Tussi sin dag

[tussi84]

Kanskje jeg burde prøve meg på dette jeg også. Skrive noen ord om hvordan dagen har vært. Ja jeg har en 7 sans liggende her på bordet men jeg er ikke så flink til å bruke den. Men jeg kan begynne her da..

Klokka er nå 05 på natta og jeg har ikke fått sove enda. Det skyldes nok varmen samtidig som det skyldes min ufattelige dårlige døgn rytme om dagen. Siden jeg sluttet i praksis plassen min i fra i fjor så har døgn rytmen blitt verre og verre. Jeg var ikke noe A menneske før heller men jeg likte å stå opp mellom 10 og 11 engang på formiddagen. Nå står jeg helst ikke opp før nærmere kl 12 eller 13 på dagen og legger meg gjerne 03 til 04 på natta.

Hvorfor det er blitt sånn? Jo jeg tror det er en blanding av kjedsomhet og at jeg ikke har noe å gå til. Alle dagene er omtrent like på en måte. Jeg skulle gjerne ha vært frisk til å ha en jobb å gå til men siden jeg er født med en funksjonsfeil i den ene delen av hjernen min så er ikke arbeidsevnen min stabil nok. Jeg har vært på aap noen år nå og prøvd ut mye, men per idag finnes det ingen behandlinger som kan bedre arbeidsevnen min. Jeg søkte derfor ufør for noen mnd siden og venter på svar.

Pga det jeg sliter med er det begrenset hva jeg orker i hverdagen. Jeg må flere ganger endre på avtaler, eller si nei fordi da vet jeg at resultatet kan bli at da orker jeg ikke noe mer resten av uka. Har jeg vært sosial så vet jeg at jeg mest sannsynlig må legge meg ned på sofaen etterpå fordi jeg blir utmattet. Jeg leser nemlig ikke sanse inntrykk. Hjernen min klarer ikke å forstå sammenhengen alltid. Nei jeg har ikke asperger men non verbale lærevansker. 

Jeg har veldig lyst til å starte med noe frivillighetsarbeid når formen tilater det. Men først må jeg vente til jeg har fått svar på hvordan uføre søknaden går. Nav er nav. Så derfor blir dagene lange til tider. Samboeren min jobber og er ikke hjemme før enten kl 17 eller 22 på kvelden så mye av dagene mine går til TV og data eller lese bøker. Jeg føler ikke at jeg har så mye å stå opp til enkelte ganger på en måte. Jeg kjenner ikke så veldig mange der jeg bor og de har jo et liv de også. Men jeg det de jo når det passer sånn 

Dagen i dag har forsåvidt vært en grei dag. Det første jeg gjorde var å sjekke forumet og jeg fikk med meg at en bruker her inne som nettopp hadde blitt 27 år hadde gått bort av kreft. Hun lagde en hel dagbok om sine siste mnd her inne som berørte mange mennesker inkl meg. Hun fikk meg til å tenke på at det er de små øyeblikkene som må ta vares på. Alt må verdsettes fordi en dag så kan det være for sent. Det er skummelt å tenke på at denne personen er på omtrent samme alder som min lillesøster. 

Jeg har også vært ute med noen venner idag fra hjembyen min siden jeg er på besøk her om dagen. Jeg skal gifte meg neste år og min kjære venninne lurte på om at jeg hadde sørget for at jeg valgte en dato jeg ikke fikk mensen på. Jeg har pco derfor aner jeg dessverre ikke når jeg får mens. Bryllupsdagen er satt den og jeg gleder meg enormt til å kunne gifte meg med mannen jeg elsker. Han gir meg så mye glede i livet mitt.

Det var koselig å se mine venner som alltid men jeg merket da jeg kom hjem at selv en 3 timers tur ute på kafe satt sine spor hos meg vedr slitenhet. Det er en ting jeg fint kunne vært foruten. Av og til blir jeg sliten av å kun ta bussen et sted. Etter litt sosiale timer idag ble jeg liggende på sofaen i noen timer før jeg orket å gjøre noe i det hele tatt.

Til helgen skal vi i bryllup. Det blir sikkert hyggelig men jeg gruer meg også litt. Fordi jeg vet at jo flere mennesker og flere sanse inntrykk jeg ikke forstår..jo mer utmattet blir jeg. Jeg vil anta at jeg mest sannsynlig kommer til å måtte bruke noen dager i etterkant på sofaen fordi jeg blir utmattet. Jeg fungerer godt i en til en setting men ikke i store sosiale sammenkomster. 

I morgen eller senere idag  har jeg planer men får se hva det blir til. Alt avhenger av dagsformen. Det hender jeg våkner opp utslitt .. og da har jeg egentlig nok med å gjøre det mest nødvendige som spise og do besøk. 

Nå får jeg se om jeg klarer å sove litt..

