Hvordan endre enten/eller-tankemønster?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i å trene, spesielt intervall og styrke-trening. Jeg er glad i sunn mat, så det er ikke et problem for meg å spise sunt. Men jeg er også veldig svak for fersk gjærbakst, pasta og potetgull. Jeg er ikke utdannet innen kosthold og trening akkurat, men jeg er ikke totalt kunnskapsløs heller.

Problemet mitt er at jeg, som sikkert mange andre (?), Sliter veldig med denne "enten/eller"-mentaliteten. Jeg veit at dersom jeg hadde klart å ha et litt mer balansert kosthold, så hadde jeg fått maksimalt utbytte av treninga og maten jeg spiser. Men jeg er liksom sånn at med en gang jeg spiser noe utenfor "sunn mat"-kategorien, så tenker jeg at alt er ødelagt og at jeg likegodt bare kan spise det jeg vil og begynne på nytt i morgen (eller neste mandag, som det ofte blir...).

Jeg sliter ikke med overvekt, men jeg har en idealvekt som jeg trives med og som jeg streber mot å nå/holde. Men på grunn av "enten/eller"-tankene, så går jeg opp og ned og opp og ned.

Jeg har nå bestemt meg for at dette skal det bli slutt på. Jeg sliter bare litt med hvordan jeg skal klare det. Det er liksom støpt inn i hodet mitt. Er det noen her som har gode tips og råd til hvordan jeg kan endre tankemønsteret mitt?

Anonymkode: 77436...393

[Pringle]

Da jeg startet med  vektnedgang igjen i 2013, var noe av det første jeg gjorde, å sette opp en liste med ja-mat og nei-mat. Det var jo det jeg alltid hadde gjort. Det var litt vanskelig å vite hvor grensa skulle gå, men jeg bestemte at vafler og fruktyoghurt var nei-mat, mens saltstenger var ja-mat. Det gikk fint, en stund. Så poppet to tanker opp i hodet mitt, og jeg kunne ikke ignorere dem: Det er litt trist å tenke på at jeg aldri skal spise smågodt, is eller potetgull igjen... men noe får man vel ofre når man skal leve sunt! Og: Hva er det egentlig som gjør ja-mat til ja-mat og nei-mat til nei-mat? Denne typen problemstillinger var jeg ikke vant til, men de var bare de første i en lang, lang rekke.

Jeg brukte allerede Grete Roede. Men alle "føringene" irriterte meg - "spis 300-800 gram grønnsaker og 200-400 gram frukt hver dag, har du husket tran, drikk fettredusert melk" - hæ, er du mora mi -  så jeg kikket meg ganske snart om etter noe annet. Jeg fant Myfitnesspal, og det var noe ganske annet. Opplegget der bidro til å hjelpe meg av med min veldige av/på, alt/ingenting, svart/hvitt-tankegang, som også for meg ledet til "alt er tapt"(la oss tømme skapet)-mentaliteten. Istedenfor å passe på så mange ting, ble målet mitt å få i meg riktig antall kalorier, og en god balanse mellom protein, fett og karbohydrat. Det er så uendelig mange måter å få til en bra balanse. Man må se hele kostholdet under ett. Man skal hver dag ha i seg en viss mengde av diverse næringsstoffer, men samtidig ikke for mange kalorier. Alle matvarer bidrar med næringsstoffer, i forskjellige mengder og sammensetninger, og noen er mer kaloritette enn andre. Men ingen matvarer er "giftige" eller "fetende". Man kan spise akkurat hva man vil så lenge man passer på megde og hyppighet. Man kan dermed helt droppe tanken om "sunn" og "usunn" mat. Da jeg gjorde det, og ble mer og mer trygg på at jeg kunne velge helt selv, og at jeg ikke var i ferd med å få kreft, diabetes og hjertesvikt, ble jeg mer og mer ivrig på å kjenne etter hvordan forskjellig mat påvirket meg. Jeg eksperimenterte og observerte, og ble mer og mer vennlig innstilt til grønnsaker. Og jeg trenger ganske mye fett for å få dem ned. Jeg er veldig glad i variasjon, faktisk elsker jeg det meste av mat. Smakssansen min ble mer og mer finstilt, appetitten bedre regulert. Jeg måtte foreta noen prioriteringer. Jeg skjønte at jeg ikke kunne ha godteri liggende, og etter noen runder med meg selv godtok jeg det. Jeg ble en racer på å planlegge måltider, og det er nå en hobby som jeg må begrense litt. Å lage mat er blitt gøy. Handleturer er spennende ekspedisjoner.

