HVA VIL JEG BLI?

[ladyinred0]

Hei alle sammen!

Det er en ung jente her som er i en liten (stor) krisesituasjon. Det har seg slik at jeg skal studere nå til høsten, men vet ikke helt hva. Jeg har både kommet inn på medisinstudiet i Budapest, og siviløkonom-studiet på NHH i Bergen.

Problemet mitt er, jeg vet ikke hva jeg skal velge. Først nevnte har jeg tenkt på i alle år, og det falt naturlig å velge denne type utdanning. Jeg jobber på et sykehjem, og føler ikke helt at det er den veien jeg vil ta. Greit nok at det å være hjelpepleier ikke er det samme som å være lege, men det er innenfor samme fagfelt. Medisin krever både motivasjon og viljestyrke, noe jeg har, men jeg er ikke kjempe overbevist om at det er dette jeg har lyst å jobbe med resten av livet. Jeg har hørt mange skremmende historier om legeyrket - både at det er mange timer på jobb, og man har mye ansvar. Har snakket med både ferdigutdannede leger, rådgivere, foreldre og venner og fått mange inntrykk på hvordan et slikt liv kan være, og det virker både spennende og skummelt. Hvis jeg sitter og tenker for meg selv, så er det noe jeg har lyst å prøve, men det er pga. det er noe jeg føler har vært min "skjebne" og fra et "press" fra mor. Hun har veldig lyst at jeg skal bli lege. Allikevel tror jeg at hun ikke vet hvor mye arbeid og ofring det innebærer å være lege. Nå snakker jeg ut i fra alt jeg har hørt.

På den andre siden er jeg veldig interessert i matematikk - det er noe jeg elsker. Jeg vil kunne jobbe fritt, være med på møter, utvikle, snakke og reise. Jeg vil kunne klatre opp i karrieren min, og utvikle meg som mennesket. Samtidig vil jeg ha muligheten til å bytte jobb - utforske mange felt, noe dette studiet vil kunne tilby. For meg virker det mer spennende, og mer meg å velge dette, men nå har jeg ikke prøvd hverken eller.

Hva tror dere jeg burde gjøre? Hoppe ut i medisinstudiet og se hvordan det går, eller ombestemme meg i løpet av de neste 2 dagene? 

[Knirke]

Oi, det er en stor avgjørelse å ta ...

Jeg aner ikke hva som er riktig, men jeg slenger bare noen taner ut i luften her: Jeg hører så ofte om folk som vil jobbe med mennesker, som om det er så nobelt og flott og spennende. Og jeg selv vil gjerne slippe å jobbe med mennesker, fordi tekniske ting er så mye mer forutsigbart, og det finnes alltid en fasit på problemet. Med mennesker er det så mye mer komplisert: Noe er riktig for noen, og for andre blir det helt feil.. Som lege må du være forberedt på å stille feil diagnose, på å oppleve selvopptatte pasienter som krever din oppmerksomhet hele tiden, mange triste skjebner osv.. 

Vil du jobbe med mennesker eller tall, tror jeg du bør spørre deg selv.

PS: Hvis du velger tall vil du jo fortsatt jobbe sammen med mennesker, det er stor forskjell på å forholde seg til mennesker som pasienter og mennesker som kunder og kollegaer.

 

[AnonymBruker]

Det er ditt liv, ikke din mors..

Foreslår at du forestiller deg en situasjon hvor familien er ute av bildet..den dagen du ikke lenger har din mor eller andre som stiller forventninger og krav til deg, skal du fremdeles utøve ditt yrke..vil du da være fornøyd med å være lege, eller er det noe annet du heller vil?

Som sagt, det er du som skal leve dette livet, du som må møte opp på jobb hver dag, du som må fullføre utdanningen og det er du som skal trives. 

Anonymkode: 66061...f10

[AnonymBruker]

Bare ved å lese hvordan du skriver om de ulike alternativene skjønner man at det ikke er lege du vil bli.

Anonymkode: 403c8...b71

[AnonymBruker]

Høres ut som du allerede har valgt, men er redd for å skuffe andre. Du må bare tenke på deg selv når du tar dette valget.

Husk at du kan bytte hvis du ombestemmer deg. I hvert fall etter første året. 😊

Anonymkode: c2dd1...12e

[AnonymBruker]

Høres ut som om du allerede har valgt? Du kan ikke ta hensyn til at moren din synes det er mer status å ha et barn som er lege...

Medisinstudiet i Budapest er dessuten svært krevende. Jeg tror det er vanskelig å fullføre uten å være skikkelig motivert. 

Anonymkode: e41a9...6e3