God natt.

[tussi84]

Dagen foreløpig idag har vært ganske grei. Jeg klarte å sovne rundt 06 i dag tidlig og stod opp rundt 12 fordi jeg hadde en avtale i byen. Er fortsatt hos mine foreldre i hjembyen og passer katter da de er på en liten ferie tur. Jeg elsker de kattene så for meg er det så deilig å tilbringe litt tid sammen med dem. De er opprinnelig mine også men fordi samboeren er hyper allergisk kunne jeg ikke ha de med meg når vi flyttet sammen. Men de bor hos mine foreldre og jeg ser dem i alle fall en gang i mnd om ikke to. 

Til torsdag blir det dyrlege på den ene katten her. Stakkars langhåret katt.. fullt av floker. Må nok barberes litt. De blir gredd ofte men om sommeren får den ene veldig lett floker all like vel. Det kan kanskje ha noe med å gjøre at de er mer ute om sommeren. På vinteren er det maks et par turer på 15 min så inn igjen. Nå kan de være ute fra morgen til kveld og jeg ser dem kun hvis de får lyst på mat eller kos. 

Kattene gir meg så mye glede. Kjærligheten de gir meg er ufattelig stor. Av og til får jeg tanker som at jeg er en dårlig kattemor som plasserte de hos min familie fordi jeg fant drømme mannen. Samtidig så vet jeg at jeg ikke klart å leve uten denne fantastiske mannen i livet mitt heller. På en måte kan man si at jeg fikk både i pose og sekk. Jeg har kattene mine men de bor ikke med meg, og jeg har drømmemannen. Og kattene har det supert her. De får masse mat og kos og foreldrene mine bor i et ganske stille området slik at sjansen for å bli påkjørt er liten. Jeg tror at det å skulle flyttet dem nok en gang kanskje ikke hadde vært det beste fordi jeg ser dem trives så godt her.

Neste år blir den eldste katten min 10 år. Foreløpig har vi sett lite tegn på at pus begynner å bli gammel. Det har kun vært tannbehandlinger noe som dyrleger anser som normalt etter de har passert enn 7, 8 år. Jeg håper at hun lever minst 5 år til om ikke mer. 

Min største frykt egentlig er at hun kommer til å stikke av den dagen hun skal dø eller blir skadet og stikker av pga det. Jeg klarer bedre å leve med at katten døde hjemme eller hos dyrlegen enn at jeg ikke vet hvor katten er. Det å leve i det uvisste er ikke noe lett for meg. Forhåpentligvis vil jeg kanskje selv forstå når tiden hennes og de andre kattene mine begynner å nærme seg. Jeg vet derimot det at katter er veldig flinke til å skjule smerter.

Men mange år til enda håper jeg..

Nå trenger jeg å slappe av et par timer merker jeg. I morgen er det ut for å finne bryllupsgave. Jeg håper jeg finner det vi har sett på som dem ønsker seg. I mens skal jeg nyte resten av dagen så godt det lar seg gjøre.

 

[tussi84]

Så ligger jeg her igjen og prøver å få sove. Det har vært enda varmere idag her så det er først nå det begynner å bli kjølig nok til å kunne sove. Jeg er veldig glad i sommeren men jeg er ikke like glad i varmen alltid. Jeg får ofte hodepine av varmen selv om jeg drikker masse. Men om det er mindre enn 0 grader så får jeg gjerne hodepine da også.  Så kanskje jeg er litt merkelig? Samboeren min har ofte kommentert dette. Han mener at jeg synes 18 til 20 grader om sommeren inne er det jeg verken synes er for varmt eller for kaldt. Det gjelder på sommeren. Om vinteren kan det være 19 grader inne og jeg synes det er for kaldt. Utendørs så trives jeg best med en temperatur på mellom 15 til 20 grader.

På varme sommerdager må jeg enten ha full tilgang til stranda for å kunne kjøle meg ned eller så må jeg ha tilgang til skyggen. Være i sola det orker jeg ikke. Så skal jeg gå turer noe jeg liker å gjøre så går jeg gjerne heller turen på kveldstid når det har blitt kjøligere.

Dagen idag har blitt brukt på å se venner og være sammen med kattene mine. Hun ene venninnen min er også min forlover så vi ble sittende og skravle en del om bryllupsplaner etc i tillegg til alt det andre vi snakket om. Bevertningen bestod av vafler og honning melon. Jeg må si jeg at jeg liker begge ting veldig godt men melon er så godt om sommeren altså. Det har gått mye i melon de siste ukene. Både vann melon, honning melon, galia melon, piel de sapo etc. Jeg burde vel kanskje være litt mer forsiktig med det siden jeg har diabetes 2. Selv om ikke det er vanlig sukker i melon så er det jo mye fruktsukker. Og mye fruktsukker er heller ikke det mest gunstige for blodsukkeret.