Vet ikke om dette hjalp deg, men jeg var mye "verre" (vekt og spisevaner) enn det du beskriver, ihvertfall, og jeg har i dag et godt forhold til mat og stabil, normal vekt.

[AnonymBruker]

13 timer siden, Pringle skrev:

Da jeg startet med  vektnedgang igjen i 2013, var noe av det første jeg gjorde, å sette opp en liste med ja-mat og nei-mat. Det var jo det jeg alltid hadde gjort. Det var litt vanskelig å vite hvor grensa skulle gå, men jeg bestemte at vafler og fruktyoghurt var nei-mat, mens saltstenger var ja-mat. Det gikk fint, en stund. Så poppet to tanker opp i hodet mitt, og jeg kunne ikke ignorere dem: Det er litt trist å tenke på at jeg aldri skal spise smågodt, is eller potetgull igjen... men noe får man vel ofre når man skal leve sunt! Og: Hva er det egentlig som gjør ja-mat til ja-mat og nei-mat til nei-mat? Denne typen problemstillinger var jeg ikke vant til, men de var bare de første i en lang, lang rekke.

Jeg brukte allerede Grete Roede. Men alle "føringene" irriterte meg - "spis 300-800 gram grønnsaker og 200-400 gram frukt hver dag, har du husket tran, drikk fettredusert melk" - hæ, er du mora mi -  så jeg kikket meg ganske snart om etter noe annet. Jeg fant Myfitnesspal, og det var noe ganske annet. Opplegget der bidro til å hjelpe meg av med min veldige av/på, alt/ingenting, svart/hvitt-tankegang, som også for meg ledet til "alt er tapt"(la oss tømme skapet)-mentaliteten. Istedenfor å passe på så mange ting, ble målet mitt å få i meg riktig antall kalorier, og en god balanse mellom protein, fett og karbohydrat. Det er så uendelig mange måter å få til en bra balanse. Man må se hele kostholdet under ett. Man skal hver dag ha i seg en viss mengde av diverse næringsstoffer, men samtidig ikke for mange kalorier. Alle matvarer bidrar med næringsstoffer, i forskjellige mengder og sammensetninger, og noen er mer kaloritette enn andre. Men ingen matvarer er "giftige" eller "fetende". Man kan spise akkurat hva man vil så lenge man passer på megde og hyppighet. Man kan dermed helt droppe tanken om "sunn" og "usunn" mat. Da jeg gjorde det, og ble mer og mer trygg på at jeg kunne velge helt selv, og at jeg ikke var i ferd med å få kreft, diabetes og hjertesvikt, ble jeg mer og mer ivrig på å kjenne etter hvordan forskjellig mat påvirket meg. Jeg eksperimenterte og observerte, og ble mer og mer vennlig innstilt til grønnsaker. Og jeg trenger ganske mye fett for å få dem ned. Jeg er veldig glad i variasjon, faktisk elsker jeg det meste av mat. Smakssansen min ble mer og mer finstilt, appetitten bedre regulert. Jeg måtte foreta noen prioriteringer. Jeg skjønte at jeg ikke kunne ha godteri liggende, og etter noen runder med meg selv godtok jeg det. Jeg ble en racer på å planlegge måltider, og det er nå en hobby som jeg må begrense litt. Å lage mat er blitt gøy. Handleturer er spennende ekspedisjoner.

Vet ikke om dette hjalp deg, men jeg var mye "verre" (vekt og spisevaner) enn det du beskriver, ihvertfall, og jeg har i dag et godt forhold til mat og stabil, normal vekt.

Tusen takk for godt svar! Det er fint å se at det er mulig å endre tankegangen. Jeg har prøvd å gjøre det sååå mange ganger før, men jeg får det bare ikke til. Så jeg tror at det må være et eller annet som jeg gjør eller tenker feil.

Anonymkode: 77436...393

[Ild]

Er det du ønsker en mer "litt-av-alt"-tankegang?

Det som fungerer for meg er at jeg kan spise litt som er usunt hver dag (dvs en eller to ting, eksempelvis en is/bolle/dessert el.l) Hva er passe mye for deg per uke? Og hvor mye spiser du per uke i dag? Kan det fungere for deg å ha et antall feks med boller som du kan spise hver uke? Da gjør det ikke noe å utsette en bolle til i morgen, du vet du kan spise den med god samvittighet, så trenger du heller ikke fråtse når du først koser deg, for du vet at det ikke er lenge til neste gang.