Guilty-trips, manipulasjon?

[AnonymBruker]

Møtte for et års tid siden en mann, jeg har ikke vært ute etter noe forhold og det sa jeg klart i fra fra dag en. Vi har hatt det veldig morsomt og hyggelig, og hatt mange kvelder der vi har dratt ut og hatt filmkvelder og jeg har sovet hos han.
I begynnelsen stusset jeg litt da han var veldig på og oppsøkte meg da jeg var i byen, men dette forandret seg da han flyttet litt lengre unna. Det hele eskalerte for noen uker siden da han ringte meg på fylla og proklamerte hva han følte for meg. Han forteller at jeg er hele verden for han, at han vil gjerne tilbringe alle dager med meg, at han holder igjen osv. og jeg var fortsatt helt klar på at jeg var ikke på samme stedet, og dersom han følte det så sterkt så bør vi avslutte det siden det ikke er rettferdig for noen parter.

Det har gått gradvis og nå ser jeg at hvor i nettet jeg sitter, jeg som aldri skulle havne i en slik setting, og jeg føler meg dårlig hver dag pga dette fordi jeg ikke har hjerte til å avslutte det. Jeg er selvstendig, elsker alenetid. Han hater sitt eget selskap og må være sammen med noen hele tiden, og jeg tror nå at jeg har blitt en "omsorgsperson". Jeg har inntrykk av at det ikke er meg som person, men ideen om meg som han har forelsket seg i. Han bombanderer meg med meldinger, ringer flere ganger, "må" høre stemmen min før han sovner, er jeg ute på byen så maser han enda mer, og insisterer til og med å bli med på jentekvelder(...)

Noen ganger har jeg bare tenkt "Fuck it, jeg er ikke ansvarlig for hans følelser", men så tenker jeg at han er ikke slem, han ønsker meg bare godt, kommer med blomster, gir meg komplimenter, og forsøker ikke å rakke ned på meg. Jeg tror oppriktig at han har et problem, noe som absolutt ikke kom fram i begynnelsen da han også virket relativt selvstendig.

En dag her forleden merket han det, jeg svarte ikke på meldinger, eller tok telefonen når han ringte, og i det jeg mannet meg opp til å avlslutte det så skrev han at han er deprimert, og håpet at det ikke ble for mye. Vi hadde igjen(!) en lang prat, der han var lei seg, og jeg tror oppriktig at han forsøker å manipulere meg og spille på samvittigheten min til å ikke avslutte det... Han merket at jeg var avvisende og han kommer med "depresjon"-kortet for at jeg ikke skal "gjøre det slutt" Han spurte til og med om vi kunne holde kontakten til han følte seg bedre(!)

Jeg ser jo nå hvor patetisk jeg høres ut, men jeg er oppriktig bekymret for han også, og er blitt glad i han og bryr meg om han, selv om igjen, han må være ansvarlig for sine egne følelser, men det er han ikke.
Samtidig tror jeg han har lært seg at jeg får lett dårlig samvittighet og at han spiller på dette, han blir jo så lei seg når jeg sier at det her ikke fungerer, han snakker nedsettende om han selv som f.eks "Det er bare jeg som er dum/masete, jeg skal forsøke å skjerpe neg"

Det veksler fra at jeg blir forbanna til at jeg får dårlig samvittighet, og slik vil jeg ikke føle deg, jeg vil avslutte, men hvordan i all verden skal jeg gjøre det uten at han finner på noe dumt, eller går rett i kjelleren?!

Anonymkode: 22ee8...eaf

[AnonymBruker]

Om han blir/ er deprimert, så er det ikke ditt problem. Han sier slikt for å holde på deg. Som om ikke ting om han virkelig slet, vill blitt verre om du ventet med å gå. Gå nå, før han fanger deg enda mer inn i nettet sitt. Du skal være sammen med en mann fordi du ønsker det selv, ikke fordi han skal tvinge deg til noe du selv ikke ønsker.

Anonymkode: f3994...07d

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om han blir/ er deprimert, så er det ikke ditt problem. Han sier slikt for å holde på deg. Som om ikke ting om han virkelig slet, vill blitt verre om du ventet med å gå. Gå nå, før han fanger deg enda mer inn i nettet sitt. Du skal være sammen med en mann fordi du ønsker det selv, ikke fordi han skal tvinge deg til noe du selv ikke ønsker.

Anonymkode: f3994...07d

Ja, du sier noe, jeg må bare få avsluttet det. Det er kun de siste ukene jeg har blitt klar over hvor mye av tiden min han "krever" for det har kommet snikende litt og litt hele veien og nå som jeg endelig er klar over det så har det gått alt for langt. Jeg vet det ikke er mitt problem, og fortsetter det så vil det bli mye verre, derfor har jeg vært kortere, trukket meg litt tilbake, men det har ført til at han har vært enda mer "på" for at han er redd for å miste meg så det blir en ond sirkel.

Anonymkode: 22ee8...eaf

[AnonymBruker]

Men så lurer jeg litt på om han forsøker å manipulere meg bevisst, eller om han har blitt nesten litt besatt så han ikke ser det selv?

Anonymkode: 22ee8...eaf

[Kvinne87Rogaland]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men så lurer jeg litt på om han forsøker å manipulere meg bevisst, eller om han har blitt nesten litt besatt så han ikke ser det selv?

Anonymkode: 22ee8...eaf

Å være forelsket er en form for galskap, så det er ikke sikkert han er helt seg selv. Jeg, som vanligvis er ganske fornuftig og selvstendig, har blitt helt rar når jeg har vært forelsket. Spesielt når den andre parten trekker seg bort uten forklaring. Man blir helt tussete i hodet og får panikk for å bli forlatt.

Du må nesten bare manne deg opp og ta steget. For dette er like vondt for han som det er for deg.