Jeg husker for noen år tilbake at legen fortalte meg ca om hvordan jeg skulle spise som diabetiker. Det var enten 1 glass melk om dagen eller så var det 1 frukt. Grønnsaker derimot kunne jeg spise så mye jeg ville ha. Men da han nevnte frukt så regner jeg med frukt på str med et eple.. ikke en halv honning melon på en måte.

Vel jeg går jo på medisiner og jeg vet at så fort høsten kommer så er det ikke sikkert at jeg er like ivrig på melon spising lenger. Jeg spiser nemlig sjeldent frukt ellers i året. Men grønnsaker spiser jeg hver dag. Det er omtrent alltid grønnsaker til middag. Det som går igjen mest hos oss er sopp, squash, løk, søt paprika, brokkoli, blomkål og gulerøtter. Av og til også hodekål, salat, aspergers, mais, paprika, persille, pastinakk, purreløk. Og ellers pleier jeg alltid omtrent å ha agurk eller paprika sammen med pålegget. 

Alt i alt er ikke kostholdet mitt så verst selv om jeg har mine perioder hvor jeg skeier litt ut. Mesteparten av middagene våres blir laget fra bunnen slik at jeg vet hva jeg putter i munnen. Vi spiser ikke potet til middag hver dag og pastaen er fullkornspasta om vi skal ha det. 

I morgen er det på tide å besøke noen familie medlemmer og kjøpe bryllupsgave. Kanskje jeg også kan treffe noen flere venner om jeg har ork til det. Som skrevet i første innlegg så må jeg hele tiden vurdere hva jeg orker eller ikke, samt at dagsformen kan variere. Men gave må kjøpes i morgen. Så får jeg de hva det blir til etterpå.

God natt

 

[tussi84]

Så var det tid for å skrive litt igjen. Av og til når jeg begynner å skrive så føler jeg at jeg egentlig ikke har så mye å skrive om, men når jeg først har begynt å skrive ramler det som oftest ting inn i hodet mitt slik at til slutt blir innlegget langt. Jeg har kanskje en kreativ side.

I barneårene var jeg lesehest og jeg leste gjerne minst en bok om dagen på ca 150 sider. Jeg likte også godt å skrive og det å skrive norsk stiler var det beste jeg visste  om jeg kunne skrive fritt. I noen år hadde jeg derfor en drøm å å bli forfatter eller journalist når jeg ble stor. I tidlig voksen alder så startet jeg også på noe jeg hadde planer om skulle bli en bok. Jeg tror den handlet om forbudt kjærlighet, men etter to kapitler så fant jeg ikke på noe mer dessverre. Hvor det har blitt av prosjektet nå vet jeg ikke.

Noen år senere gjorde jeg et nytt forsøk med et annet tema. Boka skulle handle om en voksen jente som skulle på klasse fest, og i boka skulle jeg få frem at denne kvinnen hadde blitt utsatt for mobbing i flere år av sine medelever. Det skulle gjennom hele boka være en handling som foregikk i barne og ungdomsår, og det skulle komme frem hva mobbingen hadde ført til. Slik var nå planen min, men det ble ikke sånn. Etter noen kapitler her også så fant jeg ut at jeg vet ikke selv hvordan mobbing kjennes ut. Jeg kan ikke skildre noe jeg ikke vet så mye om selv. For at noe jeg skriver om skal berøre andre mennesker så må jeg vite selv hva jeg snakker om. Jeg ble ertet av og til når jeg gikk på skolen, men jeg kan ikke helt si at jeg ble utsatt for grov mobbing. Igjen så lot jeg prosjektet stoppe opp.

Mitt siste forsøk var nå for et par år siden. Den skulle handle om en enslig mor, der barnet ble kidnappet. Det skulle skildre både hvordan barnet ble behandlet i fangenskap, hvordan mor gradvis ble psykotisk syk av at datteren var borte, og hvordan politiet og myndighetene går fram når barn blir kidnappet. Igjen så innså jeg det at dette har jeg lite eller ingen kunnskaper om. Jeg har fått med meg Stockholm syndromet over barn som lenger tid har blitt holdt i fangenskap. Jeg har fått med meg At det ofte er vold, voldtekt osv i fangenskap men noe mer vet jeg egentlig ikke. Jeg har i vært fall ikke peiling på hvordan politiet går fram i en sånn sak. Og skulle jeg spurt dem kunne de jo kanskje fått mistanker om at jeg skulle bruke en slik informasjon til å kidnappe et barn selv, til tross for at jeg skulle bruke informasjonen til en bok. Så jeg lot det ligge.

Vel jeg har altså ikke skrevet noen bok enda men jeg har skrevet noen dikt og sanger da med egen melodi. Det første diktet skrev jeg da jeg var 11 år. Det het "du er bare borte ". Jeg skrev det i forbindelse med et familie medlems bortgang. 

