse på, takler han gjerne det....

Uff, hvorfor er enkelte menn så utrolig kyniske?

Trådstarteren

[Gjest Moonshadow]

Jeg har sagt i fra til min type om at jeg er redd og det gjør han mer bevist på hva han sier og gjør.. Funker bra for oss enda i allefall..

[Gjest Anonymous]

Men hva om det bare skremmer han bort? Han har stort sett bare positive erfaringer i livet. Det er jo sånn, noen har det stort sett enkelt, andre må jobbe litt mer.

Og om jeg begynner å prate om dette kommer bare tårene. Det er så nedverdigende. Og dersom han lurer meg, får han bare bekreftet at jeg er lettlurt om jeg forteller om min fortid.

Ikke vet jeg.

Trådstarteren

[Gjest Anonymous]

det er da ikke nedverdigende å gråte, vel. Og selv egoistiske menn kan finne på å være ærlige om du er direkte med dem og sier hvordan du har det og hva du tenker på. Og spør hvor HAN står hen. Uansett; hvis du er helt i begynnelsen av forholdet er det ganske naturlig å være skeptisk og usikker. Og kanskje ikke så lett å se "hva som er hva"; hva som er bra og hva som er lureri... Har du venner rundt deg som kan gi deg tilbakemeldinger om forholdet?

Ellers vet jeg godt at man kan bli ganske hemmet av å ha dårlige erfaringer fra tidligere... OG at man kan oppleve noe bra og godt likevel. Synes Slim gir bra svar her, jeg.

[Gjest Anonymous]

det er da ikke nedverdigende å gråte, vel. Og selv egoistiske menn kan finne på å være ærlige om du er direkte med dem og sier hvordan du har det og hva du tenker på. Og spør hvor HAN står hen. Uansett; hvis du er helt i begynnelsen av forholdet er det ganske naturlig å være skeptisk og usikker. Og kanskje ikke så lett å se "hva som er hva"; hva som er bra og hva som er lureri... Har du venner rundt deg som kan gi deg tilbakemeldinger om forholdet?

Ellers vet jeg godt at man kan bli ganske hemmet av å ha dårlige erfaringer fra tidligere... OG at man kan oppleve noe bra og godt likevel. Synes Slim gir bra svar her, jeg.

Jeg har begrenset med venner her jeg bor, flyttet hit for ikke så veldig lenge siden og det er ikke så lett å knytte nye vennskap som jeg skulle ønske. Det gjør meg selvfølgelig ekstra sårbar.

Ingen av oss hadde planlagt å gå inn i noe forhold nå. Men noen ganger bare skjer ting...

Jeg tror nok løsningen blir å prate om det. Og dersom han lurer meg, bare løpe i motsatt retning. Og prøve på nytt...

Ønsk meg lykke til.

Trådstarteren

[Gjest Anonymous]

Burde jeg snakke med han om det? Si det som det er, at jeg er redd? Om han er noe å satse på, takler han gjerne det....

Uff, hvorfor er enkelte menn så utrolig kyniske?

Trådstarteren

Ja, det bør du! Du sier det jo selv; han vil takle det om han er noe å satse på. Om han ikke er noe å satse på, takler han det ikke, og da har du ikke tapt noe særlig slik jeg ser det.

[Carmen_]

Prat med han om det.

Ingen vits å gå rundt å være "redd" for noe som ikke behøver å skje. La ting komme naturlig etter det. prøv å ikke tenk så mye på det (lettere sagt enn gjort).

[Gjest Anonymous]

Tusen tusen takk for gode svar. Det setter jeg stor pris på. Egentlig er det en bekreftelse av ting jeg selv har tenkt, men i min situasjon føler jeg at jeg ikke tenker klart i det hele tatt.

Trådstarteren

[Gjest Moonshadow]

Skjønner så utrolig godt hvordan du har det.. Men man må vel bare gjøre sitt beste for å få ting til å funke, ta tiden til hjelp og være ærlig om hvordan du har det.. Er han virkelig interisert så vil han nok bli hos deg. Er han det ikke, så kanskje det er like greit å finne det ut før følelsene blir for sterke.. Lykke til :klem2:

[Usikker]

Skjønner godt følelsene dine jeg. Er ikke i noe forhold selv ............ men har så mange dumme tanker som ødelegger for et evt forhold.

Sikkert mange unødvendige tanker.......... bekymringer som aldri vil bli aktuelle.

Og jeg er enig med deg - det er utrolig slitsomt. :-(

Men jeg tror det er best å prate om det. Legge kortene på bordet. Som en sa her: Er han interessert - så blir han.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Problemet er at jeg ikke vet om jeg takler et brudd nå. Jeg takler ikke å sitte der og utlevere meg selv for så å høre at det var synd, men jeg kan ikke se for meg en fremtid med deg.

Og når det gjelder sterke følelser, er det for seint. De er der allerede. Alt for sterke følelser. For slik er jeg, det er alt eller ingenting.

Men tenk om... Ting tyder jo faktisk på at han er interessert. Men om jeg ser etter finner jeg i mitt negative hode tegn på det motsatte. Æsj, typisk jente, tolker og leser tegn som knapt nok finnes. Det er meg. :-?

Trådstarteren

[Gjest Moonshadow]

Det kan slå tilbake på deg da.. Det at du er så redd. For han merker sikkert at noe ikke stemmer selv om du ikke sier det og det kan skyve han bort.. Tro meg, det har skjedd meg mange ganger :-?

[Gjest Anonymous]

Det kan slå tilbake på deg da.. Det at du er så redd. For han merker sikkert at noe ikke stemmer selv om du ikke sier det og det kan skyve han bort.. Tro meg' date=' det har skjedd meg mange ganger :-?[/quote']

Ja det er sant. Godt poeng. Jeg tror jeg skal prøve å prate med han, om enn litt forsiktig. Trenger jo ikke å buse ut med alt, bare si at jeg er litt forsiktig fordi jeg har blitt "brent". Det bør han jo forstå. Og forholdet er jo så nytt enda at ingen av oss vel helt vet hva det blir til. Sånn. Der tror jeg at jeg fikk det på plass...

[Gjest Anonymous]

Dette var meg altså.

Trådstarteren

[Gjest Moonshadow]

:-) Håper det ordner seg