Redd for å bli tatt fra ungen min

[AnonymBruker]

Er gravid for første gang (13+2).

For 4 år siden var jeg veldig deprimert og ekstremt langt nede psykisk etter et stygt forhold som jeg endelig var kommet ut av. Hadde mange timer hos psykolog hos det lokale psykiske sykehuset noe som hjalp veldig, men det var først etter jeg fant min nåværende samboer som ting virkelig falt på plass igjen .

Nå venter vi en liten unge, og jeg er redd for at bv skal komme inn pga fortiden...

Kan de det? Alt er fint nå og det har det vært lenge - kommer ikke tilbakefall.

Anonymkode: 69ac7...251

[Gjest Magnifiq]

Selvsagt gjør de ikke det, og du har jo en mann som fungerer om du skulle få tilbakefall. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Magnifiq skrev:

Selvsagt gjør de ikke det, og du har jo en mann som fungerer om du skulle få tilbakefall. 

Er det familie og venner sier også, men er hører/ser så mye på nyhetene o.l.

Anonymkode: 69ac7...251

[AnonymBruker]

Nei jeg tror virkelig ikke du trenger å være bekymret😊

Anonymkode: d3ee6...93c

[AnonymBruker]

Nei. Dette går helt fint. 

Anonymkode: dc2a3...3ff

[Minlillelykke]

Dette kommer nok til å gå helt fint! Sålenge du har vært frisk en stund tar ikke bv barnet fra dere. Som flere skriver er det jo en frisk ar inne i bildet også? De tar jo kun barn om de mener man ikke er i stand til å ta vare på det, og det skal litt til. Vet om flere tilfeller i mitt distrikt hvor barna hadde hatt godt av nye hjem, evt å flytte til far. 

[AnonymBruker]

Du kan det om du utøver omsorgssvikt. Utover det; nei.

Anonymkode: 20a3c...507

[AnonymBruker]

Ikke pga historikken din - som dessuten var forårsaket av et destruktivt forhold. Du har andre rammevilkår i dag, rehabilitert og med ny - og nå en fin - samboer. 

Anonymkode: 5aa18...ea9

[AnonymBruker]

Nei, selvsagt tar ikke barnevernet babyen din. Barnevernet bryr seg om én ting, og det er: har barnet det bra? Er svaret ja, så hører du med all sannsynlighet aldri noe fra dem i ditt liv. At mor eller far har slitt psykisk tidligere betyr nada så lenge omsorgsevne på nåværende tidspunkt er normal. Din tidligere psykolog kommer heller ikke til å varsle noen om at du er blitt mor - det er helt normalt å ha hatt livskriser og trengt hjelp, uten at det angår fremtidig omsorgsevne. Det skal alvorlige psykiske diagnoser til for at psykolog skal reagere. Og hadde du hatt en alvorlig diagnose så hadde du ikke hatt et normalt, godt liv på nåværende tidspunkt.

Tror du skal ta barnevernsutringen i media med en stor klype salt. For enkelte har det gått sport i å henge ut barnevernet som den store stygge ulven, når sannheten er at barnevernet stort sett gjør en god jobb og ekstremt sjelden skiller barn fra gode foreldre. Du kan jo se rundt deg blant de du kjenner og telle hvor mange som har blitt fratatt ungene sine. Omtrent ingen, vil jeg tro. Og blant de få som har blitt fratatt ungene sine, er årsaken ganske innlysende. 

Anonymkode: 6dbdf...ec3

[AnonymBruker]

Jeg hadde en alvorlig fødselsdepresjon (reddet i siste liten fra selvmord), jeg elsket barnet mitt over alt i denne verden, og far er en fantastisk omsorgsperson. Var ALDRI snakk om bv. Jeg fortalte min fastlege at en av grunnene til at jeg hadde ventet for lenge med å få hjelp var nettopp dette, redsel for bv. Fastlegen svarte at livskrise ikke var en grunn til å koble inn bv når man så at personen fortsatt var en god omsorgsperson, og at det var et bra nettverk rundt personen (samboer som fungerer osv) 

Anonymkode: 9adb8...628

[AnonymBruker]

Barnevernet kommer selvfølgelig ikke til å ta fra deg barnet ditt! Hos oss ble det sendt bekymringsmelding grunnet fars psykiske problemer. Barnevernet sa da at så lenge far var en god omsorgsperson og fikk behandling for sine problemer, var det ingen grunn til at de skulle blande seg. Du snakker her om tidligere problemer (som tusenvis av mennesker har hatt og kommer til å få i løpet av livet) som du har fått behandling for og er friskmeldt fra. 

Anonymkode: 6aaa3...7bc

[Gjest Tutte]

Nei, de kommer ikke til å ta barnet deres pga dette. Prøv og kos deg videre i graviditeten og det at du snart skal bli mor nå.