Min første sangtekst derimot skrev jeg når jeg ca var 20 år. Jeg hadde nettopp blitt dumpa og både ord og melodi fylte hodet mitt.  Noe av teksten er som følger..

I am going here in the rain, just a lonely day cause you left me. My eyes wont dry cause I still wonder why, why you left me

Etter den tid har det blitt flere egne sangtekster med jevne mellomrom. Totalt har jeg vel nå skrevet ca 12 sanger og melodien sitter i hodet. Jeg får det bare ikke ned på piano eller lignende. Jeg har skrevet om ting enten ting jeg har opplevd selv eller ting andre har opplevd. Det har vært sangtekster om kjærlighetssorg, kjærlighet, det å ikke få den man vil ha, utroskap etc etc. På noen måter har det å skrive disse sang tekstene vært en form for terapi for meg. Det er vanskelig å forklare egentlig. Samtidig har jeg lagt merke til at hvis jeg synger når jeg føler meg nedfor så får det meg til å føle meg litt bedre. Men det at jeg liker og synge skal dere få vite mer om en annen gang.

Jeg lurer på om ikke kreativiteten min har blitt arvet fra min mors side. Min tippoldemor som døde mange år før jeg ble født skrev en del dikt. I generasjoner etter henne var det ofte sang og spille instrumenter som piano eller trekkspill som gikk igjen. Jeg selv har forsøkt å spile noe piano og forsøker å lære meg å spille akkorder. Det er mange melodier jeg kan nå ved å kun klinke som det heter. Jeg kan mange julesanger som deilig er jorden, glade jul, pie jesu, nella fantasia, o helga natt, muse vida etc etc. Så kan jeg en del barnesanger som se min kjole, det fløt en liten blåfugl, fader Jakob etc. I det siste har jeg klinket sanger som you raise me up, og my heart will go on på piano. Så håpet nå er at jeg skulle lære meg akkorder slik at jeg kan spille disse sangene samt andre sanger på en bedre måte enn klink klink..

Øvelse gjør mester er det ikke det man sier da..

 

[tussi84]

Dette er et nytt innlegg da jeg syntes ikke at det passet å blande dette temaet inn i det forrige innlegget jeg skrev.

Jeg våknet til denne dagen med en trykkende hodepine. Jeg brukte derfor noen timer på å komme meg avgårde for å kunne kjøpe bryllupsgave. Jeg har hatt en del tungt hode dager i det siste. Det kan hende det skyldes at det er altfor varmt når jeg sover. Til tross for vifter og vindu er oppe så er temperaturen på soverommet ca 24 grader minimum. Jeg sover nok derfor dårlig og våknet derfor med tungt hodet.

Vel etter at jeg kjøpte gaven så kjøpte jeg noen fine blomster og dro bort en tur til mine besteforeldre. De ble veldig fornøyd med blomstene og mitt besøk. Jeg visste min bestemor bilder av kirken og sa til henne at neste år den og den datoen så gifter jeg og x oss der. Responsen hennes var litt rar. Hun svarte med at da levde ikke hun. 

Mine besteforeldre er over 80 begge to så ja det kan tenkes at ingen av de lever neste år. Og jeg har ved flere tilfeller før av eldre hørt lignende som ja dette blir min siste bursdag eller jul, de siste 5 til 10 årene hvert år før vedkommende blir borte. Men hvem vet kanskje de lever begge to neste år når jeg skal gifte meg. Og så lenge de lever så er de i alle fall inkludert i bryllupet som gjester, så får vi ta det som det kommer om noen av de eller begge skulle gå bort før den tid. Jeg orker ikke å ta sorgene på forskudd. Det har jeg eller ingen andre noe godt av.

Jeg spurte min bestefar om han ville se bilder av kirken også men han ville ikke. Jeg vet ikke helt hva det er men jeg har en liten fornemmelse om at han ikke kommer til å være der fysisk i bryllupet mitt. Jeg har et par år nå følt og sett at han gradvis har visnet litt og litt. Spesielt siste halvåret har det blitt tydelig fremtredende. Ting han orket før orker han ikke lenger, og nå orker han knapt å få til postkassa før han er sliten. Jeg har sett det før.. og i flest tilfeller så har det betydd at døden nærmer seg. Men jeg kan ta feil. Jeg synes det uansett er viktig å tilbringe tid med dem mens jeg fortsatt kan.

Jeg kunne ønske at de levde begge to for alltid  men jeg vet jo at det ikke er sånn. Jeg vet også at selv om jeg kommer til å sørge når de blir borte så kommer jeg meg til å klare meg igjennom det. Livet fortsetter videre men jeg lærer meg å leve uten dem. 

