Lektorutdanning og nervøsitet/angst

[AnonymBruker]

Hei!

Etter et par år med feil valg av studier etter VGS, er jeg nå 21 år og gammel og har kommet inn på lektorutdanning 8.-13.trinn til høsten. Egentlig gleder jeg meg mye, for jeg er veldig sikker på at det er lærer jeg vil bli. Er glad i fagene jeg skal undervise i, og har et sterkt ønske om å jobbe med ungdom. Men likevel stresser jeg litt. Jeg er egentlig ganske sjenert og det tar litt tid før jeg blir "varm i trøya" og tør å åpne meg skikkelig for folk. Jeg blir også nervøs av å stå foran folk og snakke, og er generelt litt ukomfortabel når fokuset og oppmerksomheten til andre blir rettet mot meg. 

Da jeg gikk på skolen, hadde jeg presentasjoner og muntlige fremføringer, eksamener osv uten større problemer, og karakterene mine har aldri blitt påvirket negativt på noen som helst måte av dette. Fungerer også normalt sosialt, har deltidsjobb osv, så det har med andre ord aldri vært ille nok til at jeg har vurdert å søke hjelp på grunn av dette. Det har liksom bare alltid vært litt ubehagelig. Problemet er at jeg har inntrykk av at som lærer må man være superutadvendt og en typisk ledertype, og jeg er veldig redd for at det skal gå dårlig med meg i praksis på grunn av personligheten min. Jeg vet jo at jeg kommer til å måtte utfordre meg selv, utvikle meg og jobbe med dette, men er det realistisk å tro at jeg kan utvikle disse egenskapene gjennom studiet? Eller bør jeg revurdere hele lektorutdanningen pga dette? Er det noen som har erfaringer med det å bli lærer på tross av en litt rolig og sjenert væremåte? 

 

Anonymkode: 67811...b72

[AnonymBruker]

Man må ikke være utadvendt som lærer, på ingen måte. For innadvendte fungerer det som regel fint, fordi man har noe konkret man må gjøre/si.

Anonymkode: 16bc6...dd2

[AnonymBruker]

Det går nok helt fint, husker at jeg hadde et par lærere som var synlig nervøse i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før de ble "varm i trøya".

Anonymkode: bf2fd...6b8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har erfaringer med det å bli lærer på tross av en litt rolig og sjenert væremåte?

Ja 😊 Jeg er lektor selv, og har jobbet som lærer i nesten 20 år. Jeg er også ganske rolig som person, egentlig ikke så glad i oppmerksomhet, folkemengder osv.

Det jeg kan si, og som min veileder sa til meg på min første praksis, var at skolen trengte sånne som meg (og deg). Skolen er full av utadvendte, høylytte folk som er glad i sin egen stemme. Men skolen er for alle, og de stillere elevene trenger noen som speiler dem i større grad, som forstår. I tillegg er jeg (og kanskje du også?) god til å lytte, tålmodig og klar over egne svakheter. Dette er viktig. 

I løpet av min praksis har jeg sett at jeg knytter lettere bånd til elever som sliter, jeg ser og oppdager elever på en annen måte enn mange av mine kollegaer. Samtidig ser jeg at de pratsomme lærerne tilfører skolen andre kvaliteter, og jevnt over er de mer populære. 

Mitt råd er å gjøre det du ønsker, jobb med deg selv og dine svake sider, men ikke la andre definere deg eller hvordan du burde være. 

Som lærer er det to ting som er viktige utenom faglig styrke; respekt og kjærlighet, også til de som tilsynelatende gjør alt for å støte deg vekk. Det er min erfaring. Lykke til. 

Anonymkode: a4dce...e56

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Blir litt lettet nå kjenner jeg  

Til deg over her: Det var veldig beroligende å lese. Jeg er enig i at skolen trenger ulike personligheter, og jeg mener jeg har mye positivt å bidra med som fremtidig lærer. Jeg er observant og får med meg mye, og har fått tilbakemeldinger fra venner om at det føles lett å betro seg til meg. Samtidig vet jeg jo at jeg kommer til å havne i situasjoner hvor jeg må "komme ut av skallet" også, og at det finnes utfordringer knyttet til det å være litt sjenert når jeg skal beholde kontrollen i et klasserom. Men det er jeg motivert for å klare   

Anonymkode: 67811...b72

[Strixvaria]

Vi trenger folk med både ulike personligheter, undervisningsstiler, interesser osv. i skolen, så at du ikke er superutadvendt er ikke noe minus Dessuten vil du oppleve at du utvikler deg veldig de 5 årene du studerer - jeg er et helt annet menneske etter mine år på forskjellige universiteter og høyskoler, og har blitt (litt vel) trygg på hvor jeg står, hvem jeg vil være (både som profesjonsutøver og privatperson) og hvordan jeg vil ha det. Du møter så mange spennende mennesker underveis i studiet, det er masse samarbeid i grupper, dere støtter hverandre og lærer av hverandre, du møter ungdommer i praksis.. Masse inntrykk som du vil vokse på og som du vil lære av!

Jeg som er en ganske utadvendt ledertype selv setter kanskje ekstra stor pris på de som er litt mer tilbakelente og mer forsiktige enn hva jeg er. De som gjerne er ekstra gode på å observere de små detaljene og som bruker litt mer tid på ting hvor jeg kanskje går mer rett på. Vi trenger hverandre alle sammen, og skolen er et samarbeid mellom alle de enkelte lærerne og mellom lærere og andre profesjoner, så at man er litt forskjellige gjør bare jobben desto mer givende, utfordrende og spennende. Klasseledelse er noe du lærer både gjennom teori og praksis i studietiden, og ved å observere andre lærere, medstudenter osv. Det tar tid, og vi har ulike lederstiler alle mann. Dessuten vil du oppleve at noe funker i én klasse, men ikke i en annen, eller at et undervisningsopplegg som fungerte knallbra på 10. trinn det ene året ikke kan brukes det neste. Elevene er jo like forskjellige som oss, og det samme er de ulike klassene - det er en del av moroa ved jobben, og det å prøve og feile er noe ALLE gjør, selv de som har jobba i yrket i 30 år  Man må finne stiler, relasjonsmetoder og undervisningsteknikker man er komfortabel med og som passer til en selv (og elevgruppa), og finne løsninger som man kan stå for og som man kan utføre på en måte man er fornøyd med selv. Det lærer du, og det kommer til å bli kjempegøy!

(Jeg er egentlig fullstendig inhabil siden jeg er lektor og samfunnsviter selv )