Er det min plikt som datter å pleie faren min??

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg en liten stund frem i tid her.. jeg er 30 år, faren min 67.. Mannen min er dansk og vi har tenkt tanken på å flytte dit.. Jeg er enebarn så faren min har bare meg.. pluss kjæresten sin da.. Jeg har et litt anstrengt forhold til han, har ikke akkurat vært verdens beste far! Skal jeg drite i mitt eget liv, bli her i Norge kun fordi han begynner å bli gammel? Skal hsn sitte der på gamlehjemmet uten besøk mens jeg er i Danmark? ? Off jeg vet ikke. Jeg vet bare at han fortjener egentlig ikke spesielt mye omsorg fra meg. Er vi pliktige til å stille opp for våre foreldre uansett f? 

Anonymkode: 76c40...f2f

[GammelKaktus]

Vi er ikke pliktige til noe. Man gjør hva man ønsker, de eneste vi har en forpliktelse for er de barna vi selv får.  Og så er det nå engang slik at vi høster hva vi sår. Har han ikke vært en god far så vet han vel innerst inne at han ikke kan forvente så mye av deg heller.

Flytt med god samvittighet.  

[AnonymBruker]

Jeg mistet far nå nylig.. han var " ung" og ikke pleietrengende .. men jeg skal love deg at den dagen du ikke har han vil du ikke angre på at du tok deg av han

Anonymkode: 8e211...237

[The Kitten]

Jeg ville flyttet om jeg var deg, TS. Familie er viktig, men din egen velvære er faktisk viktigere. |

 

[Søgni]

Jeg tenker at her er overskriften misledende. Å pleie faren din, vil jo si å ivareta behovene hans for mat, stell og sånt noe, og det er det ingen som forventer at yngre familiemedlemmer skal gjøre for eldre og pleietrengende i dagens samfunn, nei. Heldigvis, så har vi et system (med forbedringspotensiale, men dog) for at eldreomsorg skal være ivaretatt. Med mindre man har en annen kulturell bakgrunn, så tror jeg heller ikke det finnes noe sosialt press eller forventning her og nå om å innta en slik rolle for pleietrengende familiemedlemmer. 

Det du snakker om, er å pleie kontakt med han. Å besøke han, å ha en relasjon med han, rett og slett. Har du et dårlig forhold til han, så er det ingen grunn til å forvente at du skal la være å flytte til Danmark for å besøke han ofte, for å si det sånn. Men sånn generelt, så går det jo likevel an å ha en relasjon. Det er ikke enten å være der daglig, eller å bo i Danmark og aldri møtes og ikke kommunisere. 

Han er 67 år, han mestrer kanskje Skype, sosiale medier eller i det minste en telefon? Ja, jeg forstår at det ikke er så lett i tilfelle han blir kognitivt svekka en gang i fremtiden, men det er jo en måte å holde gunnleggende kontakt på. I tillegg til besøk, så klart.  Det er dyrere og mer kronglete å reise innad i landet i mange tilfeller, enn fra Danmark til Norge i andre tilfeller. 

Og faren din.. Forventer han noe som helst, eller er dette noe du selv går og grunner på?

[tingeling]

Danmark er inprinsippet ikke langt unna, men det spørs selvsagt hvor i landet du flytter fra og til. Hvis faren din bor i Oslo og du flytter til København så er det fullt mulig å besøke ham en gang i måneden hvis han en gang i fremtiden blir syk, så kan du fylle på med skypesamtaler. 

Flytt hvis du ønsker det. Det er bedre og lettere å gjøre det nå, enn om noen år når han faktisk er gammel. 

[AnonymBruker]

Flyttet ville jeg gjort

Anonymkode: 08690...04c

[Meadow]

Mannen din er også familien din nå. Jeg hadde flyttet. Danmark er ikke så langt unna. 

[Gjest noe tilfeldig]

Flytt! Du kan ikke ta sorger på forskudd.

 Pappaen din kan bli 100 eller påkjørt av en bil i morgen. Han har også en kjæreste.

[Perle]

Nei. Du skal ikke oppgi dine egne drømmer, flytteplaner og liv pga din far. 

Du har ditt liv og leve, og det finnes ingen garentier for noe. Vi kan alle bli overkjørt av en buss å dø i morgen. 

Faren bor i et velferdsland, og han kommer til å bli ivaretatt når den tid nkommer. Det du skal gjøre, er å leve DITT liv, og heller besøke ham med overskudd de gangene du selv vil og ønsker det. 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at det er umulig å dra på besøk til Norge innimellom. Jeg ville flyttet. Du er ikke ansvarlig for din far på noen måte.

Anonymkode: a47dc...95f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet far nå nylig.. han var " ung" og ikke pleietrengende .. men jeg skal love deg at den dagen du ikke har han vil du ikke angre på at du tok deg av han

Anonymkode: 8e211...237

Det kommer helt an på forhold til faren sin. Min døde for mange år siden, aldri vært et savn fordi han ikke er verdt å savne. 

 

Så til TS. Flytt til Danmark. 

Anonymkode: f0dc2...62d

[AnonymBruker]

En sønn er en sønn til han finner sin viv. En datter er en datter hele sitt liv.

~Ukjent

 

Men, om man har dårlig kontakt med faren sin så er det jo bare å gi f. 

Anonymkode: fa090...1db

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, ts. Jeg har heller ikke noe godt forhold til min far, så jeg valgte å flytte langt bort. 

Nå som han er blitt gammel, har han vekslet mellom å være bitter og snill far. Alt etter hva han tror vil fungere på å få meg til å flytte tilbake. Det blir kun pliktbesøk i året, men ikke noe mer utover det. Ta avgjørelsen for din egen del og ingen andres! 

 

Anonymkode: 3f0e2...bec

[Gjest Catalina Culès]

Nei, du har ingen plikter over din far, bare flytt uten dårlig samvitighet. Det hadde jeg gjort.

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet uten snev av dårlig samvittighet. Min far er i mine øyne kun en sæddonor. Han er ikke en snill person. Han kjeftet på meg for den minste ting, han gjorde fysiske ting med meg en far ikke skal gjøre. Jeg håper han blir sittende på gamlehjem uten en sjel som bryr seg. 

Anonymkode: 60e04...46c

[AnonymBruker]

Du har absolutt ingen plikt ovenfor faren din. Han blir tatt hånd om av kommunen. Jeg hadde helt klart flyttet når forholdet var dårlig i utgangspunktet. Ellers så kan det hende du blir bitter fordi du blir "tvunget" til å være igjen hos faren din.

Anonymkode: 5cf13...d53

[Bakepulver]

Lev livet ditt som du selv ønsker. Om du ikke flytter vil du gjerne angre på at du ikke flyttet. Danmark er ikke så langt unna heller

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen.. Ser ut til at jeg ikke trenger å ha så veeldig dårlig samvittighet likevel kanskje.. Jeg vet ikke.. Syns det er litt vanskelig å tenke på at han blir så alene..Jeg tar tross alt med meg barnabarna hans også..  -TS

Anonymkode: 76c40...f2f

[Gjest New Girl]

Nå er det ikke sikkert din far tenker sånn, men jeg hadde hvert fall ikke ønsket at mine barn skulle sette livet på vent eller ta avgjørelser basert på at jeg kanskje vil trenge hjelp en gang. Jeg syns du og din mann skal ta denne avgjørelsen basert på egne ønsker og behov.