Når folk blir eldre så er det forventet at de kommer til å rusle til slutt fordi det er livets gang. Det er derfor enklere å akseptere på en måte til tross for at det er vondt at det mennesket går bort. Jeg tror at de havner på et bedre sted jeg og har det godt. Jeg tror også at jeg ser dem igjen den dagen jeg selv blir borte. Det gir meg en liten trøst i all sorgen jeg opplever når noen sovner for alltid.

Men man kan miste folk på andre måter enn alderdom også. Ulykker, sykdommer, drap, selvmord. Jeg har opplevd å miste folk i både ulykker og selvmord. Dette var folk som var yngre enn meg. I de tilfellene er ikke døden en naturlig ting. I de tilfellene er det vanskeligere å akseptere det som har skjedd. Og spesielt rundt et selvmord hvor pårørende sitter igjen med mange spørsmål man aldri får noe svar på. Mange pårørende i ettertid bearbeider også seg selv for det som skjedde. Hvis jeg bare.. hva om..

Det tar gjerne årevis å komme over at noen du kjenner har tatt sitt eget liv. Noen kommer heller ikke videre. Det har mye å si hva slags relasjon du hadde til vedkommende som tok livet sitt også. Men når et eldre menneske dør så et det på en måte forventet og det blir kanskje også derfor mer akseptert?

I mitt bryllup kommer alle mine besteforeldre å være tilstede uansett om dem lever eller ikke. Jeg har stor tro på at de som har gått over til den andre siden følger med på slike store begivenheter her på jorda det er bare vi som ikke ser dem. Men det hadde vært veldig hyggelig for meg og for mine gjenlevende besteforeldre at de fikk oppleve at deres barnebarn giftet seg. 

Så jeg krysser fingrene og tar det som det kommer. Å ta sorgene på forskudd skal jeg unngå da det ikke gjør meg noe godt. Det skaper unødige bekymringer. Så jeg besøker dem  så ofte jeg har mulighet og er der for dem mens jeg kan. 

Nå blir det snart natta her da pusene skal til dyrlegen i morgen for årlig vaksine og sjekk. Jeg håper og tror alt er bra med dem. 

God natt 

Endret 27. juli 2017 av tussi84

[tussi84]

Så var den grusomme dagen hos dyrlegen endelig over. Når jeg sier grusom så mener jeg sett fra kattene sin side. De liker ikke å være hos dyrlegen. Den ene er heller ikke særlig samarbeidsvillig og har ved et par tidligere besøk klort dyrlegen. Dette er en katt som aldri klorer ellers og som er veldig rolig, men akkurat hos dyrlegen er han veldig sur. Jeg gruer meg derfor litt når han skal til dyrlegen da jeg vet at han er sånn, men han må jo få behandlinger og vaksiner han også.

Veien til dyrlegen er ikke noe gøy for noen av dem. Det å få de inn først i bur er ikke det letteste. De liker ikke å være i bur så når man forsøker å sette de inn der så begynner den ene å snu seg rundt, den andre begynner å klatre på deg, mens den siste går ganske greit. Så det var en liten kamp for å få klatre katt og snu seg katt inn i buret. Resultat er at jeg nå er full av kloremerker på hals, skuldre og rygg etter hun som klatrer. 

Så er det kjøreturen. Da er det klaging klaging klaging i mjau mjau mjau format. Hadde jeg ikke visst bedre så skulle man trodd at de hadde det vondt, men sånn er det ikke. De liker bare ikke å være i bur eller kjøre bil. De mjauer omtrent helt til de er ute av buret. Det har hendt pga nervøsitet at de enten har tisset eller gjort fra seg inne i buret. Derfor er jeg veldig glad for at jeg legger inn trekk mot dette. 

Hos dyrlegen idag så var det heldigvis ikke så mye feil med kattene. Den ene hadde noen tann problemer som jeg måtte fikse i løpet av høsten. Hannkatten min derimot hadde gått ned 600 g siden okt i fjor men det var ingen krise fordi han er veldig stor fra før. 6, 2 kg veier han nå. De ba meg like vel følge med og hvis han gikk ned masse til neste vaksine som er neste sommer så skulle de ta blod prøve av han for å sjekke stoffskiftet. Det finnes det medisiner mot så jeg er ikke bekymret for det. Når det er sagt så spiser han ganske mye i løpet av dagen, men jeg har byttet mat de siste 6 mnd også. Ellers idag var alt greit med siste pusejenta mi som bør klippet litt pga floker. Alle 3 ble sjekket og fikk vaksiner, og ormekur.

I kveld reiser jeg hjem igjen til min kjære og det skal bli så godt å se han igjen. Jeg har også kost meg i hjembyen disse dagene med familie, venner og kattene mine men det er noe med utrykket borte bra men hjemme best. Han er min bedre halvdel og det er han jeg skal tilbringe resten av livet mitt med.