[AnonymBruker]

Man leser mye rart i aviser..? Er du psykisk utviklingshemmet? Eller er du kanskje ikke det allikevel, men det står i papirene dine? (men her kan jo nevnes at en person kan oftest merke at den er umyndiggjort, på mange måter). Drikker du nå, og ruser deg i graviditeten? Er du eller samboer under etterforsking i forbindelse med kriminal sak, spesielt som omhandler pedofili?! Er du med i en sekt? Har du alt fått barnet men du orker ikke skrikinga så du ristet babyen sånn at den fikk hjerneskade og pytt pytt noen brukne ribbein? Det jeg prøver å nå frem til, er at det er ved veldig alvorlige tilfeller at BV tar barna ut av hjemme, og umiddelbart.. Jeg håper folk forstår det..

Anonymkode: 89c01...ec0

[Gjest Axl Rose]

Barnevernet tar hvem de vil

[LizbethOsnes]

De aller fleste har en fortid, noen av oss tyngre enn andre. Det betyr selvfølgelig ikke at barnevernet står parat til å ta barnet ditt :-) Tiltak (og i verste fall omsorgsovertakelse) iverksettes ved oppriktig bekymring for barnet, ikke på grunn av en fortid. 

[mjauritz]

Nei, barnevernet kommer ikke og tar barnet ditt. Det du leser i media er for det første veldig vinklet, og mye av informasjonen kommer ikke frem. Barnevernet har (heldigvis) taushetsplikt så de kan ikke rope like høyt som familiene til avisene og media om hvorfor beslutningen falt som den gjorde. Husk at det faktisk ikke er opp til barnevernet å ta et barn, de må legge dette frem for en rett som bestemmer - altså helt upartiske høyt utdannede mennesker som ikke har noe gevinst på å ta noen barn fra noen. Når barn blir hentet av barnevernet er det en god grunn til det, selv om familier ser ut til å tro at hvis de skriker høyest til klikk-avisene så får de barnet tilbake. 
(Jeg kan faktisk legge til at i en sak hvor stakkars-meg-foreldrene gikk til media så var barnet regelmessig utsatt for seksuelle overgrep - det kom selvfølgelig ikke frem for det vil jo ikke foreldrene si, og BV har taushetsplikt. Jeg vet det fordi jeg kjente saken, uten å gå noe videre inn på hvilken sak det er snakk om).

Og at du har hatt noen knekk i livet er ikke uvanlig. Vesentlig mange har opplevd å trenge hjelp fra en profesjonell uten at det skal bety noe mer enn at man er på et vanskelig sted. Jeg gikk også til psykolog på grunn av (mild) depresjon når jeg var 18, og jeg har aldri hørt noe snakk hverken fra eller om barnevernet hos oss.

Dette går fint, lykke til! 

[AnonymBruker]

Jeg også sliter med angst og har vært i et dårlig forhold. Angsten kom rett etter bruddet, fordi jeg fikk det så fint med min nye samboer. Idag er vi foreldre til en liten jente på 8 måneder. Ja, jeg er redd barnevernet fortsatt, selv om jeg trapper ned på medisinen jeg går på (mot depresjon og angst), så leser jeg hva folk skriver til deg her, og det beroliget meg veldig. 

En annen ting som jeg ser på som betryggende er at dersom man skulle være så uheldig å miste barnet sitt så kan man faktisk klage videre, i verste fall til den europeiske menneskerettighetsdomstol. Ja, det er faktisk noen saker fra Norge som havnet der pga barnevernet, forstår ikke helt hvorfor hvis det virkelig var grunn til å ta ungen. Men men.

Anonymkode: dfe13...3bd

[Rotemor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også sliter med angst og har vært i et dårlig forhold. Angsten kom rett etter bruddet, fordi jeg fikk det så fint med min nye samboer. Idag er vi foreldre til en liten jente på 8 måneder. Ja, jeg er redd barnevernet fortsatt, selv om jeg trapper ned på medisinen jeg går på (mot depresjon og angst), så leser jeg hva folk skriver til deg her, og det beroliget meg veldig. 

En annen ting som jeg ser på som betryggende er at dersom man skulle være så uheldig å miste barnet sitt så kan man faktisk klage videre, i verste fall til den europeiske menneskerettighetsdomstol. Ja, det er faktisk noen saker fra Norge som havnet der pga barnevernet, forstår ikke helt hvorfor hvis det virkelig var grunn til å ta ungen. Men men.

Anonymkode: dfe13...3bd

Dette er jo en irrasjonell frykt på lik linje med overdreven reaksjon på hva som helst annet.

Depresjon og angst er eventuelt en årsak til å få hjelp. Det er ingen årsak til å frata en barnet. Barnet har da også en far og øvrig familie.