 

[tussi84]

Da har jeg endelig fått kommet meg hjem til min kjære igjen. Det var veldig godt å se han igjen etter nesten 5 dager fra hverandre. 

Jeg er veldig sliten idag merker jeg. Jeg har egentlig ikke gjort så mye bortsett fra å dra til dyrlegen noe jeg brukte ca 1 t på, og reise hjem noe som tar ca 3 t med kollektivt. Siden jeg sitter stille på bussen er egentlig det også å slappe av. Jeg har altså fra kl 11 idag til og med nå slappet av i 14 t og det føles ut som jeg har jobbet flere dager på rad 12 t. 

Som jeg skrev i innlegg 1 her så har jeg non verbale lærevansker og blir veldig fort utmattet. Dette er en sånn dag og jeg vet aldri når de kommer. Noen ganger kan det å gjøre det jeg gjorde idag få ingen eller lite konsekvenser hos meg, andre ganger gjør det meg utslitt.

Noen ville nok spurt meg om hvorfor jeg ikke jobber. Jeg har ikke synlig sykdom. Jeg ser på utsiden frisk ut. Det er i hjernen det er en funksjonsfeil. Se på det som en form for hjerneskade. 

Jeg har dager hvor alt er bra, og dager hvor jeg ikke makter å bevege meg ut av senga engang. Jeg vet aldri hvordan formen min er før jeg våkner, og jeg vet heller aldri hvor mye som skal til for at jeg blir utmattet. Siden jeg aldri vet hvordan dagen min er så er jeg for ustabil å ha som arbeidstager. Jeg kan ikke vite på forhånd om jeg kan jobbe feks hver ons fra 10 til 18. 

Da jeg jobbet var jeg utmattet hele tiden. Jeg prøvde ut 100, 75, 50 og 30 prosent stilling. Jeg klarte meg gjennom dagen på et vis med mindre jeg våkner opp helt utmattet. Da klarte jeg ikke å gå i det hele tatt. Men nå skal jeg fortelle dere om hva slags liv jeg hadde når jeg altså prøvde å jobbe. Jeg var stort sett borte fra hjemmet ca I snitt 10 t de dagene jeg jobbet. Hver gang etter jeg kom hjem så la jeg meg rett ned i sofaen eller senga og ble der i flere timer fordi jeg var utmattet. Ingen husarbeid orket jeg å gjøre, sosialt liv kunne jeg glemme. Om jeg orket å stå opp i det hele tatt så var det kun for spise og toalett besøk. Man skulle tro det hjalp å sove, men neste dag følte jeg meg like utmattet. Fri i helgene hjalp heller ingenting. Batteriene mine ble aldri ladet.

Jeg forsøkte gang på gang og presse kroppen og lurte meg selv til å tro at jeg er jo sikkert bare litt sliten, det går sikkert over. Til slutt gang på gang har det endt opp med sykemeldinger. Og når jeg har hatt sykemeldinger så har energien kommet tilbake gradvis. Jeg har etter en periode sykemeldt prøvd meg på jobb igjen  og første uka er grei så kommer utmattelse tilbake. Ergo det varer aldri.

Det var først etter at jeg var hos nevropsykolog og psykolog at jeg forstod hva jeg sliter med, og at det ikke er noen behandling mot det. Jeg skal prøve å liste opp en del punkter nedover som forklarer noen av tingene jeg opplever eller som andre med non verbale lærevansker gjør i hverdagen sin.

1. Humørsvingninger. Jeg kan veksle mellom å være blid, sur eller lei meg på kort tid

2. Dårlig motorikk spesielt fin motorikk.

3. Problemer med oppfattelse av tid å sted, rom

4. Problemer med å tolke og bearbeide sanse inntrykk.

5. Er  dårlig på å forstå non verbale koder som kroppsspråk, ironi, mimikk etc.

6. Problemer med å forstå sammenhengen i noe som feks blir sagt.

7. Klønete sosial 

8. Trettbarhet og utmattelse 

9. Problemer med affekt regulering av følelser

10. Konsentrasjonsvansker 

11. Dårlig impulskontroll

12. Sliter med å forstå konsekvenser 

Jeg sliter ikke ned alt dette her, men punkt 1,2, 4,6, 7, 8,.9 10 og 12 gjelder meg. Da er det klart det kan oppstå mange misforståelser med andre mennesker. Siden de med non verbale lærevansker ofte er flinke verbalt er det som regel vanskelig å oppdage det. 

Psykologen min og legen mente at følgende skulle til for at jeg skulle kunne klare en jobb.

1. Jeg måtte jobbe maks 40 prosent i løpet av uka, men jeg måtte ha mulighet til å bytte dager mot en annen dag om jeg hadde en dag hvor jeg våknet opp utmattet. 

2. Jeg måtte oftere og lengere pauser. Da snakker vi 5 til 10 min per t i tillegg til lunsj.

3. Jeg måtte ha muligheter for å trekke meg tilbake på et bak rom på en måte om jeg skulle jobbe med kunder.

4. Reiseveien til jobb og fra jobb kunne ikke være på mer enn maks en 30 min siden det også er en form for sanse inntrykk.

Om det hadde vært noen arbeidsplasser der ute som hadde godkjent alt dette hadde jeg blitt veldig glad, men jobbmarkedet er ikke lagt opp sånn. Ledere ønsker friske ansatte som de vet kommer til tiden og som jobber på de dagene man har blitt satt på vakt. Det er ikke rom for sånne som meg eller andre med ustabil arbeidsevne i jobb  markedet.

Hadde det vært noe jeg kunne gjort for å bli bedre så hadde jeg gjort det. Dessverre finnes det ingen behandling. Jeg sitter derfor med en medfødt funksjonsfeil i hjernen som gjør til at min arbeidsevne ikke fungerer. Til og med hos nav så mener de at jeg aldri vil kunne komme meg ut i et ordinært jobb marked. Jeg har derfor søkt ufør og ventet på svar.

Men jeg ser som sagt frisk ut utenpå. Du ser kun hvordan jeg er utendørs. Du vet ingenting om hvordan jeg er når jeg kommer hjem, eller hvordan dagene mine er ellers. Jeg har uker hvor jeg kan være sosial 4 dager på rad, mens andre uker orker jeg ikke gå ut av huset i det hele tatt. Jeg har dager hvor jeg klarer å holde på i hagen, mens andre dager ligger jeg rett ut på sofaen hele dagen.

Jeg kunne virkelig ønske at folk sluttet å dømme de som er uføreSå lenge du ikke er den personen det gjelder slutt å dømme dem. Du vet ikke hva slags utfordringer de har. De fleste som har ufør har fått det fordi arbeidsevnen ikke fungerer pga sykdom. Når det er sagt så er det ikke pga selve sykdommen at man blir ufør, alt handler om arbeids evne. En med ADHD feks kan fungere i en jobb,  mens en annen med adhd havner på ufør. 

Nå blir det natta her da vi må ut på fly tur i morgen. Jeg håper virkelig at jeg har mer energi i morgen så dagen blir litt bedre.

God natt.

 

Endret 28. juli 2017 av tussi84

[tussi84]

Da var det på tide med en liten oppdatering om hvordan dagen 28.07.2017 har vært.

Som jeg skrev i går så var jeg veldig sliten og håper på en bedre dag. Dette fikk jeg heldigvis hvis ikke tror jeg flyturen over til Vestlandet kunne blitt hard. Eneste jeg har små klaget på litt idag er korsryggen. Det er mulig jeg lå litt feil natt til idag, men det gir seg nok. 

Dagen idag har egentlig gått mest til å fly fra øst til vest, bli litt kjent i denne byen og slappe av. Jeg og min kjære fikk endelig litt kvalitetstid sammen igjen.

Jeg savner det å ha mer tid med han. Ja vi bor sammen men vi ser hverandre ikke så mye. Så  når jeg sier kvalitetstid så mener jeg det å gjøre noe sammen som å faktisk gå på kino, dra å spise, dra på turer sammen etc etc. Rett og slett date. Jeg hadde helst ønsket 1 dag i uka til det, han litt sjeldnere. Nå er det ca 1 til 2 ganger i mnd om vi er heldig.

Min samboer jobber veldig mye og skift. Enten er han borte fra 07 til 17, eller fra 12 til 22. De dagene han jobber kvelden er det omtrent hei og god natt når han kommer hjem, fordi han som regel jobber tidlig dagen etter. De dagene han jobber tidlig er det av og til muligheter for en date, men han jobber veldig ofte overtid. Og pga det så blir det lite tid til kjæreste kvelder. I alle fall så ofte som jeg kunne ønske. Ikke misforstå jeg er veldig stolt av at han har en så fin arbeidsmoral. Jeg bare savner mer tid med han. 

Jeg føler meg av og til ikke sett og ikke hørt egentlig. Egentlig vet jeg eller burde vite at der jeg tenker er tull. Som nå så ligger jeg og er litt lei meg fordi jeg følte at han kunne gitt meg enda mer oppmerksomhet og kyss nå som vi først hadde tid til hverandre. Jeg skjønner samtidig at han trenger å sove, det er bare det at jeg savner å være i fokus. Jeg håper at det kommer uker snart uten masse overtid. Søndagene er den dagen jeg liker best akkurat nå fordi da har vi tid sammen hele dagen.

Han prøver nok så godt han kan å gi meg det jeg ønsker. Vi er nok litt forskjellige på det området. Han liker de små daglige øyeblikkene. Jeg liker både det og at han samtidig skulle ha latt meg få vite at jeg er helt uimotståelig for han. At han omtrent var gal etter meg. Jeg kunne gjerne tenkt meg å bli holdt rundt i timesvis mens han vil omtrent bare vil gjøre det når han først skal i sengs for å sove. Det vil si at han sovner etter 10 min maks og jeg får ikke det jeg ønsker ut av det. Blir jeg holdt rundt så føler jeg nærhet. 

Men jeg tviler ikke på at han vil ha meg. Det er ikke fordi jeg bærer en ring på fingeren og fordi vi gifter oss neste år, men fordi han har som regel en slags gnist i øyene når han ser på meg. Øynene hans lyser av og til som stjernr. Øynene hans er pene i deg selv forøvrig, og det at det glitrer i dem gjør de enda penere. 

Jeg får vel prøve å sove litt nå selv. I morgen blir en lang dag. Så håper jeg at i morgen så kan jeg bli holdt rundt. 

Endret 1. august 2017 av tussi84

[tussi84]

Har ikke skrevet noe på noen dager nå. Har vært litt opptatt, da jeg har vært i bryllup - samt at etter helgen har jeg vært veldig sliten. Når jeg skriver ordet sliten så mener jeg unormalt sliten. Det er omtrent alltid sånn, om jeg først kaver meg gjennom dager hvor jeg opplever mange folk samlet på ett sted, så klarer jeg meg gjennom dagen, men når først kroppen begynner å slappe av da blir jeg utmattet. Det samme var tilfellet da jeg jobbet. Jeg klarte meg gjennom dagen så lenge jeg kom meg avgårde, men da jeg kom hjem ble jeg liggende på sofa/seng resten av kvelden, og slik var det hver dag. Jeg gikk aldri ladet batteriene, og var derfor hele tiden utmattet.

Men.. tilbake til bryllupet som var på lørdag. Det var kjempehyggelig. Alt var gjennomført med glans fra brudeparet. Jeg skal selv gifte meg neste år, og kommer nok til å kopiere noen av ideene som de hadde i sitt bryllup (bare ikke alt såklart). Mange ting jeg ikke hadde tenkt på som Feks "minnebok" fra bryllupet, der gjestene kan skrive en hilsen, kommer jeg til å ha med i mitt eget bryllup.

Det er mange ting å tenke på når man skal planlegge bryllup. Å booke lokaler og sted for vielse er det enkleste, men så kommer alle detaljene. Det er ikke bare de store tingene som brudekjole med tilbehør. Vi skal lage vårt eget koldtbord neste år, og allerede nå har jeg begynt å tenke på hva vi burde ha med på det koldtbordet, og hvor mye ca. Gjestelisten holder vi på med, og vi ser ut til å invitere over litt over 70 stk. Så er det pynt. Vi tenkte å ha en liten gave til gjestene i form av godteri, så er det servietter og dekerasjoner på bordene, duker, trekk til stoler med sløyfer osv.. I tillegg må man jo tenke på hva gjestene drikker, både til maten, dessert og velkomstdrink. Det blir mye å planlegge året som kommer, men litt og litt så skal jeg klare det sammen med mine forlovere, svigermor, mamma og min kjære.  Jeg gleder meg til alt er ferdig, og jeg endelig kan bli gifte meg med mannen jeg elsker.

Utenom at bryllupet var koselig, og vi fikk se våre venner på vestlandet igjen, så hadde jeg og min kjære en kjempehyggelig helg sammen. Det er så deilig å reise vekk noen ganger, og se noe annet enn "hjemme". Det var nesten synd at jobben kalte min samboer hjem igjen. Neste år derimot blir det nok en ferie på oss etter bryllupet. Vi har unngått ferie i år, da vi driver og sparer til dette bryllupet isteden. Mine foreldre skal dekke fotograf og bryllupskake, men fortsatt er det mye vi har behov for å dekke selv.

Vi kom altså hjem på søndagen, og når jeg først fikk slappet av så orket jeg knapt ingenting. I går hadde jeg egentlig nok med å ligge på sofaen og glo på tv. Jeg prøvde å surfe litt på pcen, men var ikke lenge jeg klarte før jeg måtte legge meg nedpå igjen. Idag er det litt bedre, men jeg kjenner fortsatt at jeg trenger nok et par dager til før alle kreftene mine er tilbake igjen. Så 4 dagers hvile skal altså til for at jeg skal kunne hente meg inn igjen etter sånne store begivenheter, men jeg klager ikke da jeg koste meg i bryllupet og sammen med våre venner/kjæresten min.

Vel nå for jeg prøve å slappe av litt resten av kvelden. Skriver nok en annen gang også.

 

 

Endret 1. august 2017 av tussi84